A: Kristian Helming. B: Bokstavbarna.no v. Frode Heimen mot TV 2
TV 2s Dokument 2 sendte 27. februar 2006 (reprise 4. mars) en reportasje med tittelen «Stille med pille». Fra studio ble den introdusert slik:
«Hvis du har et barn som har diagnosen ADHD, er sjansene svært store for at dette
barnet vil bli satt på medisin i Norge. Vi er nemlig ett av de landene i verden som er ivrigst på å medisinere barn som har fått denne diagnosen. Vi er så ivrige at bruken av ADHD-medisin har blitt mer enn tidoblet på ti år. Det vil da si at rundt 1000 barn har nå blitt til 12 000 barn. Da skulle det bare mangle om ikke noen stiller to viktige spørsmål: Hvorfor får så mange flere barn piller i dag? Og kan vi stole på at denne økte medisineringen er bra for barna våre? Vi stilte nettopp de spørsmålene, og noen av de svarene reporter Tommy Gulliksen fant, var ikke bare beroligende.»
Programmet fokuserer spesielt på den utfordring «uoppmerksomme og hyperaktive» ADHD-barn representerer for skolen, og den hjelp medisinering i den sammenheng har vært. Fra skolehold advares det imidlertid mot «å drive eksperimenter med barna våre», og professor Per Fugelli betegner økningen i medisinbruken som «dramatisk» og «ganske ekstrem». Det vises også til reaksjon på økningen fra FNs kontrollorgan for narkotika.
Reporteren opplyser at «Ritalin har vært det mest kjente og brukte preparatet mot ADHD. Pillene inneholder metylfenidat, et sentralstimulerende narkotikum, nesten identisk med amfetamin. De siste årene har det kommet nye preparater, som Concerta og Strattera. Felles for alle ADHD-medisinene, er at de har en rask og synlig effekt.»
Deg framgår at det norske fagmiljøet er «sterkt uenig» i FNs skepsis til den økte medisineringen. Leder av det statlige kompetansesenteret for ADHD, Gerd Strand, uttaler at hun «har ingen prinsipielle motstandsbegreper mot å medisinere barn». Strand fortsetter:
«- Når jeg tenker på økningen av forbruket av sentralstimulerende medisiner til
barn og ungdom med ADHD, så synes jeg at det er ganske bra. Det går oppover. Men fremdeles er det sånn at bare en liten del av de som har problematikken, får hjelp med medisinsk behandling.»
Og senere om ADHD-barn i skolen:
«- Jeg tror kanskje at medisinering blir noe mer påkrevd i den nye formen for
undervisning. Jeg vet jo at prosjektundervisning, for eksempel, det er ikke så heldig for den typen barn.»
Reporteren refererer her til en forskningsstudie fra NTNU, som «viser at elever i åpne skolestrukturer blir fem ganger så ofte medisinert som elever i tradisjonelle skoler». Som motstykke bringer reportasjen et innslag fra en skole der man har hatt god erfaring med ADHD-elever som har fått «utfolde seg i praktisk arbeid».
I sendingen inngår ytterligere intervjusekvenser med Gerd Strand, på bakgrunn av at retningslinjene fra Statens legemiddelverk og Sosial- og helsedirektoratet sier at «legemidler ved ADHD skal bare brukes som tillegg til annen type behandling». Slik Strand ser det, er ikke medisinering helt avhengig av andre tiltak. «- En veileder er en veileder, det er ikke en juridisk pålagt instruks.» Og Strand sier om ADHD-barna: «- Når de har en tilstand som gjør at de har behov for medisiner, så synes jeg det er helt feil å ikke medisinere.»
En mor med ADHD-barn forteller om påtrykk fra barne- og ungdomspsykiatrisk hold om å fortsette med medisiner som ikke virket. Fra lærerhold uttrykkes forståelse for foreldres situasjon når fagfolk sier: «Vil du barnet ditt vel, så gir du det medisin.»
Gerd Strand utspørres på ny av reporteren, denne gang om informasjonen foreldre får. Først og fremst om bivirkninger, for å kunne ta stilling til om de vil la ADHD-barn bli medisinert. Strand svarer bl.a.:
«- Det er helt individuelt hva de får av informasjon om bivirkninger. Men jeg vet i
hvert fall at de aller fleste leger, de forteller om at det, forbigående i hvert fall, blir mangel på matlyst. Og at de kanskje sovner senere om kvelden. Det er et minimum. Og det tror jeg nesten alle leger informerer om. Og så at de følger opp det med spørsmål etter hvert som utprøvningen foregår.
– Hva med de litt mer alvorlige bivirkningene?
– Hvilke alvorlige da?
– For eksempel står det i Felleskatalogen, som er utviklet av Legemiddelverket, så står det på Ritalin: ‘Hyppige bivirkninger: Kvalme og brekninger. Utslett. Håravfall. Søvnløshet. Puls- og blodtrykksforandringer. Hjerteflimmer.’ På Concerta står det mye av det samme på hyppige, i tillegg til: ‘Angst. Nervøsitet. Depresjoner. Rykninger. Fiendtlighet.’ Mindre hyppige, for for eksempel Concerta: ‘Leverbetennelse. Veksthemming. Tåkesyn. Apati. Hallusinasjoner. Psykoser. Selvmordsforsøk.’
– M-m. Jeg vet ikke hva de informerer om det, jeg. Jeg går ut fra at det er mange
foreldre som er oppegående og leser Felleskatalogen og spør. Og da regner jeg med at de får et skikkelig svar.
– Vet vi nok om langtidsvirkningene av disse preparatene til å fortsette å gi dem i så stor grad som vi gjør?
– Når det gjelder Ritalin, så gjør vi det. Når det gjelder Stratter, gjør vi ikke det, tror jeg.
– Hva med Concerta?
– Concerta er jo metylfenidat.
– Det er jo også da registrert selvmordsrelatert atferd…
– Ja…
– Du sa jo i stad at du så ingen grunn til å prøve noen andre alternativer enn medisin, så lenge medisinen fungerte.
– Nei.
– Når du leser dette her, tenker du da at det kanskje hadde vært tryggere å finne måter hvor vi kunne unngå medisin, hvor vi kunne unngå…
– Hvis jeg hadde sett dette her hos et barn, så hadde jeg jo sagt at her skal vi prøve andre metoder… Men når jeg ikke ser det, og når medisinene virker godt, så kan jeg ikke se noen grunn til at det ikke skal brukes. Når det ikke har alvorlige bivirkninger.
– Men her er det jo dokumentert alvorlige bivirkninger?
– På papiret, ja. Men når jeg ser barn som får medisiner, og som ikke har bivirkninger, hvorfor i all verden skal jeg bry meg om den der da?»
Fra studio sies det til slutt i dokumentaren:
«Vi skal legge til at Gerd Stang er pedagog, og mener at det ikke er hennes, men
legenes ansvar, å informere om bivirkninger. Vi er også klar over at mange har svært positive erfaringer med bruk av ADHD-medisin, men hvis du nå skulle være i vil om medisinering av barnet ditt, så snakk nøye med legen din. For det å avslutte bruk av ADHD-medisin brått og uten veiledning av lege, kan være farlig, og frarådes sterkt.»
KLAGE A:
Klager A, Lars Kristian Helming, hevder å ha «god kjennskap til problemstillingen som programmet reiser». Han kjenner også kompetansesentret for ADHD (NK) og dets leder Gerd Strand. Om grunnlaget for klagen heter det:
«Etter å ha fulgt mange ungdommer med ADHD og Tourettes syndrom med og uten tilleggsdiagnoser, ser jeg helt klart en meget stor fare for at barn og ungdom skal slutte med medisiner uten at dette er drøftet med fagpersoner. Jeg har erfaring med at barn selv velger å slutte med Ritalin/Conserta som følge av at de har hørt at dette er farlig og avhengigskapende. Dette har i mange tilfeller resultert i at de har havnet på skråplanet og i verste fall kommet opp i svært kriminelle situasjoner.»
«Programmet og vinklingen på dette kan gi en meget stor negativ signaleffekt som i sin helhet utgjør en fare for økt risiko for at barn og ungdom velger å slutte med nødvendig medisinering, og derved står i fare for å utvikle seg negativt.»
«Programmet kan fremstå som troverdig for en stor gruppe mennesker som ikke har kjennskap til Gerd Strand sin kompetanse, evne og vilje til å få frem budskapet om viktigheten av at flest mulig barn og unge som kan profitere på medisiner får muligheten til dette.»
«Programmet viser en ensidig fremstilling av Gerd Strand hvor jeg antar at store deler av begrunnelsen for NK sitt syn ikke fremkommer. Når Strand uttaler seg, har hun måttet tilegne seg en måte å kommunisere på som er kort, tydelig og konsis, og hvor hun etter besvarelsen alltid gir en begrunnelse for de svar hun har gitt. Jeg vil anta at så også er tilfelle i denne sak. (…) Når TV 2 velger å kutte ut begrunnelsen, kan det kun ha den enkle forklaring at de ønsker å fokusere på skadeligheten av medisiner, noe som tydelig fremkommer i programmet.»
«Jeg vil med bakgrunn i dette be PFU vurdere om vinklingen som programmet er fremført på gir et troverdig bilde av de faktiske forhold, noe som menes å være brudd på Vær varsomplakaten.»
KLAGE B:
Klager B er far til en gutt som har ADHD. Han driver nettstedet Bokstavbarna.no, som informerer om ADHD og autisme. «Nettsiden har et diskusjonsforum med ca 830 medlemmer.» Og klageren skriver:
«TV 2 har konstruert en dokumentar for å lage skandale og diskusjon. Noe som kan være et bra virkemiddel for nettopp å skape en dialog og en diskusjon. Men Dokument 2 ‘Stille med pille’ gjør dette på en beklagelig måte som skader mange uskyldige. Dokumentaren inneholder mange feil og bidrar til en negativ holdning rundt ADHD i samfunnet. Vi mener TV 2 er svært ensidig i ‘Stille med pille’.»
Klageren lister opp en rekke punkter som dokumentaren kritiseres for:
* «TV 2 har ikke satt seg inn i hva ADHD er.»
* «TV 2 informerte heller ikke om hva ADHD er.»
* «TV 2 har ikke hatt kontakt med ADHD-foreningen i sammenheng med produksjonen.»
* «Gerd Strand er uheldig klippet og fremstår som overkjørt av en erfaren journalist.»
* «TV 2 viser ingen omtaler om personer som har fått et bedre liv takket være medisiner.»
* «TV 2 er ensidig og gir et feil inntrykk av ADHD.»
* «Tittelen ‘Stille med pille’ er helt feil og gir et skadelig og feil inntrykk av barn som går på ADHD-medisin.»
* «TV 2 lister opp bivirkninger som om det skulle være tilbehør.»
* «TV 2 viser reprise av programmet 04/03-2006 kl 13.00.»
* «TV 2 er en anerkjent og stor aktør i mediamarkedet som mange nordmenn har stor tiltro til, noe som medfører at den vanlige mann og kvinne får et inntrykk som ikke stemmer med virkeligheten. Et inntrykk av at vi gir våre barn narkotika for å få fred.»
Klageren tar også for seg tallmaterialet TV 2 opererer med, og skriver bl.a.: «TV 2 hevder at 12000 barn i Norge går på medisinene. Dette stemmer også iflg. statistikker. Det TV 2 ikke gjør er å sjekke om 12000 er mange. De konkluderer med at 12000 er svært mange og utrolig ille. Men om man sjekker mot folketallet så skal det være 24000 gutter mellom 0-20 år [med ADHD] i Norge. I tillegg har voksne også ADHD. Kvinner har ADHD. Med andre ord får mindre enn 50 % av de med ADHD medisiner. Da er ikke bruken alarmerende. Det hadde tatt 5 minutter å sjekke dette.»
«TV 2 har også vært svært aggressive i sin ‘avslørende’ dokumentar med reklametid om eget program, og oppfølging i God Morgen Norge. Der hentydes det også til at legemiddelindustrien er korrupt fordi produsenter betaler leger for å holde foredrag. Vi mener det er bra produsenter samarbeider med eksperter og ser ikke dette som problematisk.»
«Vi synes det er bra at TV 2 velger å sette ADHD på dagsorden. Men vi mener at Dokument 2 – Stille med piller – er laget på tynt og feil grunnlag. Det bygger videre på fordommer i samfunnet og det spør ikke om hvorfor det er slik at vi ligger i verdenstoppen i bruken av Ritalin. Selvsagt er det problemer med leger, skoler, hjelpeapparat, foreldre, barn og alle andre faktorer, men det tilhører ikke den store majoriteten. Dokumentarens ensidighet er krenkende, feilaktig og preget av å skape ‘avsløring.'»
«Vedlagt til PFU ligger en signaturliste over personer som er av samme oppfatning som undertegnede. Denne listen ønskes ikke offentliggjort.»
Sekretariatet gjorde klager A oppmerksom på PFU-vedtektenes samtykkekrav, hvis meningen var å klage også på vegne av Gerd Strand. Innen klage B forelå, hadde Gerd Strand underrettet klager A om at hun ikke ønsket å gi sitt samtykke til klagebehandling for sin del. Dette ble klager B senere underrettet om.
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 har «stor forståelse for at foreldre med ADHD-barn har oppfattet denne dokumentaren på en annen måte enn andre seere». «Mange av de negative [reaksjonene] har kommet fra foreldre som har oppfattet programmet som et angrep på behandlingen de gir egne barn. (…) TV 2 mener programmet var balansert, og at et generelt søkelys på økende medisinbruk på ingen måte representerer et angrep på enkeltforeldres medisinbruk.»
Slik redaksjonen ser det, er klagene i hovedsak basert på at man er uenig i programmets vinkling. «Vi kan ikke se at en slik uenighet skulle representere noe presseetisk brudd. (…) Slik sett mener TV 2 at programmet er viktig og også riktig å sende i lys av TV 2s oppfyllelse av pressens samfunnsrolle slik det er nedfelt i VVP 1.4 og 1.5.»
«TV 2 bemerker generelt, og da særlig til klagen fra ‘bokstavbarna.no’, at innsigelsene begrunnes gjennom en omfattende omskriving av programmet. Her angriper klageren programmet dels ved subjektive oppfatninger og dels ved karakteristikker som TV 2 finner til dels lite dekkende for programmets faktiske innhold.»
«Et hovedpoeng i klagen (A) er at programmet kan få barn og unge til å slutte med medisiner uten å drøfte dette med fagpersoner. Dette er en generell problemstilling ved all journalistikk som reiser spørsmål ved legemiddelbasert behandling. Redaksjonen var naturligvis klar over dette, men mener at et slikt hensyn ikke kan forhindre at de viktige spørsmålene behandles. Vi vil i den forbindelse spesielt understreke hva programleder sa på slutten av programmet.»
Redaksjonen noterer seg at Gerd Strand ikke har ønsket å medvirke til klagebehandlingen. «TV 2 vil likevel understreke at redaksjonen har vært i tett dialog med Strand både i perioden før og etter at intervjuet ble gjort, rett før sending, og etter sending.»
«Redaksjonen gjennomførte også som ledd i den endelige researchen visning av programmet for Strand før det ble sendt. På denne visningen deltok også kommunikasjonsdirektør Øystein Singsaas ved Ullevål universitetssykehus, informasjonskonsulent Ståle Tvete Vollan ved kompetansesenteret for ADHD og medisinsk direktør ved Ullevål universitetssykehus Håkon Melsom.»
«De ga alle uttrykk for at det var et godt og viktig program. De var imidlertid også opptatt av at man klargjorde at Strand ikke skulle tillegges et ansvar for å vurdere medisineringen. Dette understreket de fremmøtte var legenes ansvar. Dette tok redaksjonen hensyn til og det ble således i utannonseringen av programmet uttalt følgende: ‘Vi legger til at Gerd Strand er pedagog, og mener at det ikke er hennes, men legenes ansvar, å informere om bivirkninger.'»
«Redaksjonen vet utmerket godt hva ADHD er. Redaksjonen vet naturligvis at ikke alle urolige barn har ADHD, og at heller ikke alle ADHD-barn nødvendigvis er urolige. Det man gjennom programmet har påpekt er at dagens skolesystem har en del utfordringer når det gjelder å gi de urolige barna en tilpasset undervisning.» «Det er imidlertid viktig å poengtere at programmets tema ikke er hva ADHD er, men fokuserer ved visse sider ved samfunnets reaksjoner på og behandlingen av dette. «
TV 2 opplyser at man har hatt kontakt med ADHD-foreningen. «At redaksjonen innenfor den tid man hadde og i lys av vinklingen ikke valgte å intervjue en representant for foreningen i programmet er ikke noe brudd med VVP.»
«Klagerne mener også det var feil av TV 2 å reklamere for programmet, og feil av oss å omtale dette i God Morgen Norge. Vi mener summen av det som kom fram på TV 2 ga et nyansert og godt bilde. Vi registrerer også at det førte til debatt både i avisene, og i det politiske miljø. Saken ble også tatt opp i spørretimen i Stortinget. Statsrådens svar følger vedlagt. To statsråder engasjerte seg i saken, og det har seinere vært en omfattende faglig debatt i avisene. TV 2 mener at vi på den måten har oppfylt vår samfunnsrolle.»
Klager A gjentar sitt hovedpoeng, «at TV 2 ikke har tenkt igjennom de farer som vinklingen av programmet skaper/kan skape for barn og unge som bruker medisiner…». «Særlig er jeg bekymret for ungdom som tar all informasjon som kommer gjennom TV som en sannhet uten at så alltid er tilfelle. (…) I så måte har ikke TV 2 opptrådt på en tilfredsstillende måte i å opplyse om at medisiner skal taes slik legen foreskriver. TV 2 har i denne forbindelse påtatt seg rollen som kontrollorgan over det medisinske miljøet i Norge, noe som TV 2 ikke har kompetanse på.»
«At TV 2 ønsker å få satt fokus på bivirkninger knyttet til medisiner medisiner brukt i behandling av ADHD er en relevant problemstilling, men da må det også opplyses om [at] de aller fleste medisiner som omtales i Felleskatalogen kan gi bivirkninger.»
Klager B er bekymret når TV 2 «anser programmet som samfunnsopplysende». «Det skal ikke mer enn grunnskolematematikk til for å se at man ikke trenger å uroe seg for den økende bruken av ADHD-medisin.» Klageren tar igjen for seg tallmaterialet om ADHD-utbredelsen i befolkningen.
Den politiske diskusjonen i ettertid, finner klageren «vel og bra». «Men ikke når prisen er flere fordommer mot de med ADHD. (…) Medisinering er noe som vi selv velger ut fra virkning. At noen velger å medisinere barna sine er den enkeltes valg. (…) TV 2 evner ikke i dette programmet å se våre konsekvenser i hverdagen. Det må TV 2 evne.»
TV 2 fastholder å ha tatt tilbørlig hensyn til de problemstillinger klagerne har påpekt. «Vi kan ikke se å ha medvirket til å spre fordommer mot personer berørt av ADHD. Dette kan under enhver omstendighet ikke medføre grunnlag for å hevde at TV 2 har handlet i strid med god presseskikk.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder TV 2-dokumentaren «Stille med pille», der søkelys ble satt på den økende medisineringen av norske barn med diagnosen ADHD. To klagere med nært kjennskap til ADHD-problematikken, mener Dokument 2-redaksjonens vinkling av programmet gir en negativ signaleffekt som kan øke risikoen for at barn og unge velger å slutte med nødvendig medisinering. Klagerne hevder at dokumentaren inneholder mange feil og tror den bidrar til negative holdninger rundt ADHD i samfunnet.
I klagen reageres det spesielt på et intervju med lederen av Nasjonalt kompetansesenter for ADHD. Klagerne antar at innslaget er klippet på en slik måte at begrunnelsen for senterets positive syn på medisinering av barn, ikke framkommer. Senterlederen har imidlertid ikke villet gi sitt samtykke til klagebehandling.
TV 2 uttrykker forståelse for at foreldre med ADHD-barn har oppfattet dokumentaren på en annen måte enn andre seere, men mener likevel å ha laget et balansert program som på ingen måte er ment som angrep på den enkeltes medisinbruk. Slik redaksjonen vurderer det, er klagene i hovedsak basert på at man er uenig i dokumentarens vinkling, noe TV 2 ikke kan se skulle innebære et presseetisk overtramp.
TV 2-redaksjonen noterer seg at lederen av kompetansesenteret ikke har ønsket å medvirke til klagebehandling. TV 2 vil likevel understreke at redaksjonen har vært i tett dialog med lederen, både før og etter at intervjuet ble gjort.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på økningen i medisinering av norske ADHD-barn.
Etter utvalgets mening forelå det legitime grunner til å søke forklaringen på den sterke økningen, som er omstridt i enkelte fagmiljøer. Utvalget mener imidlertid at TV 2 med fordel på et tidligere tidspunkt kunne ha opplyst at kompetansesenterets leder ikke var medisiner, men pedagog. På den annen side merker utvalget seg at senterlederen ikke har villet gi sitt samtykke til klagebehandling, og heller ikke har hatt innsigelser mot dokumentaren slik den ble sendt.
Selv om foreldre med ADHD-barn som medisineres skulle oppleve dokumentaren som belastende, kan ikke utvalget se at TV 2 har handlet på en presseetisk uakseptabel måte. Utvalget legger her dessuten vekt på at reportasjen blir utannonsert med opplysning om at mange også har hatt positive erfaringer med bruk av ADHD-medisiner, og med advarsel mot nedtrapping uten å ha hatt kontakt med lege.
TV 2 har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 2006
Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen