Askøy overformynderi v. overformynder Erik K. Mjøs mot Askøyværingen
Lokalavisen Askøyværingen (AV) brakte 20. mai 2005 et leserinnlegg med tittelen » Innhentet av fortiden «. Innlegget, skrevet av Per Midtøy, tok utgangspunkt i en reportasjeserie i Bergens Tidende (BT) kort tid før, om at «en umyndiggjort Askøy-kvinnes tomt ble solgt på billigsalg» til hennes verges sønn. Midtøy skriver bl.a. i innlegget:
» Nå har det seg slik at BT kun gjengir det som kan bevises. Den tragiske historien er mye verre enn hva BT hittil har beskrevet. Her følger en kortfattet versjon av den egentlige historien. Av hensyn til de pårørende er personene forsøkt anonymisert.
Historien begynner med (N), født i 1949 og oppvokst i en innlandskommune. 15 år gammel blir (N) vitne til at hennes mor blir skutt og drept av onkelen, en hendelse som ødelegger hennes nerver. Hun søker tilflukt ved å rømme vekk, i alkohol og tilfeldige bekjentskap. Livet synes å ende i fordervelse, men skjebnen vil at (N) får en sjanse. Hun møter (X) fra Florvåg. (X) liv har heller ikke vært helt enkelt. Etter at lillesøster døde, så brydde ikke moren, (Y) seg særlig om (X). Han fikk klare seg som best han kunne.. (X) bodde sammen med sin mor og så til henne inntil hun døde.
(N) og (X) gifter seg i 1971 og bosetter seg i det gamle familiehuset i Hagen i Florvåg. Endelig ser det ut til at lykken smiler til (N) og (X). (Z) blir født i juli
1971. Familien gleder seg over at (Z) snart skal få en bror. Men så blir (N) straffet av skjebnen for annen gang. I juli 1972 drukner 23 år gamle (X) i Herdlefjorden. 2 måneder senere blir (Æ) født. (N) prøver så godt hun kan å gi barna den omsorg som trenges, men angsten og nervene driver henne tilbake til hennes tidligere liv. Alkohol og annet er hennes eneste måte å bekjempe nervene. Naboer prøver så godt de kan å hjelpe, men innser at uten hjelp fra det offentlige er alt nytteløst.
Kommunens hjelpeapparat oppfatter alkoholen som årsaken i stedet for resultatet av (N)s store påkjenninger. Og det går som det må gå: (N) blir innlagt på Sandviken Sykehus og barna sendt på barnehjem.
(Ø), en av naboene som tidligere vanket i hjemmet da (Y) levde, hevder å ha en avtale med nå avdøde (Y) om kjøp av en del [av] eiendommen. Et målebrev fra 1971 førte til at skifteretten i 1974 skjøtte en del av eiendommen over til (Ø) sin sønn, (Å).
Senere blir (Ø) verge for nå umyndiggjorte (N). Hun holder auksjon på innboet i huset til (X) og (N), men vitner hevder at (Y)s fine gamle ting ikke er blant auksjonsgjenstandene.»
» Randi overlater vergeansvaret til sin datter (W). Nå er det bare en verdigjenstand igjen i boet, nemlig resteiendommen på 2 mål. BT har konsentrert sine artikler om denne overdragelsen, så jeg bare konstaterer at (W) selger eiendommen til sin sønn (V). (W) er fremdeles verge for (N). Hennes mann, som er kommunestyremedlem og har viktige verv for AP, har også flere hjelpevergeoppdrag for overformynderen.
Barna har blitt voksne. ((Z) har familie, jobb og er bosatt på Østlandet. Verre er det med (Æ). Han havnet på skråplanet og utstyrt med langt rulleblad. Rusmisbruk er dagligdags. Han ble arrestert på Askøy i vår og sitter fengslet, mistenkt for drap på sin beste kamerat. »
27. mai kom Askøyværingen med et leserinnlegg fra Askøys overformynder, Erik K. Mjøs. Innholdet var tilnærmet identisk med hans klage til PFU og som nedenfor gjengis i utdrag.
I tilknytning til overformynderens innlegg brakte avisen en énspaltet rammenotis med tittelen » AV beklager «, undertegnet av avisens ansvarlige redaktør, Rolf Erik Veland. Notisen omhandlet Per Midtøys opprinnelige innlegg, og hadde denne ordlyden:
» Etter gjennomgang av omtalte leserinnlegg i ettertid, og på bakgrunn av de reaksjoner dette har fremkalt, ser Askøyværingen helt klart det uheldige i at dette innlegget ble satt på trykk. Vi er derfor langt på vei enige i overformynderiets vurderinger og konklusjon, og vil med dette beklage overfor de personer dette omhandler spesielt, og til våre lesere generelt. »
KLAGEN:
Klager er Askøy overformynderi, ved overformynder Erik K. Mjøs. Den omtalte «(N)s» nyoppnevnte verge, advokat Paal-Henrich Berle, har gitt samtykke til klagebehandling på kvinnens vegne. Det har ikke lykkes klageren å innhente samtykke fra hennes sønner.
Det framgår av klagen at » et enstemmig Askøy samlede overformynderi reagerer sterkt på leserbrevet » og » på avsenderens dømmekraft og motiver for å sende et brev med et slikt innhold «. På samme måte reageres det » sterkt på at Askøyværingen trykker leserbrevet «.
Klageren skriver: «Brevet går svært detaljert inn på privatpersoners privatliv og sensitive forhold. Familiens historie brettes ut overfor offentligheten, med spredning av en rekke opplysninger av en art som man opplagt må regne med, at de det gjelder skulle ønske ble holdt innenfor den personkretsen opplysningene gjelder.»
» Ved å trykke leserbrevet øker Askøyværingen presset på en allerede hardt presset familie. En hel familie, dvs. den umyndiggjorte og hennes to sønner, men også andre, utleveres på en svært direkte, ja nærmest brutal, og stigmatiserende måte. »
Klageren viser til Vær Varsom-punktene 1.5, 4.3, 4.6, 4.7 og 4.8, og fortsetter:
«Av leserbrevet fremgår det at personene er forsøkt anonymisert. Til dette vil overformynderiet understreke at det eneste som er gjort for å skjule identiteten til de privatpersonene dette angår, er å utelate personenes etternavn. Målgruppen til Askøyværingen er i første rekke folk bosatt i eller med tilknytning til Askøy kommune, men leserne av Askøyværingen leser også Bergens Tidende. I tillegg til alle lokalkjente som kjapt vil identifisere familien, vil også alle andre som har lest artiklene i begge aviser se stoffet i sammenheng og dermed forstå hvem leserbrevet omhandler. I realiteten er det dermed ikke foretatt noen anonymisering .»
Klageren tror en reell anonymisering av personene i leserinnlegget, nærmest hadde vært umulig, og mener derfor at det avisen burde ha gjort, var » å beslutte å ikke trykke leserbrevet «.
Artikler i Bergens Tidende og Askøyværingen om selve tomtesaken følger klagen som vedlegg.
TILSVARSRUNDEN:
Askøyværingen s redaktør viser til kontakten han har hatt med klageren, for om mulig å finne fram til en tilfredsstillende løsning. «Det er derfor med en viss undring og beklagelse jeg registrerer at Askøy Overformynderi ikke er fornøyd med de innrømmelser som er kommet fra Askøyværingens side vedrørende denne saken. Vi må derfor ta til etterretning at klager ikke er interessert i å ordne saken i minnelighet, men vil bruke ressurser på å få en faglig vurdering av saken fra PFUs side . »
» Fra vårt ståsted mener vi å ha gjort det vi kunne for å bøte på den skade vi har forårsaket ved å trykke leserinnlegget klagen beror på. Vi har innrømmet og lagt oss flate for den kritikken som er kommet som følge av dette, og har ved to anledninger trykket en beklagelse i Askøyværingen. I tillegg har vi hatt både skriftlig og muntlig kommunikasjon med klager, som både har vært saklig og fornuftig, sett fra vår side .»
Den andre trykte beklagelsen redaktøren viser til, kom i form av en redaksjonell «hale» til et kritisk motinnlegg fra en advokat som representerer de omtalte vergene i Midtøys leserbrev. (Kopi vedlagt).
Klageren har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et leserinnlegg i Askøyværingen etter at en tomt som hadde tilhørt en umyndiggjort kvinne, angivelig var solgt «på billigsalg». Innlegget var skrevet av en leser som ønsket å få tomtesalget omgjort. Askøy overformynderi klager, med samtykke fra kvinnens verge, over leserbrevets detaljerte beskrivelse av svært private og sensitive forhold. Ved å trykke innlegget, mener klageren at avisen har øket presset på en allerede hardt rammet familie. Klageren finner forsøket på anonymisering av personene helt mislykket.
Askøyværingen har i to omganger beklaget publiseringen av innlegget, og mener å ha gjort hva man kan for å bøte på den skade avisen har forårsaket.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det manes til respekt for menneskers privatliv. Utvalget viser også til punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
I det påklagede tilfellet anser utvalget å stå overfor et oppsiktvekkende og skremmende eksempel på total svikt i redaksjonelle kontrollrutiner. For utvalget framstår det som helt uforståelig at et leserinnlegg med et så utleverende innhold som det her er tale om, kan passere alle redaksjonelle ledd uten at det på noe tidspunkt slås alarm. Slik utvalget ser det, måtte avisen i det minste ha forsikret seg om at personene det gjelder, var anonymisert på en langt annerledes og betryggende måte enn ved å utelate etternavn. Men selv med en bedre anonymisering finner utvalget at øvrige detaljerte opplysninger om de berørte er av en så belastende karakter at innlegget i sin helhet burde vært refusert.
Etter utvalgets mening forsterkes sakens alvor av at redaksjonen i ettertid ikke har gjort noe forsøk på å forklare det inntrufne, men nøyer seg med å vise til sine beklagelser.
Askøyværingen har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. september 2005
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Eva Sannum, Trygve Wyller