Solveig Østrem (m. flere) mot TV3

» Noe av det verste som kan hende en familie er at barna tar over makten i hjemmet og foreldrene mister kontrollen. Det har hendt disse norske familiene og nå trenger de profesjonell hjelp. Men ta det med ro, Nannyhjelpen finnes. Til familienes assistanse har vi skaffet tre av Norges mest kvalifiserte nannies. De har stor kunnskap og bred erfaring med familier i krise. Til hvert program plukker vi ut den nannien som er best egnet til å støtte og hjelpe den aktuelle familien. Nanny får bare én uke på seg til å forandre familiens liv. Kan Nannyhjelpen redde disse familiene? Kan kaos vendes til harmoni på bare én uke? »

Den generelle introen ble bildelagt med korte opptak av skrikende barn og oppgitte foreldre. Dramatisk musikk kom i tillegg som lydunderlag. Etter Nannyhjelpens tittelsekvens fulgte den spesielle introen til seriens første del:

» I kveldens episode møter vi familien Lind som bor på Ellingsrudåsen utenfor Oslo. Foreldrene synes de har problemer med å takle sine tre barn. Martin på to, Helene på tre og Rebekka på snart seks år. Rebekka på seks blir ofte oversett mens mor og far retter sin oppmerksomhet mot de mindre barna. I denne familien er det blant annet Helenes stadige raserianfall som er et problem. Helene styrer ofte familien og alle innretter seg etter hennes vilje. »

Her viste TV-bildene samtidig en skrikende og hylende Helene i forskjellige situasjoner, før introen fortsatte:

» Martin er en kraftig plugg som både biter og slår sine søsken. Foreldrene føler de har gjort alt i sin makt og er i ferd med å gi opp. »

På skjermen ble nå vist klipp av Martin, som bl.a. kjører en barnevogn inn i søsteren Helene, dytter henne mot en reol og slår henne i hodet med en lekebil. Mens foreldrene etter hvert forklarer hvorfor de har valgt å kontakte Nannyhjelpen, vises ytterligere bilder av en gråtende Helene, stadig ledsaget av dramatisk musikk. Etter en kort sekvens der Martin og Helene slåss, fulgte opptak med en gråtende Rebekka som smeller igjen en skapdør og løper ut av kjøkkenet.

22. august fulgte del 2 av Nannyhjelpen, med samme generelle intro som første gang og med det samme underlaget av barnebilder og dramatisk musikk. Deretter fulgte denne tilleggsintroen:

» I kveldens episode møter vi familien Lavvik som bor i Fyllingsdalen i Bergen. I denne familien er det de tre guttene Daniel, Bjørn André og Leif Johan som har tatt kontroll over familien. Moren Inger Karin prøver til stadighet å megle mellom de tre. »

Her ble det vist opptak med de tre guttene, bl.a. mens moren tar gameboyen fra en hylende eldstesønn. Det framgår at familien ikke har faste spisetider, er uten spisebord og at guttene inntar alle måltider enten i sofaen eller i sengene, mens de samtidig ser på TV.

I begge de første seriedelene gjentas etter hvert deler av de innledende barneopptakene, som tilbakeblikk på tiden før nanniene ankom familiene.

(Vedlagt følger utskrift av de to programmene i sin helhet.)

KLAGEN:
Klager er høgskolelektor og stipendiat Solveig Østrem, Høgskolen i Vestfold, sammen med følgende:

· Barneombud Reidar Hjermann
· Marianne Borgen, fungerende informasjonssjef, Redd Barna
· Nicole Hennum, forsker II, NOVA
· Karin Sofie Pettersen, forsker II, NOVA
· Mari Pettersvold, høgskolelektor og leder for Barnehagesenteret, Høgskolen i Vestfold
· Anne Brita Thorød, NOVA
· Karin Gustavsen Tvetene, høgskolelektor og stipendiat, Høgskolen i Vestfold
· Stein Erik Ulvund, professor, Universitetet i Oslo
· Berit Aanderaa, førstelektor, Høgskolen i Vestfold

Det heter i klagebrevet:
«Etter vår oppfatning er realityserien Nannyhjelpen i strid med god presseskikk og dessuten svært problematisk i forhold til FNs konvensjon om barns rettigheter» (artikkel 16). «Her står det at ? ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. ?»

» Programmene utleverer og blottstiller barn i familier med alvorlige problemer. I det første programmet legger TV3 bevisst vekt på å fremstille barna som hylende, trassige, voldelige og ?umulige?, mens barna i det andre programmet fremstilles som understimulerte, apatiske, tafatte og uselvstendige sammenliknet med barn på sin egen alder.»

» Fremstillingen av barna er i begge programmene grovt stigmatiserende, og ingen kan overskue hvilke konsekvenser eksponeringen kan få for dem. De har ingen mulighet til å gi sitt samtykke til fremstillingen eller fremstillingsformen og er totalt uten beskyttelse. At deres foresatte har gitt samtykke kan ikke legitimere den utleveringen av private forhold vi er vitne til gjennom programmene .»

Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for menneskers privatliv, og punkt 4.8, om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barn.

«I dette tilfelle er det opplagt at det ikke er mulig å innhente skriftlig samtykke. Vi vil med denne klagen nettopp peke på det problematiske ved at barna ikke har noen mulighet til å bli hørt som part i saken. Barnas integritet er dermed alvorlig truet. »

TILSVARSRUNDEN:
TV3 , ved programdirektør Hans Petter Hognestad, anfører at «familiene som deltar i Nannyhjelpen er vanlige familier med normale problemer ? hverdagsproblemer som svært mange barnefamilier sliter med i dagens samfunn og som mange kan kjenne seg igjen i. Dette er grunnlaget for hele konseptet; at tv-seerne kan kjenne seg igjen i familienes problemer, følge prosessen med veiledning og råd fra nannyen og lære noe selv. »

Videre påpeker TV3 at «problemene ligger hos foreldrene, som ikke utøver foreldrerollen på en hensiktsmessig måte. De har kapitulert og trenger å få kontrollen tilbake. Fokuset i Nannyhjelpen ligger på oppgavene foreldrene trenger å jobbe med. De får enkle og praktiske tips for å bedre hverdagen for seg og minst barnet/barna. (?) Vi er derfor svært uenig i klagerens beskrivelse av at dette ? er familier med alvorlige problemer ? .»

«TV3 og produksjonsselskapet Limelight Film og TV må kunne stole på at foreldrene utøver sitt pedagogiske ansvar. Foreldrene har myndighet, rett og plikt til å ta de verdimessige avgjørelser på barnets vegne som oppdragelsen krever. Foreldrene har også rett til å delegere pedagogisk ansvar og myndighet til andre .»

Her viser også TV3 til FNs konvensjon om barnets rettigheter, der det i artikkel 3,1 heter: » Ved alle handlinger som vedrører barn?, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gavner barnet best. »

» For TV3 og produksjonsselskapet er utviklingen familiene gjennomgår det sentrale, der fokuset ligger på den positive prosessen som til slutt ender med fornyet energi og selvtillit. »

Ifølge TV3 har alle familiene som har deltatt i Nannyhjelpen vært «enige i at programmet har hjulpet i en fastlåst hverdag». «Familiene har også gitt positive tilbakemeldinger på opplevelsen, og de uttrykker at deltakelsen er verdt det fordi situasjonen i familiene markant har endret seg til det bedre. Ensidig fokusering på programmets første del blir dermed feil. Det er helheten som må vurderes. »

«Det eneste familiene har opplevd som vanskelig og stigmatiserende, er bastante uttalelser i mediene fra fagpersoner. Særlig uttalelser som hevder at familiene ikke burde vært med, kun basert på tv-bildene, har familiene opplevd som negativt.»

» Hver familie blir vurdert nøye, gjennom samtaler og besøk, før innspillingen settes i gang. I tillegg skjer en kontinuerlig vurdering av familiens egnethet i forhold til både konseptet, gjeldende regler (britiske Ofcom) og etikk/moral. Sentralt i dette ligger muligheten til å velge bort familier som har søkt deltakelse. »

TV3 opplyser at innspilling i enkelte tilfeller er blitt avbrutt underveis «på grunn av ny informasjon som er kommet frem om familiens situasjon, og i stedet har familiene blitt anbefalt hjelp fra det offentlige «.

«Familiene har stått frem med sine problemer frivillig og etter eget ønske. TV3 og produksjonsselskapet har også etter nøye og moden overveielse forsikret seg om at de involverte familiene er klar over eventuelle konsekvenser av å utlevere seg selv og sin situasjon. Disse vurderingene og oppfølgingen gjøres både før, under og etter innspillingen.»

Når det gjelder klagernes påpekning av hvordan barna blir framstilt, skriver TV3:

«For å kunne vise tv-seerne hvilke enkle grep som kan tas for å skape en mer harmonisk familie, viser vi noen eksempler for å illustrere problemene i første del av programmet. (?) Hvordan barna oppfører seg, både på godt og vondt, er neppe ukjent for noen i deres nærmiljø . De er også de nærmeste til å se forandringene hos familiene, noe positive tilbakemeldinger familiene har fått også viser. (?) Folk flest gir uttrykk for at de forstår at familiens problemer skyldes manglende eller svak veiledning fra foreldrene.»

» Vi mener at barna ikke tar skade av å være med i programmet, men de kan ta skade av å fortsette å leve i en familie som ikke fungerer sammen. Ingen kan overskue konsekvensene om de ikke hadde fått hjelp av Nannyhjelpen. Vi er derfor svært uenig i klagerens beskrivelse av at ? fremstillingen av barna er i begge programmene grovt stigmatiserende, og ingen kan overskue hvilke konsekvenser eksponeringen kan få for dem ?. »

Til slutt anfører TV2 at nanniene «er fagpersoner som med sin bakgrunn kan stå inne for programmet, og det er naturlig at det er uenighet i fagmiljøene om metodene som brukes». «Vi mener at denne typen programmer? bidrar til åpenhet og bevissthet om foreldrerollen. Dette senker også terskelen for at andre søker råd og veiledning, og økt etterspørsel etter kurs/oppfølging fra det offentlige må regnes som en positiv ringvirkning av programmet. »

Klagerne kan ikke se at TV3s tilsvar tilfører saken nye momenter, og har derfor ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder de to første episodene av TV3s realityserie «Nannyhjelpen», om foreldre som får råd og veiledning av fagpersoner til barneoppdragelsen. En gruppe andre fagpersoner, deriblant Barneombudet, påklager måten barna i familiene er blitt eksponert på. Etter klagernes mening blottstilles og utleveres barn i familier med alvorlige problemer. Klagerne betegner framstillingen av barna som «grovt stigmatiserende», uten at noen kan overskue konsekvensene. Slik klagerne ser det, kan ikke foresattes samtykke legitimere den utlevering av private forhold som seerne blir vitne til.

TV3 tilbakeviser på det sterkeste at det dreier seg om familier med alvorlige problemer. Det vises til grunnlaget for hele programkonseptet: At seerne skal kunne kjenne seg igjen i egen familiesituasjon, følge prosessen med veiledning og råd fra nanniene, og lære noe selv. TV3 viser også til at foreldre har rett til å delegere pedagogisk ansvar og myndighet til andre. For øvrig mener TV3 det er feil bare å fokusere på episodenes innledende deler, siden det er helheten i programmene som må vurderes.

Pressens Faglige Utvalg tar i sin vurdering utgangspunkt i TV3s understrekning av programmene som helhet. Utviklingen av hvert program vil vise en endring fra en situasjon preget av konflikter og uro til en situasjon preget av et mindre problematisk liv for både foreldre og barn. Utvalget registrerer også at TV3 i tilsvarsrunden har tilkjennegitt et profesjonelt ansvar for deltagende barn og familier, så vel før og under innspilling som etter sending.

Utvalget vil videre generelt fremholde at redaktørens rett til selv å vurdere sitt eget mediums profil og innhold, også må gjelde i forhold til ulike former for realityserier. Det er ikke et tilstrekkelig kriterium for presseetisk kritikk at et programkonsept ikke svarer til en bestemt smaksretning eller holdning.

I det påklagede tilfellet viser imidlertid utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for menneskers privatliv, og til punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.» Utvalget forstår punkt 4.8 som en spesiell vektlegging av hvilken betydning eksponering kan innebære for barn som ikke selv kan gi informert samtykke om omtale eller avbildning i media.

Utvalget har merket seg påstanden fra fagmiljøet bak klagen. Her blir det hevdet at Nannyhjelpen innebærer en grov stigmatisering av barna og deres familier. Utvalget synes det er vanskelig å ta stilling til denne påstanden, som er blitt motsagt av de deltakende familiene. Utvalget vil likevel påpeke at TV3 går svært langt i et gjentakende fokus på barnas negative atferd, både i vignetten og i programmene.

Utvalget finner det vanskelig å ta stilling til klagernes påstand om at eksponeringen av trivielle familiesituasjoner nødvendigvis er belastende for barna. Imidlertid finner utvalget at usikkerheten om dette tilsier at man må være spesielt varsom. Særlig gjelder dette i forhold til eksponering av barn som er i en alder hvor det kan tenkes at jevnaldrende reagerer på programmenes framstilling av familiene.

TV3 har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 25. oktober 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 3 opptrådte kritikkverdig med de to første episodene av realityserien «Nannyhjelpen», om barneoppdragelse. Programmene ble innklaget til PFU av Barneombudet og en rekke andre fagpersoner, som fant framstillingen av barna «grovt stigmatiserende».

Utvalget deler ikke dette synet, men mener usikkerheten om hvor belastende programmene senere kan være for barna, burde tilsi spesiell varsomhet. Særlig mener PFU dette gjelder i forhold til barn i en alder hvor det kan tenkes at jevnaldrende reagerer på programmenes framstilling av familiene. PFU påpeker også at TV 3 har gått svært langt i et gjentakende fokus på barnas negative atferd.»