Per Midtøy mot Askøyværingen
Lokalavisen Askøyværingen (AV) brakte fredag 20. mai 2005 et leserinnlegg med tittelen » Innhentet av fortiden «. Innlegget, skrevet av Per Midtøy, tok utgangspunkt i en reportasjeserie i Bergens Tidende (BT) kort tid før, om at «en umyndiggjort Askøy-kvinnes tomt ble solgt på billigsalg» til hennes verges sønn. Midtøy skriver bl.a. i innlegget:
» Nå har det seg slik at BT kun gjengir det som kan bevises. Den tragiske historien er mye verre enn hva BT hittil har beskrevet. Her følger en kortfattet versjon av den egentlige historien. Av hensyn til de pårørende er personene forsøkt anonymisert.
Historien begynner med Kari, født i 1949 og oppvokst i en innlandskommune. 15 år gammel blir Kari vitne til at hennes mor blir skutt og drept av onkelen, en hendelse som ødelegger hennes nerver. Hun søker tilflukt ved å rømme vekk, i alkohol og tilfeldige bekjentskap. Livet synes å ende i fordervelse, men skjebnen vil at Kari får en sjanse. Hun møter Karl fra Florvåg. Karls liv har heller ikke vært helt enkelt. Etter at lillesøster døde, så brydde ikke moren, Klara seg særlig om Karl. Han fikk klare seg som best han kunne.. Karl bodde sammen med sin mor og så til henne inntil hun døde.
Kari og Karl gifter seg i 1971 og bosetter seg i det gamle familiehuset i Hagen i Florvåg. Endelig ser det ut til at lykken smiler til Kari og Karl. Arne blir født i juli
1971. Familien gleder seg over at Arne snart skal få en bror. Men så blir Kari straffet av skjebnen for annen gang. I juli 1972 drukner 23 år gamle Karl i Herdlefjorden. 2 måneder senere blir Kjell født. Kari prøver så godt hun kan å gi barna den omsorg som trenges, men angsten og nervene driver henne tilbake til hennes tidligere liv. Alkohol og annet er hennes eneste måte å bekjempe nervene. Naboer prøver så godt de kan å hjelpe, men innser at uten hjelp fra det offentlige er alt nytteløst.
Kommunens hjelpeapparat oppfatter alkoholen som årsaken i stedet for resultatet av Karis store påkjenninger. Og det går som det må gå: Kari blir innlagt på Sandviken Sykehus og barna sendt på barnehjem.
Randi, en av naboene som tidligere vanket i hjemmet da Klara levde, hevder å ha en avtale med nå avdøde Klara om kjøp av en del [av] eiendommen. Et målebrev fra 1971 førte til at skifteretten i 1974 skjøtte en del av eiendommen over til Randi sin sønn, Bjarte.
Senere blir Randi verge for nå umyndiggjorte Kari. Hun holder auksjon på innboet i huset til Klara og Kari, men vitner hevder at Klaras fine gamle ting ikke er blant auksjonsgjenstandene.»
» Randi overlater vergeansvaret til sin datter Karen. Nå er det bare en verdigjenstand igjen i boet, nemlig resteiendommen på 2 mål. BT har konsentrert sine artikler om denne overdragelsen, så jeg bare konstaterer at Karen selger eiendommen til sin sønn Roger. Karen er fremdeles verge for Kari. Hennes mann, som er kommunestyremedlem og har viktige verv for AP, har også flere hjelpevergeoppdrag for overformynderen.
Barna har blitt voksne. Arne har familie, jobb og er bosatt på Østlandet. Verre er det med Kjell. Han havnet på skråplanet og utstyrt med langt rulleblad. Rusmisbruk er dagligdags. Han ble arrestert på Askøy i vår og sitter fengslet, mistenkt for drap på sin bestekamerat. »
» Vi som avdekket historien, sendte brev i februar 2004 til overformynderiets kontrollorgan, fylkesmannen, for at de beskrevne forhold skulle granskes. Fylkesmannen sendte originalbrevet til Askøy overformynderi for uttale. Pussig nok kom brevet aldri frem. »
» Nå er det etablert kontakt med Arne. Foreløpig nekter overformynderen og fylkesmann innsyn i saken. Det offentlige tar foreløpig ikke noe ansvar, men prøver å legge ansvaret over på den lokale takstmannen, som i beste fall har fått god betaling. Overformynderen som også er kommunens jurist, påberoper at han begynte etter at salget var gjort og på den måten legger skylden på sin forgjenger, som på den tiden også var kommunestyremedlem for H.»
«Vi håper at den dokumentasjon som er samlet sammen med det overformynderiet sitter på, kan gi en fullgod forklaring på hvorfor hjelpeapparatet sviktet den gang,
og om det foreligger straffe- og erstatningsmessig ansvar. Dessverre har omstendighetene trolig frembrakt en drapsmann. »
Tirsdag 7. juni brakte Askøyværingen et motinnlegg fra advokat Alf Johan Knag, under tittelen » AV og Per Midtøy innhentes av sannheten «. Her het det bl.a.:
» Askøyværingen formidlet den 20. mai d.å. Per Midtøys uhyrlige leserbrev ?Innhentet av fortiden? der han omtaler salget av en umyndig kvinnes tomt på Askøy. Leserbrevet inneholder en rekke usanne beskyldninger mot kvinnens tidligere og nåværende verger, samt deres familier. Undertegnede er bedt av begge vergene og deres familier om å forfølge saken mot de ansvarlige.
Per Midtøy fremstiller seg selv som en representant for det gode (?vi som avdekket historien?/?vi passet på?). Leserbrevet avslører imidlertid at han i sitt håp om å kunne sole seg i 15 minutters selvoppnevnt heltestatus gjerne ofrer andre menneskers gode navn og rykte, uten tanke for at dette skaper enda flere menneskelige tragedier i hans kjølevann. I et sammensurium av usant bygdesladder og usmakelig sosialpornografi bidrar Midtøy til å tråkke en rekke uskyldige menneskers omdømme ned i sølen.
Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid at Askøyværingen ukritisk lar Midtøy forsøple sine spalter. På den måten blir avisen selv medskyldig i forfatterens overgrep. På bakgrunn av det som tidligere er kommet frem i media, må Askøyværingen vite at minst en av de fremsatte beskyldningene er usann. At avisen likevel gir spalteplass til den offentlige henrettelse som her finner sted, er sterkt klanderverdig og et grovt brudd mot presseetiske regler. Det er ingen tvil om at Askøyværingen dessuten er rettslig ansvarlig for injuriene, på lik linje med Midtøy. »
I en redaksjonell «hale» til advokatens motinnlegg skriver Askøyværingens redaktør:
» Askøyværingen har tidligere beklaget at det omtalte innlegget ble trykket, og vil med dette rette vår beklagelse direkte til de omtalte vergene og deres familier, som er påført en unødig belastning. Askøyværingen har ingen indikasjoner som tyder på at fremsatte påstander og beskyldninger i innlegget har grunnlag i faktiske forhold. Innlegget skulle følgelig aldri ha vært på trykk. Vi beklager at så skjedde. »
KLAGEN:
Klager er Per Midtøy, som hevder at han av «en rekke personer» er blitt oppfordret til å innklage advokat Knags innlegg til PFU. » De mener det i form og uttrykk er minst tilsvarende mitt innlegg og ikke burde vært inntatt av Askøyværingen. I skjerpende retning påpekes det at redaktøren beklager å ha trykket mitt innlegg. Beklagelsen er trykket tett opp til innlegget fra Knag. »
«Nå har det seg slik at jeg slett ikke er uvant med å bli hengt ut i Askøyværingen, både redaksjonelt og i leserinnlegg. Det har helst å gjøre med min fortid som tidligere aktiv lokalpolitiker. Ros er det også blitt. Jeg er betegnet som miljødetektiv, korrupsjonsjeger og hobbyjurist. Redaktøren har ikke beklaget å ha trykket advokat Knag sitt innlegg. »
«Årsaken til at jeg valgte å skrive innlegget var en slags frustrasjon over at avisene kun skrev om det ene tomtesalget, mens historien var så mye større og kompleks enn bare ett salg. Jeg syntes avisene ikke fulgte opp sitt samfunnsansvar ved å opplyse om hele saksforholdet, noe som faktisk er deres plikt, jf. Vær Varsom Plakaten pkt. 1.4. Mitt håp var at samfunnet skulle få se og ta lærdom av hvordan en ung enke og småbarnsmor ble behandlet av det såkalte offentlige hjelpeapparatet slik at gjentakelse kan unngåes. (?) Mitt innlegg var basert på dokumenter, byggesaker og avisartikler som er offentlig tilgjengelig. Noen av dem ligger vedlagt?». » Som det fremgår av vedleggene så kan det konstateres at det meste i mitt innlegg var kjent fra før og at innlegget var en slags oppsummering .»
Klageren mener advokat Knag i sitt motinnlegg kommer med «en uriktig spekulasjon» om hans motiver, og viser til Vær Varsom-punkt 4.1, om saklighet og omtanke. Når det gjelder det omstridte tomtesalget, bestrider klageren at hans framstilling skulle være uriktig.
«Avslutningsvis anklager forfatteren meg for å ha ledet en mobb og drevet offentlig henrettelse basert på grunnløse spekulasjoner. Videre påstår han at jeg har fordreid fakta. Dette er beviselig uriktige beskyldninger mot meg.»
» Jeg oppfatter forfatteren sitt innlegg som en advokat sitt forsøk på å rette oppmerksomheten bort fra vergene (og overformynderiet) sine mulige straffbare handlinger, ved å angripe de som avslørte forholdet. Det beklagelige er at ?Askøyværingen? lar seg bruke til dette formålet. Men jeg har forståelse for at den relativt ferske redaktøren velger å bøye unna når skarpskodde jurister krever det. »
TILSVARSRUNDEN:
Askøyværingen s redaktør skriver:
«Jeg registrerer at klager Per Midtøy innklager Askøyværingen til PFU fordi han subjektivt er av den oppfatning at innlegget til advokat Knag er ? ?minst tilsvarende mitt innlegg og ikke burde vært tatt inn i Askøyværingen ?. Jeg er ikke enig i den vurderingen. Midtøys klage kommer svært overraskende på oss, og vi oppfatter det som han mener at ? det ene ikke er verre enn det andre ? og at han av den grunn er like berettiget til å klage avisen inn for PFU. Dette får stå for hans egne vurderinger. AV har intet å beklage i denne sammenhengen. »
Klageren uttrykker forståelse for at hans klage kom overraskende på redaktøren. «Under den forrige redaktøren tillot Askøyværingen en del personangrep mot meg, både redaksjonelt og i innlegg. Men da var jeg aktiv kommunepolitiker og antok at slikt hørte til vervet, derfor lot jeg være å reagere. Kanskje Askøyværingen har vært for godt vant?».
Askøyværingen s redaktør bekrefter at klageren, «som den samfunnsengasjerte person han er, ofte har vært å finne i AVs artikler. Jeg skal i denne sak kun forholde meg til det påklagede leserinnlegget fra advokat Knag.»
» Knags subjektive vurderinger av Midtøys person er nok sterke, men neppe av injurierende art, slik jeg vurderer det. Etter min mening er ikke dette mer enn det man må kunne tåle å høre når man velger å ?stikke hodet frem? med egne sterke utsagn i offentlig sammenheng. »
Klageren har ettersendt utskrifter av tidligere e-korrespondanse med sekretariatet (vedlagt).
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et tilsvar til et leserinnlegg som klageren fikk publisert i Askøyværingen. I tilsvaret går en advokat kraftig i rette med at klageren har hengt ut hans klienter i forbindelse med salg av en eiendom som hadde tilhørt en umyndig kvinne. Klageren mener advokatens motinnlegg i form og innhold minst tilsvarer hans eget, som Askøyværingens redaktør senere har beklaget kom på trykk.
Askøyværingen mener innholdet i advokatens tilsvar er hva klageren må kunne tåle å høre, når han selv har kommet med sterke utsagn i offentlig sammenheng. Avisen finner derfor klagen til PFU overraskende, og kan ikke se at redaksjonen skulle ha noe å beklage.
Pressens Faglige Utvalg vurderer saken i lys av at klagerens opprinnelige innlegg også ble innklaget, på vegne av den omtalte umyndiggjorte kvinnen, og at utvalget konkluderte med at Askøyværingen hadde brutt god presseskikk ved å bringe innlegget.
På bakgrunn av at klagerens innlegg vitterlig kom på trykk, med sitt svært utleverende innhold for de berørte personene, måtte det i etterkant være presseetisk forsvarlig å slippe advokaten til som talsmann for de angrepne. I likhet med avisen anser utvalget at klageren måtte være forberedt på og akseptere at han selv kunne bli utsatt for hard kritikk og sterke karakteristikker. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om den anprepne parts tilsvarsrett.
Askøyværingen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. desember 2005
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller