Christen Krogvig mot Monitor (www.magasinet-monitor.net)
Nettmagasinet Monitor publiserte onsdag 11. mai 2005 en artikkel med tittelen « Ekstremister flokker seg rundt Kleppe » Artikkelen var en gjennomgang av partiet Demokratenes valglister, og hvem som skulle stille til valg for partiet. Ingressen var slik:
«Den tidligere lederen av Folkebevegelsen Mot Innvandring, Bjørn Voldnes, stiller som annenkandidat på Demokratenes liste i Møre og Romsdal. Voldnes som tidligere har stilt til valg for Fedrelandspartiet føyer seg inn i en lang rekke høyreekstremister som har funnet ly under Vidar Kleppes vinger .»
Etter å ha tatt for seg listene i flere fylker, het det i artikkelen:
«I Oslo har Christen Krogvig fått plass nest nederst på listen. Krogvig er talsmann for det ytterliggående Forum Mot Islamisering (FOMI) og medutgiver av den høyreekstreme publikasjonen Nation og Kultur. I sistnevnte blad hylles svenske nazister, mens bladets nettsider linker til noen av de mest voldsforherligende utenlandske nazigruppene. I Demokratenes nye hovedstyre er Krogvig utnevnt til kasserer. Han har også vært medlem av Demokratenes programkommite, og deltatt i arbeidsgruppen som skulle utarbeide partiets innvandringspolitikk.»
LAGEN:
Klager er den omtalte Christen Krogvig, som reagerer på det han kaller «uriktige påstander» om seg selv.
Klager skriver at det ikke er korrekt at han er talsmann for organisasjonen FOMI, men at han kun en gang har uttalt seg på vegne av organisasjonen, etter et vedtak i FOMIs styre. Dessuten er han, ifølge ham selv, nå utmeldt fra organisasjonen. Han ber Pressens Faglige Utvalg fastslå at han ikke er talsmann for FOMI, men at Monitor gjerne må fastslå at har vært medlem.
Videre anfører klager at han ikke er medutgiver av publikasjonen Nation & Kultur (NK), og at den påstanden derfor er feil. Han opplyser at han har trukket seg fra samarbeidet med avisens redaktør.
Videre heter det i klagebrevet at PFU bør fastslå at «Monitors saksfremstilling vedrørende påstandene om NKs påståtte hyllest av svenske nazister er kritikkverdig ved at det unnlates å gjøre oppmerksom på at det henvises til en reportasje om en svensk gutt som ble myrdet på grotesk vis».
Til slutt viser klager til at Monitor, etter å ha publisert faktisk gale opplysninger, har unnlatt å « invitere meg til å gi tilsvar mot de beskyldningene som publikasjonen har rettet mot meg ».
Som vedlegg til klagen har klageren oversendt en rekke dokumenter, inkludert et uttalelse fra FOMIs leder om at klageren er utmeldt fra FOMI, kopier fra NK, og en erklæring om klagerens befatning med bladet.
Klageren har også vedlagt en brevveksling med Monitors redaktør. Klagers brev til Monitor er i hovedsak identisk med klagen til PFU. Klager ber om at de angivelige feilene dementeres. Monitors svar er en avvisning av klagers krav med begrunnelse i at innholdet i artikkelen er korrekt.
TILSVARSRUNDEN: Monitor avviser klagen. I et relativt detaljert tilsvar mener publikasjonen å kunne dokumentere at de påstandene klager mener er feil, i realiteten er korrekte. Dette gjelder forholdet til FOMI, der klageren ifølge Monitor har opptrådt på vegne av en organisasjon som i liten grad gir opplysninger om seg selv. Når det gjelder Nation & Kultur, peker Monitor på at nåværende redaktør og klageren gir forskjellig framstilling av ansvarsforholdene i bladet.
Til spørsmålet om manglende tilsvarsrett heter det:
«Christen Krogvig (klageren; sekr. anm.) valgte selv ikke å komme med noe krav om tilsvar til vår artikkel. I stedet publiserte han en artikkel på demokratenes hjemmeside ( http://www.demokratene.info/innlgg/innl1.shtml ) hvor han hevder at Demokratenss kritikere er «venstreekstremister». Han valgte dessuten å forlange at vi skulle dementere en hel rekke påstander vi har belegg for å fremsette, med det resultat at vi selvfølgelig måtte avvise hans krav. Vi kan derfor heller ikke se at det foreligger noe brudd på tilsvarsretten.»
Klageren kom etter dette tilbake med følgende: «Dersom Monitor er villig til å la meg publisere et tilsvar til Monitors beskyldninger er jeg villig til å frafalle påstanden om at Monitor har brutt VVPs bestemmelse om tilsvarsrett. Tilsvaret må være av en viss lengde, og det må være linket til oppslaget om meg på en godt synlig måte.» Monitor ønsket imidlertid ikke å gå inn på en forhåndsgodkjenning av tilsvar fra klageren. Klageren mente i sitt tilsvar at Monitor «utmerket vel (kan) publisere at jeg bestrider at jeg nå har tilknytning til FOMI og NK dersom man ønsker å gi meg rett til tilsvar». Utover dette gjentar han punktene fra klagen om at Monitor har publisert feilaktige opplysninger om ham. Monitor gjentar i sitt siste tilsvar sine anførsler om at klageren har framstått som talsmann for FOMI og vært stifter og medutgiver av Nation & Kultur, og at klageren selv har innrømmet dette. Monitor viser også til at klageren ikke på noe tidspunkt har påstått at det er rettet sterke beskyldninger mot ham, og at han heller ikke har gitt uttrykk for at det skulle være noen belastning å bli omtalt i tilknytning til de to nevnte organisasjonene. Videre heter det: «Christen Krogvig har laget en PFU-sak ut av tidspunktene for når han eventuelt trådte ut av FOMI og N&K. At han selv har stått fram offentlig på vegne av begge er godtgjort. At ingen av dem, eller han selv, på noe tidspunkt har annonsert hans fratreden er også godtgjort. Dette kan da umulig lastes Monitor, eller andre som måtte velge å skrive artikler om et politisk parti hvor Krogvig kun omtales som en biperson i en større sammenheng.» PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder en artikkel i nettpublikasjonen Monitor om Demokratenes valglister. Klageren, som sto på partiets Oslo-liste, mener Monitor brøt god presseskikk fordi artikkelen inneholdt feilaktige opplysninger om hans nåværende tilknytning til organisasjonen FOMI og tidsskriftet Nation & Kultur. Klageren mener dessuten Monitor på eget initiativ burde invitert ham til å komme med et tilsvar. Monitor avviser klagen, og hevder at det er uklart hvilken tilknytning klageren hadde til de nevnte organisasjonene på publiseringstidspunktet. Det anføres i tillegg at klageren aldri har påpekt at opplysningene er sterke eller belastende. Med hensyn til tilsvarsretten viser bladet til at man ikke i forkant kan gi klageren en forhåndsgodkjenning på et tilsvar.
Pressens Faglige Utvalg mener Monitor var i sin fulle rett til å omtale hvilke personer som sto på Demokratenes valglister og hvilken bakgrunn og samfunnsroller disse har, eller har hatt. Utvalget viser her spesielt til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, der det blant annet heter: «Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk.» I det påklagede tilfellet har Monitor, etter utvalgets mening, brakt relevant informasjon om klageren til sine lesere. Utvalget registrerer at Monitor hevder å ha dekning for sine påstander om klagerens tilknytning til de omtalte organisasjonene, men noterer seg samtidig klagerens anførsler om at de påståtte tilknytningene ligger tilbake i tid. Slik utvalget ser det kunne ikke klageren kreve at publikasjonen skulle dementere de opplysningene den hadde brakt, eller forhåndsgodkjenne et tilsvar som ennå ikke var presentert for redaksjonen. Utvalget mener imidlertid at Monitor med fordel kunne ha kommet ham i møte ved å bringe hans versjon av påstandene, uten på den måten å måtte gå god for hans fremstilling. Etter en samlet vurdering finner utvalget at Monitor ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. november 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen