NN mot Østlendingen
Østlendingen hadde i september 2006 flere artikler om konkursen hos campingvogn-produsenten Bjølseth Caravan på Elverum. Fredag 8. september 2006 het det på første side: «Slo seg konkurs. Bjølseth Caravan har ikke penger å drive videre med.» Førstesidehenvisningen:
»Bjølseth Caravan AS på Jømna i Elverum, med 46 ansatte, begjærte seg selv konkurs i går. Grunnen var at det ikke var penger igjen å drive for. Nå håper ledelsen og de ansatte at noen vil satse på den anerkjente fabrikken.»
Reportasjen inne i avisen dekket nesten to sider.
Påfølgende dag, lørdag 9. september, var det en liten henvisning på første side, med tittelen «Slutt etter 44 år». Henvisningsteksten:
«Aslak Knutsen (bildet) har jobbet på Bjølseth Caravan siden han var ferdig med framhaldsskolen for 44 år siden. Nå tror jeg det er over, sier 59-åringen.»
Inne i avisen var ulike sider ved Bjølseth-konkursen omtalt over tre sider. En av artiklene hadde tittelen «Kritiske til bank og ledelse, roser miljøet». Ingressen:
«Mange ansatte er kritiske til banken og ledelsen, men roser arbeidsmiljøet. Forrige daglige leder skulle vært skiftet ut raskere, sier Tor Martin Engemoen.»
Videre i teksten:
«Så godt som alle Østlendingen snakket med er kritiske til at Bjølseth ikke fikk delta på helgas caravanmesse. Mange av dem er også kritiske til de siste års ledelse. Flere uttaler seg i sterke ordelag, men ønsker ikke navnet sitt på trykk.
Veteran Ragnar Vien (56), som har jobbet på Bjølseth i 41 år og Tor Martin Engemoen med 36 års ansiennitet, er særlig kritiske til NN. NN var daglig leder fra 2003 til 2005. Han ble sparket av styret etter to år. Han visste ikke hvordan ei campingvogn ser ut, sier Vien. Han og Engemoen er enige om at styret skulle gjort noe tidligere og mener at dårlig ledelse har fått store konsekvenser for driften.»
En av de andre artiklene hadde tittelen «Bitre og sinte eiere», og var et intervju med hovedaksjonæren Odd Egil Engebretsen. Under mellomtittelen «Selvkritikk på ledelse», het det:
Men Engebretsen innser også at det også er grunnlag for kritikk internt. Vi har ikke vært flinke nok til å ha de rette folkene på rett plass, sier han, og sikter i hovedsak til NN som ble ansatt som daglig leder i 2003. Styret intervjuet jo flere personer, og valgte han. Men det gikk ikke bra, og han burde vært ansatt i to måneder, ikke to år, sier Engebretsen. Han forteller at styret fikk beskjed fra ansatte flere ganger, og at det også ble holdt underskriftskampanje mot lederen. Det var et feilgrep i styret at det ikke ble gjort noe før. Du satt og sitter sjøl i styret? Ja, men jeg har ikke vært styreformann. Så kritikken går mot styreformann Torgeir Strømmen? Nei, jeg vil ikke legge skylda på noen. Vi har vært sammen om det.»
Mandag 11. september var Bjølseth-konkursen igjen omtalt. Det ble opplyst at man i løpet av helga ikke hadde kommet noe nærmere salg av konkursboet. I en underartikkel, med tittelen «Kritiserer Bjøseth-holdninger», het det:
«- Bjølseth var dømt til å gå under, hevder tidligere ansatt Thorfinn Johnson. Johnson jobbet på Bjølseth Caravan fra 2003 til 1. desember 2004. I denne perioden var omstridte NN sjef på Bjølseth. Johnson, i likhet med andre i bedriften som Østlendingen gjenga lørdag, peker på ansettelsen av NN som et feiltrinn.»
KLAGEN:
Klager er den omtalte tidligere lederen NN, og klagen gjelder artiklene 9. og 11. september der hans navn er nevnt. I klagebrevet heter det:
«Min oppfatning og reaksjon er særlig merket av at mitt navn gjentatte ganger blir referert fult og helt. Det er ikke gjort noe forsøk på å beskytte meg som privat person. Dette til tross for at jeg har sluttet i Bjølseth Caravan AS 15 måneder før selskapet begjærte seg selv konkurs.»
Klageren anfører at det framstilles i avisen som om det er han og banken som «har skylda for at dette har gått galt. Jeg opplever dette som svært ensidig journalistikk, og særlig med hensyn på at Bjølseth Caravan AS har over flere år (flere år før jeg begynte i 2003) gått med underskudd, vært preget av oppsigelser, dårlig salg, produkt som har vært oppfattet som gammaldags og produksjon som har vært umoderne og urasjonell.»
Klageren mener dette er kunnskap en avis som Østlendingen burde ha sittet inne med, og han mener avisen slavisk har sitert ansatte og tidligere eier, og tatt deres utsagn som det eneste riktige.
«De ansatte er sannsynligvis i affekt etter å ha blitt meddelt at de har mistet jobben sin, videre har vi tilfellet av tidligere eiere som har tapt både penger og prestisje. Det oppleves som svært urettferdig at det nærmest står på trykk, at jeg som privat person (med bakgrunn i full referanse til navn) får skylden for en konkurs.»
Til slutt mener klageren å finne et snev av sjølkritikk i Østlendingens lederartikkel 14. september, der det heter; «Bjølseth trenger en profesjonell eier med langsiktige mål som kan omstille bedriften», samt et intervju med hovedtillitsvalgt ved Bjølseth, 13. september, som uttaler:
«- Av kritikk som er framkommet i mediene i forbindelse med denne saken, vil jeg si at en del utsagn om enkeltindivider nok er litt misforstått. Der det har skortet litt, slik jeg ser det, er forårsaket av at bedriften har hatt for lite penger og derav muligheter til å gjøre ting annerledes.»
TILSVARSRUNDEN:
Østlendingen hevder avisen ikke har brutt normene for god presseskikk i forbindelse med sin omtale av klageren i de påklagede artiklene om Bjølseth-konkursen. I avisens tilsvar anføres det at det var naturlig i dekningen av saken også å lete etter årsaker til de dårlige økonomiske resultatene de siste årene.
«Målet med dette var ikke å peke ut syndebukker, men lete etter forhold som kunne rettes opp slik at bedriften ble økonomisk levedyktig igjen. Når flere av våre åpne kilder peker ut en daglig leder som en av årsakene til den svake driften, vurderte vi det som galt ikke å referere det. Samtidig mente vi det var riktig å bruke navn på lederen, blant annet av hensyn til andre ledere som ikke ble utpekt som en av årsakene. Det er viktig at også lokal- og regionaviser kan bruke navn på ledere i slike saker. ( )
Men denne saken åpner likevel for to relevante spørsmål: Burde NN fått mulighet til samtidig imøtegåelse og ble omtalen av NN gitt den riktige dimensjon. Svaret på begge spørsmål er, etter vår mening, et tydelig ja.»
Fra avisen anføres det at klageren ikke har opplyst i sin klage at han ble bedt om å kommentere de konkrete uttalelsene om ham allerede første dag, og at han avslo å gi slike kommentarer fordi han ikke hadde noe med dette å gjøre lenger. «Hadde NN benyttet seg av muligheten til å ha en samtidig imøtegåelse, ville hans kommentarer stått på trykk samme dag som han for første gang ble utpekt som en av årsakene til at selskapet gikk konkurs.»
Avisen viser ellers til at blant annet fordi han ikke ville kommentere påstandene, valgte man i redaksjonen ikke å framheve påstandene om ham i artiklene om konkursen.
Klageren sier seg i sitt tilsvar enig med avisen i at det er viktig å dekke saker som er viktig for lokalmiljøet, og er enig i at Bjølseth-konkursen er en slik viktig sak. Klageren er også enig i at det er viktig å jobbe mye og bredt journalistisk, og lister opp en rekke forhold avisen ikke har omtalt. Han mener avisens lesere neppe er blitt mye klokere omkring årsaken til konkursen etter å ha lest reportasjene.
Klageren bekrefter at han ble oppringt av avisen fredag kveld 8. september, der han ble bedt om å kommentere utsagn fra ansatte. Videre:
«Jeg gav med en gang uttrykk for at jeg syntesa det var unødvendig å sitere utsagn om med meg med fullt navn. Jeg spurte hva godt dette egentlig skulle føre med seg. Jeg hadde sluttet ved bedriften for 1,5 år siden. Jeg hadde ikke noe direkte kobling til konkursen.
Videre sa jeg at det ikke ville føre saken videre å kommentere utsagn av den kategorien i avisen. Å imøtegå slike utsagn direkte på telefon uten å vite eksakt hva som er sagt eller blir skrevet er vanskelig. Videre er min erfaring med Østlendingen, i en slik sammenheng, at ting forandres på desken og vinklingen kan ofte bli snudd. Derfor i dette tilfelle, og med opplevelse av å være tvunget til å uttale seg på direkten, om en så alvorlig sak, for mitt vedkommende, virket vanskelig og nesten nytteløst. Jeg valgte derfor å si at jeg ikke ønsket å kommentere utsagnene. (klagers understrekning; sekr. anm.).»
Klageren bemerker ellers at det i de påklagede artiklene aldri begrunnes hvorfor hans lederskap var dårlig eller hvilken sammenheng det skal ha vært mellom hans lederskap og konkursen. Klageren lister selv opp en rekke årsaker til konkursen i Bjølseth. Som et eksempel på en annen tilnærming til den konkrete saken har han lagt ved Hamar Arbeiderblads omtale.
Østlendingen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Østlendingens omtale av konkursen ved firmaet Bjølseth Caravan AS i Elverum i september 2006. Klageren, en tidligere daglig leder ved bedriften, mener avisen brøt god presseskikk da den viderebrakte påstander både fra nåværende og tidligere ansatte, og fra hovedaksjonæren, om at hans ledelse av bedriften var en medvirkende årsak til konkursen. Klageren mener avisen burde ha forstått at slike påstander ikke var korrekte, blant annet fordi han hadde sluttet halvannet år før konkursen var et faktum.
Østlendingen mener avisen var i sin rett til å gjengi påstandene om klageren, og også å navngi ham. Det vises fra avisens side til at klageren fikk anledning til samtidig imøtegåelse, noe han avslo fordi han ikke spilte noen rolle i konkurssaken og fordi det syntes nytteløst å forklare så alvorlige forhold på direkten. Avisen peker ellers på at omtalen av klageren ikke var framtredende i de påklagede artiklene.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren og avisen er enige om at omtalen av en konkurs som den aktuelle, må anses å være en viktig oppgave for en lokalavis, noe utvalget sier seg enig i. Klagen dreier seg imidlertid om hvorvidt det var riktig av avisen å navngi klageren og å viderebringe udokumentert kritikk av ham.
Slik utvalget ser det, var det ikke unaturlig for Østlendingen å trekke klagerens navn inn i avisens dekning av den omtalte konkurssaken. Utvalget har imidlertid forståelse for at klageren reagerer på at kritikken mot ham for hans ledelse av virksomheten, ble framsatt uten noen form for dokumentasjon. Avisen har åpenbart ikke gjort noe forsøk på å etterspørre begrunnelser for hvorfor denne kritikken reises.
Utvalget konstaterer imidlertid at klageren ble bedt om en samtidig kommentar, en mulighet han ikke benyttet seg av, i en situasjon der han selv fant det vanskelig å svare.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Østlendingen ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 30. januar 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller