NN mot Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennens nettutgave brakte 13. juli 2006 to nyhetsartikler som dagen etter også ble publisert i papirutgaven. Overskriften til hovedsaken var «Selgeren stjal hunden tilbake». I ingressen sto det:

«I mai fikk XX (29) jakthunden Tinka fra oppdretter NN i YY [oppdretterens bosted; sekr. anm.]. Halvannen måned senere dukket selgeren opp og stjal hunden tilbake.»

Oppslaget er illustrert av et bilde av XX, hans samboer og hunden Tinka. I brødteksten står det:

«- Det henger ikke på greip å oppføre seg sånn, sier en oppgitt XX. Han har anmeldt NN for tyveri. Han krever også i anmeldelsen at oppdretteren får besøksforbud til hunden (…). En observant nabo, en snarrådig far og rask reaksjon fra politiet sørget for at den tidligere hundeeieren ble stoppet på vei tilbake til hjemstedet YY. Med hunden i bilen.»

XX mener han heller hadde kjøpt en ny hund, om han visste «det ville bli et slikt kaos» av å få valpen fra NN. Han fortsetter:

«- Det verste er å ikke vite om han plutselig skulle dukke opp igjen. Han har jo vært her uanmeldt to ganger tidligere, sier XX. – Samtidig lurer jeg på hva som egentlig ligger bak dette. Jeg er redd det handler om penger, all den tid jeg fikk
valpen gratis på grunn av en medfødt feil, sier XX. 29-åringen har hatt tilsvarende jakthund i 16 år før, og verken han eller noen av jaktkompisene har hørt om lignende oppførsel av en selger. – I avtalen ble vi enige om at han skulle få lov å besøke hunden for å se hvordan det gikk. Samtidig la han til at det sannsynligvis ikke ble noe, siden vi bor så langt fra hverandre (…).»

Videre forteller XX at oppdretteren plutselig kom på uanmeldt besøk, og at han siden sendte XX en advarsel per e-post der han «påla ham å rydde opp i forholdene». Deretter kommer det indirekte frem at oppdretteren mener hundeholdet ikke holdt mål. XX var av en annen oppfatning, og kontaktet dyrlege og dyrevernsnemnda. Dyrlegen uttaler seg i saken og er uforstående til påstandene om mishold.

Også den lokale lederen i Dyrevernsnemnda uttaler seg i saken. Han har inspisert «de påståtte elendige forholdene. Etter forespørsel fra hundeeier selv». Nemndlederen mener valpen har det «helt fint» og «[h]an reagerer på at NN nærmest kaller ham inkompetent, og på at oppdretteren ikke har tatt kontakt selv». Videre uttaler han i saken:

«- Slike uttalelser minner veldig om ekstremistiske dyreverngrupper som ikke vet hva som faktisk er til det beste for hundene…».

Til slutt i hovedsaken bekrefter den lokale lensmannen at forholdet er anmeldt.

I en undersak med tittelen «Forsvarer stjelingen» forklarer oppdretteren NN sin side av saken. Her heter det:

«- Da jeg så hvordan hunden hadde det, mener jeg det var på sin plass å ta den med meg, sier NN på telefon (…). Han mener det er utrolig at den lokale dyrevernnemnda synes hunden har det greit. – Jeg var på besøk i pinsehelga og bemerket forholdene. Hunden sto da ute i et lite bur, uten tilskuddsvarme, selv om natta. Da jeg reiste ned igjen senere og fant ut at hunden hadde det likedan, ble jeg så provosert at jeg fant det best for hunden å ta den med meg, sier NN.»

NN forklarer videre at han ikke varslet politi eller dyrevernsnemnda fordi det «er en altfor lang og stor prosess, i forhold til at hunden sto og led». Deretter skriver avisen:

«Han [NN; sekr. anm.] avviser at dette handler om penger, men om dyrehold. – En dyrepsykolog jeg har ringt, karakteriserer saken som dyremishandling. Personlig er dette det verste jeg har sett av dyrehold i løpet av mine 40 år i bransjen, påstår [NN]. «

NN sier avslutningsvis at han ikke har noen kommentar til anmeldelsen.

KLAGEN:

Klager er hundeoppdretter NN. Han mener blant annet at det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn da avisen valgte å identifisere ham. NN skriver at bruken av «fullt navn og adresse»
ikke bare rammer ham, «men enda hardere (…) barn og eventuelle sårbare mobbeofre i barnebarn osv.». Særlig trekker han frem identifiseringen på nett som en påkjenning.
Klageren mener videre at avisen ikke har gjengitt meningsinnholdet i hans uttalelser, og han skriver:

«[I] en sak som er blåst sånn opp, [må en] kunne stille det krav til avisa at den vektlegger det saken gjelder – også sett i mine øyne – nemlig at hundevalpen der og da sto innestengt i sitt lille bur (…) også sto der i 30 graders varme uten å kunne søke skygge fra solvarmen, og uten tilgang på drikkevann. Dens atferd var preget av at den led i varmen.»

NN opplyser at han foreviste journalisten bilder som dokumentasjon på forholdene rundt dyreholdet før saken ble trykt, men at journalisten ikke har tatt hensyn til det.

Til slutt skriver klageren:

«Jeg ser i avisas formulering og bruk av et utenomsaklig innhold mer å ha til hensikt å skade meg og mitt enn å gi leserne et riktig bilde av hendelsen. Dette inntrykk forsterkes hos meg ved at avisa ikke finner det umaken verdt å besvare min skriftlige klage på [journalistens] innlegg i saken rettet direkte mot avisa umiddelbart.»

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen skriver i sitt tilsvar om identifiseringen:

«På bakgrunn av at NN er en kjent hundeoppdretter som tar seg til rette på en måte som innebærer at politiet må gripe inn for å tilbakeføre en hundevalp til eier, mener vi at vi ved å identifisere hundeoppdretteren imøtekommer et berettiget informasjonsbehov. Etter vår mening har offentligheten og hundekjøpere krav på å få vite identiteten til en hundeoppdretter som agerer på denne spesielle måten.»

Når det gjelder klagerens påstand om feilaktig fremstilling av fakta i saken, skriver avisen:

«Det eneste objektive faktum vi kan dokumentere er at NN urettmessig tok hunden tilbake uten eiers vitende, og at politiet måtte gripe inn for å bringe hunden tilbake til eier. Når det gjelder fakta for øvrig, har vi, etter vanlig journalistisk praksis, latt begge parter komme til orde med sine versjoner. (…) Fædrelandsvennen var ikke til stede da hendelsen inntraff, og vi besitter heller ikke kompetanse til å vurdere forsvarligheten av dyrehold. Derfor har vi intervjuet to sakkyndige som har hatt befatning med hundeeierens dyrehold etter at NN rettet sin første klage til hundeeieren (…). Lenger er det ikke mulig å komme når det gjelder å gi en korrekt beskrivelse av de faktiske forhold.»

Klageren trekker frem at avisen gjennom tilsvarsretten hadde plikt til å kontakte ham, og han skriver:

«Men for at denne plikt ikke skal synes meningsløs, må også min versjon tas på alvor og komme på trykk for å sette saken i et riktig perspektiv (…). Ikke dømmende, som her er
tilfellet, men en nøytral saksgjennomgang med begge syn. På dette grunnlag forstår ikke jeg at det i avisinnlegget kun ble lagt vekt på det som ikke har med saken å gjøre – for eksempel at valpen ikke hadde tilskuddsvarme når den holder på å koke bort – saken blir fullstendig snudd på hodet.»

Og igjen om identifiseringen:

«Det må være klart at jeg står for min handling i forhold til å bli identifisert forutsatt at saken blir omtalt rett i avisa. Det må også være klart at grunnen til at jeg tok bilder forut for inngrep var at jeg skjønte at jeg ikke kunne ta valpen med meg uten å ha et kritikkverdig hundehold å vise til. (…) I overtagelsesavtalen står det utrykkelig skrevet at hunden skal ha tilgang på friskt vann.»

Videre skriver klageren:

«[H]ele min skuffelse her retter seg mot at avisa innser nødvendigheten i at den identifiserte får anledning til å sette ord på, men at dette ikke får den plass i avisas gjengivelse som den har krav på i stedet for utenomsnakk – som avisa bruker for å skrive saken vekk fra virkeligheten. Det eneste jeg ønsket å få fram i avisa var at valpen sto ene og alene i sitt lille bur. (…) På det aktuelle tidspunkt: valpen sto uten mulighet til skygge fra solvarmen og uten drikkevann. Jeg så denne situasjonen som så akutt for dyret, og av dets atferd besluttet å handle som jeg gjorde(…). Hundens situasjon sendte jeg så billeddokumentasjon fra til avisa.»

Klageren avslutter med følgende spørsmål:

«Hvorfor valgte avisa bort det som for meg hele tiden har vært saken, noe som også kom ut av telefonprat, og på det grunnlag jeg kan være bekjent av min handling?»

Fædrelandsvennen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Fædrelandsvennen (papir og nett) om en hundeoppdretter som dro hjem til en person han hadde gitt en valp og tok med seg valpen uten tillatelse. Ifølge oppdretteren var eierens hundehold uforsvarlig. Politiet stanset oppdretterens bil, brakte hunden tilbake til eieren, og forholdet ble anmeldt som tyveri. To intervjuede eksperter uttaler at de på ingen måte vurderer hundeholdet som klanderverdig.

Klager er oppdretteren, som forklarer at han vurderte hundens tilstand annerledes. Han påklager at han ble identifisert, og at meningsinnholdet i uttalelsene han ga til journalisten, ikke er blitt gjengitt. Dessuten viser klageren til at journalisten også ble gitt bilder som dokumenterte manglene han reagerte på hos hundeeieren.

Fædrelandsvennen mener avisen hadde god grunn til å identifisere hundeoppdretteren, for å advare hundekjøpere og fordi politiet ble involvert i saken. Avisen mener å ha gitt klageren tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse, og at den ellers har fomidlet relevante opplysninger og kildeutsagn. Redaksjonen påberoper seg ikke kompetanse til å vurdere kvaliteten på hundehold, men viser her til uttalelsene fra en veterinær og lederen for den lokale dyrevernnemnda

Pressens Faglige Utvalg mener Fædrelandsvennen var i sin fulle rett til å sette søkelys på saken, ettersom klageren var blitt anmeldt for forhold knyttet til utøvelsen av sitt yrke. Etter utvalgets mening måtte det også være legitimt å identifisere klageren, av hensyn til andre potensielle hundekjøpere.

Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det heter: «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.» Etter utvalgets mening kunne avisen med fordel anstrengt seg mer for å få frem de viktigste ankepunktene oppdretteren hadde mot eierens hundehold. Men utvalget kan likevel vanskelig se dette som forsøk fra avisens side på å utelate viktig informasjon. Snarere anser utvalget at avisen har gitt klageren god mulighet til samtidig imøtegåelse, og at den har søkt kildebredde gjennom å snakke med eksperter som selv hadde observert hundeholdet.

Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 3. oktober 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kirsti Nielsen, Marit Rein,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse