Lørenskog kommune, v. rådmann Arne Heilemann mot Romerikes Blad
Romerikes Blad (RB) brakte 7. januar 2005 , som en énspalter nederst på sistesiden: » Bør sosialsjefen i Lørenskog trekke seg? STEM I VEI rb.no «. Som tekst til grafer het det videre: » Dette svarte leserne: JA, svarte 87 prosent. NEI, svarte 13 prosent «.
Spørsmålet til leserne var fremmet på tilsvarende plass i avisen dagen før, og avstemningen gjennomført via RBs nettsider. Bakgrunnen var avisens omtale av en personalkonflikt ved Lørenskog sosialkontor. Det hele startet sommeren 2004 som følge av et brev fra ansatte ved sosialkontoret til sentrale kommunepolitikere og Arbeidstilsynet. I brevet ble det vist til «mobbing, trusler og trakassering» fra kontorledelsens side.
Utover høsten ble tonen i konflikten ytterligere skjerpet, ved at ansatte karakteriserte arbeidssituasjonen ved sosialkontoret som «et helvete». En kommunal gruppe som skulle «ta tak i arbeidsforholdene» ønsket å hente inn ekstern bistand, men sosialsjef Kirsti M. Johannessen ville «ordne opp selv». Formannskapet uttrykte tillit til sosialsjefen, og senere gikk rådmann Arne Heilemann i rette med at det skulle ha foregått mobbing og trakassering på sosialkontoret.
Etter dette sto en tidligere ansatt åpent fram i RB og hevdet hun var blitt mobbet og trakassert. Flere kommunepolitikere stilte seg kritisk til administrasjonens håndtering av saken, og midt i november kunne avisen fortelle at helsesjefen i Lørenskog var konstituert som sosialsjef i Kirsti M. Johannessens sykefravær. Fylkesmannen ba om en redegjørelse fra kommunen.
Dagen før leseravstemningen på nettsidene 6. januar ble det via RB kjent at tolv ansatte ved sosialkontoret hadde søkt advokathjelp og krevde sosialsjefens og sosiallederens avgang. Samme dag som avstemningen uttrykte Lørenskogs ordføreren håp om en løsning utenfor rettsapparatet.
KLAGEN:
Klager er Lørenskog kommunes sentraladministrasjon ved rådmann Arne Heilemann og med samtykke fra sosialsjef Kirsti M. Johannessen.
Klageren » mener at Romerikes Blad ved å gjennomføre avstemningen på avisens nettside og å publisere resultatet i papirutgaven har brutt pressens egen ?Vær varsom-plakat? .» «Rådmannen har forståelse for at pressen har en rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, men det må i denne sammenheng legges stor vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, jf. ?Vær varsom-plakaten? punkt 4.1.»
» Å gjennomføre og å publisere en avstemning av den type som her er gjort kan på ingen måte anses saklig. Avstemningen var verken et nødvendig eller hensiktsmessig virkemiddel [for] å få frem informasjon om konflikten ved sosialkontoret i Lørenskog kommune. Rådmannen kan heller ikke se at avisen har vist tilstrekkelig hensynsfullhet og omtanke for sosialsjefen som person. »
TILSVARSRUNDEN:
Romerikes Blad viser til avisens intensjon om å stimulere leserne til egenaktivitet, både i forhold til papiravisen og nettutgaven. «Et fast innslag er et daglig spørsmål som vi ber våre lesere svare på ved å gå inn på vår nettutgave. Spørsmål og resultat trykkes daglig på papiravisens sisteside. Dette er en uhøytidelig ?meningsmåling? basert på spørsmål som spenner svært bredt temamessig – fra det helt hverdagslige til det samfunnsmessig dagsaktuelle .»
«Er det så utilbørlig og brudd på god presseskikk å invitere leserne til å ha en oppfatning i en betent personalkonflikt ved et offentlig kontor, etter at vi har viet saken stor redaksjonell oppmerksomhet gjennom et halvt år? Vi mener nei. Dette må være både innenfor den ytringsfrihet enhver borger har og innenfor den presseetikk vi bekjenner oss til.»
» Dersom Romerikes Blad på lederplass, og usignert, hadde skrevet at sosialsjefen – dertil navngitt som hun ikke er i det påklagede innslaget – bør trekke seg som følge av den betente og fastlåste personalkonflikten, hadde det neppe ført til noen klage. Det ville representert en meningsytring på vegne av avisen som er klart innenfor presseetikkens rammer. »
Avisen anfører at det «kan diskuteres hvor grensen stillingsmessig skal gå for å ytre seg mot identifiserbare personer i offentlig tjeneste». «At det gis uttrykk for meninger om hvorvidt en statsminister eller en statsråd bør gå som følge av konkrete hendelser eller egnethet til sin
funksjon, er en del av samfunnsdebatten. Det samme vil gjelde med en ordfører på lokalt plan.»
«At det også framsettes tilsvarende meninger om personer i de mest sentrale byråkratiske stillinger, må også være høyst akseptabelt – jfr den opphetede debatten om den nå avgåtte direktøren for Luftfartstilsynet. Vi mener også at en etatssjef i en kommune på bakgrunn av en konfliktsituasjon som er grundig offentlig belyst, må tåle samme type meningsytringer. »
På den annen side heter det i tilsvaret:
» Vi har til tidligere direkte reaksjoner på denne avstemningen svart at vi burde ha unngått å stille dette spørsmålet til leserne i form av en avstemning, dette primært fordi det blir et noe ?sleivete? innslag i en sak vi for øvrig har dekket grundig og seriøst. Det bidrar også fort til å avspore det som er selve sakens innhold, noe denne klagen illustrerer. Vi skjønner også at et slikt innslag i en personalsak preget av personkonflikter kan bidra til en tilleggsbelastning for involverte.»
» Men vi kan samtidig prinsipielt og etisk vurdert ikke se at dette bryter med god presseskikk. En eventuell tilleggsbelastning som følge av dette innslaget, må en etatssjef som står midt i striden, tåle. »
For øvrig viser RB til at avisen i etterkant «i rikt monn» har åpnet debattspaltene «for kritikk mot innslaget, blant annet fra kommunens ordfører». (Kopier vedlagt).
Klageren stiller spørsmålstegn ved hvor » grundig » avisen har vært i sin dekning av sosialkontor- saken, selv om han ikke har funnet grunnlag for å klage deler av dekningen inn til PFU. «Den aktuelle meningsmåling var vel mer dråpen som fikk ?begeret til å flyte over?.» » Rådmannen ser ikke at avstemningen har noen hensikt utover å sette sosialsjefen i et dårlig lys. At sosialsjefen ikke ble navngitt i forbindelse med avstemningen er etter rådmannens vurdering uten betydning.»
«Rådmannen deler heller ikke avisens holdning når den sammenligner den belastning sosialsjefen måtte tåle som følge av meningsmålingen med den kritikk hun må tåle ved at avisen på leder- og kommentarplass har meninger om konflikten og hennes rolle i denne.»
Klageren «er heller ikke enig med RB når det hevdes [at] en person i en administrativ stilling på etatsnivå i en kommune må akseptere samme grad av meningsytringer omkring sin person og utøvelsen av sitt arbeid gjennom en meningsmåling som statsministeren og ordføreren».
Romerikes Blad registrerer at klageren argumenterer «som om vi hadde utøvd stor journalistisk virksomhet og brukt mye plass på en avstemning blant leserne i en konfliktsak». «Dette dreier seg om et høyst beskjedent interaktivt innslag som daglig tilbys leserne. Det blir knapt en parentes i forhold til vår journalistiske dekning av saken som ikke er påklaget. »
«Vi har ikke hevdet at en person i en administrativ stilling på etatsnivå i en kommune må akseptere samme grad av meningsytringer omkring sin person som statsministeren og ordføreren. Det vi har anført er at også en etatssjef involvert i en så omfattende og belyst sak, må tåle spørsmål om sin framtidige stillingsfunksjon. Etaten dette gjelder representerer dertil en av de mest utadrettede funksjoner mot publikum som dermed berøres direkte av en slik langvarig konflikt.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder presentasjonen av en meningsmåling i Romerikes Blad (RB), etter at et stort flertall av lesere via avisens nettsider hadde svart «JA» på spørsmålet: «Bør sosialsjefen i Lørenskog trekke seg?» Kommunens rådmann, med samtykke fra sosialsjefen, mener avisen har brutt med god presseskikk, idet han finner gjennomføringen og publiseringen av avstemningen usaklig og unødvendig. Etter klagerens mening har ikke avisen vist tilstrekkelig hensynsfullhet og omtanke overfor sosialsjefen som person.
Romerikes Blad opplyser at avisen i hver utgave bringer en tilsvarende uhøytidelig meningsmåling. Deretter vises det til avisens omfattende forutgående omtale av en langvarig personalkonflikt ved Lørenskog sosialkontor. RB kan ikke se at det skulle innebære noe presseetisk overtramp å bekjentgjøre hva leserne har svart på det stilte spørsmålet, like lite som det ville være å ha en klar oppfatning om forholdet på lederplass. Etter avisens mening må en kommunal etatssjef tåle denne typen meningsytringer.
Pressens Faglige Utvalg finner det forståelig hvis sosialsjefen i Lørenskog opplevde RBs meningsmåling som ubehagelig. Etter utvalgets mening bør det knyttes saklighetskrav til leseravstemninger av den art det her er snakk om, men utvalget finner det vanskelig å legge presseetiske begrensninger for hvilke spørsmål redaksjoner skal ha rett til å stille publikum.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at avisens spørsmålstilling hadde sin bakgrunn i en opprivende personalkonflikt, der sterke anklager fra ansattes side var rettet mot sosialkontorets ledelse, og i særdeleshet sosialsjefen. Videre legger utvalget til grunn at avisen over lang tid hadde gitt leserne et nærgående innblikk i konflikten, som angivelig også hadde fått negative konsekvenser for det klientell sosialkontoret skulle betjene. For øvrig viser utvalget til meningsmålingens beskjedne typografiske utstyr og lite prangende plassering.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Romerikes Blad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. mai 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kathrine Aspaas,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller