Rogaland politidistrikt v. politimester Olav Sønderland mot TV 2
TV 2 hadde i slutten av august 2005 flere nyhetssendinger der det ble brukt utdrag fra lydopptak av telefonsamtaler og kommunikasjon med politiets operasjonssenstral under ranet av Norsk Kontantservice AS (NOKAS) i Stavanger. Blant annet hørtes NOKAS-ansattes anrop på politiets nødtelefon da ranet ble innledet og skudd kunne høres inne i banklokalene. Også deler av politiets internkommunikasjon under skuddvekslingen ute på Domkirkeplassen ble sendt, herunder meldingen om at en politimann var truffet i sin kommandobil.
TV Nettavisen omtalte samtidig innholdet i lydopptakene og muligheten for å høre disse i form av lydfiler på web-TV. I tillegg til nødanrop fra NOKAS-ansatte, inngikk også telefon fra en bussjåfør som vil ha avklart om det dreier seg om en politiøvelse. Andre lydfiler gjenga politiets internkommunikasjon , bl.a. ropene fra en politimann som blir beskutt.
KLAGEN:
Klager er Rogaland politidistrikt ved politimester Olav Sønderland, som primært reagerer på at TV 2 og TV 2 Nettavisen har publisert materiale unntatt fra offentlighet. Han betegner dette som » et massivt generelt brudd på hele tanken om at media skal ha etiske retningslinjer for sin virksomhet «.
«Dokumentene i NOKAS-straffesaken er i papirversjon på mer enn 130 A4-permer. Disse dokumentene er i samsvar med straffeprosesslovens regler gitt til forsvarerne i saken, men i dialog mellom forsvarerne, politiet og statsadvokatene i saken er materialet, herunder lydlogger, overført elektronisk til DVD. Dette er bl.a. gjort av rent praktiske hensyn for partene, bl.a. for at forsvarerne lettere skal kunne konferere med sine klienter der de sitter i varetektsfengsel. Dette arrangementet vil også kunne gi lettere praktiske arbeidsforhold i rettens forhandlinger.»
» Det som er sendt fra TV2 viser at det er åpenbart at TV2 har tilgang til de elektroniske dokumenter og lydlogger, og bruker disse i sine nyhetssendinger. »
Klageren viser til at Riksadvokaten 26.08.05 besluttet å gi Spesialenheten for politisaker i oppdrag å etterforske forholdet, på grunnlag av anmeldelse fra forsvarsadvokat Trygve Staff. Det siteres fra etterforskningsordren, der det bl.a. het: » I tillegg til at det er uheldig at bevismateriale lekker ut før hovedforhandlingen, kan det også være en betydelig belastning for enkeltpersoner at materialet offentliggjøres på den måten det her skjer.»
Videre anfører klageren » at TV2 åpenbart har fått det aktuelle materiale ved at en eller flere har begått rettstridig(e) handling(er), og det er like åpenbart at TV2 vet dette og har akseptert at materialet er tilkommet TV2 på slik måte. Det må være en etisk grunnregel i forhold til slike måter å få tilgang til stoff på. Det er likeledes helt åpenbart at det ikke er noen sammenheng med ?gravende? journalistikk for å avdekke maktmisbruk osv, et hovedgrunnlag for pressens samfunnsrolle, jf VV-plakatens kap. 1. »
Konkret mener klageren at redaksjonene har forbrutt seg mot Vær Varsom-punktene 4.3, 4.5 og 4.6. Med referanse til punkt 4.3 skriver han:
» Personer som identifiseres får dette rett inn i stua, egne barn og annen familie får lyd og bilde uforberedt uten beskyttelse, og man er fullstendig ubeskyttet mot gjenopplevelser av sjokk og livsfare som man hadde ved ranet og i de posisjoner man hadde i ransfasen. Egne ansatte får dette på ny og tiltak herfra har måttet iverksettes. »
Og med henvisning til VV-punkt 4.5:
» Forsvarere og politi har tidligere kritisert åpenbare lekkasjer fra etterforskningsdokumenter, og hovedargumentene for kritikken er felles. Bruddet er massivt og historisk i ukjent stor skala, og som bevisste og overlagte handlinger fra mediets side. »
Dessuten til VV-punkt 4.6:
» Mange personer ble direkte berørt av ranshandlingene som følge av at de var alminnelige publikummere i det offentlige rom mens ranet foregikk foran og rundt dem. De var fullstendig uforberedt og ubeskyttet mot sendingene og den gjenopplevelse som dette medførte. Mange har ringt hit om dette. »
Klageren anser seg av flere grunner å være part i PFU-saken: Som ansvarlig for innhenting av etterforskningsmaterialet som blir offentliggjort, som arbeidsgiver i forhold til egne
ansatte, og som mottaker av reaksjoner fra publikum, med basis i det offentliggjorte materialet.
Senere har klageren fremskaffet samtykke fra avdelingsdirektøren for Norsk Kontantservice AS Stavanger, som gir klagen sin støtte på vegne av de berørte NOKAS-ansatte.
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 og TV 2 Nettavisen poengterer innledningsvis at man «ikke vil kommentere nærmere hvorvidt det publiserte inngår i straffesakens dokumenter eller hvor TV 2s materiale kommer fra». Det vises her til at «spørsmålet om TV 2s og TV 2 Nettavisens kilder er i skrivende stund gjort til gjenstand for en omfattende klappjakt fra det offentlige».
» Hvorvidt informasjon eller materiale er innkommet fra anonyme kilder eller ikke kan for de innklagede, ikke endre det grunnelementet som ligger i at det er pressens rett (og oppgave) å informere om det som skjer i samfunnet, jfr. VVP 1.4. »
«TV 2 og TV 2 Nettavisen vil videre bemerke at dokumenter eller opplysninger som av en eller annen grunn tas inn i materialet som skal danne grunnlag for en straffesak, ikke dermed så å si automatisk kan være taushetspliktbelagt for medienes vedkommende. Mediene må åpenbart ? etter en egen redaksjonell, presseetisk og rettslig vurdering av de opplysninger man blir kjent med ? ha en rett til å publisere dette uavhengig av om det samme inngår i en straffesaks dokumenter. »
«At materiale av myndighetene er unntatt fra offentlighet eller ansett omfattet av taushetsplikt, kan heller ikke endre dette utgangspunktet. Får en mediebedrift informasjon må man i lys av den redaksjonelle frihet vurdere selvstendig om informasjonen skal publiseres og ikke overlate dette til mer eller mindre begrunnede pålegg fra det offentlige, påtalemakt eller politi. »
«Derimot kan de innklagede forsikre om at ?regler om kildebeskyttelse? blir respektert av redaksjonene.»
«Generelt kan TV 2 og TV 2 Nettavisen ikke se at det foreligger ? grove og massive overlagte brudd på reglene «. Angående angivelig brudd på Vær Varsom-punkt 4.3, heter det i tilsvaret:
«Innledningsvis pekes generelt på at mediene ikke kan unnlate å omtale den alvorlige og tragiske hendelsen som NOKAS-ranet utgjør. Vi kan forstå at det kan være vanskelig for de involverte å møte dette, men i den foreliggende situasjon, forut for en omfattende rettssak, vitneførsel og mediedekning, mener begge de innklagede at man har holdt seg klart innenfor de grenser som foreligger. »
Det vises til at TV 2 ved sendingene av lydopptakene anonymiserte disse. «Navn ble fjernet og man redigerte med sikte på å unngå at personlige eller private forhold ble omtalt eller berørt. (?) Det bemerkes også at de angjeldende innslagene var varslet og at berørte naturligvis kunne skru av sendingen eller skifte kanal både før og under sendingen. Likeledes måtte man når det gjaldt internett-publiseringen, aktivt etterspørre materialet.»
Og om klagerens henvisning til VV-punkt 4.5:
«4.5 er i hovedsak en bestemmelse om forhåndsdømming. Det pekes på at anonymisering er gjort gjennomgående fra de innklagedes side. Slik sett er det problematisk å se at de innklagede feller noen ?dom? over noen. Å beskrive de faktiske hendelsene, deres rekkefølge og fremdrift uten å peke ut enkeltpersoner, hva enten de er tiltalt eller andre, kan TV 2 vanskelig se er noen forhåndsdømming. (?) Medienes oppgave må være å ettergå materiale og informere allmennheten om bakgrunnen for og kanskje også om svakheter i det materialet som utgjør tiltalen. »
Og dessuten om klagehenvisningen til VV-punkt 4.6:
«Ved denne ranssaken opplevde man et tragisk dødsfall. Det ble derfor forut for utsendelsen tatt kontakt med avdødes sønn for å varsle om denne og det ble da avtalt han skulle varsle resten av familien i den grad han vurderte det som nødvendig. Etter det opplyste ble det også tatt kontakt med NOKAS slik at denne virksomheten kunne varsle sine berørte medarbeidere. »
«Når det gjelder andre vitner til hendelsene kan vi vanskelig se at omtalen kan ha virket på en måte som er presseetisk uakseptabel. Tvert om ga de lydstrekk som er offentliggjort offentligheten en klar en klar, kronologisk og autentisk beskrivelse av de hendelser som skal behandles i tingrettens sak og nødvendig bakgrunn for å forstå rettsforhandlingene.»
«I forhold til de aktuelle politiansatte og betjeningen av sambandet vurderte de innklagede situasjonen annerledes. Politifolk i tjenesten vet at samtalene blir tatt opp på bånd, og at de må være forberedt på at det de sier over sambandet vil bli avspilt ? typisk i åpen rett ? i tilfeller som dette. For de innklagede var det også et moment at personer som bemanner slike funksjoner i samfunnet vanskelig kan påberope seg et vern hva gjelder offentliggjøring av informasjon knyttet til de handlinger de utfører i tjenesten.»
Klageren viser igjen til Riksadvokatens ordre til Spesialenheten for politisaker, om å iverksette etterforskning av hvordan lydlogger har kommet til TV 2. For øvrig mener klageren det kan se ut som om «TV 2 ikke har fått med seg at NOKAS har gitt sin tilslutning til klagen».
TV 2 og TV 2 Nettavisen «tar til etterretning at også NOKAS har sluttet seg til klagen». «For øvrig noteres at det ikke fra politimester Sønderland er gitt noen ytterligere kommentarer til de punkter hvor TV 2 / TV 2 Nettavisen tidligere har oppfattet klagen som uklar.»
Pressens Faglige Utvalg fikk saken til behandling i møte 25.10.05. Utvalget besluttet imidlertid å utsette saken, samtidig som sekretariatet ble anmodet om å innhente mer spesifikke opplysninger om på hvilken måte og i hvilken utstrekning direkte berørte NOKAS-ansatte på forhånd var varslet om lydopptakene TV 2 aktet å sende og TV 2 Nettavisen å legge lenker til.
EKSTRA TILSVARSRUNDE:
Sekretariatet tilskrev klageren og meddelte at utvalget ønsket kommentarer til følgende anførsel i TV 2s første tilsvar: » Etter det opplyste ble det også tatt kontakt med NOKAS slik at denne virksomheten kunne varsle sine berørte medarbeidere .» Sekretariatet viste dessuten til disse setningene i TV 2s tilsvar: » Det bemerkes også at de angjeldende innslagene var varslet og at berørte naturligvis kunne skru av sendingen eller skifte kanal både før og under sendingen. Likeledes måtte man når det gjaldt internett-publiseringen, aktivt etterspørre materialet .»
Kopi av brevet ble sendt NOKAS, i egenskap av samtykkepartner i klagesakene. «Sett på bakgrunn av de siterte TV 2-anførslene gis NOKAS med dette også anledning til å utdype det som framgikk av selskapets samtykkebrev av 16.09.05: ? Personer som kan identifiseres på lydopptaket som TV 2 sendte, ble helt ubeskyttet utsatt for gjenopplevelsen av sjokket og frykten ved ranet?. »
Klageren skriver i svarbrev:
«Jeg takker for en ny anledning til å kommentere anførselen fra TV 2?s første tilsvar om varslingen og muligheten til å skru av eller skifte kanal. Denne muligheten ble tilfeldigvis gitt samtidig med anledningen jeg fikk til å høre NOKAS-ansattes vitneprov i Stavanger tingretts behandling av straffesaken mot de tiltalte i NOKAS-saken. Jeg fikk anledning til å høre flere av de ansatte fortelle om hvordan de opplevde sendingen, traumene som ble fornyet og forsterket, og som utløste permisjonsbehov for leder.»
» For meg er det ufattelig at mediebedriften TV 2 mener å kunne ?gå fri? fra ansvar i forhold til Vær Varsom-Plakaten (VVP) ved å be NOKAS-leder om å varsle ansatte om hva som ville bli sendt . Det fremstår som åpenbart at TV 2 snur varsomhetskravene i VVP til å gjelde den sendingen rammer (og som TV 2 like åpenbart er klar over kan ramme siden de ringer og varsler), og satser på at en person skal kunne forstå omfang og innhold i hva som kommer og advare andre ansatte, deres familier, venner osv.»
«Jeg antar PFU selv er nærmest til å vurdere om dette argumentet fra TV 2, både spesielt i denne saken og som generell metode, er egnet til å ivareta de grunnleggende intensjoner med VVP overfor mediene, og om en slik argumentasjon gir tillit.»
NOKAS Stavanger , ved fungerende avdelingsdirektør Gunnar Andersen, opplyser i eget brev til PFU at «avdelingsdirektør Kirsti Mauritzen ble torsdag 25.08.05 midt på dagen kontaktet på telefon av en journalist i TV2».
«Dette var under hennes ferieavvikling og hun var derfor ikke til stede på arbeidsstedet. Hun ble da orientert om at det ville komme et innslag på nyhetene hvor stemmen til en navngitt medarbeider i NOKAS ville kunne gjenkjennes . Mauritzen ble svært overrasket da dette var materialet hun visste var i politiets varetekt og som hun derved ikke trodde var offentlig. Hun gjorde det klart at det ikke var ønskelig fra NOKAS side at dette ble offentliggjort . (?) Journalisten var forståelsesfull ifht innvendingene, men beklaget at det ikke var mulig for ham å gjøre noe med saken. Materialet ville bli sendt.»
«Mauritzen kontaktet så personen som hun hadde fått opplyst av TV 2 at det ville bli sendt et lydspor av, slik at hun kunne være forberedt. Hun varslet også åtte andre medarbeidere som fortsatt var på jobb. »
«Det er likevel etter NOKAS oppfatning av underordnet interesse hvorvidt man blir varslet på forhånd eller ikke. Forskjellen mellom selv å høre avspillingen eller få den referert av andre går ut på ett. (?) Vissheten om at lyden er avspilt for alle som lytter på kanalen er i seg selv ekstremt belastende. NOKAS ble heller ikke varslet om at lydene i bakgrunnen (skuddene) ville være med, noe som forsterket opplevelsen ytterligere for de som hørte på. Argumenter som at det er et fritt valg å slå av sendingen finner vi ikke rimelige.»
«Det er videre grunn til å merke seg at lydsporene ble sendt langt flere ganger enn på den varslede sendingen, og at lydsporet lå ute på TV 2 Nettavisen. (?) Konsekvensene sendingene fikk for ansatte i Stavanger avdeling ble nøyaktig slik Mauritzen beskrev de potensielle konsekvensene overfor journalisten. »
TV 2 og TV 2 Nettavisen bekrefter NOKAS? framstilling av hvordan avdelingsdirektør Kirsti Mauritzen på forhånd ble kontaktet, med opplysning om navn på hvilken medarbeider som var med på lydopptaket. «Det ble også opplyst om at andre NOKAS-ansatte, som TV 2 ikke kjente identiteten til, var med på lydbåndopptakene som TV 2 ville kringkaste. Formålet var naturligvis å varsle NOKAS om det forestående.»
» NOKAS ville da som arbeidsgiver, om virksomheten anså dette som nødvendig eller ønskelig, få mulighet til å varsle alle berørte ansatte om at materialet ville bli tilgjengeliggjort. Dette uttalte også avdelingsdirektør Mauritzen at hun skulle gjøre. Journalisten la således til grunn at arbeidsgiveren på denne basis og etter et fornuftig skjønn ville følge dette opp. »
TV 2 noterer seg at «avdelingsdirektør Mauritzen nylig har forklart seg om dette under straffesaken. Hun uttalte da slik vi oppfatter det, at TV 2s reporter bare hadde fortalt at det var en av de ansatte, [NN], som kunne høres på opptakene, og at hun derfor varslet henne. Dette er etter reporterens oppfatning feil. (?) At arbeidsgiveren, etter slik kontakt som beskrevet og eget skjønn ikke varslet i større omfang enn beskrevet i NOKAS? brev av 9.11, kan TV 2 vanskelig klandres for. At TV 2 i denne konkrete situasjonen forholder seg til arbeidsgiveren kan vi vanskelig se er i strid med god presseskikk. »
«Generelt vil TV 2 bemerke at det ikke kan legges til grunn en generell plikt for mediene til å forhåndsvarsle enhver som har gjennomlevd vanskelige situasjoner eller som opplever hendelser (ran, ulykker og lignende) som naturlig omtales av mediene, når dette omtales eller når det rapporteres fra disse. Det kan naturligvis være problematisk for den involverte å se dekningen og kanskje gjenoppleve hendelsen, men dette er prinsipielt en belastning som vi alle må bære. Varslingsplikt må være et unntak og begrunnes særskilt. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder TV 2s og TV 2 Nettavisens bruk av politiets lydopptak gjort under NOKAS-ranet i Stavanger. Rogaland politidistrikt ved politimester Olav Sønderland påklager at redaksjonene har publisert materiale unntatt fra offentlighet. Klageren viser til at lekkasjen er under etterforskning, og han finner det åpenbart at TV 2 har fått opptakene ved at noen har begått rettsstridige handlinger. Dessuten reagerer klageren på vegne av de direkte berørte under ranet, ved at disse gjennom sendingen av lydopptakene gjenopplevde sjokk og livsfare.
TV 2 og TV 2 Nettavisen kan ikke se at et materiale som skal danne grunnlag for en straffesak, automatisk skal være taushetsbelagt for mediene. De innklagede mener tvert imot at det hører inn under redaksjonell frihet på selvstendig grunnlag å vurdere om slik informasjon skal publiseres. Redaksjonene kan imidlertid forstå at det kunne være vanskelig for de involverte å gjenoppleve ransdagen gjennom lydopptakene, men viser til anonymiseringen og at sendingene på forhånd ble varslet.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt understreke at det påhviler pressen et stort ansvar, så vel rettslig som presseetisk, når man velger å publisere materiale som i sammenheng med en uoppklart straffesak er unntatt offentlighet av påtalemyndigheten.
På den annen side mener utvalget at det i denne saken må legges til grunn at man sto overfor en de største straffesaker i norsk rettshistorie. Så vel for pressen som for allmennheten var det på publiseringstidspunktet knyttet stor interesse til alle sider ved det som skjedde den dramatiske ransdagen. Ut fra dette finner utvalget det forståelig at TV 2 og TV 2 Nettavisen kom til at det var legitimt å sende deler av de lydopptak redaksjonene var kommet i besittelse av. Utvalget forutsetter imidlertid at det før sending og utlegging på nett ble gjort grundige redaksjonelle avveininger opp imot mulige konsekvenser.
For øvrig vil ikke utvalget spekulere i hvorvidt TV 2 og TV 2 Nettavisen har kommet over lydmaterialet på ulovlig måte. Her er redaksjonene uansett i sin fulle rett til å verne om kildene, og er derfor på trygg presseetisk grunn.
Når det gjelder klagepunktet om virkningen for de direkte involverte på ransdagen, har utvalget i utgangspunktet stor forståelse for at sendinger av den art det her er snakk om, vil oppleves som merbelastende. Utvalget konstaterer imidlertid at sendingene med lydopptak ble forhåndsvarslet, selv om det med fordel kunne vært gjort på en mer betryggende måte overfor de direkte berørte. Slik utvalget ser det, ble likevel den enkelte involverte gitt en rimelig mulighet til å skjerme seg mot traumatisk gjenopplevelse av ranet.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at TV 2 og TV 2 Nettavisen ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. november 2005
Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen