Bodø legevakt, v. Eva Lind Irgens/Jan-Petter Lea mot Avisa Nordland

PFU-sak 206/06


SAMMENDRAG:

Avisa Nordland (AN) hadde fredag 4. august 2006 som hovedoppslag på førstesiden: «Avvist på legevakta: Solstikk var hjerneslag». Henvisningsteksten lød:

«Trine Roaldsvik er rasende etter at faren Ola Sundsfjord ble sendt hjem fra legevakta med diagnosen solstikk etter at han kollapset sist tirsdag. Dagen etterpå fastslo Norlandssykehuset at Sundsfjord var rammet av et kraftig slag med blodpropp i hjernen.»

Oppslaget var illustrert med bilde av far og datter.

Inne i avisen var halvannen nyhetsside brukt på saken, under tittelen «Slagrammet fikk ikke hjelp», og igjen med bilde av far/datter. Sistnevnte forteller detaljert om hendelsene etter at faren (62) kollapset i hennes hjem. Hun kontaktet Bodø legevakt, som sendte en ambulanse.

«- Legevakta lovet å ringe tilbake, men jeg hørte ikke noe. Plutselig ser jeg at ambulansen kommer tilbake med pappa. Jeg skjønte ingenting.»

Og avisen fortsatte:

«Det gjorde ikke Sundsfjord heller. For på legevakta hadde han fått beskjed om at han rett og slett var rammet av solstikk. Mye væske og søvn ville kurere det hele.»

«Neste morgen var Sundsfjord klart dårligere, og han klarte ikke engang å rulle røyk. Venstre hånd var nesten helt lam. Nok en gang ringte datteren legevakta og beskrev symptomene i detalj. Prikking i hodet, ustødig, manglende førlighet i venstre side. Nok en gang sendte legevakta en ambulanse, og denne gangen bar det til Fredensborgklinikken hvor det var en ledig lege. – Legen kom ut i ambulansen, tok en rask sjekk og sendte oss videre til Nordlandssykehuset, sier Trine Roaldsvik.»

«Etter en runde i CT-røntgen kom det skremmende svaret: Ola Sundsfjord hadde hatt en kraftig hjerneslag og det ble registrert en blodpropp i hjernen. Han ble øyeblikkelig innlagt, og sykehuset startet behandlingen.»

«Trine Roaldsvik er dypt rystet over behandlingen faren fikk på legevakta: – Dette er totalt uansvarlig. Jeg kommer til å sende en klage til både sjefen for legevakta og til Fylkeslegen i Nordland. Slikt skal bare ikke skje.»

Til slutt i artikkelen het det:

«Legen som behandlet Ola Sundsfjord på legevakta i Bodø, ønsker ikke å kommentere denne saken overfor Avisa Nordland.
-Men hvordan er det mulig [å] gi diagnosen solstikk når pasienten har hatt et stort hjerneslag med blodpropp i hjernen?
-Jeg uttaler meg ikke til avisa, er alt legen vil si.
Sjefen for legevakta i Bodø er for tiden på ferie og ikke tilgjengelig for kommentar.»

Neste dag, lørdag 5. august, brakte AN ytterligere en sykehistorie som berørte Bodø legevakt. Under tittelen «Virus var hjerneslag» skrev avisen bl.a.:

«Legevakta mente det var virus, men det viste seg at Bodø-kvinnen var rammet av slag og blodpropp.

I går fortalte AN historien om 62-årige Ola Sundsfjord som ble sendt hjem fra legevakta med diagnosen solstikk. Et døgn senere avdekket Nordlandssykehuset at det dreide seg om hjerneslag og blodpropp. Nå viser det seg at Sundsfjord ikke er alene om denne opplevelsen. I juni falt en Bodø-kvinne om og ble sendt til legevakta med ambulanse. Hun kastet opp og var tidvis bevisstløs.

– Det er virus, du får bare ta henne med deg hjem, var beskjeden legen ga meg, sier kvinnens mann til AN.

Han protesterte og slo fast at kona var for syk. Etter litt fram og tilbake fikk hun en seng på øre-nese-hals-avdelingen på Nordlandssykehuset. Et døgn senere ble kvinnen sjekket i røntgen. Der viste bildene at hun hadde hatt slag og var rammet av en blodpropp i hjernen.»

«Når det gjelder saken AN omtalte i går, vil denne bli gransket av Helsetilsynet. AN vet at legen som behandlet Sundsfjord på legevakta fra før blir gransket i forbindelse med et selvdrap, hvor familien mener legen ikke gjorde jobben sin.»

Torsdag 10. august kom Avisa Nordland med følgende førstesideoppslag: «Foreldrene avvist på legevakta: Sønnen døde dagen etter». Under bildet av en kvinne og en mann ved et gravsted, het i det henvisningsteksten:

«Bjørn Inge Holmvåg og Rita Skjæran kontaktet legevakta i Bodø for å få hjelp til Alexander, deres tre uker gamle sønn. Der fikk de beskjed om at de ikke trengte å bekymre seg. 12 timer senere fant de Alexander død i sengen sin.»

Over to nyhetssider inne i avisen fortalte foreldrene om kontakten med legevakten kvelden før barnet døde:

«-Vi ønsket å ta med Alexander til en lege for å få ham sjekket. Men vi fikk aldri snakke med legen. De som tok telefonen sa at vi ikke trengte å bekymre oss. Så lenge han ikke hadde feber, var det ikke akutt, sier Rita. Personen de snakket med rådførte seg også med to helsesøstre, som var enige i konklusjonen.»

Om morgen ble barnet funnet livløst i sengen. «Ambulansen kom svært raskt og Alexander ble kjørt til Nordlandssykehuset. Men det var for sent. Sønnen var død ved ankomst. Foreløpig er det ingen som har noen klare svar på hva som feilte Alexander.» Og foreldrene fortsetter:

«- Vi venter fortsatt på tilbakemelding fra sykehuset. De tok flere prøver som skal analyseres. Men vi klarer ikke å kvitte oss med tanken om at Alexander hadde vært i live hvis vi hadde fått ham sjekket på legevakta den torsdagskvelden.»

«- Vi ble rett og slett avvist på legevakta. Sånn skal ikke skje. Hvorfor blir vi som foreldre ikke tatt på alvor? Må det et dødsfall til?»

Til slutt i artikkelen het det:

«Medisinsk ansvarlig ved legevakta i Bodø, Jan Petter Lea, ville i går ikke kommentere denne saken. – Han er på ferie og ønsker ikke å uttale seg før han er tilbake på jobb, er beskjeden AN får via hans kontor da vi tar kontakt.»

I en undersak med tittelen «Flere avvist på legevakta» repeterte avisen hovedtrekkene i de tidligere omtalte hendelsene.

Fredag 11. august kritiserte AN hendelsene på lederplass, under tittelen «Grunn til bekymring». Det ble brukt formuleringer som «sviktende dømmekraft ved legevakta i Bodø», «dramatiske og svært tragiske konsekvenser for pasientene som ikke fikk den oppfølging og medisinske behandling de hadde krav på», og «tre tilfeller av feilvurderinger». Lederen ble avsluttet slik:

«Uansett grunn til de alvorlige tilfellene ved legevakta i Bodø, er det tvingende nødvendig at Fylkeslegen og Helsetilsynet nå ser på sakene. En situasjon der det kan hefte tvil ved helsepersonellets kompetanse og rutiner, er bokstavelig talt ikke til å leve med.»

Lørdag 19. august het det i tittelen til hovedoppslaget på ANs førsteside: «Legevakta avviser kritikken: – Vi driver forsvarlig». Og i henvisningsteksten:

«Etter flere ukers knallhard kritikk slår nå Bodø legevakt tilbake: -Vi er har en fullt ut forsvarlig tjeneste, og det er ingen grunn til at publikum skal bekymre seg, sier legevaktsjef Jan-Petter Lea. Han frykter ikke utfallet av den granskningen Helsetilsynet nå har startet.»

Inne i avisen ble halvannen nyhetsside brukt på legevaktsjefens tilbakevisning av kritikken. I ett avsnitt het det:

«Lea mener Avisa Nordland urettmessig har skapt et inntrykk av at legevakta i Bodø ikke fungerer optimalt. – Dette går inn på de ansatte og skaper unødig uro ute hos folk. Vår oppfatning er at legevakta fungerer meget bra. (…) Han er også av den oppfatning at sakene AN har omtalt ikke representerer en negativ trend, men at det er mer snakk om tilfeldigheter.»

I en underartikkel kommer legevaktledelsen dessuten til orde med påpekning av angivelige «faktafeil» og «unyansert framstilling» i avisens tidligere reportasjer.

Lørdagen etter, 26. august, brakte Nordlands Framtid ytterligere to pasienthistorier med kritikk av Bodø legevakt. Under tittelen «Slagrammet ble avvist» opplyste avisen at også Ellbjørg Arnesen ble sendt hjem fra legevakten, mens sykehuset neste dag kunne konstatere hjerneslag. Kvinnens ektefelle forteller at de på legevakten fikk beskjed om å kontakte fastlegen dagen etter.

«- Da jeg protesterte, bare snudde legen seg og gikk, sier Alf-Bjarne Arnesen. (…)
– Jeg synes det er på høy tid at de ansvarlige myndighetene sørger for at kvaliteten på legevakta blir holdt på et forsvarlig nivå.»

På samme nyhetsside, under tittelen «Fikk beskjed om abort», forteller en ung mor at Bodø legevakt ga henne beskjed om at hun hadde spontanabortert. «Sju måneder senere fødte Nina Haugland en velskapt sønn.» I artikkelen het det bl.a.:

«Det var i fjor sommer at hun ble rammet av kramper og blødninger. Hun og samboeren Gjermund Lund dro til legevakta i Bodø for å få hjelp. – Det fikk jeg ikke, sier Nina. – Legen så ikke på meg, han var mest opptatt av å skrive på datamaskinen sin. Så spurte han om dette var min første spontanabort.»

«- Legen ville sende meg hjem, men jeg forlangte å bli undersøkt. Da ringte legen til sykehuset og jeg hørte at han sa at dette ikke var noe som hastet.

Konklusjonen ble at Nina fikk time på sykehuset dagen etterpå. Hun måtte forlate legevakta uten at legen hadde undersøkt henne. – Den eneste kontakten var da han håndhilste.»

«Nina Haugland sendte et klagebrev til legevaktsjefen og hun fikk et svarbrev i retur. – Der beklaget de det som hadde skjedd, men viste til at det var opp til hver enkelt lege å vurdere hva som skulle gjøres med pasientene.»

Begge artiklene 26. august ble avsluttet med samme ordlyd:

«Avisa Nordland har lagt fram denne saken for legevaktsjef Jan-Petter Lea, men han ønsker ikke å kommentere den konkrete episoden.»

En faktaramme om «legevaktsaken» oppsummerte enda en gang de tidligere omtalte hendelsene.

Tirsdag 29. august publiserte avisen et lengre leserinnlegg fra legevaktsjef Jan-Petter Lea, under tittelen «Bevisste usannheter i AN?». Her uttrykte Lea mistillit til avisen og dens medarbeider på legevaktsaken, journalist Rune Nilsen. Ifølge Lea hadde ikke journalisten forelagt ham de to artiklene 26. august for kommentar. Dessuten skriver han bl.a.:

«At Rune Nilsen konsekvent og systematisk omtaler Bodø legevakt negativt og ensidig er beklagelig. At han nå presenterer usannheter etterlater spørsmål om hans og avisas troverdighet og motiver for en kampanjelignende journalistikk om legevakta.»

«Den dialogen som har vært mellom Bodø legevakt og Avisa Nordland er det legevakta som har tatt initiativ til. (…) Det er beklagelig at ikke avisa har funnet det nødvendig å justere kursen etter den informasjonen de fikk.»

«Jeg mener avisa gjør feil når slik misnøye med å bli henvist til andre tilbud eller neste dag presenteres som null hjelp eller avvisning.»

«Det er heldigvis Helsetilsynet som skal vurdere helsefaglig og juridisk det som har skjedd. Pressens Faglige Utvalg kan vurdere Avisa Nordlands håndtering i forhold til god presseskikk.»

I samme avis var også et anonymt leserbrev, med forsvar av legevaktansatte, tatt inn.

Dagen etter, onsdag 30. august, hadde ANs nyhetsredaktør, Børje Klæboe Eidissen, på leserbrevplass et tilsvar til legevaktsjefens innlegg. Nyhetsredaktøren skriver her:

«Avisa Nordlands journalist ba om kommentar fra Lea til begge artiklene i et møte fredag 18. august. I det samme møtet gjorde Lea det klart at han heller ikke ønsket å kommentere framtidige konkrete saker.

Avisa Nordland har på ingen måte noe ønske om å drive en kampanjelignende journalistikk mot Bodø legevakt, eller noe ønske om å presentere usannheter. Vi ønsker derimot som en kritisk samfunnsovervåker å videreformidle enkeltpersoners misnøye med Bodø legevakt når vi vurderer denne som berettiget. Og vi beklager at Lea ikke ønsker å svare på vegne av Bodø legevakt.»

KLAGEN:

Klager er Bodø legevakt, ved daglig leder Eva Lind Irgens og legevaktsjef Jan-Petter Lea. De mener Avisa Nordland har brutt med Vær Varsom-punkt 3.2, om kildekritikk, punkt 4.2, om skille mellom fakta og kommentarer, punkt 4.4, om dekning for titler, punkt 4.13, om rettelser, og punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.

I klagebrevet vises det til møtene med sjefredaktør og journalist hhv. 15. og 18. august, etter legevaktledelsens avsluttede ferie. «Vi presiserte at vi er åpne for kritikk og gjorde bl.a. rede for vår systematiske bruk av tilbakemeldinger og klager i et kontinuerlig forbedringsarbeide.»

«Vi avviste imidlertid avisas framstilling av sakene som om det var fakta som ble presentert og vi avviste avisas påstander og konklusjoner. Vi opplever at avisa ikke tok noen som helst selvkritikk men fortsatte å trykke uriktige opplysninger og påstander etter disse møtene og ikke på noe tidspunkt har avisa innrømmet enn si korrigert eller beklaget feilinformasjon.»

Når det gjelder den første reportasjen, 4. august, mener klagerne det var feil å skrive ”Avvist på legevakta” i førstesidetittelen, «all den tid pasienten var kjørt i ambulanse til legevakta og der hadde gjennomgått en grundig legeundersøkelse. (…) Vi mener også at et minimum av kildekritikk i en slik sak måtte være å sjekke om pasienten (som var på legevakta og vet hva som skjedde ved legeundersøkelsen) og ikke bare datteren (som ikke var til stede på legevakta) ønsket å klage. Vi mener journalisten har et klart ansvar for å sikre at ikke en pasient presses for ikke å si ”overkjøres” av pårørende.»

Videre kritiseres artikkelen 5. august, idet det etter klagernes mening framstår som om legevakten handlet feil da pasienten ble lagt inn på sykehusets øre-, nese-, halsavdeling. I møtet med journalisten skal klagerne ha påpekt det vanlige i at pasienter med svimmelhet blir innlagt på ØNH-avdelingen.»

«Til tross for denne informasjonen fortsetter avisa konsekvent og gjentatte ganger (i de såkalte faktabokser i den videre omtale av det som etter hvert blir ”Legevaktsaken”) å si at ”pasienten ble avvist på legevakta, som mente at hun bare hadde fått et virus”.»

Også formuleringer i lederartikkelen 11. august reagerer klagerne på. «Vi mener at avisa her kommer med feilaktige påstander og konklusjoner som de ikke har grunnlag for og presenterer disse som etablerte fakta.» Klagerne anser lederen for å være «det største overtrampet» fra avisens side.

Klagerne opplyser at de på forhånd ble forelagt innholdet (brødteksten) til reportasjen 19. august, der legevaktsjefen tok til gjenmæle mot kritikken som hadde framkommet. Det
reageres imidlertid på tittelen «Legevakta avviser kritikken», siden klagerne anser dette for å være «positivt feil». I tillegg anføres det: «For oss virker det som journalisten bevisst bruker negativ vinkling der han kan i ingressen: ”…slår nå Bodø legevakt tilbake.”.»

I likhet med i legevaktsjefens leserinnlegg i AN 29. august, hevdes det også i PFU-klagen at kritikken i avisens artikler 26. august på forhånd ikke ble forelagt klagerne med henblikk på samtidig kommentar. Dette i motsetning til hva som framgikk i avisen.

Også innlegget fra ANs nyhetsredaktør 30. august imøtegås. «Påstanden om at legevaktsjef Lea ikke ønsker å kommentere framtidige hendelser er ikke riktig. Spekulasjoner i eventuelle framtidige hendelser var ikke tema i møtet.»

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland opplyser at henvendelser fra pasienter og pårørende var bakgrunnen for sommerens innklagede reportasjer. «I alle sakene ble Bodø Legevakt kontaktet for å gi tilsvar til det pasientene fortalte. Men behandlende lege ville overhode ikke svare på spørsmålene våre, og vi ble fortalt at vi kunne få svar først den 14. august, når legevaktsjef Jan-Petter Lea var kommet tilbake fra ferie. (…) Vi valgte derfor å publisere saken og fortelle at legevakta ikke ønsket å kommentere saken, jfr. Vær Varsom 4.14 siste ledd.»

Også ANs redaktør viser til møtet hun hadde med klagerne 15. august. Ifølge redaktøren skal legevaktsjefen der ha medgitt «at han nok burde ha kommentert sakene da vi ba ham om det, ferie til tross». Klagerne aksepterte etter dette tilbudet om et intervju med Lea, slik det kom på trykk 19. august.»

Angående første artikkel, 4. august, skriver AN bl.a.:

«Pasienten hadde klare symptomer, og følte at han ble avvist da han ble sendt hjem med beskjed om at med nok søvn og drikke, så ville ”solstikket” gå over av seg selv. Bodø Legevakt avviste at pasienten hadde en sykdom som trengte medisinsk behandling. (…) Det er slett ikke slik at pasienten ble overkjørt av AN eller egen datter. Mannen ønsket selv at avisa skulle ta opp saken, han var helt klar over hva som skjedde og samtykket til intervjuet.»

Og videre om artikkelen 5. august:

«Poenget er at legevakta avviste at kvinnen hadde en diagnose som krevde medisinsk behandling. Hun ble helt åpenbart feildiagnostisert, og ville aldri blitt innlagt på ØNH dersom legevakta hadde gjort jobben sin og funnet ut at dette var hjerneslag.»

Dessuten om lederartikkelen 11. august:

«At Bodø Legevakt har andre oppfatninger enn AN, tar vi til etterretning. (…) Men AN mener faktisk at det er utvist sviktende dømmekraft fra legevaktas side med de
konsekvenser dette fikk. Det er tragisk og dramatisk for en pasient å komme for seint til legebehandling, spesielt når diagnosen er så alvorlig som hjerneslag. (…) AN mener, på denne bakgrunn, at det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved kompetansen til helsepersonellet der og om den lille gutten kunne vært reddet med en legesjekk.»

Klagernes innsigelser mot oppslaget 19. august (intervjuet med legevaktsjefen), avviser AN «på det sterkeste». «Det er vanskelig å se at dette førstesideoppslaget og reportasjen inne i avisa er negativ i forhold til Bodø Legevakt. Når Lea forsvarer behandlingen disse (pasientene; sekr. anm.) har fått og ikke frykter Helsetilsynets gransking, så må det vel bety at han avviser kritikken som det faktisk er pasientene som kommer med, ikke AN.»

Avisen fastholder at begge sakene som ble publisert 26. august, «ble lagt fram for Jan-Petter Lea i møtet med journalist Rune Nilsen». «Videre sa han at han heller ikke ville kommentere framtidige saker som måtte dukke opp.»

Og om nyhetsredaktørens innlegg 30. august: «Vanligvis svarer vi ikke på kritikk av AN som vi tar inn på våre leserbrev- eller debattkanaler. Når vi i dette tilfellet gjorde et unntak, var det fordi Leas påstander er så til de grader uriktige.»

Til slutt i avisens tilsvar heter det:

«I tilfellet Bodø Legevakt har vi sjelden opplevd så mange som har henvendt seg til oss i ett og samme ærend når vi først begynte å skrive om disse sakene. Dersom vi bare skulle bringe klager som kom via Helsetilsynet, ville vi ikke gjort jobben vår og dessuten innskrenket ytringsfriheten til almennheten. Overfor Bodø Legevakt mener vi at vi har opptrådt korrekt, ved å gi dem en tilsvarsrett som de selv valgte å ikke benytte, og ved senere å la legevaktsjefen komme til orde på meget godt synlig plass i avisa.»

Klagerne «registrerer at redaksjonen ikke på noe punkt tar selvkritikk i sitt tilsvar. Derimot fortsetter avisa med å komme med påstander og gjøre medisinske vurderinger uten å kjenne hele sakene.» Avisens forsvar av lederartikkelen blir av klagerne oppfattet som «en gjentakelse av påstander og vurderinger uten nødvendig kompetanse og på sviktende grunnlag». Klagerne gjentar at «det er Helsetilsynet som kan og skal gjøre denne type vurderinger».

Avisa Nordland fastholder sine tidligere anførsler, men tilføyer: «AN har selvsagt ikke den samme medisinske kompetanse som legevaktas ledelse, men vi mener å vite at slagpasienter ikke blir innlagt til øre, nese, halsinspeksjon.»

Klagerne har, etter avsluttet tilsvarsrunde, meddelt at «Helsetilsynet i Nordland opprettet tilsynssak overfor Bodø legevakt i 2 saker på bakgrunn av avisoppslagene». «I brev av 25. og 26. oktober 2006 skriver Helsetilsynet i begge sakene at legevaktas håndtering av de to tilfellene var i samsvar med god praksis. Konklusjonen er at der ikke foreligger overtredelse av helselovgivningen i de to sakene.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en serie reportasjer og en lederartikkel i Avisa Nordland (AN) om angivelige forsømmelser ved Bodø legevakt overfor pasienter som senere viste seg å være alvorlig syke. Legevaktens ledelse påklager at avisen har framstilt enkeltsakene som om det var fakta som ble presentert, og ikke som subjektive beretninger fra pasienter og pårørende. Klagerne finner det særlig kritikkverdig at AN fortsatte å publisere uriktige opplysninger og påstander etter at man i møte med redaktør og journalist hadde korrigert disse. Slik klagerne ser det, burde avisen ha overlatt vurderingen av legevaktens kompetanse til Helsetilsynet.

Avisa Nordland opplyser at det var henvendelser fra en rekke pasienter og pårørerende som lå til grunn for de påklagede artiklene. Også etter klagernes påpekning av angivelige «feil», fastholder avisen at den i hovedsak har gitt korrekte saksframstillinger. Ifølge AN ble legevakten i hver av sakene kontaktet for kommentar til kritikken som framkom, uten at noen ville svare på avisens spørsmål. Det vises imidlertid til at legevaktsjefen underveis kom til orde i et større intervju og senere med et lengre tilsvar. For øvrig anser avisen at det ville være en journalistisk forsømmelse bare å omtale klager som kom via Helsetilsynet.

Pressens Faglige Utvalg mener Avisa Nordland var i sin fulle rett til å sette søkelys på episoder ved Bodø legevakt, basert på reaksjoner fra pasieter og pårørende. Imidlertid viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

I det påklagede tilfellet noterer utvalget seg redaksjonens problemer med å få ansvarlige for legevakten i tale i tilknytning til enkeltsakene man fikk kjennskap til. Etter utvalgets mening må klagerne selv bære en stor del av ansvaret for eventuelle misvisende saksframstillinger ved ikke å ha talspersoner tilgjengelige når pressen ønsker å få kilders påstander verifisert. Slik utvalget ser det, må en offentlig instans som klagernes være forberedt på ofte å få et kritisk lys satt på seg, og burde derfor ha rutiner for å møte slike situasjoner.

Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om den angrepne parts rett til samtidig imøtegåelse, der det også heter: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Selv om avisen med fordel kunne ha gitt noen titler og ingresser en mindre konstaterende form, anser utvalget at det tydelig framgår av artiklenes innhold for øvrig at det er pasienters og pårørendes opplevelse av de enkelte hendelsesforløp som formidles. Etter utvalgets mening må det også kunne akspeteres at avisen på lederplass velger å bygge videre på kildenes utsagn, og der konkludere med at Helsetilsynet bør se nærmere på forholdene.

Avgjørende vekt legger utvalget på at avisen, så snart legevaktsjefen var i posisjon igjen etter sommerferien, lot ham få slippe til med tilbakevisninger i et intervju over to nyhetssider. I tillegg kom han ytterligere til orde med sin versjon i et større tilsvar.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Avisa Nordland ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. januar 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller