AS Selvaagbygg, v. Ingrid Dahl Hovland mot Aftenposten

Aftenposten Aften bragte 21. desember 2005 en nyhetsartikkel med tittelen «Brann i Madserud-villa – igjen». Ingressen:

«Bare uker før bystyret skal behandle fremtiden til de verneverdige men falleferdige trevillaene i Madserud allé, har noen tent bål på verandaen i den ene villaen.»

Og videre i brødteksten:

«I tillegg har det vært innbrudd i den fraflyttede trevillaen, den såkalte Langaardvillaen. Ølflasker ligger slengt rundt omkring i det en gang så staselige bygget. – Jeg er sjokkert. Dette vil jeg melde fra om til politiet, sier leder i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus, Sten Sture Larre.»

Det framgikk at «de bevaringsverdige villaene i Madserud allé har stått i sentrum for en over 30 år lang strid». «Selvaag Bygg eier villaene og har i flere år forsøkt å rive dem for å bygge leiligheter på eiendommene i stedet, men er blitt stanset gang på gang. I mange år har villaene stått ubebodd, og eieren har latt den forfalle.»

«Selvaag Bygg har tidligere fått kraftig kritikk for sin behandling av sine bevaringsverdige eiendommer. Den kritikken blir ikke mildere nå. – Det er trist å se at dette skjer igjen. Jeg forventer at politikerne slår hardt ned på denne type håndtering av verneverdige bygninger, sier Larre.»

«Også tidligere har det brent i bygninger Selvaag Bygg helst vil rive. Madserud allé 30 ble totalskadet i brann i januar 2000. Skadene er så omfattende at den trolig ikke kan reddes. Den 250 år gamle vernede hovedbygningen på Ullern gård brant ned til grunnen sommeren 1988. Også her var Selvaag i strid med kommunen om å få rive gården til fordel for nybygg.»

En faktaramme skildret utviklingen i «Madserud allé-konflikten». To bilder viste skader i villaen der et bål angivelig var påtent.

Fredag 31. mars intervjuet Aften adm. dir. Ingrid Dahl Hovland i Selvaagbygg, under hovedtittelen «Fra 200 til 16 nye leiligheter»og undertittelen «Madserud-striden mot slutten». Ingressen:

«Med to nybygg, 14 leiligheter og underjordisk parkering håper Selvaagbygg å sette punktum for 30 års byggestrid i byens mest fasjonable strøk.»

Og Ingrid Dahl Hovland uttaler:

«- Dette forslaget er så godt og gjennomarbeidet at jeg har vanskelig for å forstå at det ikke skal gå igjennom, sier hun. Samtidig tar hun ingenting for gitt før snekkeren spikrer fast den siste listen og kjøperen står på døren med flytteeskene.»

«- Det mest frustrerende er klageadgangen man har i byggesaker, som åpner for å hale ut prosesser gang på gang uten nye argumenter. En eller anen gang må noen bare skjære igjennom, sier Dahl Hovland.»

Torsdag 6. april kom Aften med ytterligere en nyhetsartikkel om saken, under hovedtittelen
«- Selvaag vil bygge for stort» og undertittelen «Langt fra enighet i Madserud allé». Igjen var lederen av Forstidsminneforeningen intervjuet. Han er «lite imponert over Selvaagbyggs nye plan», og uttaler bl.a.: «- Selvaagbygg prøver å gi inntrykk av at de nå representerer verneinteressene i området. Det mener vi de ikke gjør.»

Og videre het det:

«Sten Ture Larre reagerer på at direktør i Selvaagbygg Ingrid Dahl Hovland i fredagens Aften sukket over klageadgangen. Dette har bidratt kraftig til at Madserud-utbyggingen har dratt ut, mener hun. – Det er Selvaagbygg som i årevis har forsinket avklaringen i området med en rekke forskjellige forslag som alle har vært for grådige til å bli godtatt av myndighetene. (…) Madserud Vel og Fortidsminneforeningen har i flere år kjempet for at saken skulle avsluttes, mens det er Selvaag som har holdt igjen, mener Larre.»

KLAGEN:

Klager er AS Selvaagbygg ved adm. dir. Ingrid Dahl Hovland. Klagen kom i to omganger – første gang på grunn av artikkelen 21.12.05, og andre gang utvidet til også omfatte intervjuet med Fortidsminneforeningens leder 06.04.06.

I det opprinnelige klagebrevet mente Selvaaggbygg at Aften med sin første artikkel «bryter med svært grunnleggende prinsipper for redelig journalistisk arbeidsmetodikk». «De omtalte villaene i Madserud Allé har i en årrekke vært gjenstand for debatt mht. planer om utbygging, og det er ikke første gang vi møtes med insinuerende utsagn knyttet til riving av eiendommene.»

«Men når Aftenposten slår opp tittelen ‘Brann i Madserud-villa – igjen’, med følgende innledning ‘Bare uker før bystyret skal behandle fremtiden til de verneverdige men falleferdige trevillaene i Madserud allé, har noen tent bål på verandaen i den ene villaen’ ser vi oss nødt til å reagere. Ikke minst fordi faktum i saken er feil.»

«Innledningsvis er det grunn til å påpeke Aftenpostens arbeidsmetoder. Selvaags sentralbord mottok en telefon fra en person i Aftenposten ved navn Lund om formiddagen 21. desember 2005. Ledergruppen satt i møte og var dermed forhindret fra å svare før en times tid senere. Da var beskjeden fra journalisten at det var for sent å komme til orde, fordi avisen var gått i trykken.»

Klageren anførere videre at artikkelen er «basert på ett, såkalt øyenvitne». «Vi undersøkte selvsagt den såkalte brannen med politiet, som ikke hadde fått noe melding om brann. Ei heller hadde brannvesenet mottatt melding. Ergo må øyenvitnet kun ha varslet Aftenposten om brannen til tross for at han i artikkelen sier han vil kontakte Politiet. Selvaagbygg undersøkte selvsagt stedet umiddelbart, og våre funn harmonerer dårlig med de forhold som er beskrevet i artikkelen…».

Her viser klageren til vedlagte kopier av bilder som Selvaagbygg selv tok. «Bildet som stod i Aftenposten, er etter vår mening en tilsløring av de faktiske forholdene på stedet…».

Klageren opplyser at Aften-redaksjonen ble kontaktet dagen etter, og at det da ble klart at journalisten som skrev artikkelen, selv ikke hadde vært på stedet. «Han noterte at Selvaag hadde gått til politianmeldelse av saken, og det virket på det rene at han skulle lage en oppfølging. Den kom aldri.» Avisen ble kontaktet på ny, men heller ikke dette hadde på klagetidspunktet ført til noe.

Sett med klagerens øyne har artikkelen vært «svært belastende», idet den «kaster et mistenkelig lys over ledelse og ansatte i selskapet. Spesielt graverende er det at en brann i Ullern gård i 1988 er omtalt i artikkelen for å gi et inntrykk av at Selvaags gamle gårder brenner.» Klagebrevet avsluttes med å vise til Vær Varsom-punktene 4.5, 4.13, 4.14 og 4.15.

I tilleggsklagen, som forelå etter igangsatt tilsvarsrunde på grunnlag av artikkelen 21.12.05, heter det bl.a.:

«Saken ble tatt opp av PFU, og Aftenposten ble varslet om klagen. Da tok Aftenposten kontakt med Selvaagbygg og spurte om muligheten for et forlik. Forliket skulle gå på at Selvaagbygg fikk slippe til med et leserinnlegg og redegjøre for sitt syn på saken, men Selvaagbygg vurderte det som urimelig å skulle komme til med et leserinnlegg så lang tid etter.»

«Etter nærmere dialog kom partene til enighet om at Aftenposten skulle lage en reportasje om Madserud. Ingrid Dahl Hovland stilte opp til intervju med Martin Gray som hadde skrevet den opprinnelige saken. Saken stod på trykk i Aftenposten Aften den 21. mars 2006 under tittelen ‘Fra 200 til 16 nye leiligeheter Madserud-striden mot slutten’ og dekket fakta i forbindelse med at reguleringsplanen er lagt ut til offentlig ettersyn.»

«Knapt en uke senere, den 6. april kom en ny sak på trykk: ‘- Selvaag vil bygge for stort – Langt fra enighet i Madserud allé’. Kilden til den opprinnelige saken, om ‘Brann i Madserud-villa – igjen’, var ute igjen og fikk komme til med nye utspill og beskrivelse av Selvaag.»

«At Aftenposten gjennom sitt bidrag til forliket åpnet for nye angrep mot Selvaagbygg, er etter vår oppfatning å betrakte som om forliket ikke er fulgt opp. Aftenposten har slik artiklene fremstår ikke gjort noen ytterligere undersøkelser utover Sture Larres uttalelser – reportasjen har etter vår oppfatning mer karakter av et leserinnlegg.»

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten bekrefter at det var lederen av Fortidsminneforeningen som i desember varslet avisen om et branntilløp i en av Selvaag-villaene, og skriver:

«Redaksjonen sendte en fotograf opp til stedet for å sjekke forholdene og ta bilder. Det er således ikke riktig at Aften baserte seg på én kilde. Vår fotograf sjekket forholdene på stedet. Samtidig ringte en journalist til Selvaagbygg for å få en kommentar fra selskapets ledelse. Hun fikk imidlertid beskjed om at ledelsen var opptatt og ikke kunne snakke med Aftenposten. Da de tok kontakt tilbake, var avisen gått i trykken.»

«En dagsaktuell hendelse som en brann, kan ikke skyves ut til neste dag. Selv om vi i utgangspunktet ønsket en kommentar fra Selvaagbygg, anså vi ikke nyhetsartikkelen som et angrep på selskapet. (…) Det er et kjent fenomen at eiendommer som står ledige over lang tid, er utsatt for brann og forfall for øvrig. Det har Selvaagbygg selv erfaring med, men også andre utbyggere i Oslo har det.»

«Uten at klageren skriver det direkte, skinner det gjennom at Selvaagbygg mener at branntilløpet ikke er reelt, men arrangert. Det antydes at Aftenpostens bilder er tatt på en måte som prøver å dekke over at hendelsen er konstruert. Dette er en sterk insinuasjon, som vi bestemt må avvise.»

«Selv om Aftens tipser er kjent som en motstander av Selvaagbyggs planer, har vi ingen grunn til å tro at han eller andre har arranger branntilløpet og innbruddet for å skade Selvaagbyggs omdømme. (…) Selvaagbyggs egne bilder, som er vedlagt klagen, viser da også til fulle at det har vært tent opp bål, og at det er en rekke ølflasker på stedet.»

Videre avviser Aftenposten å ha «felt noen dom i artikkelen». «Vi har ikke spekulert omkring hvem som kan ha stått bak branntilløpet.» Avisen kan heller ikke se at det er påvist feil fra klagerens side.

Når det gjelder tilleggsklagen angående artikkelen 6. april, heter det bl.a. i Aftenpostens tilsvar:

«Vi er forbauset over Selvaagbyggs utvidelse av klagen. Den må bygge på en misforståelse av pressens rolle. Vi henviser spesielt til Vær Varsom-plakatens punkter 1.2 og 1.3. (…) Ut fra dette er det selvfølgelig utenkelig at Aftenposten skulle ha inngått noen avtale med klageren om å begrense debatten omkring dette omdiskuterte prosjektet, eller at andre syn ikke skulle komme på trykk.»

Slik avisen ser det, hadde man med intervjuet med Ingrid Dahl Hovland 31. mars oppfylt sin del av avtalen om en minnelig ordning. «Det var selvfølgelig aldri snakk om at Aften med dette skulle legge lokk på en videre debatt i saken. (…) Aftenposten har selvfølgelig aldri lovet at bare Selvaagbyggs forslag skulle omtales, og ikke alternativet.»

«Det må være en viktig oppgave for en avis som Aften, som følger utviklingen i Oslo nært, å bidra til å skape debatt om utbygningsprosjekter i byen, og å slippe til synspunkter fra andre enn de store utbyggerne. Det forbauser oss at Selvaagbyggs ledelse ikke ser dette.»

Klageren har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to reportasjer i Aftenposten Aften som gjaldt entreprenørselskapet Selvaagbyggs fraflyttede, men bevaringsverdige trevillaer på Madserud i Oslo. I den første reportasjen omtales et nytt branntilløp i en av villaene, og Selvaagbygg AS påklager at selskapet ikke fikk anledning til samtidig å kunne gå i rette med det man oppfattet som insinuerende utsagn og formuleringer. Klageren reagerer også på avisens énkildebruk.

Andre del av klagen gjelder et intervju med lederen av Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus, publisert kort tid etter at Aften hadde brakt en omtale av Selvaagbyggs boligplaner på Madserud. Sistnevnte artikkel var av Selvaagbygg akseptert som avisens minnelige løsning i forhold til første del av klagen. Selskapet mener avisen bryter avtalen og god presseskikk ved igjen å bringe en kritisk artikkel der man heller ikke kommer til orde.

Aftenposten forsvarer den første artikkelen, til tross for enigheten med Selvaagbygg om å løse denne del av klagen i minnelighet. Foruten å tilbakevise å ha basert seg på bare én kilde, påpeker avisen at klageren ble kontaktet for samtidig kommentar, men først meldte seg tilbake etter at avisen var gått i trykken. For øvrig anså ikke avisen artikkelen for å være et angrep på klageren.

Når det gjelder utvidelsen av klagen, mener avisen at denne må bero på en misforståelse av pressens rolle. For Aftenposten er det utenkelig at man skulle ha inngått noen avtale som skulle begrense debatten omkring klagerens omdiskuterte boligprosjekt på Madserud.

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten Aften var i sin fulle rett til å følge opp det intervju som ble gjort med klageren, selv om publiseringen av dette skulle utgjøre den minnelige løsningen mellom partene. For utvalget står det klart at de påfølgende innvendingene fra lederen av Fortidsminneforeningen, må sees som et fullt ut akseptabelt ledd i en løpende debatt om Selvaagbyggs Madserud-planer.

Likevel kan Utvalget forstå klagerens reaksjon på den første påklagede artikkelen. Etter utvalgets mening kunne avisen her med fordel ha synliggjort flere kilder for opplysningene som framkom. Utvalget konstaterer imidlertid at det var Aftens intensjon å få klagerens samtidige kommentar med i nærmeste utgave, men at dette ikke lyktes.

Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om imøtegåelsesretten, der det bl.a. også framgår at nyhetsformidlig ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg. Utvalget registrerer at Selvaagbygg kontaktet redaksjonen først etter at avisen var gått i trykken. Slik utvalget ut fra det foreliggende materialet vurderer det, kan ikke Aften klandres for ikke å vente med publiseringen til klageren fant mulighet til å avgi kommentar.
På den annen side kunne avisen med fordel ha fulgt opps saken dagen etter, da klageren henvendte seg til redaksjonen.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten Aften ikke har brutt god presseskikk.

7.
Sak nr. 011/06

Oslo, 29. august 2006

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller