Den Polske Forening i Norge v. leder Jerzy Jankowski mot NRK
NRK.no (nettsidene) brakte 12. januar 2005 en kronikk av NRKs utenriksmedarbeider (journalist og historiker) Hans-Wilhelm Steinfeld. Under tittelen » Jødehatet, sort flekk i polsk historie «, het det innledningsvis:
» Polens ambassadør i Norge anklager NRK og meg for å fremsette usanne påstander om eksistensen av polske nazister i byen Lviv i Ukraina. Polens ambassadør påstår at NRK farer med løgn, sprer hatske uttalelser og han mener et svar som jeg ga på et nettmøte på www.nrk.no den 26. november i fjor om ytterpunktene for meningsspekteret i Ukraina er injurierende. »
Det vises til den polske ambassadørens anmodning om en «grundigere redegjørelse», noe Steinfeld med kronikken mener å gi. Han skriver videre bl.a.:
» Simon Wiesenthal har beskrevet hvordan polakkene årvisst erklærte immatrikulerings-dagen ved høyskolen Lviv for ?jødefri?. Møtte jødiske studenter opp, så prylte polakkene dem. Wiesenthal ga beskrivelsene fra Lviv i henholdsvis boken ?Morderne iblant oss? fra 1967 på side 31 og i boken ?Solsikken? fra 1969 på sidene 26/27. (…) Menachem Begin beskriver i sine memoarer ?Hvite netter? på side 53 hvordan polske og litauiske nasjonalister med forventning så frem til å bli befridd av nazistene før det tyske angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941. »
Under mellomtittelen » Anga jøder » fortsatte Steinfeld:
» I Lviv satte den polske befolkningen i gang antijødiske pogromer straks de tyske nazistene ga klarsignal til dette i 1941, dokumenterte Arild Haaland på side 65 i sin doktoravhandling fra 1956, ?Nazismen i Tyskland?. Helt mot slutten av krigen anga polakker i Lviv fortsatt jøder til tyskerne, skrev Simon Wiesenthal på side 40 i ?Erindringer?. »
» I 1943 avslo den London-orienterte delen av polsk motstandsbevegelse, Armija Krajowa, bønnen om våpenhjelp fra de jødiske opprørerne i Warszawaghetto?en. Dette er skildret i Leon Uris? verdensberømte roman ?Mila 18?.»
Under mellomtittelen » Misnøye » het det videre:
» Det polske problem med jødeforfølgelser er komplekst. Leo Eitinger beskriver hvordan polakkene lot jødene unngjelde for misnøye med rusisk styre i Øst-Polen på 1800-tallet. Det står på sidene 80/81 i hans bok ?Mennesker blant mennesker?. Det jødiske ekteparet Rachel og Israel Rachlin beskriver samme fenomen fra Ukraina på side 15 i sin bok ?16 år i Sibirien?. Enten makthaverne i Polens hovedstad Waszawa var ?brune?, som Pilsudski i mellomkrigstiden eller ?røde?, som innenriksminister Mieczyslaw Moczar i 1968, så baserte de seg på antisemittisme. »
Og senere i kronikken:
» NRK overleverte før jul materiale til Polens ambassadør, som understøtter mitt svar: I september 1994 viste Dagsrevyen en åtte minutter lang reportasje fra dette tvilsomme miljøet i Lviv. Ekstremistmiljøet var xenofobisk, sjåvinistisk og antisemittisk. Både etniske polakker og ukrainere fantes i dette miljøet. »
» I NRK-P2s radioprogram ?Søndagsavisen? den 12. desember i fjor svarte Ukraina-spesialisten og FFI-forsker Tor Bukkvoll at han også vet om også polske nynazister i Lviv i dag. Men Bukkvoll presiserte, at ?de ikke er mange?. Men de finnes altså. En av Ukrainas fremste eksperter på landets nyere jødiske historie er professor Aleksandr Saremba i Kiev. Både han og lederen for Ukrainas Holocaust-senter Anatolij Podolskij kan gi ytterligere opplysninger om utgruppen i Lviv. »
KLAGEN:
Klager er Den Polske Forening i Norge, ved Jerzy Jankowski (leder) og Jacek Godlewski. Foreningen ønsker PFUs vurdering av kronikken, » på basis av uetisk misbruk av kildematerialer i tillegg til løgn i henhold til de kilder som blir fastsatt som bevis for en uttalelse på et nettmøte (vedlegg 2), også på www.nrk.no, signert journalist Hans Wilhelm Steinfeld, med støtte fra NRKs ledelse ved John Bernander (vedlegg 3) ifølge videre debatt i Aftenposten, noe som strider mot NRKs visjon og kjernepunkter. »
Klagen tar for seg de kildehenvisninger Steinfeld har med i kronikken. «Jan Espen Kruses reportasje fra 1994 inneholder ikke et ord om Polen eller polakker . (…) Ved nærmere ettersyn, bærer personene i reportasjen insigniene til en ukrainsk nasjonalistbevegelse ved navn UNA-UNSO. De er, til enhver eksperts kjennskap, sterkt antisemittiske. I tillegg til sterkt anti-russiske og anti-polske, vedlegg A2 beviser deres symbol og anti-polske agenda. Dette utelukker polakker av naturlige grunner. »
«Radioprogrammet med Tor Bukkvolls uttalelse stemmer overhode ikke med sannheten, se vedlegg A1 og e-post mottatt av Jacek Godlewski fra Tor Bukkvoll, vedlegg B1. Steinfeld hevder likevel: ?… Tor Bukkvoll at han også vet om polske nynazister i Lviv i dag ?.»
Utskrifter fra TV- og radioinnslagene følger vedlagt.
Klageren går også i rette med kronikkens henvisning til uttalelser fra professor Saremba og lederen for Ukrainas Holocaust-senter. » Etter kontakt ved Jacek Godlewski med nevnte Holocaust-senter ble uttalelsen dementert , se vedlegg C1.» Og videre:
«Wiesenthal beskriver ikke ? polske myndigheter ? eller polakker generelt med hensyn til ? jødefrie dager ? eller ? pryl ?, men beskriver uttrykkelig ?Nasjonaldemokratisk ungdomsforbund eller ONR (Radikal nasjonal leir) og han beskriver dem videre som ?ytterliggående element? . Disse var en margin av samfunnet, se vedlegg D 1.1.»
Likeledes tar klageren for seg Steinfelds henvisning til Menachem Begins bok «Hvite netter», og klageren skriver: «Der står det uttrykkelig at det handlet om å bli befridd fra et NKVD fengsel . Det står også: ? Og korporalen la til: jeg tror schwaberne vil slå moskovittene, og hvis tyskerne kommer hit, har vi sjanse til å bli fri. Og De, herr Begin, skal ikke være engstelig. Vi skal stå sammen og hjelpe Dem ?.» (Vedlegg D 1.2). » Som sagt, litt annerledes enn ? nasjonalister ?. Ikke særlig antisemittisk eller ? nazistisk ideologi ? her heller .»
Og om kronikkhenvisningen til Arild Haalands bok: «Der fremkommer TYDLIG at det var ukrainske SS-folk som utførte pogromene i Lviv (Lemberg på tysk). Polen blir nevnt lenger ned på samme side, men siden Polen var multietnisk kan det her være snakk om Volksdeutsche eller Ukrainere, som beskrevet iht Lemberg/Lvov/Lviv. En ting er sikker: Polakker er ikke beskrevet. » (Vedlegg D 1.3).
Videre tilbakevises Steinfelds utlegning av hva Wiesenthal skal ha skrevet i «Erindringer»: » Det fremkommer IKKE at polakker anga jødene (som ble skutt). Det fremkommer derimot at disse jødene var skjult av en polsk familie. NB: Polakker som ble tatt for hjelp til jøder ble selv skutt. » (Vedlegg D 1.4).
Når det gjelder henvisningen til Leon Uris? «Mila 18», skriver klageren: «Å sitere en roman som ? bunnsolid historisk dokumentasjon ? er vel neppe riktig for en journalist og historiker.»
Også henvisningen til Leo Eitingers bok slår klageren ned på: » Det står skrevet uttrykkelig ?Tsar-regimets politikk? og ?den ortodokse kirke og dens åpne antisemittiske holdning?. Igjen, ingenting om polakker. » (Vedlegg D 1.6).
TILSVARSRUNDEN:
NRK.no har avgitt et kort tilsvar, men vedlagt flere andre debattartikler av Hans-Wilhelm Steinfeld. Også disse ble – delvis i Aftenposten og delvis på NRKs nettsider – publisert i kjølvannet av reaksjonen fra Polens ambassadør på en Steinfeld-formulering under det tidligere omtalte nettmøtet om Ukraina.
Videre viser redaksjonen til et innlegg kringkastingssjef John G. Bernander hadde på trykk i Aftenposten 20.02.05, som tilsvar til en kommentarartikkel der utenriksredaktør Nils Morten Udgaard støttet den polske ambassadørens reaksjon. NRK.no viser dessuten til en oversikt over hele debatten i en egen redaksjonell artikkel 16.03.05. (Kopier av hele materialet vedlagt).
Og NRK.no?s redaktør avslutter slik: «Vi mener at våre svar i denne debatten gir en god belysning av vårt syn og vårt bakgrunnsmateriale i saken. Spesielt vil jeg peke på oppsummeringen som John G. Bernander gjør i sin kronikk i Aftenposten.» » Den oppsummerer saken fra vår side på en fyldestgjørende måte .»
Sekretariatet vil her bemerke at debattinnleggene NRK.no viser til, alle er skrevet før den foreliggende klagen til PFU. Med andre ord forholder ikke redaksjonen seg til det konkrete klageinnholdet.
Klageren fastholder i sitt tilsvar at den påklagede kronikken henvender seg til det norske publikum «med et falsk historisk grunnlag, fusk med kilder og forvrengte konklusjoner». Deretter heter det:
«Hans-Wilhelm Steinfeld, med støtte fra John G. Bernander, står sterkt i det norske samfunn, og det er da ekstra viktig at informasjon som kommer fra dem er riktig. Når en presenterer seg som historiker og journalist, slik Hans-Wilhelm Steinfeld gjør, er det ekstra viktig å forholde seg objektivt og sakelig til kildene.»
» Det hjelper lite med polemisk prosess i dagspressen hvis forfatteren til ?Jødehatet, sort flekk i polsk historie?, gjentar sine usannheter i hvert innlegg. Da blir det norske publikum nødt til å velge hvem de skal tro på, og da er det lite sannsynlig at nordmenn går mann av huse for å låne bøkene Steinfeld refererer til og bestiller DVD og CD fra NRK med J.E. Kruses reportage samt Tor Bukkvolls uttalelser. »
«Vi kan ikke se annet enn, akkurat som utenriksredaktør Nils Morten Udgaard noterte, at denne saken har en riktig og en gal side og hevder at Hans-Wilhelm Steinfeld med støtte fra NRKs ledelse har brutt god presse-etikk på en særdeles grov måte. Dette må nordmenn få vite. Det norske publikum har rett til sannheten.»
NRK.no har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kronikk av NRKs utenriksmedarbeider Hans-Wilhelm Steinfeld på NRKs nettsider (nrk.no), med tittelen «Jødehatet, sort flekk i polsk historie». Kronikken var et svar på kritikk fra polsk hold angående et utsagn Steinfeld tidligere hadde kommet med, om tilstedeværelse av polske nazister i Lviv-området i Ukraina. Den Polske Forening i Norge innklager kronikken, idet man mener den inneholder sitatfusk og misbruker kildemateriale.
NRK.no imøtekommer ikke klagerne på noe punkt, og nøyer seg med å henvise til tidligere artikler Steinfeld har skrevet om de samme forholdene, foruten en redegjørelse fra kringkastingssjefen i kjølvannet av den opprinnelige kritikken.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene har svært ulikt syn på de forhold saken og debatten dreier seg om. Imidlertid må utvalget gi klagerne rett i at kronikkforfatteren på enkelte punkter har gått svært langt i sin utlegning av kildebeskrivelser om hva som skal ha funnet sted i tidligere polske og nåværende ukrainske områder.
Særlig merker utvalget seg forfatterens henvisning til to tidligere NRK-sendinger som angivelig skulle gi ytterligere dekning for påstander om ekstremistmiljøer med polske røtter i Lviv-området. Etter gjennomgang av sendingene, kan ikke utvalget se at noen av disse kan tas til inntekt for at etniske polakker skulle være involvert.
På den annen side vil utvalget understreke at det i en debatt som den foreliggende, med sterke synspunkter på begge sider, må være rom for til dels vide tolkninger. Slik utvalget vurderer klagen, vil diskusjonen om hva som i historisk tid og nåtid har funnet sted, være best tjent med å bli ført i det offentlige rom. Etter utvalgets syn må angivelig dokumentasjon kunne møtes med motdokumentasjon som det så vil være opp til allmennheten å vurdere holdbarheten av, både den ene og den andre vei.
Ut fra dette finner utvalget at Hans-Wilhelm Steinfelds artikkel, i kronikks form, må kunne aksepteres som et subjektivt innlegg i en for lengst opphetet debatt. Dette selv om det for utvalget framstår som uklart om kronikkforfatteren skriver som privatperson eller NRK-journalist.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK.no ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. mai 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kathrine Aspaas,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller