Husbyggeren, v. ansv. red. Ove Elnan mot Vi i villa
Tidsskriftet Vi i villas utgave for august 2006 brakte en helsides artikkel med tittelen «Hvilket tak skal du velge?», og med undertittelen «I et land som vårt, med skiftende årstider og alle typer vær, er takets viktigste oppgave å beskytte huset mot ytre påvirkninger. Men hvilket tak skal du velge?».
Artikkelen tar så for seg ulike typer tak, og beskriver de enkelte typenes egenskaper.
I tillegg til selve artikkelen inneholder siden også to «rammesaker». Den ene er en liste over takleverandører, med nettadresser og telefonnumre. Den andre er en tabell:
«Cirkapriser per kvm
Betongstein kr 60
Takpapp kr 75
Shingel kr 75
Stålplater kr 90
Teglstein kr 100
Aluminiumsplater kr 100
Torvtak kr 150
Glasert takstein kr 200
Tretak kr 200
Spontak kr 220
Skifer kr 300
Sink og kobber fra kr 800″
KLAGEN:
Klager er katalogen Husbyggeren, ved dens ansvarlige redaktør. Klagerens anliggende er at Vi i villa ikke har kildeanvisninger til ham og til Husbyggeren. Videre:
«Dette gjelder spesielt for tabellen, da den har de samme prisene, samme benevnelsene og samme rekkefølgen på takproduktene. Tabellen er m.a.o. helt lik, bortsett fra at det er tilføyd ett takprodukt til slutt i Vi i villas publisering. Prisene ligger flere år tilbake i tid, og dette umuliggjør at Vi i villa skulle ha innhentet prisene fra takleverandørene på vårparten i år. Takleverandørene kan bekrefte at oppgitte priser verken er gyldige for 2006, 2005 eller 2004.»
Klageren anfører videre at det «kan se ut som om både ingress og brødtekst er sterkt inspirert av min takartikkel». Som dokumentasjon har klageren lagt ved sin egen artikkel til sammenligning.
TILSVARSRUNDEN:
Vi i villa avviser klagen. I tilsvaret heter det blant annet:
«For å hente inn informasjon til artikkelen kontaktet journalisten flere taktekkere og byggvarehus. (…) Når det gjelder påstanden om plagiat finner vi disse grunnløse. En produktinformasjon vil uansett hvem som skriver den få visse likheter. Produktene heter det de heter, har sine forutsetninger, og fungerer slik de gjør. Enten det dreier seg om takmaterialer eller andre produkter. Så vidt vi kan bedømme er det ingen som har enerett til å skrive om spesielle tema. (…) Der er også et poeng at journalisten i forkant av denne saken ikke hadde kjennskap til Husbyggerens eksistens. Verken nett- eller printutgaven. Husbyggeren er derfor ikke brukt som kilde og er naturlig nok ikke blitt oppgitt som kilde.»
Klageren anfører i sitt tilsvar at «(I)ngen har påstått at Husbyggeren skulle ha eneretten til å skrive om tak», men at klagen dreier seg om «hvorvidt Vi i villa kan trykke en tabell som er helt lik min tabell (med samme unike tall og rekkefølge) uten å oppgi meg og Husbyggeren som kilde. Jeg har tidligere redegjort for at tallmaterialet går flere år tilbake i tid. Dette står i sterk kontrast til at journalisten hevder å ha innhentet tallmaterialet på vårparten i år. Jeg er enig i at en produktinformasjon nødvendigvis må få enkelte likheter, men det er første gangen jeg ser at min produktrekkefølge, tekst og tabell bli gjengitt så presist.»
Klageren innfører i tilsvaret nok et klagepunkt. Han opplyser at han etter å ha mottatt beskjed om at den påklagede artikkelen var fjernet fra Vi i villas nettsider, gjorde et søk via søkemotoren Google. «Stor var overraskelsen da jeg fant en annen artikkel med tekst fra min takartikkel. Denne gangen var det papirutgaven av Husbyggeren som har blitt gjenstand for interesse.»
Det oppgis i tilsvaret at Vi i villa har kopiert fra to avsnitt i Husbyggeren 2006.
Vi i villa gjentar at bladet ikke har benyttet Husbyggeren som kilde i forbindelse med den påklagede artikkelen i Vi i villa 4/06, og at Husbyggeren derfor heller ikke er oppgitt som kilde. Det gjentas også at journalisten på det tidspunktet var ukjent med Husbyggerens eksistens.
Med hensyn til klagerens nye punkt, anfører Vi i villa at det er snakk om en gammel produktomtale fra en tid før redaksjonen selv hadde hånd om nettsidene. Det opplyses at den påklagede artikkelen ikke ligger i bladets artikkelarkiv, men under «produktnytt». Videre opplyses det at artikkelen nå er fjernet «fra våre produktomtaler».
Klageren kom tilbake, etter avsluttet tilsvarsrunde, med følgende når det gjelder klagens nye punkt:
«Når det gjelder det nye momentet med artikkelen «Gamle hus blir som nye», og at dette skulle være lagt ut på Internett ca 2002-2003, vil jeg for ordens skyld minne om at takartikkelen min første gang ble trykket i Husbyggeren 1995. (…) For øvrig setter jeg pris på at Vi i villa har fjernet denne teksten fra sine nettsider.»
Vi i villa har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klager er den årlige katalogen Husbyggeren, som hevder at tidsskriftet Vi i villa har brukt stoff fra Husbyggeren uten å ha oppgitt kilde, i strid med en bestemmelse i Vær Varsom-plakaten. Klagen er særlig rettet mot en tabell om priser på ulike taktyper, som Husbyggeren har utarbeidet etter å ha innhentet priser fra leverandører og produsenter.
Vi i villa avviser klagen og hevder å ha utarbeidet tabellen i egen regi. Bladet mener likhetene mellom klagers og egen tekst er tilfeldig, og anfører at journalisten som skrev den påklagede teksten, inkludert tabellen, på skrivetidspunktet ikke en gang kjente til at Husbyggeren eksisterte.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.»
Utvalget konstaterer at det er påfallende likheter mellom klagerens tekster og Vi i villas tekster. Særlig kan dette oppfattes som påfallende når bladet hevder ikke engang å kjenne til klagerens katalog på det tidspunkt bladet ble laget. På den annen side ser utvalget at det kan være situasjoner der slik tekstlikhet kan forekomme, eksempelvis fordi man opererer med de samme kildene.
Utvalget kan ikke bestride Vi i villas påstand om ikke å ha kjent til Husbyggeren og tabellen med takpriser. Utvalget kan derfor heller ikke bestride at bladet ved en tilfeldighet publiserte den samme tabellen og de samme prisene, selv om disse, ifølge klageren, var flere år gamle. Men utvalget vil samtidig gjenta at sammentreffene og tilfeldighetene framstår som påfallende.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Vi i villa ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 19. desember 2006
Odd Isungset,
Ellen Arnstad, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller
4
Sak nr. 204/06