Nina Karin Monsen mot Bergens Tidende
Bergens Tidende (BT) forhåndsreklamerte fredag 30. september 2005 for sitt kommende lørdagsmagasin, og spesielt for et portrettintervju med komiker og skribent Shabana Rehman. Med bakgrunn i Rehmans rumpe-stunt under filmfestivalen i Haugesund og etterfølgende skudd mot søsterens spisested i Oslo, het det:
» Shabana fikk så rumpen passet av bergensfilosofen Nina Karin Monsen. Nå skyter hun tilbake. Nina Karin Monsen mener handlingen var så nedverdigende at hun forstår dem som skyter. Tenk hvis jeg skulle sagt at jeg forstår at noen har lyst til å skjære over strupen hennes som om hun var en halalkylling. »
Og i selve lørdagsintervjuet med Rehman l. oktober :
» FILOSOF OG FORFATTER Nina Karin Monsen hevdet på kommentarplass i Dagbladet at Shabanas kropp ikke likte det den ble utsatt for da hun viste publikum og tv-seerne ?ræven?.
– Nina Karin Monsen snakker på vegne av min kropp. Og mener handlingen var så nedverdigende at hun forstår dem som skyter. Tenk hvis jeg skulle sagt at jeg forstår at noen har lyst til å skjære over strupen til Nina Karin Monsen som om hun var en halalkylling. Det er like mye kortslutning. Like ulogisk. »
I BTs påfølgende lørdagsmagasin, 8. oktober , ble en hel side brukt til et tilsvar fra Nina Karin Monsen. Under tittelen » Skammens apostler » skrev Monsen bl.a.:
» BT misbrukte både meg og min fødeby i markedsføringen 1/10 (30/9; sekr. anm.) av intervjuet med Rehman i Magasinet. Påstanden om at jeg skal ha uttalt forståelse for at noen skjøt, er løgn. Jeg skrev i Dagbladet 6.9 følgende: ? Skuddene som falt etter at den nakne rumpen var vist noen ganger på TV, kaster ikke lys over Rehmans handling. Mange mennesker blir utsatt for tilfeldig vold uten at de har sagt eller gjort noe som helst, noen blir drept. At noen kan ha kjent avsky over Rehmans rumpe, er sannsynlig. Men avskyen skyldes møtet med en nedverdigende handling, både for den som gjør den og den som utsettes for den. ? Det er alt jeg har uttalt om det spørsmålet. »
Dessuten het det i et avsnitt:
» Oppslaget er verdt en politianmeldelse etter straffelovens bestemmelse § 227, trussel om straffbart foretagende egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Trusselen er fremsatt av en kvinne som allerede har gått over mange grenser. »
KLAGEN:
Klager er Nina Karin Monsen, som foruten å reagere på forhåndsomtalen og intervjuet, også ber om PFUs hjelp til å få » en offentlig beklagelse » fra Bergens Tidende.
Klageren viser til vedlagt e-korrespondanse hun har hatt med BTs sjefredaktør, avisens leserombud og Magasinets avdelingsleder, uten at noen beklagelse har kommet på trykk. Selv om alle tre uttrykker forståelse for klagerens reaksjon i sine tilbakemeldinger, konkluderer sjefredaktøren med at «noe overtramp som betinger beklagelse kan jeg likevel ikke se at dette er». «En klage til Pressens Faglige Utvalg kan være en måte å håndtere saken videre på», er redaktørens råd.
Og klageren skriver:
» Slik jeg ser det er avisers forseelser offentlige og følgelig må også beklagelser være offentlige. Det gir ingen mening bare å beklage på en privat e-post. (?) Jeg synes dette var en sterk opplevelse ? ikke noe sted har jeg noen gang oppfordret til drap eller uttrykt forståelse for det. Tvert imot. »
Også i klagen vises det til politianmeldelse av avisen.
TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidende s redaktør Einar Hålien finner det også i tilsvaret til PFU forståelig at klageren reagerer på den språklige bildebruken og Shabana Rehmans «fortolkning av Monsens innlegg i Dagbladet».
» Men det er ikke forståelig at hun ser på uttalelsen som en trussel, egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Det må etter vårt skjønn være åpenbart at dette ikke er noen trussel, men sterk bildebruk i en opphetet debatt. Leserne kjenner også Rehman, de kjenner hennes form, og det er vanskelig å tenke seg at en eneste leser skulle se hennes uttalelser som en oppfordring til å finne frem slaktekniven. »
BT kan derfor ikke se at «verken intervjuet i BTMagasinet eller den aktuelle egenannonsen er brudd på VVP, og vi viser også til at Nina Karin Monsen i neste utgave av BTMagasinet fikk en hel side til å ta til motmæle mot Rehman. At vi i e-post til klageren har sagt at egenannonsen burde vært formulert annerledes er en innrømmelse av at håndverket kunne vært bedre, ikke en aksept for påstanden om at dette var brudd på VVP eller Straffeloven for den del. »
Klageren fastholder at hun, som den angrepne part, følte både engstelse og sterkt ubehag. «Det får Hålien bare ta til etterretning. Han ville neppe likt å se seg selv eller sine nærmeste brukt på samme måte.»
Og klageren fortsetter: «BT kaster seg inn i en debatt hvor det er BT som står for den sterke billedbruken. BT heter selv opp debatten. Den sterke billedbruken rettes mot meg alene. Skyteepisoden som en pakistansk ungdom påtok seg skylden for anonymt var ikke billedbruk, og har intet med meg å gjøre.»
Når det gjelder BTs henvisning til tilsvaret klageren senere fikk på trykk, heter det: » At man får forsvare seg mot urettmessige beskyldninger er en selvfølge, det er både belastende og tidkrevende. »
Og klageren avslutter slik: «Hvis det har noen hensikt i at en misbrukt person får en beklagelse fra en avis, må det selvsagt stå på trykk.»
Bergens Tidende har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder forhåndsannonseringen og portrettintervjuet Bergens Tidende (BT) brakte med komikeren Shabana Rehman etter hennes «rumpe-stunt» under filmfestivalen i Haugesund 2005. Begge steder ble filosof og forfatter Nina Karin Monsen tillagt meninger hun i klage til PFU sterkt benekter. Klageren oppfatter dessuten et intervjuutsagn fra Rehman som en trussel, og mener avisen skulle ha gått ut med en offentlig beklagelse av angrepet på henne. Slik klageren ser det, retter det ikke opp skaden at hun senere fikk publisert et tilsvar.
Bergens Tidende finner det forståelig at klageren reagerer på den språklige bildebruken og fortolkningen av en artikkel hun skrev i Dagbladet. Derimot kan avisen vanskelig forstå at klageren ser på en av Rehmans uttalelser som en trussel. Her legger BT til grunn at leserne kjenner komikeren og hennes form. Selv om det overfor klageren tidligere er innrømmet at forhåndsannonseringen kunne vært et bedre håndverk, kan ikke avisen se at den har gjort seg skyldig i brudd på god presseskikk.
Pressens Faglige Utvalg legger til grunn at Shabana Rehman i intervjuet gir uttrykk for hvordan hun subjektivt oppfatter det aktuelle avsnittet i klagerens Dagbladet-artikkel. Etter utvalgets mening er det mulig å tolke klagerens formuleringer i den retning Rehman har gjort. For øvrig kan ikke utvalget se at deler av komikerens uttalelser framstår som truende. Utvalget mener fremtredende samfunnsdebattanter bør tåle noen spissformuleringer i et portrettintervju som ledd i en løpende samfunnsdebatt, og legger i den forbindelse vekt på at klageren kort tid etter fikk komme til orde i BT med et lengre tilsvar.
Derimot finner utvalget at BT har gått for langt i sin utlegning av Rehmans utsagn i egenannonsen dagen før. Etter utvalgets mening framstår det som uakseptabelt at avisen her blander sammen sin egen tolkning av hva komikeren uttaler i intervjuet med hva hun vitterlig sier. I presentasjonen er det uklart hva som er sitat og hva som er fakta, og på den måten tillegges klageren oppfatninger som er i strid med det hun faktisk mener. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det advares mot å la titler og henvisninger gå lengre enn det er dekning for i stoffet.
På dette punkt har Bergens Tidende brutt god presseskikk.
Oslo, 31. januar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller