Norges Fiskarlag p.v.a. Otto Bjørnar Rasmussen mot NRK
NRK viste mandag 3. oktober 2005, under programvignetten Dok 1, programmet «Makt og mye penger». Programmet handlet om omsetning av båter og fiskekvoter, og fokuserte på at kvotene samles på stadig færre hender. Ifølge programmet kjøper store selskaper opp fiskekvoter i strid med reglene. Igjen ifølge programmet, bruker disse selskapene stråmenn, lokale fiskere som opptrer på vegne av selskapene.
I programmet møter vi fiskere i Nord-Norge som er kritiske til omsetningen av båter og de tilhørende kvotene. En av disse er Truls Soløy, som får sin båt solgt på tvangsauksjon.
Kjøper av båten var selskapet Barren AS, hvor et av styremedlemmene er fisker Otto Bjørnar Rasmussen.
I programmet forekommer det et intervju med Knut Haagensen, som er daglig leder i Jangaard AS:
«Barren, det er et selskap som egentlig ble unnfanget av fiskerane på Andenes, hvor fiskerane på Andenes ønska enten å selge kvoten ut av Andenes eller fordi de hadde hatt en enorm kvoteflukt fra Andenes de siste tre åra og denne kvoteflukten den var i ferd med å fortsette, og så kommer fiskerane til oss og spør om vi kan være behjelpelig. Vi går inn som minoritetseier i disse båtane og det e fiskeran som styre alt. Slik at det vi har gjort i dette tilfellet det e å tilføre kapital som igjen gir oss sjøl en gevinst ved at vi får produksjon på Andenes.»
Programmet følger selve den fysiske overtakelsen av båten. På et tidspunkt befinner den forrige eieren, Truls Soløy, og kjøperen Otto Bjørnar Rasmussen seg i båtens styrehus.
Kommentator: « Otto skal hente båten til Truls. Han er daglig leder i selskapet Barren som har kjøpt båten til Truls. Otto er offisielt største eier av Barren og har offisielt full kontroll over selskapet. Vi får ikke filme Otto ombord i båten, men i skjulte opptak avslører Otto til Truls at det er mangemillionærene Haagensen som kontrollerer selskapet, og at han bare er en stråmann. Det innebærer at Barrens kjøp av Truls sin båt er ulovlig.»
Mens vi ser eksteriøropptak av båten, overhøres følgende samtale mellom de to:
Truls Soløy (TS): De e kjøpt opp mye båt på Andenes.
Otto Bjørnar Rasmussen (OBR): Æ like ikkje det heller. Å e faktisk imot det derran der, men…
TS: Æ så i Fiskeribladet .. det e jo pinadø syv båta. Det skal jo pæng tel å finansiere alle båtan.
OBR: Ja de derre Haagensenkarran i Ålesund er jo de rikaste karran i fiskeri. De e jo faen mæ milliardæra. De eier åtti tusen kvadratmeter med hotell eie de i Ålesund, de eier hele Ålesund.
TS: Javel, så det det e de som finansierer hele greian.
OBR: Ja. TA: Javel, javel. Ja da e det klart, da e det ikkje farli.»
Kommentator:
«Formelt er det ikke Haagensen, men fisker Otto som er den største eier av selskapet Barren, men Fiskeridirektoratet mener at fisker Otto bare er en stråmann, og at det i realiteten er Haagensen som er den som har full kontroll over selskapet. I så fall har ikke Haagensens selskap Barren lov til å kjøpe Truls sin båt.
KLAGEN:
Klager er Norges Fiskarlag, på vegne av Otto Bjørnar Rasmussen, som har gitt sitt skriftlige samtykke til klagebehandlingen. Klagebrevet i sin helhet:
«På vegne av vårt medlem Otto Bjørnar Rasmussen, Andenes, vil Norges Fiskarlag innklage NRK ved Dok 1 redaksjonen for brudd på vær varsam-plakaten 3.10 ? der det heter:
«Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»
I løpet av programmet ble deler av en samtale mellom Truls Soløy og Otto Bjørnar Rasmussen i styrehuset på en fiskebåt sendt på lufta uten at Rasmussen visste at han ble tatt opp under samtalen. I følge Rasmussen selv, ble det også filmet uten at han ble gjort oppmerksom på det, og han føler seg krenket av NRK.»
TILSVARSRUNDEN:
NRK avviser klagen. Det opplyses innledningsvis at det påklagede programmet er produsert av journalist og produsent Kurt Salo, og at det etter en redaksjonell vurdering ble innkjøpt for visning. Produsenten har, på oppfordring fra NRK, laget en beskrivelse av arbeidet med programmet og særlig sekvensen i programmet der det påklagede opptaket inngår. Produsentens beskrivelse inngår som en del av tilsvaret.
Det hevedes fra NRKs side at det ikke er naturlig å betrakte opptakene som skjulte, «selv om Otto Bjørnar Rasmussen muligens ikke tenkte på at alt som ble sagt i umiddelbar nærhet av Truls Soløy ville bli omfattet av de opptakene Salo (produsenten; sekr. anm.) gjorde den dagen.»
NRK anfører videre at de opptakene som ble gjort i styrehuset er essensielle fordi de avdekker de reelle forholdene bak kjøpet av båten. Det opplyses videre at Rasmussen, båtkjøperen, ikke ville la seg intervjue og at det dermed ikke var mulig å få disse opplysningene fra ham. «Opplysningene står i direkte motstrid til hva som er formelt registrert og i forhold til hva Knut Haagensen fra Jangaard AS har fortalt.»
Programmets produsent opplyser i sitt notat at klageren var fullt klar over at det ble laget et dokumentarprogram, selv om han ikke tillot å filme ombord i båten. Produsenten skriver også at Truls Soløy hele dagen gikk rundt med en godt synlig radiomikrofon og at det ikke var «rigga for skjulte opptak». Det var først i ettertid man ble klar over at opptakene eksisterte.
Klageren viser til NRKs synspunkt om at man der ikke betraktet opptakene som skjulte, og anfører at kommentatoren i programmet selv eksplisitt kaller opptakene skjulte. Videre mener klageren at opptakene ikke avslører at salget av båten er ulovlig. «Det eneste Otto Bjørnar Rasmussen i realiteten sier i denne ordvekslingen er at Haagensen-familien er rik og at de finansierer Barrens kjøp av fiskefartøy. Dette er ingen avsløring, ettersom det er allment kjente forhold som ikke har vært forsøkt holdt skjult. Bruk av skjulte opptak kan derfor ikke forsvares, ettersom det kun bidrar til å mistenkeliggjøre og dramatisere og ikke til å avdekke noe.»
Det vises også i tilsvaret til kommentaren etter samtalen i styrehuset, som etter klagerens mening bekrefter at det ikke er avslørt noe, men bare vist til hva Fiskeridirektoratet mener.
NRK fastholder i sitt siste tilsvar at det ikke foreligger noe presseetisk brudd. Om klagerens påpekning av at kommentatoren selv betegner opptakene som skjulte, heter det i tilsvaret:
«Formuleringen i den innledende kommentaren: «…. men i skjulte opptak avslører Otto til Truls at det er mangemillionæren…..» er muligens litt upresis og vi er enige i at en mer presis formulering ville vært at samtalen skjedde for åpen mikrofon mens kamera gikk uten at Otto og Truls var bevisst at det ble gjort opptak. Det faktiske forhold er at verken mikrofon eller kamera var skjult, og at det under samtalen bekreftes at Otto Bjørnar Rasmussens (Barren AS) kjøp er finansiert av brødrene Haagensen (Jangaard AS). Dette forholdet hadde det ikke vært mulig for Kurt Salo å få dokumentert på annen måte.»
NRK anfører også at de er uenig med klageren i at dette ikke har offentlig interesse, «siden dette innebærer at Jangaard AS ikke er minoritetseier slik det hevdes, men i realiteten har full kontroll. Dette innebærer at kjøp av båt og kvote er ulovlig.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dok 1-programmet «Makt og mye penger» på NRK1. Programmet handlet om mulig ulovlig omsetning av fiskebåter og fiskekvoter, og klagen gjelder opptak og publisering av en samtale mellom to fiskere i forbindelse med overtakelse av en båt solgt på tvangsauksjon.
Klageren, Norges Fiskarlag på vegne av den ene av fiskerne, mener NRK brøt god presseskikk ved ikke å gjøre klageren oppmerksom på at det foregikk lydopptak. Videre mener klageren opptakene ikke oppfyller de pressetiske kravene som stilles for bruk av skjulte metoder.
NRK avviser klagen, og anfører at klageren var klar over at det ble laget et dokumentarprogram og at hans samtalepartner bar en godt synlig mikrofon. Videre viser NRK til at klageren ikke var villig til å uttale seg om saken og at avsløringen av mulig ulovlig omsetning av fiskebåter/kvoter er av store offentlig interesse.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis, ut fra opplysningene som foreligger fra partene, mene at det i dette tilfellet dreier seg om skjulte opptak, i den forstand at klageren åpenbart ikke var klar over at samtalen ble tatt opp.
Trådløse mikrofoner har gitt fjernsynsjournalistikken nye muligheter til å komme tett på ulike aktører i samfunnslivet. Dette åpner for å gi seeren innblikk i saker og situasjoner som det ellers er vanskelig å dokumentere. Men det åpner også for å gjøre opptak uten at de som medvirker er klar over det. I slike situasjoner må publiseringen av opptakene vurderes opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, der det heter at skjult kamera / mikrofon bare skal brukes i unntakstilfeller, og det forutsettes at dette er eneste mulighet til avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
Slik utvalget ser det var temaet for programmet av stor samfunnsmessig betydning. NRK var derfor innenfor det presseetisk akseptable da man valgte å publisere opptaket fra samtalen mellom de to fiskerne. Opptaket fungerer som en åpenbar motvekt til representanten fra kjøpersiden, som var intervjuet tidligere i programmet, og utvalget mener at det som framkom i samtalen var av stor betydning for forståelsen av fiskernes situasjon. Utvalget vil også vektlegge at klageren ikke var villig til å la seg intervjue i programmet.
NRK har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 31. januar 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller