Irene Lund Jusnes mot Lofotposten

PFU-sak 184/05


SAMMENDRAG:
Lofotposten brakte onsdag 14. september 2005 et leserinnlegg signert «Utflyttet flakstadværing» og med tittelen «Har du problemer, Irene Lund Jusnes?» Innlegget gikk slik:

«Jeg har med stigende undring lest dine mange innlegg i avisene som svært ofte inneholder en rekke usaklige og udokumenterte påstander og «alle» får sitt pass påskrevet. Det være seg kafeeier i Nusfjord, prest, ordførere, enslige mødre, ja ikke engang din manns fetter, rådmann i Flakstad, har sluppet unna dine krasse personangrep. Hva er det som plager deg? Det er ofte morsomt og interessant å lese innlegg fra leserne, vel å merke når innleggene ligger på et nivå som folk flest finner akseptabelt. Hvorfor må alltid du, Irene, legge deg på et lavere nivå når du skriver? Kan ikke du, for en gangs skyld, forsøke å være saklig og ikke minst etterrettelig, når du skriver dine innlegg!

Du har mye energi, det skal du ha. Med din energi, ditt samfunnsengasjement og store vyer, finner jeg det forunderlig at ingen noen gang har vurdert å stemme deg inn som ordfører. Kan det skyldes at du, når det kommer til stykket, ikke har så mye å bidra med likevel at det liksom blir for mye skrik og lite ull? Hva om du heller brukte tiden din til noe mer positivt i stedet for å sitte der, og skrive usaklige innlegg i avisene.

Du kunne jo tilby deg å være besøksvenn for gamle og syke i Flakstad kommune. Da kunne du samtidig forklare for de gamle hvorfor de ikke får en sykehjemsplass når de trenger det, at de i beste fall kanskje må ta til takke med en seng i korridoren på Napp sykehjem, og at det skyldes at den borgerlige regjeringen, som du så varmt støtter, har valgt å kutte i pengeoverføringer til kommunene som igjen resulterer i nedskjæringer. For meg virker det som om du har problemer med å forstå alvoret i situasjonen når jeg ser hva du skriver i et av dine mange innlegg. I tillegg tror jeg at det må være andre ting som også plager deg siden du fortsetter å gi verbale spark i alle retninger. Har du kanskje dårlige minner fra dine år som ligningssjef i Flakstad kommune? I så fall vil jeg anbefale deg å bruke noe av din tid til å bearbeide disse, slik at din tilværelse blir lettere.

Jeg vil også varmt anbefale at du tar deg et glass rødvin ? eller tre, senker skuldrene og lener deg behagelig tilbake i sofaen, helst din egen, samtidig som jeg håper du om ikke alt for lenge får se lyset i enden av den mørke tunnelen du åpenbart befinner deg i. God bedring!»

Innlegget var illustrert med en karikaturtegning av en sparkende kvinne.

Leserinnlegget over var et svar på et innlegg som sto i Lofotposten 8. september under tittelen « Taburettmajoren Alf Ivar Samuelsen ». Innlegget var signert Irene Lund Jusnes, og dreide seg om det kommende stortingsvalget. Innlegget var innledet slik:

«Tittelen taburettmajor er ganske treffende. Jeg har fått en del tilbakemeldinger fra steder du nå forsøker å høste stemmer. Din elendighetsbeskrivelse av den kommunen som du selv sitter som ordfører i, er skremmende og skulle vært kjent for våre velgere. Du kjente til forholdene i Flakstad kommune, så hvorfor holdt du deg ikke unna ordførervalget. Vi hadde en god ordfører, og trengte så vist ikke å skrifte. Mye tyder på at saften har gått ut av deg ? siden sofa er blitt ditt billedlige hvilested.»

Innlegget ble avsluttet med en appell om å stemme borgerlig ved det kommende valget. Henvisningen til en sofa hadde sammenheng med at den omtalte ordføreren var blitt avbildet i Lofotposten, liggende i et slikt møbel.

KLAGEN:
Klager er den omtalte Irene Lund Jusnes, og klagen gjelder leserinnlegget signert «Utflyttet flakstadværing». Klageren anfører at hun «skriver en del leserinnlegg gjennom året» og at hun er vant til krasse tilbakemeldinger. Hun opplyser at hun alltid signerer med fullt navn og hun «mener det er en selvfølge at underskriften ikke skal være anonym når det går på navngitte personer». Klageren karakteriserer det påklagede innlegget som «sjikane fra først til sist«.

Klageren opplyser at hun har vært i kontakt med redaksjonen, men at hun har et inntrykk av at man der mener at «dette takler Irene (klageren; sekr. anm)». Hun spør i klagebrevet: «Som Norsk borger med alle lovlige rettigheter, så skal jeg kunne skrive leserinnlegg hvor jeg stiller spørsmål uten at jeg i neste avis skal bli trakassert anonymt.» Hun reagerer for øvrig spesielt på at hennes tidligere arbeidsplass er trukket inn, en jobb hun sluttet i i 1996. Hun anfører dessuten at det påklagede leserinnlegget ikke svarer på noen av spørsmålene eller synspunktene i hennes innlegg, men går på personlige forhold.

TILSVARSRUNDEN:
Lofotposten sier seg enig i at det påklagede leserinnlegget beveger seg «på grensen av hva som bør tillates publisert anonymt». Avisen viser imidlertid til at man likevel valgte å publisere innlegget fordi klageren er en svært aktiv deltaker i samfunnsdebatten, fordi hun slår hardt i mange retninger og fordi hun står for sine meninger. Avisen viser også til at klageren i sitt yrkesaktive liv var vant til at det blåste friskt, at hun er vant med offentlig eksponering og at hun derfor må tåle mer juling enn folk flest.

Avisen opplyser at man oppfordret skribenten (Utflyttet flakstadværing) til å stå fram med navn, men at vedkommende ikke ville. Ifølge avisen var begrunnelsen at «forfatteren ikke ville tåle den belastningen det var å stå i den stormen som da ville ramme vedkommende». Det anføres også at klageren i etterkant av publiseringen av det påklagede innlegget, skrev et tilsvar som avisen publiserte. Lofotposten mener avisen i denne saken har opptrådt i tråd med god presseskikk.

Klageren anførerer i sitt tilsvar at mens Lofotpostens redaktør mener avisen har balansert på grensen av hva som bør publiseres anonymt, mener hun den samme grensen er brutt. Hun anfører at hun i sine innlegg tar ansvar, snakker til de det gjelder og ikke lar mistanke gå ut over andre. Klageren mener at selv om hun har holdt en høy offentlig profil, ikke må betraktes som «fritt vilt».

Lofotposten har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en aktiv leserbrevforfatter, mener Lofotposten brøt god presseskikk da avisen publiserte et anonymt leserinnlegg med personkarakteristikker av henne. Klageren anfører blant annet at innlegget trakk inn hennes tidligere jobb som ligningssjef.

Lofotposten avviser klagen, men er enig at det påklagede innlegget beveger seg på en grense for hva som bør tillates av anonyme innlegg. Avisen viser imidlertid til at klageren er en erfaren samfunnsdebattant som bør tåle en del karakteristikker. Det vises også til at hun i etterkant fikk anledning til å ta til motmæle.

Pressens Faglige Utvalg viser innledningsvis til at en av pressens sentrale oppgaver er å ivareta debatt og samfunnskritikk. Denne oppgaven innebærer også å ha stor takhøyde når det gjelder å publisere synspunkter fra publikum. Samtidig er det utvilsomt slik at pressens etiske normer også gjelder for det materiale som publiseres i avisenes leserbrevspalter.

I det påklagede tilfellet kan utvalget godt forstå klagerens reaksjon på karakteristikker og påstander i leserbrevet. Ikke minst gjelder dette når innlegget er anonymisert, slik at forfatteren på den måten kan ytre seg uten å risikere å bli stilt til ansvar for ytringene. Utvalget mener derfor at innlegg som inneholder sterke personangrep bør undertegnes med fullt navn.

I det foreliggende tilfellet vil imidlertid utvalget vektlegge at klageren er en erfaren samfunnsdebattant som bør kunne akseptere større og flere angrep enn personer som ikke vanligvis ytrer seg i det offentlige rom. Selv om heller ikke slike personer er «fritt vilt», mener utvalget det påklagede innlegget ligger innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget viser også til at klageren fikk full anledning til å ta til motmæle.

Lofotposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. desember 2005
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller