Prostituertes interesseorganisasjon i Norge (PION) v. adm. ansvarlig Astrid Renland mot Verdens Gang
Verdens Gang (VG) hadde mandag 12. juni 2006 som hovedoppslag på førstesiden:
«Nigerianske prostituerte henter kunder til villastrøk – Naboer raser –
BRAKKE-BORDELL ved Ullevål Hageby».
Titlene var lagt inn et stort bilde av rekkehus, mens et mindre innmontert bilde viste en farget kvinne og en hvit mann, med ansiktene sladdet. Bildeteksten: «STOR TRAFIKK: Utenlandske prostituerte og ivrige kunder.»
Inne i avisen brukte VG to nyhetssider på saken, under hovedtittelen «ULLEVÅL HOREBY» og undertittelen «De nigerianske prostituerte opererer fra sex-brakker». Ingressen:
«Midt blant sjokkerte barnefamilier på Ullevål ligger den nye basen til hovedstadens nigerianske prostituerte. Herfra reiser de ut i flokk til Oslo sentrum for å kapre horekunder.»
Og videre i brødteksten:
«Godt skjult i et rolig villastrøk like ved Ullevål sykehus, ligger de brakkelignende leilighetene som fungerer som rene bordeller, ifølge naboer. Nå har de fått nok av klissnakne kvinner og sex-kåte menn som raver rundt på
2.
Sak nr. 126/06
gressplenen, mens naboenes barn er på vei til skolen om morgenen. Mannen som har ansvar for utleie av leilighetene, William Bergesen (57), hevder han ikke kjenner til sex-salget.
– Ikke dokumentert (mellomtittel)
Utleieren mener dessuten at det kun bor fem til seks nigerianske jenter i boligkomplekset. – Jeg har en vaktmester som er der fra ni om morgenen til seks om kvelden, og da har det ikke vært noen slik aktivitet. Jeg er også innom der selv av og til, og da foregår det aldri noe sånt. Hva som skjer på kveldstid må dokumenteres før jeg kan ta affære. Det samme har jeg sagt til naboer som klager, sier Bergesen.
Etter å ha fulgt de gateprostituerte på kloss hold i helgen, kan VG i dag dokumentere det som har sjokkert naboene i det stille boligområdet: Klokken 22.30 lørdag kveld kom den første flokken med 15 prostituerte ut fra leilighetene og satte kursen mot bussholdeplassen. En time senere kommer neste horde ut. På den andre siden av gaten sitter familier og griller.
Pris: 200 kroner (mellomtittel)
Allerede på buss 34 begynte jentene å lage avtaler med sine faste kunder over telefon. Noen av dem tilbyr kroppen sin for 200 kroner. De prostituerte deler seg deretter i grupper på to og to, og alle ender opp i horestrøket rundt Skippergata og Kvadraturen. Minutter senere stopper privatbilene, og forhandler om pris. Noen får napp, andre venter. Slik fortsetter aktiviteten til morgentimene.
Mange av kundene tas med tilbake til jentenes leiligheter i hybelbygget i Ullevål-området. Ved midnatt er det skytteltrafikk av drosjer. Bare på 15 minutter kunne VG observere seks drosjer med damer og kunder i alle aldrer – fra tidlig i 20-årene til pensjonister.
Nå orker ikke naboene lenger det åpenbare kroppssalget. I går, midt på lyse dagen, satt flere av kvinnene på benker utenfor og drakk alkohol, mens polske håndverkere klådde på dem. Ti meter unna lekte naboenes barn.
Politiet varslet (mellomtittel)
– Det hele er ekstremt synlig. Det begynner om kvelden, og da kommer damene ut i store puljer. Deretter kommer de tilbake med menn. Om morgenene, mens barna er på vei til skolen, står mannfolk utenfor på plenen og kler på seg, sier en av de kvinnelige naboene som varslet politiet i forrige måned.
Styreleder Anne Berit Bergo i velforeningen er nå i dialog med politi, bydel og utleier for å finne en snarlig løsning. Hun har fått flere skriftlige klager om prostitusjonen. VG er kjent med at naboene også vurderer en aksjonsgruppe for å jage de gateprostituerte tilbake til sentrumsområdet. Ingen av de prostituerte som VG forsøkte å snakke med i går, ville si noe om hvem som står bak virksomheten. Ifølge naboer har de sett jentene bære bagasje inn og ut av en luksusbil.
3.
Sak nr. 126/06
Drøyt 500 nigerianske prostituerte er aktive i Norge, også i Stavanger og Bergen, ifølge Pro-senteret. Majoriteten av de gateprostituerte har Schengen-visum, slik at de fritt kan reise på sex-turneer rundt omkring i Europa – tre måneder av gangen.»
Et stort bilde viste det samme paret som på førstesiden, her med teksten: «POLSK FLØRT: Det bor også en rekke polske håndverkere i brakkeleilighetene. Mens de prostituerte går ut for å jobbe, flørter og plystrer de polske arbeiderne med de spesielle naboene sine.»
En liten bildeserie viste i tillegg noen av de nigerianske jentene på vei til bussen, ved ankomst til Oslo sentrum og «i full aktivitet på strøket». På alle bilder hadde personene enten ryggen til eller var sladdet.
KLAGEN:
Klager er Prostituertes interesseorganisasjon i Norge (PION), ved administrativt ansvarlig Astrid Renland. Hun skriver innledningsvis:
«Den siste tiden har kvinner fra Nigeria i prostitusjon i Norge vært hett stoff. Spekulasjonene og sensasjonene har vært mange, og mang en avis har kastet seg på dette. At kvinner fra Nigeria selger sex i Norge er en populær nyhetssak, har vi forståelse for, og vi forstår også at mediedekningen har hatt et spekulativt preg, slik den ofte har i mediedekningen av prostitusjon som tema.»
Likevel finner klageren at VGs reportasje «har utmerket seg i negativ forstand» og «utgjør en særlig stygg utgave». Spesielt er det «overtramp mot kvinnene vi reagerer på, både i form av forfølgelse, avlytting, tonen/vinklingen i artikkelen og eksemplene som blir brukt».
Klageren spør hvordan naboene og avisen kan vite at alle kvinnene er fra Nigeria. Hun kan heller ikke se at VG dokumenterer «de ekstreme historiene som naboene siteres anonymt på (at kvinnene løper rundt nakne sammen med sex-kåte menn foran naboens barn). De dokumenterer derimot at noen kvinner (15 stk pluss «en horde til») forlater leilighetene en lørdags kveld. Det blir informert om at disse kvinnene (15 pluss «en horde til») forlater leilighetene mens en familie griller på den andre siden av gaten. Hvorfor det eventuelt er plagsomt for denne grillende familien at kvinnene forlater leiligheten de leier, opplyses det ikke om.»
«Journalisten og fotografen har åpenbart fulgt etter kvinnene på buss nr. 34 fra Tåsen til sentrum, og de tar bilder av de samme kvinnene først på deres lokale bussholdeplass og så nede i Oslo sentrum. På bussen lytter journalisten på kvinnenes telfonsamtaler og gjengir innholdet i disse i artikkelen.»
«Journalisten forteller videre om hva kvinnene holder på med i sentrum, men kommer raskt tilbake til aktivitetene ved leilighetene på Tåsen: «Ved midnatt er det skytteltrafikk av drosjer med damer og kunder i alle aldrer». De har altså observert kvinner de antar er prostituerte en hel helg uten å kunne rapportere noe mer sjokkerende enn dette.»
4.
Sak nr. 126/06
«Episodene som er problematiske som beskrives i artikkelen er hovedsakelig hentet fra anonyme naboer, og vi har full forståelse av [at] de synes det er problematisk at kvinner løper nakne rundt etc. Men den aktiviteten journalisten beskriver (altså det å dra hjemmefra med buss og å ta taxi hjem med menn) er helt lovlig.»
«De andre momentene enn den antatte prostitusjonen som trekkes inn, er forhold som burde være helt urimelig å trekke inn. Under hovedbildet står det for eksempel: «Det bor også en rekke polske håndverkere i brakkeleilighetene. Mens de prostituerte går ut for å jobbe, flørter og plystrer de polske arbeiderne med de spesielle naboene.» Og i selve teksten kan VG melde: «I går, midt på lyse dagen, satt flere av kvinnene på benken utenfor og drakk alkohol, mens polske håndverkere klådde på dem.»»
«Vi vet ikke hva journalisten fant mest støtende: at kvinnene drakk øl utendørs en varm junidag eller at det skjedde «midt på lyse dagen» eller om det med den seksuelle trakasseringen ble inkludert fordi klåingen, mennenes nasjonalitet eller yrke er problematisk.»
Slik klageren ser det, ender VGs observasjon av kvinnene opp med en historie om «helt lovlydig oppførsel, hva angår prostitusjon». «Hvis vi skal være vrange, kan vi også tillegge at journalisten har observert det han tror er prostitusjon, det er jo ikke sikkert at svarte som tar med seg menn hjem en lørdagskveld er prostituerte, selv om de tar taxi og mennene er i mange aldre.»
Etter klagerens mening er reportasjen «full av moralsk fordømmelse» og i strid med flere
punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.9, 3.10 og 4.1.
Verdens Gang hadde i utgangspunktet innsigelser mot klagerens partsforhold i saken, men aksepterte etter kort tid PIONs rolle som interesseorganisasjon.
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang bestrider på det sterkeste at avisen skal ha overtrådt punkter i Vær Varsom-plakaten. «Både i forhold til arbeidsmetoder, presentasjon og innhold mener vi at det fra vår side er gjort et samvittighetsfullt, godt journalistisk håndverk der oppmerksomheten rettes mot et konfliktfylt og problematisk spenningsfelt i den offentlige debatt.»
«Klageren har ikke påvist faktiske feil i vår artikkel. Det reises spørsmål ved om vi har dekning for å fastslå at dette er kvinner fra Nigeria som virkelig driver prostitusjon. Våre undersøkelser, våre kilder og øvrige dokumentasjon levner ingen tvil om at så er tilfelle, og klageren har heller ikke påpekt forhold som kan rokke ved disse eller andre fakta i vår reportasje.»
VG viser videre til at «ingen personer i artikkelen er navngitt eller identifisert» og at «det er foretatt aktiv anonymisering på alle bilder». «Den aktuelle adressen der nigerianerne bor er ikke opplyst.»
5.
Sak nr. 126/06
Videre skriver avisen i sitt tilsvar:
«Klageren er som interesseorganisasjon opptatt av de prostituertes rettigheter. Det er naturlig og prisverdig. Men vi antar at klageren i tillegg har evne til å se prostitusjon som et problem, ikke bare for den enkelte prostituerte, men også for det norske og internasjonale samfunn.»
«Vårt kall er ikke å moralisere over de prostituerte som mennesker, slik klageren antyder. Det er nok av andre samfunnsaktører som tar seg av den siden av saken. Men som avis må vi ha rett til å problematisere og beskrive den åpne prostitusjonen, se den i et vidt perspektiv og referere de motforestillinger som eksisterer mot fenomenet – uavhengig av om kritikerne har moralske, medisinske eller kriminalpolitiske plattformer. I denne sammenheng har beboerne i villastrøket på Tåsen en stemme som har krav på å bli hørt.»
Avisen beskriver økningen Oslo de siste årene har hatt når det gjelder antallet nigerianske kvinner i hovedstadens prostitusjonsmiljø. «Myndighetene ser så alvorlig på utviklingen at justisminister Knut Storberget har varslet en tiltaksplan for denne spesielle gruppen prostituerte. Den nigerianske prostitusjonen i Oslo er således blitt et offentlig anliggende med allmenn interesse.»
«For beboerne i boligstrøket på Tåsen ble den åpenlyse prostitusjonstrafikken til og fra de omtalte brakkene i artikkelen etter hvert til stor sjenanse og plage. De oppfattet dette som ren bordellvirksomhet. Styrelederen i velforeningen fikk flere skriftlige klager fra medlemmene og tok forholdene opp både med politi, bydel og utleier. Det ble også tatt kontakt med vår avis fra beboere som ønsket søkelys på og publisitet om forholdene.»
«Reporterne befant seg hele tiden på offentlig sted og eiendom, og anvendte journalistikkens mest klassiske hjelpemidler: øyne og ører. Det ble ikke tatt bilder inn i den private sfære, det ble ikke brukt tekniske avlyttingsmidler eller falsk identitet. De refererte kun hva de selv observerte og knyttet det opp til intervjuer med folk i området.»
«Klageren bruker ordet «forfølge» om vår arbeidsmetode, men det betinger at den som følges opplever det som plagsomt eller skremmende. Det var selvsagt ikke tilfelle, heller ikke på den omtalte bussturen. Tvert i mot mener vi det er legitimt å referere at prostituerte ikke går av veien for å inngå høylytte avtaler med sine kunder på Oslo Sporveiers fullsatte transportmidler. Vi kan faktisk forestille oss at noen av de øvrige reisende ikke er bekvemme med slik oppførsel.»
For øvrig viser VG til klagerens egen årsrapport for 2005, der det framgår at det nigerianske priostitusjonsmiljøet i Oslo er «svært utilnærmelig». «Verdens Gangs reportasje tok også sikte på å tydeliggjøre nettopp de forhold PION her setter fingeren på.» «Verken vi eller våre intervjuobjekter har påstått at de nigerianske kvinnene gjør noe ulovlig.»
Klageren vil ikke gå inn på VGs definisjon av «et godt journalistisk håndverk», men fastholder sin oppfatning av reportasjen som spekulativ. Etter klagerens mening ville formen blitt betraktet som paparazzi-journalistikk hvis den ble brukt på andre samfunnsgrupper.
6.
Sak nr. 126/06
Samtidig understreker klageren at det ikke er PIONs hensikt å sensurere verken VG eller andre medier når det gjelder å problematisere prostitusjon. «Vi stiller imidlertid spørsmål til vinklingen på artikkelen, og spør oss om framstillingen av kvinnene er utført med visshet om at de kvinnene det gjelder ikke behersker det norske språk og derfor heller ikke vil lese artikkelen, eller klage på den fordi de ikke kjenner sine rettigheter i Norge.»
Klageren opprettholder også punktet om at kvinnene ble avlyttet under bussturen. «De færreste av oss vil oppleve eller funnet oss i , å få sitert våre mobiltelefonsamtaler sammen med et dårlig sladdet bilde på førstesiden av en riksdekkende avis, uten å ha gitt vårt samtykke.»
For øvrig skriver klageren bl.a.:
«PION mener at VGs artikkel er et grelt eksempel på en utvikling i norsk presse der sexarbeidere betraktes som fritt vilt både med hensyn til presentasjon av bilder og hva som anses som akseptabel språkbruk. (…) At livene til kvinner i prostitusjonen brettes ut og dramatiseres på denne måten har konsekvenser. Det forsterker stigmaet alle kvinner i prostitusjonen allerede bærer.»
«PION mener at presseetikk må omfatte kvinner som jobber i prostitusjon, og at disse også har krav på legal beskyttelse i likhet med andre individer i det sivile samfunnet.»
Verdens Gang synes klageren prøver å overføre Tåsen-beboernes standpunkter og ytringer på avisen. «Men vi gjentar at vi ikke har tatt standpunkt til sakligheten i naboskapets reaksjoner, kun nøyet oss med å referere dem uten å eksponere de nigerianske kvinnenes identitet eller eksakte bosted.»
VG har ellers vedlagt kopi av en oppfølgende artikkel fra 13. juni, der eieren av brakkene uttaler seg. «Som det vil fremgå fant han virksomheten i lokalene ikke akseptabel, og at det var langt flere nigerianske kvinner der enn han kjente til.»
7.
Sak nr. 126/06
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Verdens Gang (VG) om at nigerianske prostituerte henter kunder til en «brakke-bordell» i et villastrøk ved Ullevål Hageby i Oslo. Inne i avisen ble tittelen «Ullevål horeby» brukt. Prostituertes interesseorgasnisasjon i Norge (PION) er klager på vegne av de nigerianske kvinnene, idet man mener VG begår overtramp overfor disse. Klageren viser til at avisens medarbeidere har forfulgt kvinnene til Oslo sentrum og avlyttet dem under bussturen. Det reageres også på tonen og vinklingen i reportasjen, foruten på eksempler som blir brukt med anonyme naboer som kilder.
Verdens Gang bestrider på det sterkeste at avisen skal ha overtrådt punkter i Vær Varsom-plakaten. Avisen mener tvert imot at det er gjort et samvittighetsfullt, godt journalistisk håndverk, med oppmerksomheten rettet mot et konfliktfylt og problematisk spenningsfelt. VG anfører at egne undersøkelser, kildenes opplysninger og øvrig dokumentasjon ikke levner noen tvil om at de nigerianske kvinnene driver prostitusjon. Avisen ser det ikke som sitt kall å moralisere, men mener beboerne i villastrøket har krav på å bli hørt. Det undestrekes for øvrig at hverken avisen eller kildene har påstått at det foregår noe ulovlig.
Pressens Faglige Utvalg mener Verdens Gang var i sin fulle rett til å sette søkelys på den virksomhet som åpenbart foregikk i brakkeboligene. Utvalget finner det legitimt at avisens medarbeidere tok naboers reaksjoner og opplysninger på alvor, for å få en offentlig diskusjon om et omseggripende fenomen.
Slik utvalget ser det, dokumenterer reportasjen i hovedsak de påstander som framkommer. Utvalget finner ikke holdepunkter for å si at avisens medarbeidere har tatt uakseptable metoder i bruk for å kartlegge kvinnenes aktiviteter. Det registreres at den forfølgelse klageren påpeker, viser seg å være reise med samme offentlige kommunikasjonsmiddel som kvinnene, og den angivelige avlyttingen er overhøring av telefonsamtaler samme sted.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 29. august 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller