Gosen skole v. rektor Hilde Solberg mot Stavanger Aftenblad

SAMMENDRAG:
Stavanger Aftenblad hadde fredag 18. februar 2005 et større oppslag på første side med tittelen « Ikke ønsket i skolerevyen». Henvisningsteksten:

«DISKRIMINERT: Gosen skole vil ikke ha med 10. klassingen Anne Gisela Meier på skolerevyen. Grunn: Jenta har Downs syndrom. At hun blant annet har opptrådt før, senest i en ballett på Sola, betyr ingenting for skole- og revyledelsen.»

I en «sitatramme» heter det «Noen ganger må vi vende tommelen ned. Blant annet av sikkerhetsgrunner. Hilde Solberg. Gosen-rektor.»

Et større foto av to jenter illustrerer oppslaget. Bildeteksten:

«REVYNEKTET: 16-årige Anna Gisela Meier (til høyre) får en trøsteklem av lillesøster Sara Louise (12).»

Inne i avisen hadde artikkelen det henvises til tittelen «Har Downs ? får ikke delta i Gosen-revyen». Ingressen:

«Anne Gisela Meier er lei seg. Hun ville så gjerne delta i Gosen-revyen, men fikk ikke lov.»

Videre i teksten:

«FUNKSJONSHEMMET: Hun er nemlig ikke som alle andre. Hun har Downs syndrom. Mens de andre i klassen øvde til årets forestilling, måtte hun pusle med sitt. Hun går i 10. klasse ved Gosen skole. – De kunne ha gitt henne en bitte liten rolle. Eller iallfall en jobb bak scenen. Ordne med kostymene eller noe slikt. Da ville hun ha hatt følelsen av å delta på linje med de andre. For hele skolen er opptatt av revyen i disse dagene. Det er den alle jobber med, snakker om. Da kan det være ekstra tungt å være annerledes. Hun forstår selv at hun ikke kan gjøre alt. Nå er hun lei seg fordi hun ikke får være med de andre elevene i klassen.»

Jentas mor er kilde i artikkelen. Hun mener skolen burde gitt datteren en oppgaver i forbindelse med revyen.

Senere i artikkelen:

«Det er 199 elever ved Gosen skole. Av dem er det bare rundt 10 som ikke deltar i årets revy. De fleste fordi de ikke vil, men noen få kan ikke. De får egne opplegg, mens de andre spiller revy.

– Jeg ønsker ikke å uttalte meg om enkeltelever, sier rektor ved Gosen skole, Hilde Solberg. Men hele ideen bak revyen er at elevene skal klare seg selv. De må komme tidsnok til øvelsene. De skal styre alt bak scenen. Skifte kostymer, komme inn til rett tid, ta ansvar. Dette er krevende. Det kan gi stress. Især når nærmere 200 elever myldrer rundt både bak scenen og i garderobene. Det er ikke alle som makter dette. Det har vi erfart. Og etter rent faglige vurderinger, må vi si nei til noen. – Men vi har alltid strukket oss langt. Vi har hatt elever med i revyen som har sittet i rullestol. Døve og andre med forskjellige funksjonshemninger. Men noen ganger må vi altså vende tommelen ned blant annet av sikkerhetsgrunner. Vi må være trygge på at alle har det bra bak scenen, sier hun. Og en av skrekkscenariene for skolen er at noen skal stikke av eller rote seg bort på en eller annen måte», heter det i artikkelen, med rektor som kilde.

Videre i artikkelen:

– Men hvorfor kan ikke Anne Gisela ha med seg en assistent eller en annen voksenperson. Som kan passe på og hjelpe henne bak scenen eller ute på selve scenen? – Det bryter med hele revy-konseptet. Det skal ikke være voksne med. Dette er en hundre prosent elevstyrt affære. Skal vi tillate assistenter eller andre, må vi endre hele revy-konseptet, sier Hilde Solberg. Og hun får støtte av revyforfatter og leder av Gosen-revyen, Jon Arne Sægrov.
Artikkelen er illustrert med foto av Anne Gisela og hennes mor ved et piano.

I etterkant av oppslaget brakte avisen i tillegg til en lederartikkel også en rekke leserinnlegg, de fleste med kritikk av skolen. Et av leserbrevene, publisert onsdag 23. februar , tok imidlertid skolen i forsvar. Leserinnlegget var illustrert et foto fra en øvelse til revyen. I bildeteksten het det: « IKKE FOR ALLE: Elevene fra Gosen ungdomsskole øver inn årets revy, «Jenter & Gutter»».

KLAGEN:
Klageren er Gosen skole, ved skolens rektor. I innledningen til det omfattende klagebrevet skriver hun at «(E)n hovedidé ved Gosenrevyen er at den skal være en arena for inkludering. Det er derfor svært vanskelig å videreføre arbeidet dersom stempelet om at enkelte elevgrupper ikke er «ønsket» og at revyen er «diskriminerende» blir stående.»

Klageren mener artikkelen bryter med en rekke av punktene i Vær Varsom-plakaten, og har utformet klagen i tråd med dette.

Til punkt 1.2, om at ulike syn skal komme til uttrykk. Her viser klageren til at skolen ikke har mulighet til å ta til motmæle fordi det er en enkeltelev det er satt fokus på. Taushetsplikten setter en stopper for dette.

Til punkt 1.4 om pressens plikt til å sette et kritisk søkelys på seg selv. Klageren anfører at avisen har gjort seg til dommer i saken, «og dømmer skolen for diskriminering av en enkeltelev.»

3.2, om valg av kilder og kontroll av opplysninger. Klageren peker på at opplysningen om at alle på skolen var opptatt med revyen på denne tiden, ikke er korrekt. «På skolen er det nærmere 170 elever som i denne perioden er opptatt med ulike andre skoleaktiviteter.» Det anføres at journalisten som har skrevet den innklagede artikkelen, ikke har kunnskap om revyen.

3.7, om plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Klageren viser til at ord og uttrykk brukes på en måte som bidrar til å skape et negativt bilde av skolen. Det vises til sitatet » Noen ganger må vi vende tommelen ned», aldri er blitt uttalt fra rektors side.

3.9, om å opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. I klagebrevet hevder rektor at journalisten blant annet ikke ville akseptere at hun som leder av skolen hadde taushetsplikt og dermed ikke kunne uttale seg om enkeltelever. Hun hevder også at journalisten opptrådte provoserende.

4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Klageren hevder det er usaklig av avisen å vektlegge at den omtalte jenta ikke fikk delta i revyen fordi hun har Downs syndrom, mens realiteten er at det er foretatt en faglig helhetlig vurdering. «Dessverre hender det at foresatte ikke kan godta den rollen vi etter en slik vurdering kan gi eleven», heter det i klagebrevet.

4.4, om at overskrifter ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet. Klageren hevder at skolen (rektor) aldri har gitt uttrykk for at den omtalte jenta er uønsket i revyen, slik tittelen «Ikke ønsket i skolerevyen» indikerer. Det samme gjelder, ifølge klager, også ingressen. «Vi vil understreke at vi opplever det som svært alvorlig for en skole å få anklage om å utøve diskriminering rettet mot seg», heter det i klagen.

4.8, om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet, også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Klageren viser til at skolen har brukt tid på å roe ned og bearbeide situasjonen som har oppstått etter oppslaget, og uttrykker også bekymring på vegne av jentas søster, som var avbildet i avisen.

4.10 og 4.12, om bruk av bilder. Klageren reagerer på at det er brukt bilder fra hjemmesituasjonen, som har liten sammenheng med deltagelsen i Gosenrevyen. Dessuten mener klageren bildet ved pianoet nærmest har et sosialpornografisk tilsnitt.

Siste punkt i klagen viser til et leserinnlegg 23. februar, der Stavanger Aftenblads artikkel blir imøtegått. Leserinnlegget var illustrert med et bilde fra en øvelse til revyen. I bildeteksten het det «IKKE FOR ALLE» med uthevet skrift. Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, og mener dette var utidig polemisering fra avisens side.

Klageren har for øvrig vedlagt klagen en rekke e-brev skolen har mottatt etter at artikkelen ble publisert.

TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad avviser klagen, og innleder sitt tilsvar med å hevde at klageren unnlater å gå inn på det som var den innklagede reportasjens hovedpoeng:

«Skolen setter prinsippet om at Gosenrevyen skal være helt elevstyrt opp mot prinsippet om at alle elevene skal inkluderes. Når Anne Gisela Meier er avhengig av en assistent for å kunne delta sammen med de andre elevene, blir dette gjort til et avgjørende element for å stenge henne ute.» Avisen viser til at klageren har svart helt utvetydig på dette i reportasjen. Redaksjonen viser videre til at klageren anklager avisen for brudd på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, men «hun hopper selv behendig over paragraf 1.5: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre» I saken om Anne Gisela Meier er det nettopp dette Aftenbladet har gjort, og klagen fra rektor Hilde Solberg viser at det var åpenbart påkrevet.»

Avisen peker på at klageren i klagen «forsøker også å umyndiggjøre Anne Gisela Meiers mor».

Stavanger Aftenblad tar så for seg klagerens enkelte punkter. Det refereres her til de punktene i Vær Varsom-plakaten som klageren har pekt på (se over).

1.2: «Hennes syn innebærer at pressen ikke kan ta opp noen sak hvor en eller flere av partene er underlagt taushetsplikt.» Avisen mener at påstanden er urimelig og viser til at journalisten som skrev den innklagede artikkelen har arbeidet på et område hvor taushetsplikt er normalt. Avisen anfører at taushetsplikten ikke kan hindre pressen i å omtale kritikkverdige forhold. Det pekes på at begge parter kom til orde.

3.2: Avisen innser at det var en «unøyaktighet i artikkelen» og at det var på Anne Giselas klassetrinn «alle» var engasjert i revyen.

3.7: «Intervjuet med rektor Solberg ble lest opp for henne. Hun hadde ingen innvendinger.»

3.9: Avisen avviser klagen fullstendig på dette punkt, og mener henvisningen er «svært søkt». Når det gjelder journalistens adferd, opplyser avisen at «det er korrekt at vår medarbeider var pågående og insisterende overfor skolens rektor.»

4.1: Avisen mener skolen umulig kan sa sett bort fra jentas diagnose da de besluttet at hun ikke skulle få delta i skolerevyen.

4.4: Avisen kaller skolens klage på dette punktet «semantisk flisespikkeri», og viser ellers til at artikkelen holder seg strengt til sitt tema: Utestengelsen av Anne Gisela Meier.

4.8, om eksponering av barn. Avisen karakteriserer dette som det vanskeligste punktet i forbindelse med arbeidet med artikkelen. Det anføres i tilsvaret at det ikke var aktuelt å anonymisere verken jenta eller hennes mor, og at verken jenta eller mora har gjort noe som skulle føre til ytterligere belastning ved at de ble identifisert.

4.10 og 4.12: Avisen opplyser at bildene er tatt til den aktuelle reportasjen, og må oppfattes som helt normale situasjoner som det ikke ligger noe spekulativt i.

4.15: Avisen anfører at uttrykket «Ikke for alle» ikke er polemisk, «men gir uttrykk for et uomtvistelig faktum».

Klageren s tilsvar går relativt detaljert gjennom bakgrunnen for, og prinsippene knyttet til, gjennomføringen av Gosen-revyen og anfører at skolen har lang erfaring med å inkludere funksjonshemmede elever i revyarbeidet. Hun redegjør også for hvorfor den omtalte eleven med Downs syndrom, etter grundig vurdering, ikke fikk anledning til å delta. Klageren hevder at avisen ikke hadde dekning for «å hevde at Anne Gisela er blitt diskriminert eller behandlet urettferdig», slik avisen hevder i sitt tilsvar.

Når det gjelder avisens påstand om at rektor har forsøkt å umyndiggjøre eller anklage Anne Giselas mor, mener klageren at dette er en urimelig påstand. Hun sier hun snakker ut fra mange års erfaring i skolen, «en erfaring jeg deler med mange andre faggrupper som er i kontakt med foreldre til funksjonshemmede barn».

Det opplyses videre i tilsvaret at Anne Gisela fikk tilbud om en begrenset deltakelse i revyen, sammen med en assistent, noe hennes mor takket nei til fordi det ikke var knyttet til en aktivitet på aller bak scenen.

Videre til de enkelte punktene:

1.2: Klager gjentar at avisen ikke har latt ulike syn komme til uttrykk, og hevder at journalisten ikke har lyttet til henne, og i tillegg fremsto som Anne Giselas mors «advokat».

3.2: Klager konstaterer at avisen har forstått at det var en unøyaktighet i artikkelen. Anne Gisela satt ikke ensom og forlatt, men hadde et fullverdig skoletilbud i uken revyen ble spilt.

3.7: Klagen gjelder ikke at intervjuet ble lest opp, men måten det ble gjort på, med forstyrrende spørsmål midt inne i opplesningen.

4.4: Klageren reagerer på at avisen kaller hennes anmerkninger «semantisk flisespikkeri». «(F)for en skole er dette (å si at en elev «ikke er ønsket»; sekr. anm.) en alvorlig beskyldning. Skolen har som mål at alle elever skal oppleve at de er ønsket og inkludert. Vi har forsøkt å ta Anne Gisela med i Gosenrevyen. Hun fikk en mulighet som familien takket nei til.» Hun Hun un Hun

4.8: Klageren gjentar at det oppfattes som «svært uheldig å kjøre fram mindreårige med foto og fullt navn, især i en sak som angår det miljøet de ferdes (og skal ferdes) i daglig. Ingen av de to jentene har mulighet for selv å vurdere virkningen av å stå fram på denne måten.»

Klageren avslutter med å vise til at selv om det er vist til flere punkter i Vær Varsom-plakaten, er det spesielt kapittel 4, publiseringsreglene, klagen gjelder. «Vi mener å ha dokumentert at anklagen om diskriminering, utestenging og stempling av en elev som «uønsket» er usanne.»

Stavanger Aftenblad avviser fortsatt klagen, og peker på det man oppfatter som det sentrale punkt i saken. «En mor kontakter avisen fordi hun mener hennes barn er utsatt for kritikkverdig behandling fra skolen i forbindelse med det som for de fleste elever ved Gosen skole er et høydepunkt gjennom de årene de er elever ved skolen. Avisen har lyttet til kritikken, satt seg inn i bakgrunnsinformasjonen, (?) Skolen har fått rikelig anledning til samtidig imøtegåelse av de framsatte påstandene og intervjuet med rektor Solberg er opplest for henne, uten at hun hadde noen innsigelser.»

Videre heter det i tilsvaret:

«Når de nødvendige presseetiske begrensningene, påbud og forbehold er ivaretatt, må det være avisens soleklare rett å bringe en slik konflikt ut i det offentlige rom. Bare på denne måten kan det trykk skapes, som fører til forbedringer av systemet. Slike saker er alltid ubehagelige for dem som representerer systemet, men dette er i seg selv ingen grunn til å tie slike saker i hjel.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Stavanger Aftenblad om at en 10.-klassing med Downs syndrom ved Gosen skole ikke var ønsket i skolerevyen. Skolen mener avisen har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, og tilbakeviser påstanden om at det var 10.-klassingens funksjonshemning som var årsak til at hun ikke fikk delta. Klageren mener dessuten at avisen ikke har dekning for å hevde at jenta ble diskriminert. Skolen reagerer også på eksponeringen av jenta, og viser i den forbindelse til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8.

Stavanger Aftenblad avviser klagen på alle punkter, og viser spesielt til at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra blant andre offentlige myndigheter.
Det understrekes fra avisens side at spørsmålet om eksponering av 10.-klassingen var det vanskeligste spørsmålet i saken. Avisen anfører ellers at klageren fikk komme til orde i samme artikkel, og viser for øvrig til at man under arbeidet med artikkelen opptrådte i tråd med de presseetiske normene. Avisen har likevel innrømmet en mindre unøyaktighet.

Pressens Faglige Utvalg mener Stavanger Aftenblad var i sin fulle rett til å omtale konflikten mellom Gosen skole, og 10.-klassingen og hennes mor. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, om beskyttelse av enkeltmennesker mot overgrep fra offentlige myndigheter, og mener konflikten var et forhold som hadde offentlig interesse.

Utvalget registrerer klagerens anførsel om at taushetsplikten begrenset skolens mulighet til å korrigere avisens påstander om blant annet diskriminering. Slik utvalget ser det, kan ikke dette være et tilstrekkelig argument for å begrense avisens omtale av konflikten mellom 10.-klassingen og hennes foreldre, og skolen.

Videre vil utvalget vise til at man ved en rekke anledninger har vært kritisk til at barn blir eksponert i situasjoner som åpenbart er konfliktfylte, uavhengig av om foresatte ønsker slik eksponering. Det er konsekvenser omtalen kan få for barnet som er det sentrale vurderingskriteriet i denne sammenhengen.

I det påklagede tilfellet valgte redaksjonen å identifisere 10.-klassingen med navn og bilder, men innrømmer at dette var et vanskelig valg. Etter utvalgets mening ligger Stavanger Aftenblads beslutning om identifisering innenfor de rammer som settes i Vær Varsom-plakatens punkt 4.8. Utvalget vil her vektlegge at den omtalte jentas situasjon er godt kjent i det miljøet hun normalt befinner seg i.

Når det gjelder klagepunktet om avisens medarbeiders adferd i kontakt med skolen, står påstand mot påstand, og utvalget kan bare på generelt grunnlag påpeke at det var avisens ansvar å klargjøre premissene for kontakten. Utvalget kan for øvrig ikke se at avisen har brutt med noen av de andre punktene klageren har påpekt.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller