Evy Strøm (p.v.a. Tove Strøm Sellæg) mot P4

» Den drapsdømte mannen til norske Marita Strøm får trolig omgjort dødsstraffen til livsvarig fengsel. Osman Omar Osman og to andre menn ble i dag dømt til døden ved hengning for drapet på Namsos-kvinnen. Den norske journalisten som har fulgt rettssaken i Irak, Ole Dag Kvamme, sier det er vanlig å gjøre om en dødsstraff. »

Etter en uttalelse fra Kvamme, sier reporteren:

» – Marita Strøms søstre har hatt en tung tid etter det brutale drapet i Nord-Irak. De bor nå sammen med de tre små barna til Marita Strøm hjemme i Namsos. For kort tid siden mottok Tove Strøm Sellæg og de to andre søstrene budskapet om at Osman Omar Osman var funnet skyldig i drapet på sin kone. »

Tove Strøm Sellæg på telefon: » – Vi føler lettelse hvert fall, at nå er det over alt, det er det jeg kan si. » Og senere: » – Det virker som jeg har gått i en vakuum nå i et halvt år, og gått og venta, så nå er jeg helt utblåst. »

KLAGEN:
Klager er Evy Strøm, på vegne av Tove Strøm Sellæg, for P4s håndtering av telefonsamtalen med søsteren. «Tove hadde [et] par minutter tidligere fått beskjed om at Osman Omar Osman (samboer med vår søster Marita Strøm) hadde fått dødsdom. Hun ønsket ikke å uttale seg, i samråd med felles holdning i familien Strøm.»

«Den som ringte opp Tove fortsatte å stille spørsmål, men Tove avsluttet på høflig, normalt vis med at vi var lettet over at det nærmer seg en slutt osv. Denne telefonsamtalen ble sendt over eteren uten at Tove var blitt gjort oppmerksom på at samtalen ble tatt opp og [at] de skulle bruke dette . »

«Vi som pårørende har hatt en svært belastende tid med sorg, usikkerhet og pågang fra presse. Er det ikke vanlig god presseskikk å be om en tillatelse, eller i det minste informere om at samtalen blir tatt opp? Skal mennesker i en sorgfase ?vite? slike ting? Bør ikke pressens ?faglige? medarbeidere vise skjønn og ha litt medmenneskelig innsikt over sine intervjuobjekt? «.

TILSVARSRUNDEN:
P4 påpeker at den aktuelle drapssaken hadde vakt stor interesse i mediene, «og familien til avdøde, inkludert klager Tove Strøm Sellæg, har siden starten av saken mot Osman Omar Osman uttalt seg til mediene en rekke ganger «.

«På bakgrunn av dette tok P4s journalist Bjørn Carlsen kontakt med Tove Strøm Sellæg på telefon. Hun tok selv telefonen, og P4s journalist presenterte seg ved navn, sa at han jobbet i P4-nyhetene, og at han gjerne ville ha en kommentar til dommen. Det sa Tove Strøm Sellæg ja til. P4s journalist gjorde det også klart at han startet et opptak av samtalen, slik vanlig praksis er i P4 . (…) P4s journalist spurte om det var i orden at han brukte intervjuet, noe Strøm Sellæg svarte ja til. »

Redaksjonen hevder at den ikke på noe tidspunkt var i tvil om hvorvidt intervjuet kunne brukes. «Vi fikk heller aldri noen henvendelse i ettertid om at intervjuet måtte stoppes. Om så hadde skjedd hadde vi selvsagt respektert det. »

Klageren «ser av svaret fra P4 at det er mye som stemmer i dette brevet, men hodet og halen passer ikke til resten av kroppen i denne historien». Det benektes at Tove Strøm Sellæg sa ja til å avgi en kommentar, og at journalisten gjorde oppmerksom på at opptak ble igangsatt. Ifølge klageren ble Strøm Sellæg heller ikke spurt om P4 kunne bruke «intervjuet». «Det Tove svarte var at hun ikke ga noe intervju, alt dette skulle gå gjennom barnas advokat.»

For øvrig antar klageren at P4 sitter inne med råopptak som gjør det «relativt enkelt å få bekreftet Toves tilbakemeldinger».

P4 opplyser at «datafiler som inneholder lyd er plasskrevende, og med mindre det er helt spesielle grunner til det, så blir alle råopptak i P4 slettet etter to uker». «I forbindelse med publiseringen av saken med Tove Strøm Sellæg fant vi ingen grunn til å ta vare på råopptakene utover våre vanlige rutiner . » » Det er forøvrig vår klare oppfatning at råopptakene… ikke ville ha kastet nytt lys over saken sett fra vår side. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to nyhetsinnslag i P4, der søsteren til en norsk kvinne som var myrdet i Nord-Irak ble intervjuet. Den intervjuede kvinnen påklager at deler av telefonsamtalen hun hadde med P4s journalist, ble sendt uten at det var gjort oppmerksom på opptak og til tross for at hun hadde gjort det klart at hun ikke ønsket å uttale seg. Klageren viser til den belastning familien har vært igjennom, og mener redaksjonen burde ha utvist bedre skjønn og større medmenneskelig innsikt.

P4 påpeker at klageren og andre i familien en rekke ganger har uttalt seg til mediene om drapssaken. Redaksjonen går i rette med at klageren skal ha motsatt seg å komme med en kommentar, og anfører at journalisten gjorde det klart at han startet opptak av samtalen. Ifølge P4 skal klageren også ha klarert bruken av opptaket. Hvis klageren i etterkant hadde ønsket intervjuet stoppet, hevder redaksjonen at den ville respektert dette.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at påstand står mot påstand om hva som ble sagt av journalisten og klageren, før og etter telefonsamtalen. Utvalget kan derfor ikke ta stilling til hvorvidt P4 har klargjort for klageren at det ble gjort opptak for sending.

Selv om det også melder seg andre varsomhetskrav knyttet til redaksjoners kontakt med nære pårørende til ofre for ulykker og kriminelle handlinger, kan utvalget i dette tilfellet likevel ikke se at de korte intervjuutdragene, sett i sammenheng med det øvrige innholdet i nyhetsinnslagene, skulle kunne oppfattes som en krenkelse av klageren eller øvrige familie.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at P4 ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mai 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kathrine Aspaas,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller