Kåre Holmen mot NRK

NRKs dokumentarredaksjon, Brennpunkt, sendte tirsdag 27. april 2004 en dokumentar med tittelen «Dødens triangel». Produksjonen er en samproduksjon mellom NRK og SVT ,og dette er det andre programmet i en serie på to om ulvejegere.

I programmet settes det blant annet søkelys på Kåre Holmen, lederen av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sitt største fylkeslag. Under et skjult opptak av en telefonsamtale med Holmen, kommer det fram at han ikke kjenner til at det skjer illegal ulvejakt. Holmen legger så til «offisielt». En infiltratør blir deretter invitert hjem til Holmen, og samtalen mellom Holmen og jegeren blir tatt opp med skjult kamera. I dette opptaket får infiltratøren oppgitt to navn han angivelig kan bruke for å komme i kontakt med ulvejegere. Mannen avviser senere, i et åpent intervju, at han driver noe dobbeltspill, og uttaler at de navngitte mennene er personer som er interessert i forvaltning av ulv.

(Utskrift fra programmet ligger vedlagt).

KLAGEN:

Klageren, Kåre Holmen, reagerer på at NRK har tatt seg inn i hans hjem med skjult kamera, for så senere å publisere hans reaksjoner på dette under et åpent intervju. «Samtidig klages det på at jeg ble nektet adgang til å se programmet før sending for å kunne gi kommentarer/korrigeringer.»

Klageren mener programmet framstiller ham som en «‘Fremtredende talsmann i rovdyrdebatten [som] formidlet kontakt til personer i krypskyttermiljøet’. Det er beviselig
feil, det er ikke dokumentert at jeg står i ledtog med og har henvist til noe som helst illegalt miljø.» Klageren viser til at han stilte spionen en rekke spørsmål, «hvor det ene var om han ønsket å bedrive lyssky virksomhet. Dette ble gjengitt i programmet og kommentert på en slik måte at seerne skulle tro at jeg formidlet slik kontakt.» Klageren viser til at han
kun oppga navnet på «en person som kommunen benytter til ettersøk av skadet vilt og som jeg vet samtidig er sterkt opptatt av å følge med i utviklingen og bevegelsen til ulven.»

Videre påpeker klageren at hans telefonsamtaler med «spionen» ble tatt opp og publisert.

TILSVARSRUNDEN:

NRK Brennpunkt viser til at deres kontakt med rovdyrmotstanderne i første rekke skjedde åpent. «Etter hvert innså vi at journalister aldri ville få tilgang til ‘den harde kjernen’ i de mest ytterliggående miljøene.» NRK viser til at skjult kamera var et spørsmål om journalistisk metode, og ikke dramaturgisk motivert. Videre påpeker NRK at ulovlig ulvejakt kan medføre opp til seks års fengsel, og at man med sikkerhet vet at over 30 ulver er ulovlig drept.

NRK viser til at «de mest ihuga motstanderne hevder offisielt at de er sterkt imot illegal jakt på ulv. Men privat og blant likesinnede sier de noe annet; de støtter denne ulovlige jakten, og mange av dem er direkte involvert i slik jakt. Det har også vært et mål for NRK/SVT å avsløre denne dobbeltmoralen….En av dem som stadig ble utpekt som en sentral person med gode kontakter – også til ulovlig jakt – var Kåre Holmen.» NRK opplyser at de ønsket å undersøke denne siden ved ham.

Etter NRKs syn har ikke klageren dokumentert sine påstander om beviselige feil i programmet. «Når det gjelder tilsvar fikk Holmen 2004-04-01 anledning til å se og kommentere vårt innspilte skjult kamera-materiale. Dette var de samme klippene som ble brukt i programmet…han fikk også en gang senere – den 2004-04-26 – et tilbud, sammen med sin advokat, om å se i gjennom hele programmet. Vi var også åpne for å korrigere evnentuelle feil. Holmen valgte å ikke ta i mot tilbudet. Vårt tilbud er i henhold til NRKs praksis når det gjelder forhåndsvisning av programmer.»

NRK mener også at kanalen har dekning for å kalle klageren en fremtredende talsmann i rovdyrdebatten, og viser til at han er leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikks største lokkallag. Videre hevder NRK at klageren var klar over motivene «jeger 1» hadde da han kontaktet Holmen. «Det går klart fram at Holmen ikke har noen store motforestillinger mot illegal jakt – altså tvert i mot hva han sier offentlig og nå i sin klage til PFU. Spesielt ille er det at han formidler kontakt til en person, som flere kilder kopler til illegal jakt på ulv.» NRK hevder at «mannen på lappen», som Holmen ga «jeger 1», er kjent av politiet og andre kilder som en av de sentrale i det norske tjuvjegermiljøet.

Klageren påpeker at han ikke har noe problemer «med at man benytter infiltratører og skjult kamera i sin research, dersom fakta kommer frem etter dette. Men i min sak i det som ble gjengitt i programmet Brennpunkt, og på Brennpunkts hjemmeside, så var ikke det tilfelle.»

Klageren kan ikke se at NRK har forsøkt å kontakte ham på en «åpenlys måte», eller gitt ham anledning til å kommentere hans angivelige kjennskap til illegal virksomhet mot
rovdyr. ‘Den harde kjerne’ var altså ikke konsultert på forhånd.» Videre hevder klageren at han ikke har henvist «til noen person som jeg vet er involvert i illegal virksomhet overfor
rovdyr….Det er korrekt at jeg ga navnet på en person innen offentlig ettersøk av skadet vilt også for å få litt tid til å sjekke ut hvem denne fremmede jegeren var.»

Når det gjelder hans uttrykk «offisielt» fra telefonsamtalen, påpeker klageren at han da siktet til at han ikke «har slik kjennskap til illegal virksomhet på annen måte enn hva som media tidligere har gitt mangfoldige versjoner av.» Når det gjelder uttrykket «lyssky virksomhet» fra den skjulte kamerasekvensen, viser klageren til at det var et «kontrollspørsmål fra min side».

Igjen hevder klageren at han ikke er gitt anledning til å se og kommentere programmet før sending. Samme dag som programmet skulle sendes, ble han tilbudt å se programmet. Men klageren hevder at han ikke ville få anledning til å gjøre endringer.

Videre viser klageren til at han gjennom en rekke leserbrev i lokalavisene har gjort sitt syn i rovviltdebatten «tindrende klar.» Slik klageren ser det er beskyldningene mot ham grunnløse, og han forventer en beklagelse fra NRK.

NRK Brennpunkt viser til at redaksjonen, gjennom sin research på møter og samtaler med flere personer i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, fikk et «klart inntrykk av at Holmen var den sentrale mannen som kunne sette oss i kontakt med tjuvjegerne.» Videre viser NRK til at «jeger 1» ringte til Holmen, og at han ble invitert hjem «for å snakke nærmere om ulovlig ulvejakt. På bakgrunn av tonen i intervjuet og det som ble sagt fra Holmens side, valgte vi å bruke skjult kamera på hans hjemmekontor.»

Bruken av begrepet «offisielt», er etter NRKs mening «ikke til å misforstå, noe som også ble bekreftet under møtet mellom ‘jeger 1’ og Holmen….At uttrykket ‘offisielt’ her følger Holmen skal referere til hva media generelt har omtalt, er rett og slett ikke troverdig.»

NRK viser til at klageren har satt «jeger 1» i kontakt «med en person som overfor oss har innrømmet at han har deltatt i ulovlig jakt på ulv. Den andre Holmen satte ‘jeger 1’ i kontakt med, var en politiet har mistenkt for å drive med tjuvjakt. I tillegg viste også filmen Holmens dobbeltmoral i denne saken. På den ene siden vil han følge politiske spilleregler, på den annen side oppfordret han til selvtekt ved å koble ‘jeger 1’ i kontakt til et krypskyttermiljø.»

NRK viser til at den stanset infiltrasjonen da jegeren «fikk et konkret tilbud om å bli med på ulovlig jakt.»

Igjen viser NRK til at klageren fikk to anledninger til å svare. «Det er ikke riktig at vi avviste muligheten for å endre noe i programmet. Om noe er påviselig feil, har vi alltid tid til å endre dette…Poenget er at Holmen også ville ha muligheten til å endre noe dersom han var uenig i vår framstilling. En slik garanti kunne vi ikke gi ham.» NRK viser til at det var nær kontakt mellom Brennpunkts redaktør og klagerens advokat «om en praktisk mulighet for Holmen til å se hele programmet. Det er ikke slik at Holmens mulighet for påsyn bare ble gitt dagen før sending.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder det andre av to dokumentarprogram i NRK Brennpunkts serie om ulvemotstandere i Norge og Sverige. I programmet infiltrerer NRK miljøet med skjult kamera, og det framgår at en framtredende norsk ulvemotstander setter infiltratøren i forbindelse med to menn som angivelig skal ha kjennskap til illegal ulvejakt. Klageren, den omtalte mannen, reagerer på at NRK har tatt seg inn i hans hjem med skjult kamera. Etter klagerens syn blir framstillingen av ham feilaktig, og han avviser at han har formidlet kontakt til et illegalt miljø. Videre reagerer klageren på at han ikke er gitt anledning til å kommentere sitt angivelige kjennskap til ulovlig ulvejakt, og påpeker at han ble nektet å se programmet før sending for å kunne gi kommentarer/korrigeringer.

NRK Brennpunkt viser til at deres kontakt med rovdyrmotstanderne i første rekke skjedde åpent, men at redaksjonen etter hvert innså at den ikke ville få tilgang til ‘den harde kjernen’ med en slik framgangsmåte. NRK påpeker at ett av målene med dokumentaren var å avsløre ulvemotstandernes dobbeltmoral, og viser til at klageren var en av dem som stadig ble utpekt som en sentral person med gode kontakter til ulovlig jakt. Slik NRK ser det, har redaksjonen gjennom sine arbeidsmetoder avslørt at klageren har videreformidlet navn til personer som har deltatt i ulovlig ulvejakt. Kanalen avviser at klageren ikke ble gitt anledning til å se og eventuelt korrigere feil i dokumentaren.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK Brennpunkt var i sin fulle rett til å sette søkelyset på ulvemotstanderes forhold til ulv og ulovlig ulvejakt. Utvalget viser imidlertid på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, der det heter: «Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at NRK benytter seg av skjulte opptak og falsk identitet for å dokumentere ulvemotstandernes holdning til ulovlig jakt. Etter utvalgets mening vil det ikke være mulig å dokumentere hvordan dette miljøet faktisk forholder seg til tjuvjakt uten bruk av skjulte opptak. Utvalget merker seg at klageren har invitert en som åpent ønsket å drive ulovlig ulvejakt hjem til seg, der han oppgir navnet på en person med dokumentert kjennskap til ulovlig ulvejakt. Videre noterer utvalget seg at den andre personen klageren navngir, også knyttes til ulovlig jakt av politiet. Selv om klageren avviser at han kjente til disse forholdene, mener utvalget at NRK måtte kunne formidle de skjulte opptakene når klageren samtidig ble gitt anledning til å kommentere hvorfor han navnga disse mennene.

Utvalget legger også til grunn at klageren etter dette ble gitt anledning til å se programmet for eventuell korrigering av faktiske feil.

NRK Brennpunkt har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. oktober 2004

Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland
Siri Bjerke, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen