Protector Forsikring ASA v. adm. dir Sverre Bjerkeli mot TV 2

PFU-sak 139A/06


SAMMENDRAG:

Forbrukermagasinet «TV 2 hjelper deg» hadde 11. mai 2006 et innslag som ble introdusert slik:

«Johan kjøpte hus som hadde feil og mangler for over en halv million kroner. Du bør være fornøyd med 160 000 i erstatning, sier forsikringsselskapet. TV 2 hjelper deg får inn mange brev fra uheldige huskjøpere som har fått problemer med eierskifteforsikring. Johan Nordström er en av dem.»

Reporteren opplyser at Nordström kjøpte huset på Nesodden for vel 1,5 mill. kroner høsten 2004. Et par uker etter innflyttingen skal han og sønnen ha skjønt at noe var galt, da de fikk hodepine. Ifølge en rapport fra firmaet Myco Team var det «store fuktskader og muggforekomster over hele huset». «Og verre skulle det bli. Takstmann [XX] fant nemlig flere feil på eiendommen.»

Her vises det til en rekke forskjellige feil og skader, bl.a. vannskader på bad, bobler i veggpanel, utilstrekkelig drenering, vann og fukt i krypkjeller,og vannavløp rett ut i marka. Takstmannen anslår samlede utbedringer til ca. en halv million kr. pluss moms. Deretter sier reporteren:

«Heldigvis hadde selgeren eierskifteforsikring, som skal dekke alvorlige skjulte feil og mangler. Og dette må vel være feil og mangler så det holder? Nei, mente forsikringsselskapet Protector. De hadde sin egen takstrapport, og tilbød Johan 100 000 kroner i prisavslag.»

Nordström hevder at Protectors egen takstmann ikke hadde tatt med alle skader, feil og mangler. «- Og de feilene og manglene som han faktisk sier noe om, de har jo en veldig lav prisantydning.» En eiendomsmegler forteller: «- Vi har hatt huset for salg i noen måneder (…) – Hvis man hadde utbedret det, tror jeg eiendommen kunne vært solgt for en vesentlig høyere pris enn det vi oppnådde.»

Reporteren opplyser at Nordström, sammen med forbrukeradvokat [NN], foreslo forskuttering av en slik utbedring overfor forsikringsselskapet. «- Men det var ikke aktuelt for Protector. De fastholdt sitt tilbud, som riktignok varierte mellom 100 000 og 160 000 fra brev til brev. Og da Johan omsider fikk solgt huset, hadde verdien falt med nesten 350 000 på halvannet år.»

Forbrukeradvokaten uttaler:

«- Og der syns jeg Protector har vist liten smidighet, for hadde de vist smidighet, så kunne man spart penger. Både for Johan Nordström og i neste omgang Protector, for det ansvaret de kommer i.»

Nordström tilføyer:

«- De har jo ikke villet rikke seg en tomme for å hjelpe til å begrense tapet her. Jeg har besluttet at jeg vil aldri kjøpe et hus igjen som er eierskifteforsikret av Protector.»

TV-teamet oppsøker etter dette Protectors kontorlokaler i Oslo sentrum, men «Nordström fikk ikke lov til å være med inn for å snakke med direktøren».

Reporter:
«- Hvorfor fikk ikke Johan Nordström lov til å være med opp hit og stille spørsmålene sine?
Direktør:
– Bakgrunnen er at saken er sammensatt av juridiske, bygningstekniske og følelsesmessige elementer, og det vil være useriøst å behandle det på direkten med klager til stede.
Reporter:
– Hvorfor nektet Protector å betale ut et forskudd, slik at man kunne reparere huset, og selge det uten uten så store tap som det er blitt nå?
Direktør:
– Vi har avslått et hevingskrav, og har ingen plikt på oss til å gripe inn i hans saksbehandling for å redusere dette tapet. Det må han stå for selv.
Reporter:
– Så det ville aldri vært aktuelt å vise litt smidighet her, slik at tapet ble lavere for alle parter?

Direktør:
– Smidighet kan vi gjerne vise. Vi har fått fremsatt en rekke kreative forslag fra advokaten til Nordström i denne situasjonen her. Etter vår oppfatning er en del av dem i overkant kreative når det gjelder smidighet.
Reporter:
– Er det Nordström som er ansvarlig for skjulte feil og mangler i boligen?
Direktør:
– Det er skjulte feil og mangler i denne boligen her, derfor har vi kommet med et tilbud til Nordström på 160 000 kroner.
Reporter:
– Her er jo den siste mailen som kom fra saksbehandleren deres 2. mars. Og her står jo at Protectors tilbud om prisavslag er på 100 000 kroner.
Direktør:
– Jeg er blitt informert av min saksbehandler om at han på ett eller annet tidspunkt har feilkommunisert et beløp på 100 000 kroner. Jeg visste ikke at det var
2. mars, det er mulig det er det.
Reporter:
– Deres egen takstmann kom frem til en sum rundt 100 000, mens takstmannen til kjøper har kommet frem til skader for 600 000. Hvordan forklarer du en så stor forskjell?
Direktør:
– Hvis man sammenligner de to takstene, må man først forstå at her takseres det epler og, ikke pærer, men epler og meloner. Vår takst er knyttet til fuktproblemene, mens kjøpers takst er knyttet til et ønske om å rehabilitere boligen fra topp til tå.
Reporter:
– Han har tapt 350 000 kroner på dette kjøpet. Mener du at det er kun hans egen feil, da?
Direktør:
– Hvis jeg skal stille et lite spørsmålstegn ved saksbehandlingen, så er det knyttet til om vi skulle gitt noe tilbud til denne klager overhodet, eller ikke. Her er avslag en absolutt reell mulighet. Mitt råd til kjøper er: Fort deg, og aksepter vårt tilbud på 160 000 kroner. Det er gitt under tvil. Vi kan godt møtes i retten, og da er jeg ikke så sikker på at kjøper kommer så veldig godt ut av det.»

Innslaget avsluttes med Nordströms opplysning om at han vil stevne Protector for retten.

KLAGEN:

Klager er Protector Forsikring ASA, ved adm. dir. Sverre Bjerkeli. Han ber PFU vurdere om «TV 2 hjelper deg» (TV2HD) har brutt god presseskikk «i forbindelse med intervju med meg og redigeringen av mine uttalelser». Det vises til en vedlagt e-melding som var svar på klagerens forhåndsønske om å få vite hva reporterens spørsmål ville være (vedlegg 1). Her heter det bl.a.:

«Sender som avtalt litt info om hva jeg planlegger å spørre om i morgen. I tillegg vil Nordström lage noen spørsmål, som jeg blir nødt til å stille på hans vegne.

Generelt om Protector sine rutiner. I innslag på Tv 2 hjelper deg 22. september 2004 lovte Bjerkeli at man skulle gå inn og kikke på problematikken med sprik mellom egne og andres takstmenns vurderinger. Hvordan er dette fulgt opp? Han lovte også en ”nivåhevning på
kvaliteten i markedet”. Men både vi i Tv 2 hjelper deg og forbrukermyndighetene mottar fortsatt svært mange henvendelser som gjelder eierskifteforsikringer. Er det blitt bra nok?»

Klageren viser også til en muntlig dialog med reporteren, der sistnevnte «bekreftet at det var to temaer han ville intervjue meg om og bruke i det ferdige innslaget: Protectors kvalitetsarbeid og boligkjøper Nordströms sak». «Jeg på min side bekreftet da at dette var premisser jeg aksepterte, og presiserte at det av flere grunner var avgjørende for meg at jeg fikk stå frem med uttalelser om resultatene av vårt kvalitetsarbeid.»

«I tillegg til avtalen om hva mitt bidrag i innslaget skulle dreie seg om og hvilken rekkefølge spørsmålene skulle komme i, satte jeg ett vilkår (det eneste kravet som ble stilt fra min side) for å stille til intervju. Det var at klageren i saken, boligkjøper Nordström, ikke skulle være til stede under intervjuet, da jeg mente at dette lett ville skape en useriøs intervjusituasjon. Spørsmålet om hvorfor jeg ikke ville la meg intervjue med Nordström til stede, var i notatet satt opp som det første spørsmålet.»

Videre skriver klageren:

«Vi ønsker å ha et åpent forhold til mediene, og ser det derfor som en selvfølge å stille opp også når vi blir utsatt for kritikk. Det er meget viktig at mediene setter søkelyset på forsikringsselskapenes håndtering av klager og deres kvalitetsarbeid generelt, og dette gjelder ikke minst i eierskifteforsikring der selskapene historisk sett har hatt et dårlig «track record».»

«For helhetens skyld og for å sette deler av vår argumentasjon nedenfor i et riktig lys, vil jeg her ha nevnt at selskaper som i flere år har tilbudt eierskifteforsikring, har erfart at boligkjøper Nordströms advokat er en useriøs gjenganger som svært ofte bruker den samme spesielle takstmannen som i Nordströms sak. Gjentatte ganger har boligkjøpere på advokatens råd begitt seg ut på en langdryg saksgang (ofte mange måneder) uten å oppnå noe som helst.

Advokaten og takstmannen har solgt sine tjenester til boligkjøperne, og utfallet av sakene gir en meget sterk indikasjon på at disse er blitt inngitt urealistiske forventninger. Ser man råooptaket av intervjuet som ble gjort med meg, vil man finne flere uttalelser som inneholder skarp kritikk av advokat og takstmann, og av den tvilsomme rollen disse har spilt i denne saken. Disse kom imidlertid ikke med i det ferdige innslaget.»

Klageren kritiserer redaksjonen for ikke å ha funnet det nødvendig å forklare publikum hva en eierskifteforsikring er. «For helhetens skyld vil vi her bare kort informere om at en eierskifteforsikring ikke er en skadeforsikring av boligen, men en ansvarsforsikring for boligselgeren som dekker det ansvar denne har ifølge Avhendingsloven. (…) Selger og hans eierskifteforsikringsselskap er altså ikke ansvarlig for mangler som kjøper må forvente vil være der, og loven innebærer derfor en undersøkelsesplikt for kjøper.»

«Som jeg uttalte i intervjuet (men som også var blant de av mine uttalelser som ble redigert bort), finnes det ingen forsikring for at man kjøper en eldre bolig for dyrt og siden selv selger den for billig.»

Klageren anfører at Protector på intervjutidspunktet hadde vunnet samtlige 15 eierskifteforsikringssaker behandlet av Forsikringsklagekontoret (FKK). «Vi har videre vunnet seks rettssaker, hatt to uavgjorte, og ikke tapt noen.» «Tallene styrker, for å si det mildt, muligheten for at det faktisk ikke er Protector som er den store skurken i den juridisk og bygningsmessig relativt kompliserte saken TV2HD rettet sitt forbrukerkritiske søkelys mot.» «Jeg så det slik at FKK-resultatene var det beste forsvaret jeg hadde når jeg skulle bli utsatt for en form for journalistikk hvor alle vet at målet er å fremstille meg som skurk.»

Her viser klageren til at den opprinnelige avtalen med journalisten, om rekkefølgen på spørsmålene, ble brutt, slik at han ikke fikk FKK-resultatene med i den ferdig redigerte intervjuversjonen. Klageren påpeker at han i forkant av intervjuet også inngikk avtale med journalisten om å få sine egne uttalelser til gjennomsyn, noe han også fikk (vedlegg 3).

«Jeg reagerte da umiddelbart på at avtalen Løvhaug (reporteren; sekr. anm.) hadde inngått med meg var brutt, at uttalelsene mine på vesentlige punkter var redigert slik at meningsinnholdet i dem ikke var gjengitt korrekt, og at helt sentrale punkter i min argumentasjon og mitt forsvar var blitt utelatt. I mitt brev sendt i epost samme dag (vedlegg 4) påpekte jeg blant annet at Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.7 «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjekters uttalelser», var brutt.»

Etter dette tilbød redaksjonen klageren å få med en presisering i utannonseringen av innslaget. «Jeg oppfatter TV2HD’s tilbud om en presisering som aksept av vår påstand om brudd på VVP punkt 3.7, men takket imidlertid nei til dette tilbudet i epost den 10. mai …». «Bakgrunnen for dette er at en slik uttalelse er meningsløs relativt til det tilbud på 160.000 som er gitt og at TV2HD ikke helt forstår denne saken.»

I en telefonsamtale med redaksjonen senere samme dag skal klageren ha fastholdt som eneste krav «at min uttalelse om at Pretector Forsikring har vunnet 15 av 15 tilsvarende klagesaker i FKK måtte redigeres inn igjen i innslaget». «TV 2 var imidlertid ikke villig til å vike en tomme i dette spørsmålet…».

Foruten å ha overtrådt Vær Varsom punkt 3.7, anser klageren at TV 2 har brutt med punkt 3.3, om premissene for intervjusituasjonen. «Jeg må igjen presisere at jeg kun har forholdt meg til en avtale som journalisten selv tok initiativet til og la premissene for, og som førte til at jeg la opp svarene mine på en bestemt måte.»

I tillegg vises det til Vær Varsom-punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse. «Jeg mener at denne retten uthules og blir illusorisk når den som utsettes for et angrep, ikke får lov til å fremføre det han eller hun regner som det helt sentrale momentet i eget forsvar.»

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 anfører som «et grunnleggende poeng at plikten til å innhente eller ta inn samtidig eller etterfølgende tilsvar knytter seg til det som faktisk publiseres». «Dersom det ikke fremsettes sterke beskyldninger eller vedkommende ikke blir utsatt for angrep kan naturligvis ikke vedkommende kreve at tilsvar til noe som ikke er publisert, skal fremkomme i reportasjen.»

«Som det fremgår av innslag og utskrift har man tatt inn de deler av intervjuet som angår de konkrete forhold man etter en redaksjonell gjennomgang kom frem til at man ville omtale. Man har også tilbudt en ytterligere avklaring slik det fremgår avslutningsvis i redaksjonens brev 10.05.06 (klagens vedlegg 5). Dette har klageren uttrykkelig sagt nei til.»

«For øvrig er det et sentralt poeng i saken at klageren ikke har påvist noen faktiske feil i det som er publisert. Slik vi oppfatter klagen er det også enighet om at klageren er gitt tilsvarsrett og at tilsvar er publisert hva gjelder de påstandene som faktisk er fremsatt i programmet.»

TV 2 oppfatter ellers klagen slik at den synes å bygge på «at det skal være inngått en avtale hva gjelder det som skal publiseres». «Det er etter redaksjonens oppfatning ikke korrekt. Slike avtaler skal den enkelte journalist i tråd med gjeldende presseetiske prinsipper normalt ikke inngå uten at spørsmålet har vært forelagt redaksjonsledelsen.»

«Derimot er det korrekt at man forut for intervjuet avklarte hva man ønsket å ta opp med intervjuobjektet. Dette er en helt regulær praksis hvor intervjuobjekter (som ønsker det) gis anledning til å innhente faktaopplysninger og ellers forberede seg på de temaer som journalisten vurderer å ta opp.»

«Det er naturligvis ikke slik at denne typen forhåndsavklaringer binder en redaksjon til å publisere alt som tas opp eller behandle alle problemstillinger som man undersøker eller som intervjuobjektet besvarer. (…) Som det fremgår av klagen har journalisten opptrådt i tråd med de premisser som ble lagt i forbindelse med intervjuet.»

TV 2 mener også å ha klargjort premisssene for intervjusituasjonen, og skildrer detaljert hendelsesforløpet fra reportasjeteamet ankom klagerens kontor. På spørsmål fra klageren skal reporteren ha svart at han «vil spørre om den konkrete saken først og mer generelt etterpå». «Han forteller også at han har to spørsmål som Nordström (case) har formulert selv, noe teamet også hadde avtalt på telefonen i forkant.»

Da opptak ble igangsatt, skal klageren ha tatt fram en «jukselapp». «Teamet antar at denne er identisk med vedlegg 2 i klagen. Men Bjerkeli viser ikke dette dokumentet til reporter før intervjuet starter. Følgelig finnes det heller ikke i reporters saksmappe, som er gjennomgått på nytt etter klagen.»

«Hva gjelder situasjonen etter at intervjuet er avsluttet sier Bjerkeli ifølge teamet at han håper poengene hans rundt Protector kvalitetsarbeid og statistikk fra Forbrukertvistutvalget ikke fjernes helt. Journalisten forklarer at man i intervjuet vil benytte de svarene som
omhandler de problemstillingene som tas opp i første del av innslaget. Bjerkeli uttrykker forståelse for dette. Dokumentet legges heller ikke nå fram for journalisten.»

TV 2 anser likeledes å ha oppfylt kravet i Vær Varsom-punkt 3.7, om å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. «At man, som her, ut fra redaksjonelt skjønn ikke vil bringe inn en mer generell sak om Protectors «kvalitetsarbeid», generelle opplysninger om saker som er «vunnet» eller er «uavgjort» og heller ikke av plasshensyn kunne ta opp de svært sterke angrep på så vel advokat [NN] som takstmann [XX] til behandling, er ikke i strid med god presseskikk.»

«De siste sterke angrep, som også gjentas flere ganger i klagen og bilagene til denne, ville naturligvis i seg selv utløst krav om samtidig tilsvar, men da knyttet til en helt annen problemstilling/konflikt enn den konkrete huskjøperens sak. At man ikke ønsket å reise disse spørsmålene, men konsentrerer seg om den konkrete saken, kan vanskelig kritiseres.»

Klageren viser til TV 2s anførsel om at det ikke er påvist noen faktiske feil i reportasjen. «Men det er, faktisk, feil å bare si at en eierskifteforsikring «skal dekke alvorlige skjulte feil og mangler».» Slik klageren ser det, skulle reporteren ha tilføyd: «…som kjøper ikke kan forvente skal være der». Dessuten anser klageren at TV 2 dermed ville fått seerne til å stille spørsmål om hvorfor Nordström ikke undersøkte boligen bedre før han kjøpte den.

Videre opprettholdes klagerens «ønske om at PFU skal vurdere hvorvidt TV 2 har begått et presseetisk overtramp ved å klippe bort mine kritiske uttalelser om advokaten, og mine uttalelser om hva en eierskifteforsikring er, og om hvorfor det er tvilsomt om Nordström har en erstatningssak». «Jeg avviser at det er «enighet om at klageren er gitt tilsvarsrett og at tilsvar er publisert hva gjelder de påstandene som faktisk er fremsatt i programmet»…».

Klageren kommer også inn på det han betegner som de «dramaturgiske grepene» i reportasjen. «Følelser skapes ved at langt mer enn halvparten av den redaksjonelle plassen brukes til å få frem Johan Nordströms personlige tragedie…».

«Innslaget er i realiteten et karakter- og melodrama som demoniserer Protector og meg ved å skape en oppfatning hos seerne om at vi har ansvaret for Johan Nordströms og den lille sønnen Eriks tragedie. (…) Når TV 2 lager en demoniserende karakterdrama-sak som utløser imøtegåelsesrett, må ikke da TV 2 også være presseetisk forpliktet til å tillate at denne retten omfatter karakterforsvar?»

«Denne saken er for øvrig et godt eksempel på at når du blir utpekt til skurk i melodramaet, vil imøtegåelsesretten ofte bare gjøre vondt verre. (…) Ved en tendensiøs redigering av imøtegåelsen styrkes den underliggende påstanden om at den angrepne er en skurk.»

På denne bakgrunn stiller klageren disse spørsmålene:

* «Hvem skal bestemme hva en angrepet part skal få lov til å si i sin imøtegåelse eller forsvar / hvor langt kan redaksjonen gå i å foreta et utvalg av den angrepnes
uttalelser som utelater det vedkommende gjentatte ganger understreker er det viktigste elementet i eget forsvar?»
* «Kan en redaksjon som lager en forenklet, emosjonalisert og demoniserende karakterdrama-sak gjemme seg bak presseetiske prinsipper utviklet for den seriøse journalistikken, og påberope seg disse for å hindre en angrepet part i å fremføre en effektiv imøtegåelse?»
* «Det skal vel ikke være slik at når en angrepet part har imøtegåelsesrett, og fremfører en imøtegåelse som blant annet består av argumenter som gjør at redaksjonen ikke lenger ”har noen sak”, så kan redaksjonen etter eget forgodtbefinnende avgjøre at disse argumentene ikke skal få være med?»

Selv konkluderer klageren så langt med også å be PFU vurdere saken opp mot Vær Varsom-punkt 4.1, om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. «Når tv-mediets spesielle virkemidler brukes til å forsterke det kritiske søkelyset mot en virksomhet, må det stilles særlige krav til at opplysninger som gis er fyldestgjørende.»

Klageren vender i tilsvaret tilbake til premissene for intervjuet, som han mener ikke kunne være klarere enn i dette tilfellet. Likevel anser klageren at premissene i praksis ble en felle for ham, siden han «i god tro» ikke sørget for å bruke sin dokumentasjon allerede i tilknytning til den konkrete Nordström-saken. «Jeg ber derfor igjen PFU å vurdere om ikke et slikt misbruk av premisser for intervjusituasjonen rammes indirekte av VVP 3.3.» Og klageren tilføyer her:

«Det er neppe ukjent for verken TV 2 eller PFU at kilder til stadighet inngår forhåndsavtaler om medvirkning i oppslag og innslag i mediene for å unngå å bli misbrukt, og for å sikre at de når frem med det de selv opplever som sentral informasjon. (…) Hvis det ikke slås ned på den form for kildebehandling jeg her har vært utsatt for, spår jeg en er sterk økning i kilders krav om skriftlige avtaler om hva som skal komme med av egne uttalelser i kompliserte og kontroversielle saker.»

Klageren gir til slutt ytterligere begrunnelse for hvorfor han sa nei til tilbudet om en presisering i utannonseringen av reportasjen. TV 2s foreslåtte ordlyd gjengis, og klageren skriver: «Denne ”avklaringen” fra TV 2’s side ville imidlertid bare skapt ytterligere forvirring fordi det legges ord i Protectors munn som ikke er i tråd med vårt faktiske syn.»

TV 2 kan ikke se at klagerens bruk av ord som «skurk», «demonisering» og lignende, er dekkende for sakens realiteter. Når det gjelder klagerens påstand om en «avslørende utelatelse» i tilknytning til omtalen av eierskifteforsikringen, heter det i redaksjonens andre tilsvar:

«Rent bortsett fra at en huskjøper selvsagt aldri forventer å finne skjulte feil ved sin nye bolig, kan TV 2 ikke finne igjen denne formuleringen i Protectors egen brosjyre «Alt du vil vite om Eierskifteforsikring».» (Kopi vedlagt). «Protector presenterer selv forsikringen slik: «Eierskifteforsikring er, mot betaling, å overlate eventuelle skjulte feil på boligen du selger, til et forsikringsselskap.» Dette er knapt noen mer presis beskrivelse enn den redaksjonen har brukt. (…) Den formulering Protector forlanger at TV 2 hjelper deg skal benytte, finnes altså ikke i selskapets egen beskrivelse av loven.»

«TV 2 påstår ingen steder at det er mange slike saker med Protector involvert. Det vises heller ikke til andre saker. At Protector forventer å få tilsvar på noe som adri kommer opp i saken, finner TV 2 fortsatt urimelig. (…) Det er også en naturlig og rimelig redaksjonell vurdering at advokat [NN] og takstmann [XX] kommer til orde. (…) TV 2 hjelper deg har gjennom en normal journalistisk vurdering kommet fram til at man vil bruke disse uttalelsene når man forteller om Nordströms problemer med huskjøpet.»

«Synspunktene på TV 2 hjelper degs journalistiske arbeids- og presentasjonsmetoder må klageren gjerne ha og gi uttrykk for. TV 2 bemerker dog at programformatet både er velkjent, etablert, akseptert og vurdert tidligere, også av PFU. At klageren og hans rådgiver velger å definere programmet utenfor «den seriøse jouurnalistikkem» tar vi til etterretning. Det PFU skal prøve her gjelder imidlertid Nordströms konkrete tilfelle og den redaksjonelle behandlingen av dette.»

«Hva gjelder klagerens bemerkninger om tilbudet om ytterligere avklaring, bemerker redaksjonen at dette kom etter at Bjerkeli hadde gått gjennom sine uttalelser som var tenkt sendt, for å eventuelt korrigere faktiske feil i disse, jfr. VVP 3.8. Redaksjonssjefen oppfattet da at klageren var meget misfornøyd med at det ikke kom klart nok fram at Nordström visste om vannskadene på forhånd. Denne presiseringen ble ansett dekkende ut fra det Bjerkeli kommuniserte overfor redaksjonssjefen. At klageren sa nei til dette må man bare ta til etterretning, men TV 2 har ikke handlet i strid med god presseskikk ved dette.»

Klageren kom tilbake med ytterligere et tilsvar, ettersom TV 2 «bringer inn et helt nytt element i saken, nemlig brosjyren «Alt du vil vite om eierskifteforsikring»». Det vises til at det i brosjyren også heter: «Som kjøper kan du ha et krav mot selger hvis boligen avviker i vesentlig grad fra forventet stand.»

Og klageren skriver: «For alle praktiske formål er meningsinnholdet i denne setningen identisk med min tilsvarsformulering «som kjøper ikke kan forvente skal være der».» Klageren påpeker at dette punktet gjentas flere ganger i brosjyren, og at medfølgende eksempler viser at Protector «har gått langt i å understreke og tydeliggjøre nettopp det forhold at ikke alle skjulte feil og mangler ved en bolig dekkes av en eierskifteforsikring.»

For øvrig viser klageren til en tidligere PFU-sak (kopi vedlagt), der utvalget uttalte at «innslaget tildekket vesentlige fakta om sakens bakgrunn», og advarte «mot den fare som ligger i at redigering og valg av opplysninger kan gi en skjev fremstilling av kompliserte saker.» «PFU uttalte også følgende: «Selv om den angrepne part er gitt anledning til samtidig å kommentere den kritikk som innslaget innebærer, mener utvalget at NRK, ved sin introduksjon av saken, og redigering av kommunens imøtegåelse, har gitt seerne et feilaktig inntrykk.»»

TV 2 «kan ikke se at det er tjenlig for behandlingen i PFU å trekke ut en enkelt setning og til de grader diskutere denne slik klageren gjør». «Det er jo også et poeng at TV 2 ikke har konkludert i saken, annet enn med at det er synd at det måtte gå så langt at det blir retten som avgjør hvor mye penger kjøperen eventuelt har krav på.»

For øvrig kan ikke TV 2 se at klagerens henvisning til en tidligere PFU-sak her har relevans.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et innslag i forbrukermagasinet «TV 2 hjelper deg», der søkelys ble satt på
forsikringsselskapet Protectors rolle i tilknytning til et boligkjøp. Selskapets direktør påklager den misvisende saksframstillingen han mener ble gitt, ved bl.a. å unnlate å forklare seerne hva en eierskifteforsikring er. Direktøren hevder videre at redaksjonen brøt en avtale om hvordan spørsmål skulle stilles og svar avgis da han ble intervjuet. Klageren påpeker dessuten at vesentlige opplysninger han ga, ble redigert bort, slik at den samtidige imøtegåelsesretten ikke ble oppfylt fullt ut.

TV 2 tilbakeviser klagen på alle punkter, idet man anser at det sendte intervjuet med klageren berørte alle relevante forhold knyttet til den konkrete huskjøpsaken. På samme måte mener redaksjonen å ha holdt seg til de avtalte premissene for intervjusituasjonen. TV 2 viser for øvrig til at klageren, innen sending, ble tilbudt å komme med ytterligere avklaringer, men at han avslo dette.

Pressens Faglige Utvalg mener «TV 2 hjelper deg» måtte være i sin fulle rett til å stille seg på huskjøperens side og fremme hans sak, da Protector Forsikring ble konfrontert med feil og mangler knyttet til den nyervervede boligen. På den annen side må utvalget gi klageren medhold i at det på en tydeligere måte kunne ha framgått at det var husselgerens interesser Protector representerte, slik en eierskifteforsikring er å forstå.

Likevel velger utvalget å legge vekt på at det avsluttende intervjuet med klageren gir ham en akseptabel mulighet til forsvare og forklare hvor selskapet står i forhold til huskjøperen. De opplysninger klageren i tillegg ønsket å få med fra intervjuet, er etter utvalgets mening ikke av en art som måtte omfattes av imøtegåelsesretten i den konkrete huskjøpsaken. For øvrig legger utvalget til grunn at klageren takket nei da redaksjonen likevel tilbød ham å få med ytterligere presiseringer i utannonseringen av innslaget.

TV 2 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. januar 2007

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller