Kongsvinger kommune, v. varaordfører Steinar Amundsen og ass. rådmann Karin Trosdahl mot Glåmdalen

Glåmdalen hadde 8. september 2006 som hovedoppslag på førstesiden: «Toppene på første klasse – elevene må betale alt selv». Henvisningsteksten:

«Kommunetopper er på vennskapelig besøk i Finland for skattebetalernes regning. skoleelevene på tilsvarende besøk i Danmark får ikke en krone i støtte av Kongsvinger kommune.»

Oppslaget var illustrert med to bilder, det ene av skoleelever på vei til sin danske vennskapskommune Skive, og det andre av Kongsvingers varaordfører Steinar Amundsen.

Inne i avisen ble to nyhetssider brukt på saken, under hovedtittelen «Kommunetopper på første klasse» og undertittelen «Mens skoleelever til Skive ikke fikk fem øre». Ingressen:

«Mens kommunetopper på vennskapsbybesøk i Finland reiser på første klasse, må elevene på vennskapsbesøk i Danmark, betale egenandel og klare seg uten fem flat[e] øre i kommunal støtte.»

Og videre i brødteksten:

«Dårlig kommuneøkonomi var begrunnelsen skolene fikk da spørsmålet om støtte til det planlagte vennskapsby-besøket til Skive i Danmark kom opp i vår.
Tidligere har kommunen dekket slike opphold, som er en del av et skoleutvekslingprogram mellom vennskapsbyene. Men i år var kassa tom.»

Under mellomtittelen «Fly, drosje og hotell» fortsatte avisen:

«Så ville tilfeldighetene det slik at samtidig som elevene er i Skive, er varaordfører Steinar Amundsen, med et følge på fire også på tur: Delegasjonen på fem er for tiden i den finske vennskapsbyen Ylöjärvi, men i motsetning til skoleturen, reiser varaordføreren og hans følge på kommunens regning.

For dem gjelder ikke hensynet til dårlig kommuneøkonomi. For å spare tid, men ikke penger, ble det for de fem utvalgte maxi-taxi fra Kongsvinger til Gardermoen før flyavgang til Finland. Hotelloppholdet og måltidene i vennskapsbyen er det imidlertid vertskommunen Ylöjärvi som betaler. Resten av gildet er på Kongsvinger kommunes regning.»

I en énspaltet underartikkel opplyste Glåmdalen dessuten:

«Hva Finlands-turen koster kommunen totalt, vet ingen før alle regninger innløper. Det vi likevel vet, er at flybillettene for de fem deltakerne beløper seg til 25.700 kroner og drosje en vei 1150 kroner. Hotelloppholdet i Nokia er det vertskommunen Ylöjärvi som bekoster.»

I en annen underartikkel, med tittelen «- Turen er en forpliktelse», het det bl.a.:

«Varaordfører Steinar Amundsen (SV) forsvarer fullt ut besøket til den finske vennskapsbyen på kommunens regning. Amundsen viser til den forpliktende avtale Kongsvinger kommune har inngått med sine vennskapsbyer i Sverige, Danmark og Finland.»

Under mellomtittelen «- Vet ikke prisen» spør journalisten:

«- Gjelder ikke samme hensynet til elendig kommuneøkonomi for kommunetopper som for andre?»

Og varaordføreren svarer:

«- Det gjør det selvsagt, men jeg mener vi er forpliktet gjennom avtalen til å delta i de årlige samlingene, sier Amundsen. Han mener en nettopp i dårlige tider trenger gode ideer og løsninger ut av uføret.»

«At skoleelevenes tur til Skive ikke fikk økonomisk støtte, var han ikke klar over, men her viser han til at den enkelte skole må vurdere dette i forhold til ege[t] budsjett.

Om varaordførere[n] ikke vet hva gildet for han med følge koster kommunen, hevder han det er avsatt penger i budsjettet til dette. – Nei, ikke for i år, sier
fungerende rådmann Kari Andreassen. Hun viser til at en tidligere år har avsatt rundt 150 000 kroner til vennskapsbyutvekslinger, men ingenting for 2006.»

«Hvorfor finlandsfarerne ikke tok Timeekspressen men maxi-taxi til Gardermoen, har Amundsen også forklaring på. – De fleste av oss har andre jobber og forpliktelser, blant annet underviser jeg ved sykepleierhøyskolen, og for å gjøre jobben vår og spare tid, passet det best med drosje. Regner en på tapt arbeidsfortjeneste og hele pakka, tror jeg ikke drosje i dette tilfelle ble særlig dyrere enn buss, sier Steinar Amundsen.»

Blant deltakerne på reisen til Finland var også assisterende rådmann Karin Trosdahl. I teksten til et «smilende» portrettbilde av henne, framgår det at også hun forsvarer turen, «og viser til den forpliktende avtalen mellom vennskapsbyene».

To andre bilder var utstyrt med stikktittelen «Standsmessig», og viste henholdsvis delegasjonens hotell i Finland og en maxi-taxi utenfor rådhuset i Kongsvinger. Her het det dessuten i bildeteksten:

«Kommunerepresentantene tok maxi-taxi til Gardermoen for 1150 kroner. Buss hadde til sammenligning kostet 605 kroner for de fem i reisefølget.»

Reportasjens hovedillustrasjon over seks spalter var imidlertid av en likeledes smilende varaordfører Steinar Amundsen, sittende med Kongsvingers ordførerklubbe mellom hendene.

I bunnen av reportasjen inviterte avisen for øvrig leserne til å sende inn sin mening om «kommuneturen til Finland» som SMS-melding.

KLAGEN:

Klagere er varaordfører Steinar Amundsen og assisterende rådmann Karin Trosdahl, «på vegne av Kongsvinger kommune». Det reageres særlig på tittelbruken og henvisningsteksten på førstesiden, samt på hovedtittelen inne i avisen. Og klagerne skriver:

«Vi presiserer at vi anerkjenner pressens rett, plikt og demokratiske samfunnsoppgave ved å rette et kritisk søkelys på kommunens økonomiske prioriteringer. (…) Men journalistisk fokus og fremstilling må være korrekt og ikke for tendensiøs, og må ikke være egnet til å etterlate et forfeilet og uriktig bilde av saken. Det er vår oppfatning at avisen denne gangen fremstilte saken på en kritikkverdig og presseetisk uforsvarlig måte ved å gjøre bruk av forsterkende effekter som tendensiøs faktafremstilling, faktafeil / utilstrekkelig faktaredegjørelse, samt tendensiøs / spekulativ billedbruk.»

Etter klagernes mening har Glåmdalen overtrådt Vær Varsom-punktene 4.1, 4.4 og 4.10. Under henvisning til de to første punktene, anser klagerne at førstesidetittelen «etterlater et inntrykk av at delegasjonen flottet seg i valg av reisemåte, og at kostnadene forbundet med dette måtte blir unødvendig store». «Det forfeilede inntrykk forsterkes når det bl.a.
fremgår følgende av artikkelen: «Resten av gildet er på Kongsvinger kommunes regning», og «Hva Finlands-turen koster kommunen totalt vet ingen før alle regninger innløper.»»

Klagerne bekrefter avisens opplysninger om pris på flybilletter og maxi-taxi, men tilføyer: «Det påløp ingen ytterligere utgifter i anledning reisen og oppholdet da vertskommunen dekket kost og hotellopphold. Det påløp heller ingen reiseregninger fra de deltagende som kommunen skal dekke. (…) Det kan videre fastslås at flybillettene var alminnelige og ikke-fleksible (som ikke lar seg endre); altså ingen «business class» eller annen form for ekstravaganse. Det er derfor ikke dekning i stoffet for å si at kommunetopper reiste «på første klasse».»

«Når det gjelder reisen til flyplassen kunne delegasjonen ha reist med buss – med en totalkostnad på kr 605. Delegasjonen valgte altså et reisealternativ med en merkostnad på kr 545.»

Videre påpeker klagerne at «Glåmdalen plikter å være varsom med bruk av arkivbilder i annen sammenheng enn den opprinnelige». Etter deres mening hadde det vært fullt mulig for avisen å ta nye bilder til den aktuelle reportasjen. «Avisen har i tillegg heller ikke presisert eller angitt at det er tale om arkivbilder, noe som medfører at leseren villedes til å tro at bildene nettopp er tatt i anledning saken, hvilket, sett hen til bildenes karakter gir oppslaget en forsterket krenkende effekt.»

Her viser klagerne til bildene av varaordføreren, «med tilfreds og munter mine», og til bildet av assisterende rådmann, «smilende og med en håndbevegelse som kan oppfatter som et V-tegn». Slik klagerne ser det, synes illustrasjonsvalget å ha vært «beregnende» og «egnet til å virke provoserende».

Mot slutten av klagebrevet heter det:

«Både varaordfører og assisterende rådmann er gitt anledning til å ta til motmæle og forklare, og dette er til dels gjengitt i artikkelen. Men imøtegåelsen og slik den er fremstilt er ikke i tilstrekkelig grad egnet til å korrigere det forfeilede inntrykk som ellers oppstår.»

«Det må også legges til at vi heller ikke kan unnlate å se det uheldige i at avisen inviterte leserne til debatt basert på den skjeve og forfeilede fremstilte sak gjennom SMS-henvendelser til redaksjonen, hvor avisa åpenbart aktet å gjøre bruk av innspillene.»

TILSVARSRUNDEN:

Glåmdalen viser til Kongsvinger kommunes samlede underskudd på 43 millioner kroner. Avisen opplyser at fylkesmannen i Hedmark «personlig» har engasjert seg i et eget prosjekt for å følge opp kommunens økonomi, og at byen er «inne i en sviende nedskjæringsprosess» som bl.a. rammer en grendeskole og hjemmetjenesten. «Mot denne bakgrunnen sendte kommunen en fem personer stor delegasjon – med varaordfører og assisterende rådmann i spissen – til sin finske vennskapsby Ylöjärvi i september.»

«Verken grendeskole eller hjemmetjenesten ville vært reddet selv om det ikke var blitt gjennomført noen reise til Finland, men signaleffekten og forskjellsbehandlingen var årsaken til at vi omtalte og sammenstilte de to samtidige vennskapsby-besøkene. Vår avis fikk også flere tips om og reaksjoner på disse forhold. Vi mener at det hadde offentlig interesse å belyse saken.»

«Alle faktiske forhold ble grundig sjekket før saken ble trykket. Det inkluderte minst to telefoner både til varaordfører og til assisterende rådmann for å klargjøre fakta og innhente kommentarer. Dette resulterte også i et detaljert telefonintervju med varaordfører, og der han fikk redegjøre om bakgrunnen for turen og hvordan kostnadsfordelingen var. (…) Varaordfører hevdet i intervjuet at kommunen hadde budsjettert med slike besøk i vennskapsbyer, men dette medførte ikke riktighet.»

Det framgår at Glåmdalens redaktør i etterkant tilbød klagerne å komme med en presisering i spaltene, om at formuleringen «på første klasse» ikke var bokstavelig ment. «Varaordfører avslo dette.» Og avisen fortsetter:

«Begrepet «på første klasse» ble benyttet for å synliggjøre den store forskjellen i reisemåte og bostandard mellom dem som reiste til Finland og dem som reiste til Danmark. Vi har svært vanskelig for å tro at Glåmdalens lesere oppfattet dette annerledes enn det det var ment, også fordi det ble redegjort svært detaljert for reise, opphold og kostnader i teksten.»

Angående de påklagede bildene, opplyses det at redaktøren overfor klagerne har beklaget at disse ikke var merket med «arkivbilder», «slik vår redaksjon er instruert til å gjøre».

«Når det gjelder det énspaltede bildet av assisterende rådmann kan det etter vår mening ikke herske tvil om at dette er tatt i en møtesituasjon, og at det er replikktegn, ikke v-tegn, hun viser med sin venstre hånd. Arkivbildet av varaordføreren er fra ordførerstolen i kommunestyresalen i Kongsvinger. Bildevalget ble gjort for å vise at dette var et offisielt oppdrag, og der varaordføreren som delegasjonsleder representerte ordføreren/ kommunen.»

Glåmdalen har vanskelig for å forstå klagerne «når de opplever oppslaget som krenkende, all den tid saken er korrekt framstilt og blant annet bygd på et detaljert intervju med varaordfører. (…) Men vi har forståelse for at et slik[t] oppslag kan oppleves som ubehagelig selv om man innehar en kommunes nest høyeste politiske og administrative posisjoner. (…) Vår framstilling i forhold til kostnader er etter vår oppfatning nøktern, detaljert og korrekt…».

Klagerne skriver bl.a. i sitt tilsvar:

«Det later til at Glåmdalen fastholder å måtte tøye faktum i saken for å forsterke og berettiggjøre avisartikkelen i den form den fikk. (…) Det er grunn til å tilføye at en effektiv reisemåte for varaordfører og ass. rådmann gjorde det mulig å forkorte reisetiden – og tilsvarende øke deres operative nærvær på rådhuset. Vi vil derfor hevde at delegasjonen
reiste på en tradisjonell og forsvarlig måte, både i alminnelighet og hensett til den konkrete situasjon kommunen befinner seg i.»

«Vi setter stor pris på at avisen bestreber seg på å samle tilstrekkelig med korrekte fakta, men vi fastholder likevel vår beklagelse over at fakta ble tøyd, og at det hele fikk en tendensiøs og usaklig form. At varaordføreren i en telefonsamtale var i villfarelse når det ble uttalt at kommunen hadde budsjettert med besøk i vennskapsbyer kan ikke endre på avisens presseansvar.»

«Glåmdalen hevder uttrykket «på første klasse» ikke er egnet til å bli oppfattet bokstavelig. Vi vil fra vår side få understreke den realitet at man vanskelig kan bedømme artikkelens enkeltheter isolert sett, men at totalinntrykket må bedømmes. (…) Det er resultatet og det helhetsinntrykk som er presentert som er gjenstand for klage og bedømmelse.»

«Glåmdalen forsvarer seg med at artikkelen var detaljert med intervju av varaordføreren. Vi mener dette ikke kan forsvare de alvorlige svakheter som artikkelen er beheftet med, og vi må igjen få poengtere at den imøtegåelse og redegjørelse som er tatt med ikke er tilstrekkelig til å korrigere det forfeilede inntrykk som artikkelen gir den jevne avisleser.»

For øvrig går klagerne i rette med at varaordføreren i etterkant skulle ha avslått et tilbud fra redaktøren om å få en presisering på trykk i kommende avis. «Om redaktøren hadde ment å gi uttykk for dette så kom det likevel ikke tilstrekkelig klart eller forståelig til uttrykk.»

Når det gjelder bildet av assisterende rådmann, avviser klagerne at dette var tatt i en møtesituasjon og at det er et replikktegn hun viser. «Bildet er tatt under et intervju i forbindelse med hennes master-avhandling i offentlig administrasjon. (…) Glåmdalen tar også feil når de hevder at bildet ikke kan misoppfattes…». Klagerne fastholder samtidig sin argumentasjon angående bildene av varaordføreren.

Glåmdalens redaktør «har ikke tidligere opplevd Kongsvingers varaordfører som en mann som har lett for å glemme, men i forhold til vår telefonsamtale 8. september er det tydelig at han ikke erindrer vesentlige deler av innholdet. Samtidig registrerer vi at han ikke benekter hva han ble tilbudt, bare at han ikke kan bekrefte det.»

Avisen kan ellers ikke se at klagerne har dokumentert faktafeil «på noen som helst måte».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Glåmdalen, der en kommunalt betalt vennskapsbyreise til Finland for kommunetopper fra Kongsvinger ble satt opp mot at skoleelever dro på tilsvarende tur til Danmark, uten offentlig tilskudd. Kongsvingers varaordfører og assisterende rådmann påklager avisens vinkling, og reagerer særlig på tittelbruk og henvisningstekst, der formuleringen «på første klasse» ble brukt. Klagerne mener også at avisen har gitt saken en tendensiøs faktafremstilling, foruten at bildebruken er spekulativ. For øvrig synes ikke klagerne at deres mulighet til samtidig imøtegåelse ble tilstrekkelig ivaretatt.

Glåmdalen tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener det var berettiget å fokusere på kommunetoppenes finlandsreise, ut fra signaleffekten den hadde opp mot kommunens anstrengte økonomi. Avisen er uenig med klagerne når det gjelder imøtegåelsesretten, idet begge – og særlig varaordføreren – detaljert får uttale seg i reportasjen. I etterkant har redaksjonen i tillegg tilbudt seg å presisere at uttrykket «på første klasse» ikke var bokstavelig ment. Avisen har overfor klagerne også beklaget at bildene ikke var merket «arkivbilder».

Pressen Faglige Utvalg mener Glåmdalen var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på klagernes vennskapsbyreise, og sette denne opp mot at skoleelevene måtte finansiere sin tilsvarende utflukt selv. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»

Etter utvalgets mening må folkevalgte og offentlig ansatte i sentrale posisjoner mer enn andre tåle å komme i fokus i saker som denne, endog i tendensiøs form, sett på bakgrunn av deres ansvar for forvaltning av fellesskapets midler. Forutsetningen her er at redaksjonene ellers har holdt seg innenfor det presseetisk akseptable.

Selv om berettigelsen av ord og uttrykk i det påklagede tilfellet kan diskuteres, kan ikke utvalget se at klagerne har påvist konkrete misforståelser eller faktiske feil i reportasjen. Likeledes anser utvalget at avisen på forbilledlig måte har latt varaordføreren få komme samtidig til orde med sin versjon, noe som har gitt leserne god anledning til å vurdere hvorvidt noen har opptrådt uakseptabelt.

For øvrig noterer utvalget seg redaksjonens tilbud om i etterkant å komme med en presisering, og at man har beklaget at bilder av klagerne ikke var merket med «arkivbilder».

Glåmdalen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. desember 2006

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller