Samlerhuset Gruppen ASA v. konsernsjef Tom Nysted mot Dine Penger
Tidsskriftet Dine Penger hadde i sitt første nummer i 2005 (uke 2) en omtale over seks sider om deler av virksomheten til Samlerhuset AS. På bladets førsteside het det, som en henvisning:
«Titusener av eldre har kjøpt overprisede minnemedaljer for 700 millioner kroner: SAMLERHUSET SNUR. Send postordremedaljene tilbake. Få igjen pengene.»
Som inngangstittel inne i bladet het det: «Tilbyr å kjøpe medaljene tilbake ». Ingressen:
«SAMLERHUSET SNUR: Etter press fra Dine Penger lover Samlerhuset nå å gi pengene tilbake til kunder som føler seg lurt.»
Videre i brødteksten:
«Vi kjøper tilbake samtlige medaljer uten unntak, og reverserer kjøpet øyeblikkelig hvis noen har trodd de kjøpte mynter, sier Ole Bjørn Fausa, administrerende direktør i Samlerhuset. ? Vi har et evighetsperspektiv og har tenkt å være i markedet i lang tid. Derfor tar vi Dine Pengers artikler alvorlig, supplerer konsernsjef Tom Nysted. Han forteller at de er stolte av Samlerhuset og at de vil ha fornøyde kunder.
Dine Pengers anbefaling til Samlerhuset er å snarest rydde opp i eget markedsføringsrot. Det er bare rett og rimelig av Samlerhuset å tilby pengene tilbake til kunder som føler seg lurt.»
«Dine Pengers råd er (at) Samlerhusets kunder tar i mot gjenkjøpstilbudet og løper før selskapet ombestemmer seg. I hvertfall hvis du er opptatt av verdiutviklingen på samlingen. Medaljene er alt for stivt priset, og det er usannsynlig at de vil stige i verdi på lang sikt, etter Dine Pengers mening. Opplagene er for store og antall utgivelser for mange.
En underartikkel bærer tittelen «Lokker deg til medalje-boble». Her heter det i ingressen:
«HAR DU OGSÅ KJØPT? Titusener av nordmenn har kjøpt medaljer på postorde hver måned fra Samlerhuset. Medaljene synker i verdi så snart de ligger i postkassen.»
I artikkelen går bladet inn på «flere grunner til at Dine Penger mener at minnemedaljene er en elendig investering». I et avsnitt med mellomtittelen «Skaper inntrykk av verdistigning », heter det:
«- Vi anbefaler ikke folk å kjøpe medaljer hvis målet er verdistigning, sier Samlerhus-sjefen Ole Bjørn Fausa. Dine Penger mener imidlertid at det er forskjell på hva Samlerhuset sier til pressen og hva de gjør i markedsføringen sin. På nettsidene til Samlerhuset ligger alle medaljene under menyen «mynter». I tillegg blandes minnemynter og minnemedaljer. Når Samlerhuset i tillegg har nyhetsartikler på nettsiden som forteller hvor mye tidligere utgitte minnemynter har steget i verdi, og sender ut postordre-reklame der det informeres om det samme, synes vi ikke det er rart at kundene også tror medaljene vil stige i verdi. Men stige i verdi gjør de altså ikke, heller ikke hos Samlerhuset.»
Reportasjens siste side bærer tittelen «Slik får du pengene tilbake fra Samlerhuset». Siden inneholder en detaljert fremstilling av hva man skal gjøre for å få pengene tilbake hvis man har kjøpt nærmere beskrevne medaljer. Siden inneholder også et ferdigskrevet brev med følgende innhold:
«Til Samlerhuset! Jeg har kjøpt følgende medaljesamling(er) av dere: ?????
Dessverre har jeg misforstått reklamen. Jeg trodde at jeg kjøpte mynter. Men etter å ha lest Dine Penger, skjønner jeg at jeg har kjøpt medaljer. Jeg vil gjerne benytte meg av tilbudet om å få pengene tilbake. Dette lover dere i intervjet i Dine Penger nr 1-2005. Jeg vil derfor returnere medaljene, ekthetsbeviser, samt eventuell dokumentasjon som fulgte med samlingen. Det er fint om dere kan sende meg et brev om hvordan vi praktisk kan ordne tilbakeleveringen. Pengene kan settes inn på kontonummer??.. Hilsen?? Adresse???.»
Reportasjen over seks sider inneholdt også en kommentar signert bladets sjefredaktør, under tittelen » ? Løp og selg!», der han oppfordrer bladets lesere til å benytte seg av muligheten til å få pengene tilbake.
KLAGEN:
Klager er Samlerhuset ved selskapets konsernsjef. Det heter i klagebrevet at klageren oppfatter reportasjen som et rent kampanjeoppslag «der hensikten er å skape et massivt press mot Samlerhuset fra medaljesamlere for tilbakekjøp av medaljer». Klageren mener at Dine Penger ikke har grunnlag for en slik kampanje, men at bladet kompenserer for dette gjennom flere grep.
Det vises til at bladet systematisk har blandet kommentarer og opplysninger i selve reportasjen. Videre heter det at «denne kommenterende kampanjejournalistikken (tas) helt ut i sin ytterste konsekvens ved formuleringen av et kampanjebrev som skal få kundene til å kreve pengene tilbake».
Klageren viser videre til at det bladet omtaler som en rolle det har gitt seg med hensyn til å få omgjort handelen, i realiteten er etablerte tilbakekjøpsordninger i Samlerhuset.
For øvrig vises det til at klageren verken før, under eller etter intervjusituasjonen ble gjort oppmerksom på at bladet hadde et «annet motiv for reportasjen enn at det ville være et saklig journalistisk arbeid omkring medaljer, mynter, samlermarked og Samlerhusets praksis som stor aktør i markedet».
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Partene ble, etter oppfordring fra PFUs sekretariat, enige om en minnelig ordning basert på at Dine Penger stilte en side til rådighet for et tilsvar fra klageren, under forutsetning av at tilsvaret holdt seg til saken og hadde en anstendig form, slik det er formulert i Vær Varsom?plakatens punkt 4.15.
Dine Penger avviste imidlertid tilsvaret, med henvisning til punkt 4.15. Etter bladets mening holdt ikke tilsvaret seg til saken, det inneholdt personangrep (på journalisten som hadde skrevet den påklagede reportasjen), det manglet henvisninger til hva som var faktiske feil i reportasjen, og det var i tillegg i lengste langet i forhold til den plassen som var avtalt.
Sekretariatet satte på denne bakgrunn i gang ordinær tilsvarsrunde.
NYTT KLAGEPUNKT:
Klageren kom deretter tilbake med en tilleggsklage, som en konsekvens av at Dine Penger avviste leserbrevet. Det heter i klagerens brev at man «ikke kan forstå annet enn at vårt innlegg er godt innenfor de rammer og det handlingsrom en redaktør må akseptere for kritikk av egen journalistikk».
TILSVARSRUNDEN:
Dine Penger avviser klagen på alle punkter. Bladet innleder sitt omfattende tilsvar med å peke på hvorfor Dine Penger er opptatt av dette temaet. Det heter i tilsvaret at det er ekstremt lett å forveksle mynter og medaljer, og at det ikke kan være feil å vurdere Samlerhusets medaljer ut fra et investeringssynspunkt. Det pekes på at Samlerhuset selv fokuserer på dette i sin markedsføring. Dine Penger opplyser at man har fulgt ulike samlermarkeder gjennom mange år og skrevet flere artikler om Samlerhuset. Dette har ført til henvendelser fra lesere som har følt seg lurt av Samlerhuset. «De har trodd de kjøpte mynter som ville stige i verdi.» Det anføres at den direkte foranledningen til at den påklagede reportasjen ble laget var en konkret historie om en pensjonist på Gjøvik som hadde kjøpt medaljer for 40 000 kroner, en sak som ifølge Dine Penger ble løst etter at bladet skrev om saken.
Til klagerens anførsel om at Dine Penger driver kampanjejournalistikk, svarer bladet at den påklagede reportasjen er nyansert, og at rådgivingen i artikkelen er differensiert og fokuserer på det som er tema, nemlig at hvis man har kjøpt medaljer og trodd man kjøpte mynter, kan man få pengene tilbake. Angående det ferdigskrevne brevet heter det i Dine Pengers tilsvar:
«Som hovedmål skal Dine Penger hjelpe den enkelte mot krefter som er sterkere enn det den enkelte kan håndtere med små ressurser. (?) Dine Penger ønsker å gi hjelp til alle. Derfor er det vanlig praksis for oss å utforme standardbrev i ulike saker der leserne har en sak de ønsker å få løst eller ta opp. Dette gjelder saker mot både det private og det offentlige. Dette er aldri ledd i kampanjer mot enkelte aktører, dette er en del av vår rådgiving for at den enkelte skal få belyst sin sak.»
Når det gjelder klagerens punkt om premissene for intervjusituasjonen, viser bladet til at Samlerhuset var klar over at grunnen til bladets interesse var tilbakekjøpspraksisen, med utgangspunkt i en tidligere artikkel. Da bladet ble invitert på besøk, sa man ja takk. Det heter videre i tilsvaret at Samlerhuset forsøkte å endre temaet, men at journalisten likevel «raskt kom inn på hvorfor Dine Penger var opptatt av Samlerhusets medaljesalg». Det vises videre til at alt som ble brukt fra intervjuet, ble sendt Samlerhuset per e-post og godkjent.
Angående nektelsen av å ta inn leserbrevet i bladet, heter det i tilsvaret:
«Leserbrevet var fullt av udokumenterte påstander og manglet henvisninger til eventuelle feil i artikkelen. I tillegg inneholdt leserbrevet en lang passasje om samlere ? et tema Dine Penger ikke hadde behandlet i artikkelen. (?) Dine Penger tar gjerne kritikk av egen journalistikk, men mener det må være et minstekrav at kritikken er knyttet til den teksten som kritiseres. Disse henvisningene til teksten er etter vår mening fraværende.»
Klageren starter sitt tilsvar med å peke på hva som er sakens (klagens) kjerne:
«Dine Pengers artikkel er bygd rundt påstanden at Samlerhuset selger medaljer som investeringsobjekter. Dine Pengers artikkel er bygd rundt påstanden om at Samlerhuset presenterer og selger medaljer som om det er mynter. Dine Penger hevder at Samlerhuset har forandret praksis vedrørende tilbakekjøp som følge av bladets påtrykk.»
Det anføres i klagerens tilsvar at disse tre forholdene rammer Samlerhusets generelle renommé og samlernes tillit. Det opplyses også at Samlerhuset har gjennomført undersøkelser som viser at kun et fåtall (11 prosent) av de som samler på mynter og medaljer har økonomisk gevinst som motivasjon for sin samleaktivitet, og at den påklagede reportasjen blir et overtramp nettopp på grunn av at den er så opptatt av inversteringsperspektivet. Når det gjelder forvekslingen av medaljer og mynter, skriver klageren at «en saklig journalistisk tilnærming til dette (markedsførings)materialet ville bekreftet at den altoverskyggende del av materiellet skiller tydelig mellom mynt og medaljer. (?) Dine Penger har imidlertid funnet noen få feil i dette materiellet.»
Klageren understreker ellers at man ikke har noe imot kritisk journalistikk, heller ikke når den retter seg mot klageren selv.
Dine Penger viser nok en gang til Samlerhusets egen markedsføring, når bladet i sitt siste tilsvar gjentar at firmaet også fokuserer på investering i sin markedsføring av medaljer. Når det gjelder muligheten for forveksling av medaljer og mynter, viser bladet til de «svært mange telefonsamtalene vi har mottatt fra Samlerhusets kunder». Bladet gjentar også at dets hovedoppgave er «å hjelpe det enkelte individ med pengespørsmål. Vi ville ikke gjort jobben vår om vi ikke hadde gått Samlerhuset nærmere etter i sømmene fordi Samlerhuset er agressiv selger, og særlig retter skytset mot seniorene.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en større reportasje i bladet Dine Penger om firmaet Samlerhusets markedsføring av medaljer og hvilken praksis firmaet følger hvis kunder ønsker å omgjøre handelen. Klageren, Samlerhuset, mener Dine Penger brøt god presseskikk ved ikke å gjøre premissene for reportasjen klar på forhånd, ved å blande fakta og kommentarer i det publiserte materialet og ved å påstå at Samlerhuset markedsfører medaljene som investeringsobjekter. Som et tilleggsmoment klager Samlerhuset også over at bladet ikke ville ta inn et tilsvar, som et ledd i et forsøk på å løse klagesaken gjennom en minnelig ordning.
Dine Penger avviser klagen og viser til at det er bladets oppgave å hjelpe den enkelte mot krefter som er sterkere enn den enkelte kan håndtere. Påstanden om kampanjejournalistikk avvises med at reportasjen var nyansert og holdt seg til temaet. Med hensyn til å klargjøre premissene hevder bladet at bedriftens ledelse var klar over at bladets interesse var å omtale tilbakekjøpspraksisen for medaljer, med bakgrunn i en tidligere artikkel. Angående det avviste tilsvaret viser Dine Penger til at det var fullt av udokumenterte påstander og ikke viste til feil i artikkelen. I tillegg holdt det seg ikke, ifølge bladet, til saken.
Pressens Faglige Utvalg mener Dine Penger var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på klagerens markedsføring og praksis for tilbakekjøp av medaljer. Dette har heller ikke klager bestridt, men tvert imot ønsket velkommen kritisk journalistikk på det område firmaet arbeider. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Dessuten viser utvalget til punkt 1.5, som understreker pressens oppgave med å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep blant annet fra private foretak.
Når det gjelder forsøket på å løse saken i minnelighet gjennom et leserinnlegg fra klageren, mener utvalget at Dine Penger måtte stå fritt i å vurdere om de skulle trykke dette, eller la saken gå til klagebehandling i utvalget. Utvalget vil likevel, på generelt grunnlag, understreke viktigheten av at pressen viser storsinn når noen med saklig grunn finner behov for å ta til motmæle og øve kritikk mot redaksjonelle beslutninger.
Etter utvalgets mening har Dine Penger på en tydelig måte beskrevet forhold av betydning for sine lesere, på en frisk og kritisk, men akseptabel, måte. Utvalget har notert at klageren oppfatter bladets omtale som en kampanje rettet mot seg, men kan ikke se at dette er i strid med normene for god presseskikk. Utvalget mener i tillegg at selv om reportasjen har et kommenterende preg, vil leserne neppe ha vanskeligheter med å skille mellom hva som er fakta og hva som er kommentarer.
Dine Penger har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 30. august 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller