Stig Larsen mot Hamar Arbeiderblad
Hamar Arbeiderblad (HA) brakte fredag 20. mai 2005 en nyhetsartikkel (i trykt utgave og på nett) med tittelen «Politimann ble frikjent for vold «. I ingressen het det:
«Retten mener en politimann fra Hamar brøt straffeloven, men holdt seg innenfor politiinstruksen da han slo en mann flere ganger i ansiktet under en pågripelse.»
I brødteksten står det videre:
«Sør-Østerdal tingrett mener at politimannens slag mot den vanskelige arrestanten, objektivt sett er et brudd på straffeloven. Politimannen selv har da heller aldri nektet for at han slo mannen som skulle pågripes etter mistanke om butikktyveri. Men fordi mannen fortsatt hadde ei hånd fri, fryktet politimannen at han kom til å bruke det solide håndjernet som slagvåpen mot hans ansikt.»
I en undersak med sitattittelen «- En helt korrekt dom», kommenterer politimannens advokat som følger:
«(…) Denne saken bar aldri preg av noen privat avstraffelse. Dette dreide seg om en handling han som politimann var forpliktet til å utføre.»
KLAGEN:
Klageren , politimannen som var tiltalt i den omtalte saken, klager fordi han mener avisen formidler » en helt feil forståelse av dommen» når den skriver at han skal ha brutt straffeloven . Han skriver:
«Det står sågar [i dommen; sekr. anm.] at jeg ikke hadde mange handlingsalternativ. Det som er helt klart, er at maktanvendelsen ligger innenfor rammen av politilovens § 6.» Med bakgrunn i avisens forutgående reportasjer om hendelsen (kopier vedlagt), skriver klageren videre:
«Jeg synes det er trist at medieomtalen saken har fått, med store fargebilder og fete overskrifter om politivold, skal bli stående. Dette er meget dårlig ?reklame? for politiet, og når det viser seg å være feil, er det leit at man må dementere forholdet på egenhånd . Dementiet blir da også borte i alt annet stoff, da det er å finne blant andre leserinnlegg, og selvfølgelig uten illustrasjoner.»
TILSVARSRUNDEN:
Hamar Arbeiderblad mener det ikke burde «være noen tvil om at budskapet i saken er at politimannen er frikjent. Tittelen lyder ?Politimann frikjent for vold? «. Videre skriver avisen:
«I ingressen skrev HA at politimannen brøt straffeloven, men holdt seg innenfor politiinstruksen da han slo arrestanten flere ganger i ansiktet under en pågripelse. I det ligger det en forståelse av at politimannen objektivt sett brøt straffeloven, men at politiinstruksen tillater en slik maktutøvelse. At det forelå et objektivt brudd på straffeloven er et faktum som er gjengitt i dommen og som heller ikke bestrides av motparten .»
Avisen mener videre at » formuleringen i ingressen ligger innenfor de rammene en kan tillate seg ved forenkling av vanskelig jusspråk «.
Hamar Arbeiderblad mener dessuten å ha gitt klageren tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse og tilsvar, via kommentarer og leserbrev fra hans advokat (kopi vedlagt). Avisen forklarer den tidligere brede dekningen av saken med at den er en av flere etterforskede politivoldsaker i Hamar politidistrikt de siste årene.
Avisen påpeker også at den valgte å vente med å omtale hendelsen til statsadvokaten hadde ferdigbehandlet den «[f]or å få tilstrekkelig substans og fakta i saken».
Som vedlegg følger kopi av tingrettsdommen.
Klageren er ikke enig i at budskapet i domsomtalen 20. mai er klart og tydelig, «da tittel og ingress jo er motstridende». Han skriver:
» De viser jo til og med i sitt tilsvar at de ennå ikke har forstått de juridiske prinsipper. Man kan ikke si det slik at jeg objektivt sett har brutt straffeloven. Det er nemlig slik at både de objektive og subjektive vilkår må oppfylles for å kunne si at straffeloven er brutt. Det er helt på det rene at jeg ikke har brutt straffeloven i ?mitt? tilfelle, og ser man hen til dommen er det ikke snakk om ?vanskelig jusspråk? .»
Klageren reagerer videre på at avisen «ensidig har benyttet ?fornærmede? som sin kilde», særlig ettersom «[r]etten var ganske klar på at HA?s kilde ikke var troverdig?». » HA har ikke forsøkt å balansere saken ved å snakke med meg, under dekke av erfaring med andre politifolk . Som et selvstendig tenkende individ kan ikke jeg behandles ut fra avisens tidligere erfaring med andre politifolk.»
Klageren opplyser for øvrig at saken også har vært omtalt i fagbladet Politiforum, og at nyhetsredaktøren i Hamar Arbeiderblad der uttalte at «nyanser forsvant» i avisens dekning av saken, «og at de derfor tok inn Hagens [politimannens advokat; sekr.anm.] leserbrev». (Kopi vedlagt). Ifølge Politiforum sier nyhetsredaktøren i Hamar Arbeiderblad følgende om valget av kilder i saken:
«Da vi første gang skrev om saken, ringte vi til politimester Svein Opsahl. Han ville ikke kommentere saken ut fra at den ikke var avgjort. Politimannens advokat har ved to anledninger uttalt seg i saken uten at han har villet gå inn på hva tjenestemannen har forklart i avhør. At vi ikke tok direkte kontakt med tjenestemannen skyldes rett og slett erfaringer fra andre saker at polititjenestemenn viser til Tjenestemannsloven, og at de derfor ikke har anledning til å uttale seg.»
Hamar Arbeiderblad har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Hamar Arbeiderblads omtale av en tingrettsdom, der en polititjenestemann ble frikjent for vold mot en person under pågripelsen. Politimannen klager over at avisen hevdet at han brøt straffeloven, selv om retten kom til at han holdt seg innenfor politiinstruksen. Klageren mener det var viktig å få en korrekt gjengivelse av dommen, sett på bakgrunn av den brede forutgående dekningen av saken, basert på det han betegner som ensidig kildebruk.
Hamar Arbeiderblad avviser klagen på alle punkter. Avisen mener å ha vært tilstrekkelig nøyaktig i omtalen av dommen, og viser til at vanskelig jusspråk krevde forenklinger. For øvrig anser HA at klageren er gitt tilstrekkelig mulighet til å uttale seg gjennom sin advokat.
Pressens Faglige Utvalg finner det forståelig at klageren reagerer på Hamar Arbeiderblads beskrivelse av domsslutningen i den påklagede artikkelens ingress. Sett på bakgrunn av at det vitterlig forelå en frifinnelse, anser utvalget at avisen med fordel kunne ha unnlatt samtidig å vise til at klageren hadde brutt straffeloven. Etter utvalgets mening har avisen her, med fare for å villede leserne, gått unødig langt i sin forenkling av juridisk terminologi.
På den annen side konstaterer utvalget at tittelen entydig fastslår tingrettens frikjennelse av klageren for vold. Utvalget legger dessuten til grunn at det i artikkelen klart framkommer at retten har gått «helt på tvers» av gamle SEFOs innstilling om bøteleggelse for brudd på straffeloven og statsadvokatens senere forelegg. For øvrig legger utvalget vekt på at klagerens advokat kom samtidig til orde med utsagn om «en helt korrekt dom», og få dager senere fikk et ytterligere presiserende innlegg på trykk.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Hamar Arbeiderblad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 30. august 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller