Jan Harsem mot Aftenposten
Aftenposten s A-magasinet hadde 2. desember 2005 førstesideoppslaget » Kristi brud har full kontroll i Knutby «, lagt inn i et helsides portrettbilde av en kvinne. I tilknytning til innholdsfortegnelsen på side 4, het det i henvisningsteksten til featurereportasjen lengre inne i magasinet:
» Ikke som andre menighetssøstre ( tittel)
Menigheten i Knutby er i fremgang. Knapt to år etter drapet som satte den ørlille svenske bygda på kartet, har forsamlingen utgitt en pop-plate, åpnet et spa og utvidet lokalene med en flyhangar. I spissen for det hele: Åsa Waldau, alias Kristi brud. »
Selve reportasjen gikk over åtte sider, under hovedtittelen » Troende til litt av hvert » og med følgende ingress:
» Snart to år etter drapet i Knutby har Kristi brud full kontroll over den isolerte menigheten. Avhoppere mener hun er farlig. Selv vil hun ha oppmerksomhet om den nye plata si. »
Og i teksten til reportasjens åpningsbilde:
» Nye toner fra Knutby: – Vi hadde begynt å spille inn platen allerede i 2003, men måtte stanse produksjonen på grunn av alt som hendte, sier Åsa Waldau (40), kjent som Kristi brud i mediene. »
I selve reportasjen het det, med referanse til lege og psykoterapeut Rigmor Robèrt:
» Grunnlaget for Kristi bruds posisjon ligger ifølge legen i en profeti medlemmer skal ha gitt henne, og er nå gjengitt i flere medier. Det hemmelige dokumentet skal bestå av 14 tettskrevne sider, der perspektivet er at Jesus snakker direkte til Åsa, som så skriver ned budskapet på sin datamaskin. Expressen har beskrevet hvordan Åsa i profetien mener hun står i direkte kontakt med Gud, og at hans og hennes ord er likeverdige. Åsa skal også ha skildret at hun har sex med Jesus, og Herren skal ha sagt til henne: ?Din kropp är skön, jag älskar när du rör dig inför mig. Varje steg du tar ser jag med beundran. Jag vill smeka dig ömt inifrån och ut, som bara jag kan.?
– Det er løgn. Den profetien finnes ikke, sier Åsa. Hun er sint i stemmen. – Rigmor har vært her og møtt menigheten én gang, mens hun har tilbragt timer i fengselet med Helge Fossmo (Knutby-pastoren som ble dømt til livsvarig fengsel for medvirkning til drap på sin kone; sekr. anm.). Den profetien er noe han snakker om for å sverte meg. Det opprører meg at folk som Rigmor Robèrt lager analyser av oss, og at noen fremdeles hører på Helge.
– Er du Kristi brud?
– Nei. Og vi prater ikke om meg som Kristi brud i menigheten. Det har vi aldri gjort. »
Under mellomtittelen » Redde » het det imidlertid:
» Avhoppere sier noe annet. A-magasinet har snakket med to familier som har forlatt Knutby-menigheten, og to pårørende. De tør ikke stå frem med navn, blant annet av redsel for å miste kontakten med familiemedlemmer. Men alle opplever at menigheten er helt i Åsa Waldaus vold, fordi de tror hun er Kristi brud og kjenner Guds vilje. »
KLAGEN:
Klager er Jan Harsem, med skriftlig samtykke fra Åsa Waldau. Også forstanderen for Filadelfiaföreningen i Knutby støtter klagen. Og klageren skriver:
«Medier i hele Skandinavia har i snart to år formidlet fortellinger om frimenigheten i Knutby i Sverige. Et sentralt moment er at den person som hevdes å være menighetens leder, Åsa Waldau, skal mene at hun er Kristi brud, med en spesiell personlig relasjon til Jesus Kristus. Som klager kan jeg ikke erindre å ha sett noe nyhetsoppslag hvor Åsa Waldau, eller andre i Knutby-menigheten, bekrefter at Åsa Waldau skal oppfattes å være Kristi brud. Jeg ber derfor PFU om å vurdere det presseetiske i at mediene fortsetter å hevde at Åsa Waldau
og Knutby-menigheten hevder at hun er Kristi brud. Anmodningen/klagen fremmes på bakgrunn av oppslag i A-magasinet den 2. desember 2005. »
«Det er mulig at begrepet Kristi brud i seg selv er kontroversielt i 2005. I så fall må dette ikke alene belaste Åsa Waldau, men en kristenhet som har synet på Jesu Kristi brud som del av sin tro og lære. En mer omfattende og uttømmende utdypning av begrepet Kristi brud og bruken av dette begrepet må evt. gjøres av teologer og religionshistorikere. Selv kjenner jeg til bruken av begrepet innenfor skandinavisk frikirkelighet, karismatiske miljøer og dessuten Den Norske Kirke. I disse sammenhenger har det ikke på noen måte vært kontroversielt å hevde at den kristne menigheten er Jesu Kristi brud. »
Klageren kommer etter dette med en serie bibelhenvisninger og tilsvarende kommentarer til disse. Han viser også til eksempler fra skandinavisk sang- og salmetradisjon.
Videre kommenterer klageren A-magasinets referanse til «profetier som hevdes å være nedskrevet av Åsa Waldau». «I denne sammenheng er det relevant å peke på at det finnes en rekke bibelske tekster med sterkt ladet sanselig innhold. Likevel er slike tekster gjennom generasjoner elsket og benyttet, også i pietistiske norske bedehusmiljøer. Salomos Høysang i det gamle testamentet er en slik tekst?».
«Jeg håper PFU ser begrunnelsen for denne detaljerte beskrivelsen av bibelsitater og sanger. Det er etter min mening nødvendig i den hensikt å føre PFU inn i begrepsforståelsen til mange troende kristne. Dersom dette erkjennes og aksepteres, vil man også se det mulige overgrep som er gjort mot Åsa Waldau og menigheten i Knutby, ved at denne begrepsforståelsen blir avvist og/eller feiltolket. »
«Ovenstående innebærer at Åsa Waldau bør forstås ut fra egne premisser, selv om det skulle vise seg at det er hun som står bak den påståtte 14-siders profetien. I denne sammenheng blir muligheten for et presseetisk feilgrep enda større: Åsa Waldau selv avviser påstandene om at hun står bak profetien som løgn. »
Ellers tar klageren detaljert for seg det han mener er for konstaterende og/eller tendensiøse formuleringer i omtalen av Åsa Waldau. Etter klagerens mening bekrefter formuleringene «myten og mediafortellingen» om henne. «Det er godt mulig at dette faktisk er den korrekte fortellingen, og at både Åsa Waldau og menigheten fortjener det søkelyset og den omtalen de får, men jeg savner dokumentasjonen og bekreftelsen i den etterfølgende reportasjen. »
Når det gjelder artikkelens referanse til lege Rigmor Robèrt og Helge Fossmo, skriver klageren:
«Waldau hevder at Fossmo er kilden til den påståtte profetien. Dersom Åsa Waldau har rett, betyr det at skandinaviske medier, i dette tilfellet A-magasinet, ivaretar interessene til drapsdømte Helge Fossmo ved sin presentasjon og vinkling av Åsa Waldau. Fossmo bygget åpenbart sitt forsvar på å fremstille seg som offer for et ekstremt religiøst miljø preget av de sære religiøse ytringer, seksuelle utskeielser og en personlig kontroll utøvet av Åsa Waldau. Så vidt jeg har kunnet registrere er det bare Helge Fossmo som dokumentert har utøvet all denne umoralen. »
«Åsa Waldau kommer altså til orde i A-magasinet med sin kommentar til anklagene om at hun er Kristi brud og at hun utøver kontroll basert på påstander om en profeti. Hvorvidt dette oppfyller retten til tilsvar betviles, i og med den sterke vinklingen i hele reportasjen forøvrig. Problemet er at de påstandene som Åsa Waldau kategorisk avviser, likevel er bærende for den samlede vinklingen av hele reportasjen.»
«Kjernen i min sak til PFU er følgende: Kan mediene, i dette tilfellet A-magasinet, uten opphold fortsette å hevde at en person oppfatter seg selv på en måte som personen selv definitivt dementerer? Og i så fall, hvilke krav til dokumentasjon må mediet da avkreves? I dette tilfellet: Har A-magasinet dekning i saken for den profil de gir Åsa Waldau?».
Klageren ber PFU om å vurdere reportasjen opp mot Vær Varsom-punktene 3.2, 3.7, 3.8, 4.1, 4.2, 4.4, og 4.14.
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten anfører at A-magasinet fant det naturlig å bruke den betegnelsen som har fulgt Åsa Waldau siden drapet i Knutby, dvs. Kristi brud. » Pressens bruk av denne betegnelsen har bygget på utsagn fra menighetsmedlemmer. Helge Fossmo fremstilte Waldau som den manipulerende kraft i menigheten, riktignok uten at retten la vekt på dette i vurderingen av skyldspørsmålet.»
«Et søk i A-tekst viser at Åsa Waldau er knyttet til begrepet Kristi brud i 148 artikler i norske aviser i løpet av disse to årene. Tilsvarende søk i svenske arkiver, som omfatter de største riks- og regionavisene, viser at begrepet er brukt i 600 artikler. Første gang Aftenposten skrev om Åsa Waldau som Kristi brud, var allerede 24. januar 2004 (kopi av artikkelen vedlagt).
Aftenposten mener den vedlagte artikkelen viser » at det fra første stund ble gjort klart at begrepet Kristi brud ikke bare ble brukt i den tradisjonelle betydning, som et uttrykk for menigheten, men at det i den spesielle menigheten ble brukt om lederen som person. Det er ikke riktig, når klageren prøver å gi inntrykk av at journalistene på grunn av manglende kunnskaper har feiltolket utsagn om menigheten i Knutby. Fra starten av har det vært presisert at det spesielle ved denne menigheten er at det er lederen som person som oppfattes som Kristi brud. » Avisen har også vedlagt artikler fra VG for å illustrere dette.
«Klageren kritiserer terminologibruken i skandinavisk presse generelt, men velger å innklage A-magasinet ? fordi det aktuelle oppslaget svært godt får frem poenget i klagen ?. Vi synes det er underlig, tatt i betraktning at A-magasinets artikkel er en av de få hvor Åsa Waldau selv har fått kommentere spørsmålet. Hun har også fått lese gjennom og godkjenne sine egne uttalelser, slik de står på trykk.»
«At Åsa Waldau i dag ikke ønsker å bli omtalt som Kristi brud, betyr ikke at ikke menighetsmedlemmer har oppfattet henne som det, både før og etter de tragiske hendelsene i Knutby. (?) Åsa Waldau og Knutby-menigheten må tåle kritisk søkelys og omtale. De har ikke holdt noen lav medieprofil etter de tragiske hendelsene, noe A-magasinets artikkel
forteller om. Menigheten markedsfører seg ut over sin egen krets, med Åsa Waldau som den sentrale lederfigur.»
«Det fremgår av artikkelen at A-magasinets anonyme kilder er tidligere medlemmer av menigheten og pårørende. Det fremgår også hvorfor de ikke ønsker å stå frem. Deres utsagn føyer seg til rekken av lignende utsagn som er fremkommet i pressen i de to årene som er gått etter drapet. Waldau er i artikkelen hele veien blitt konfrontert med disse påstandene, og også påstandene fra Robèrt, og hun er gitt muligheten til å kommentere dem. »
«Artikkelen er en feature-artikkel, hvor det må være rom for en personlig journalistikk, bl.a. ved at journalisten bygger inn egne observasjoner og inntrykk. For øvrig er kommenterende utsagn knyttet opp til kilder, og det burde ikke være vanskelig å skille dem fra faktiske opplysninger. (?) Det må være A-magasinets fulle rett å vinkle artikkelen slik det er gjort. »
Klageren stiller spørsmål ved Aftenpostens argument om at andre medier har omtalt Åsa Waldau på tilsvarende måte tidligere. Når det gjelder kildebruken, anfører klageren at «ethvert kontroversielt miljø som kastes ut i ekstremsituasjoner med stor offentlig oppmerksomhet, vil tilby kilder som kan gi pressen sterke uttalelser fra både personer innenfor miljøet og utenfor».
«Det kan oppfattes som urimelig å kritisere ett utvalgt presseorgan for en praksis som er gjennomgående i norsk og svensk presse. På den annen side bør ethvert presseorgan selvstendig bære ansvaret for den kategorisering av enkeltpersoner og sårbare miljøer som vi har sett i Knutbysaken. (?) Jeg kan fortsatt ikke se at den innklagede artikkelen dokumenterer at Åsa Waldau av seg selv eller menigheten oppfattes som Kristi brud. (?) Slik den samlede presentasjonen av Waldau/Knutbymenigheten fremstår, mister Waldaus dementier mye av sin effekt.»
Og når det gjelder avisens henvisning til Rigmor Robèrt:
«Selv om spørsmålet om profetien isolert sett er behandlet med en større redaksjonell avstand til konklusjoner om hvem som har rett, etterlater det samlede oppslaget ingen tvil om at Waldau er den suspekte profeten/lederen med resten av menigheten i sin hule hånd. (?) Knutbysaken er et lokalt fenomen, men kravet til dokumentasjon bør ikke reduseres .»
«Jeg finner ikke dekning for å hevde at Waldau har utnyttet tragedien til egen medieprofilering, og heller ikke at hun har unnlatt å forsøke å avkrefte at hun mener hun er personifiseringen av Kristi brud. (?) Uten en klar dokumentasjon av at Waldau/ Knutbymenigheten har denne selvforståelsen, må det etter min oppfatning settes en stopp for slik betegnelse. »
Aftenposten påpeker at det ikke bare er Helge Fossmo som har betegnet Åsa Waldau som Kristi brud. » En rekke andre menighetsmedlemmer har gitt uttrykk for det samme. » «At de har valgt å forlate menigheten, betyr ikke at de er mindre troverdige.»
«Vi er enig i at ethvert presseorgan har et selvstendig ansvar for de betegnelser vi velger å benytte, men grunnlaget for betegnelsen Kristi brud er dokumentert i reportasjen, og vi har ikke sett noen grunn til ikke å benytte et navn som har vært benyttet gjennom to år i den samlede skandinaviske presse i tilknytning til Åsa Waldau.»
Aftenposten avviser klagerens påstand om at reportasjen er konkluderende i forhold til hvem som har rett.
Til slutt opplyser avisen at A-magasinet 27. januar 2006 ga Åsa Waldau spalteplass til «et omfattende» tilsvar, under tittelen » Mitt navn er svertet » (kopi vedlagt).
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en featurereportasje i Aftenpostens A-magasinet med førstesidetittelen «Kristi brud har full kontroll i Knutby». Reportasjens formål var å portrettere den sterkt mediefokuserte svenske Knutby-menighetens leder, Åsa Waldau, i kjølvannet av drapet på pastor Helge Fossmos kone. Leseren som klager, med samtykke fra Åsa Waldau, mener omtalen av henne som «Kristi brud» er blitt misvisende brukt, både av A-magasinet og i pressen for øvrig. Her legger klageren primært til grunn at Åsa Waldau selv tar avstand fra betegnelsen, også i A-magasinets intervju med henne. Klageren er dessuten betenkt ut fra tolkning av bibelske og andre religiøse tekster.
Aftenposten anfører at A-magasinet fant det naturlig å bruke den betegnelsen som har fulgt Åsa Waldau i pressen siden drapet i Knutby. Avisen viser til at betegnelsen «Kristi brud» bygger på utsagn fra menighetsmedlemmer. For øvrig finner Aftenposten det underlig at klageren velger å innklage A-magasinets reportasje, siden denne er en av de få der Åsa Waldau selv har fått kommentere begrepsbruken.
Pressens Faglige Utvalg mener A-magasinet var i sin fulle rett til å sette søkelys på Åsa Waldaus rolle etter de opprivende hendelsene knyttet til frimenigheten i Knutby. Selv om det kan diskuteres hvorvidt det i bibelsk sammenheng er dekning for å omtale Åsa Waldau som «Kristi brud», registrerer utvalget at også menighetsmedlemmer har brukt dette uttrykket om henne, og at det for lengst var en etablert betegnelse i offentlig sammenheng.
At Åsa Waldau selv ønsker å distansere seg fra «Kristi brud»-begrepet, kan ikke utvalget se har betydning for en presseetisk vurdering av klagen. Etter utvalgets mening må det vesentlige være at hun får komme til orde i reportasjen, med sin mening nettopp om begrepsbruken.
Aftenposten (A-magasinet) har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. februar 2006
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum