Norsk Hydro ASA v. kommunikasjonsdir. Cecilie Ditlev-Simonsen mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv (DN) startet høsten 2004 en bredt anlagt reportasjeserie med historiske tilbakeblikk på Norsk Hydro. I DNs helgemagasin 2. oktober , under hovedtittelen » Hydros hemmelighet » , het det i innledningen til reportasjen som gikk over åtte sider:
» Da tidligere generaldirektør i Hydro Johan B. Holte døde, etterlot han seg en konto med svarte penger i Sveits. Formuen kom fra et hemmelig fond i utlandet, som i flere tiår hadde forsynt toppledere i Norsk Hydro med penger. »
Redaksjonen fulgte opp saken utover i oktober, på nyhets- og lederplass, og gjennomgående med vignetten » Hydros hemmelige fond » . I desember tok DN «Holte-saken» opp igjen, og 16. desember kunne avisen meddele: «Ikke spor etter fondet «. Det het i ingressen:
» Gransking av arkivene i Hydro har ikke gitt noen spor etter et hemmelig fond for Hydro-topper. Historikerne som forsker på Hydro, kan likevel ikke utelukke at det finnes. Flere teorier er fortsatt åpne .»
Og i en bildetekst:
» Hydro-historiker Einar Lie har gravd seg gjennom flere Hydro-arkiver og private arkiver på jakt etter Hydros hemmelige fond i Sveits. Så langt har han ikke funnet noen spor. »
I en faktaramme på samme side, også denne med tittelen » Hydros hemmelige fond «, fastslo DN de opprinnelige opplysningene om at » Flere toppsjefer i Norsk Hydro har mottatt hemmelige pengegaver fra et mystisk fond i utlandet «.
6. januar 2005 brakte DN ytterligere en nyhetsartikkel om samme sak, denne gang med følgende ingress:
» Johan B. Holte mottok store innbetalinger på sin hemmelige konto i Sveits mens han var styreformann i Norsk Hydro. Disse opplysningene kommer frem i en granskning i regi av Holtes dødsbo. »
I samme avis hadde styrelederen i «Eva Bull og Johan B. Holtes Finansfond» et lengre innlegg der han påpeker at foretatte undersøkelser ikke har påvist noe unaturlig ved Holtes formuesoppbygging.
18. desember 2004 hadde Dagens Næringsliv parallelt, og med en ny innfallsvinkel, satt enda et kritisk søkelys på Norsk Hydros historie. Også denne gang skjedde det i avisens helgemagasin, under hovedtittelen » Hydro i Hitlers tjeneste «. Den omfattende reportasjen over 11 sider, ble videre introdusert slik:
» Gift med fienden: Giftgassen Zyklon-B drepte millioner av jøder under annen verdenskrig. Hydro var medeier og samarbeidspartner med IG Farben som laget gassen. »
Og videre: » Norsk Hydro gikk under krigen inn i et samarbeid med Adolf Hitlers tyske rike. Med nazi-penger i ryggen startet Hydro produksjon for å bygge tyske bombefly. »
Også denne reportasjen ble i dagene etter fulgt opp med ytterligere nyhetsartikler og innlegg, samt på lederplass.
31. desember 2004 kom DN med sin tredje bredt anlagte magasin-reportasje med søkelys på Hydro-historien. I introduksjonen het det denne gang, knyttet til bildet av en hånd som holder en metallbarre:
» Til Korea-krigen: Hvem visste at denne magnesiumbarren fra Hydros fabrikker på Herøya ble brukt til å lage et av verdens mest grusomme våpen? »
Under hovedtittelen «Lukten av napalm » lød ingressen:
» Norsk Hydro solgte mange tusen tonn rent magnesium til USAs krigsadministrasjon under Korea-krigen. USA brukte magnesiumet til å lage napalmbomber. »
I en oppfølgende nyhetsartikkel 4. januar 2004 , med vignetten » Hydros svarte fortid «, het det i tittelen: » Leverte til Vietnam-krigen også «. Her ble det for øvrig i en «Dette er saken»-ramme minnet om de tidligere reportasjene om «Hydros ukjente fortid», herunder også
omtalen av «et hemmelig fond i utlandet». Det samme skjedde i en tilsvarende ramme dagen etter.
KLAGEN:
Klager er Norsk Hydro ASA ved kommunikasjonsdirektør Cecilie Ditlev-Simonsen, som innledningsvis understreker at man imøteser interesse for Hydros historie fra presse og offentlighet.
Det vises til det forskningsprosjekt Hydro selv har igangsatt, koordinert av professor Francis Sejersted. «Dagens Næringsliv har etter det vi forstår brukt deler av bakgrunnsmaterialet til dette arbeidet som kilder for noe av avisens reportasjeinnhold. Avisen har også gjort egen kildegranskning.»
«Blant alt det faktiske materiale som avisen har gjengitt, har den imidlertid fremmet en del feilaktige og/eller udokumenterte hypoteser og påstander. Hydro er av den oppfatning at denne feilaktige faktafremstilling, bruk av overskrifter uten tilstrekkelig faktagrunnlag, dramatiseringer og billedbruk samt grunnløs implisering av Hydro i hendelser som savner tilknytning til selskapet, har skapt et vrengebilde uten forankring i fakta. I tillegg har Dagens Næringsliv ikke villet trykke leserinnlegg fra Hydro. »
I tre hovedpunkter begrenses klagen slik:
1. «At Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk ved å fremme grunnløse og gjentatte påstander om at Hydro under den andre verdenskrig skal ha hatt et medansvar for bruk av giftgass i Nazi-Tysklands utryddelse av jøder.»
2. «At Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk ved å presentere udokumenterte påstander om hemmelig Hydro-fond og utbetalinger til Hydro-leder, ved manglende korrigering av feil i avisen, og ved senere repeterende gjengivelse av feilene etter at disse er påpekt fra blant annet Hydros side.»
3. «At Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk ved å bringe ukorrekte påstander om Hydro-tilknytning til napalm i Korea-krigen i overskrifter og reportasjer i avisen, ved å unnlate å rette og beklage de feilaktige påstandene etter at disse var påpekt, og ved å ikke ville trykke tilsvar fra Hydro om avisens faktiske feil.»
Angående punkt 1 påpeker klageren:
«Hydros eierinteresse i IG Farben opphørte i 1931. IG Farben var imidlertid også under krigen Hydros største aksjonær. IG Farben var ikke produsent av gassen Zyklon B. Selskapet hadde en ikke-kontrollerende aksjepost i selskapet Degesch som produserte dette stoffet. IG Farbens ledelse ble av krigsforbryterdomstolen i Nurnberg frikjent for ansvar knyttet til bruken av Zyklon B i likvidasjonsprosessen.»
I denne sammenheng viser klageren til en vedlagt artikkel av historikeren Hans Fredrik Dahl (Dagbladet 09.01.05), der han bl.a. skriver at det å knytte Hydro til Zyklon B «er
faktisk like søkt som å belaste Farben f.eks. Hydros produksjon av tørris eller hjertetakksalt…».
» Dagens Næringsliv er flere ganger av Hydro gjort oppmerksom på at avisen har disse ukorrekte fakta som fundament for sine påstander, men avisen har hittil ikke gjengitt noen korreksjon. »
Når det gjelder punkt 2, opplyser klageren:
«Hydro avviste før reportasjene kom på trykk kjennskap til noe fond, eller til noen utbetalinger til ledere. Hydro orienterte avisen om at henvendelser til en rekke tidligere ledere i selskapet, ikke ga noe holdepunkt for at slike utbetalinger skulle ha forekommet.» Klageren viser her til «den mer omfattende redegjørelsen» som Hydro 12.10.04 sendte DN og som også ble referert i avisen.
» Til tross for Dagens Næringslivs sviktende dokumentasjon i denne saken, har Hydro valgt å ikke bringe denne saken til PFU. Dette er også årsaken til at 3-måneders fristen i forhold til klage på dette opprinnelige oppslaget formelt er passert. Dagens Næringsliv har imidlertid i en rekke senere oppfølgingsoppslag brukt vignetter og referert tilbake til sitt opprinnelige oppslag på en måte som fremstiller de opprinnelige påstandene som om de skulle være dokumenterte fakta. »
Her viser klageren spesielt til artikkelen 16.12.04, med tittelen » Ikke spor etter fondet «, der avisen » likevel i en ?faktaboks? bruker tittelen ? Hydros hemmelige fond ? og gjentar at ? flere toppsjefer i Hydro har mottatt hemmelige pengegaver… ?. » «Hydro har i flere samtaler med avisens journalister tatt opp at avisen fremstiller egne udokumenterte påstander som fakta og bedt avisen endre praksis.» Vedlagt følger kopier av korrespondanse med DNs sjefredaktør , men DN «har likevel fortsatt sin bruk av faktabokser… med feilaktige fakta», så sent som 04.01.05.
Og angående punkt 3 , om Hydro-magnesium til USA under Korea-krigen, heter det i klagen:
» Det er ingen dokumentasjon i teksten hvor påstanden om at dette har noe med Hydro å gjøre faktisk blir dokumentert eller endog sannsynliggjort. »
» I romjulen, foran publiseringen av reportasjen, mottok Hydro noen spørsmål fra avisen vedrørende magnesiumeksport til USA tidlig på 50-tallet. Avisen ga Hydros svar et en-spaltet oppslag i avslutningen av reportasjen. I Hydros svar ble det blant annet opplyst – basert på de opplysninger som var mulig å fremskaffe på kort varsel midt i høytiden – at det var svært begrenset eller ingen eksport av magnesium til USA i den aktuelle perioden.»
» Dagens Næringsliv neglisjerte disse informasjonene i sine egne redaksjonelle tekster, og har i senere oppfølginger fortsatt med overskrifter, ingresser og tekster som tar utgangspunkt i at avisens egne påstander skulle være korrekte. »
«Hydro oversendte et tilsvar til Dagens Næringsliv den 10. januar med anmodning om at innlegget snarest kom på trykk. Dagens Næringsliv svarte i mail neste ettermiddag at avisen ikke ville trykke innlegget, og oppfordret Hydro til å gjøre endringer. Hydro svarte
at innlegget var et relevant tilsvar fra Hydro i forhold til feilaktige påstander i avisen om selskapet, og at Hydro fortsatt ønsket det publisert . Ytterligere en tilbakemelding fra Dagens Næringsliv krevde på ny endringer. Hydro fastholdt sitt opprinnelige tilsvar. Tilsvaret er fortsatt ikke publisert i Dagens Næringsliv. »
Kopier også av denne korrespondansen følger vedlagt. Og klageren avslutter slik:
» Dagens Næringsliv har i overskrifter, henvisninger og tekst hevdet at tusenvis av tonn magnesium fra Hydro inngikk i napalmbomber brukt av USA i Koreakrigen. Påstanden er ikke korrekt, og avisen har heller ikke på noe tidspunkt gitt dokumentasjon som knytter en slik forbindelse. Dagens Næringsliv har avvist å trykke et tilsvar fra Hydro til oppslaget. »
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv har avgitt et omfattende tilsvar, med vedlegg.
Selv om selve reportasjen om «Holte-saken» fra oktober 2004 ikke inngår i klagen, har avisen likevel valgt å kommentere klagerens omtale av denne. DN fastholder således at det dreide seg om et hemmelig fond, og påpeker at hovedkilden er et brev forfattet av tidligere Hydro-sjef Johan B. Holte selv . «DN kan ikke frigi originalversjonen av brevet som ligger til grunn for artikkelen, men vil nevne at den versjonen Dagens Næringsliv sitter på inneholder kjennetegn med hensyn til brevets opprinnelse og autensitet som må skille seg fra den versjonen nå Hydro er i besittelse av.»
«Så langt er det også uforklart hvor den anselige formuen Holte etterlot seg og ga bort stammer fra. Det er heller ikke kommet frem noen god forklaring på hvorfor Holte hadde en hemmelig konto i Sveits. (…) Det later videre til at Hydro mener at det er selskapets undersøkelser og de resultater som følger av disse som skal være fasit i Holte-saken. Det er en slutning Dagens Næringsliv ikke kan stille seg bak. (…) Både før og etter publisering er det blitt gjort aktive forsøk blant nåværende og tidligere Hydro-ansatte på å stanse ytterligere informasjon om saken.»
For øvrig gjengir DN en lengre liste med offentlige, private og muntlige kilder som avisen skal ha kryssjekket opplysningene mot. «Det er selvsagt store kildekritiske problemer forbundet med en sak som strekker seg 50 år tilbake i tid, og hvor hovedpersonene enten er avgått ved døden eller har sterke interesser av å holde sannheten skjult. DN mener det i denne saken er gjort et grundig kildearbeid som strekker seg langt i forhold til de presseetiske forpliktelser som foreligger og i forhold til profesjonelle normer. »
«Så vidt vi kan forstå på Hydros klage mener Hydro at samtlige av sakene om Hydros ukjente fortid er kokt sammen basert på ? udokumenterte påstander og hypoteser ?. Dagens Næringsliv kan ikke se at dette er korrekt. Dagens Næringsliv kan heller ikke se at det er korrekt når Hydro hevder at Dagens Næringsliv presenterer ? egne udokumenterte påstander ? i
Holte-saken. (…) For øvrig gjør vi oppmerksom på at Hydros gjengivelse av innholdet i faktaboksen 4. januar er feil. »
Om reportasjen 18. desember heter det videre i DNs tilsvar:
«Vi vet ikke hvilke kilder Hydro bruker, men IG Farben foretok en rekke krumspring for å skjule de reelle eier- og samarbeids-forholdene i alle sine utenlandske selskaper før andre verdenskrig. Dette blir omtalt i artikkelen, og er et område historikerne har jobbet mye med…». «Dokumenter fra IG Chemie viser at selskapet allerede i 1928 overtok alle IG Farbens aksjer i Hydro. (…) Med andre ord – granskningene av de reelle eierforholdene viser at Hydro var medeier i IG Farben også etter 1931 .»
«For øvrig har professor i historie Tore Pryser overfor DN utdypet samarbeidet IG Farben/IG Chemie ytterligere. (…) Dagens Næringsliv kan ikke se at Hydros presisering gir et korrekt bilde av de reelle eier- og maktforholdene mellom Hydro/IG Farben. »
Selv om det er korrekt at IG Farbens ledelse ble frikjent i Nürnberg for ansvar knyttet til bruken av Zyklon B i likvidasjonsprosessen , anfører DN: «Dette forhindrer ikke – som det går frem av artikkelen – at 13 av toppsjefene i IG Farben ble dømt for krig, plyndring, massemord, slavearbeid og medlemskap i SS. To av de dømte var styremedlemmer i Hydro… Handlinger utført i samarbeid med Hydro var sentrale i saken – og for at de ble dømt. »
«Hydro hevder så vidt Dagens Næringsliv kan se at setningen ? IG Farben produserte 95 prosent av all giftgass til gasskamrene ? i en artikkel som også handler om Hydro ? gir klart inntrykk av å knytte Hydro til jødeutryddelsene ?. Dagens Næringsliv mener det er både riktig og feil: Dagens Næringsliv har ikke hevdet at Hydro hadde medansvar for jødeutryddelsene slik klager hevder. Derimot har avisen hevdet at Hydro helt frivillig samarbeidet med de kreftene som stod bak folkemordet. »
«Dagens Næringsliv er enig i at det ble brukt svært sterke virkemidler i artikkelen, men kan ikke se at det her er snakk om ?insinuerende feilinformasjon ?.»
Også for denne reportasjens del redegjør avisen for sitt kildegrunnlag, men tilføyer: » Siden Hydro selv sitter på arkivene kan Dagens Næringsliv ikke se bort fra at Hydro har informasjon som så langt ikke er offentlig kjent. Dagens Næringsliv kan likevel ikke se at Hydro har lagt frem slik informasjon .»
«Hydro hevder at DN har unnlatt å rette og beklage opplysninger i henhold til VVP 4.13. Det er uklart for Dagens Næringsliv hvilke opplysninger det her er snakk om. Både informasjonsdirektør Tor Steinum og toppsjef Eivind Reiten har kommet til orde i hver sine uredigerte leserinnlegg. I tillegg ble Tor Steinum intervjuet på nytt tirsdag 21. desember. Dagens Næringsliv intervjuet også tidligere Hydro-sjef Torvild Aakvaag, men han trakk sitt eget intervju etter å ha snakket med Hydro. Konsernsjef Eivind Reiten kalte Dagens Næringslivs artikkel for ? historieløse insinuasjoner ?, men for øvrig kan avisen ikke se at det i intervjuene og leserinnleggene ble trukket frem fakta-feil som krever beriktigelse. »
Når det gjelder reportasjen om Hydro, magnesium og napalm 31. desember , skriver avisen:
«Dagens Næringsliv har – så godt det lar seg gjøre i en 50 år gammel sak – søkt seg tilbake til originalkildene. Vi har i størst mulig grad forsøkt å bygge historien på originale dokumenter
fra 50-tallet. I tillegg har vi sporet opp personer som fortsatt er i live og som har utdypet det som skjedde. Avisen har også diskutert funn og teorier med forskere som har bredere historisk kunnskap enn avisens journalister, inkludert forskere som har tilgang til Hydros arkiver nå. Dette for å forsøke å minimere feiltolknings-risikoen ved enkelt-dokumenter.»
DN lister her opp eksempler på hvilken dokumentasjon avisen sitter på, og fortsetter: «Norsk Hydro har som juridisk enhet fått rett til å imøtegå artiklene i henhold til VVP 4.14. Så langt har Hydro svart med at ? det var svært begrenset eller ingen eksport av magnesium til USA i den aktuelle perioden (sitat avgitt til to artikler og i klagen). I sitt leserinnlegg hevder Hydro likeledes at ? Påstander (…) i Dagens Næringsliv (…) som knytter magnesium fra Hydro til våpen brukt i Korea-krigen er grunnløse ?. Dagens Næringsliv kan ikke se at dette er korrekte påstander. »
«Første gang Dagens Næringsliv tok opp eksporten av magnesium til USA med informasjonssjef Tor Steinum, svarte han at Hydro aldri hadde eksportert magnesium til USA. Dette valgte Dagens Næringsliv ikke å sitere fordi vi mente det var riktig å klargjøre bakgrunnen for spørsmål om så gamle forhold bedre.»
«27. desember sendte Dagens Næringsliv spørsmål til Hydro om den amerikanske magnesium- eksporten. Informasjonsdirektør Cecilie Ditlev-Simonsen svarte to dager senere at det var ? Begrenset eller ingen eksport til USA i denne perioden ?. En rekke av de spørsmålene Dagens Næringsliv stilte ble ikke besvart. Hele hennes tilsvar ble likevel trykket ved siden av hoved-artikkelen. »
«Mandag 3. januar ringte Dagens Næringsliv på nytt og spurte om Hydro ønsket å korrigere sitt svar. Cecilie Ditlev-Simonsen ringte tilbake senere på ettermiddagen og sa at de stod ved sine uttalelser. ? Vi har egentlig ikke mer å si. Vi har ikke noe nytt. ? Hun gjentok påstanden om at det var ? begrenset eller ingen eksport til USA i denne perioden ?.» » Hydro har ikke tilbudt Dagens Næringsliv å snakke med noen annen person som kan ha kjennskap til historien. »
Videre opplyser DN at Cecilie Ditlev-Simonsen 10. januar sendte avisen et nytt innlegg, som avisen valgte ikke å trykke. DN lister opp hvilke påstander i innlegget man mener er feil, og mener at » informasjonsavdelingen i Hydro fremstiller fakta i saken på en så forvirrende måte at leserinnlegget nødvendigvis må villede leseren. Det er et godt dokumentert faktum at Hydro hadde en avtale om å selge magnesium til det amerikanske militæret i forbindelse med Korea-krigen. Dette bekreftes også av Hydros egne forskere. Når dette blir betegnet som grunnløse og usanne påstander i Hydros leserinnlegg, mener Dagens Næringsliv at Hydro beveger seg utenfor den rammen retten til tilsvar og beriktigelse gir. »
DN påpeker imidlertid selv hva som 5. og 6. januar sto i avisens faktabokser: «? Lukten av napalm ? dokumenterte at Hydro leverte flere tusen tonn til USAs krigsadministrasjon under Korea-
krigen. ? Her kunne det for sikkerhets skyld stått solgte – ikke leverte . For øvrig har ikke avisen tilstrekkelig informasjon til å formulere noen beriktigelse om Napalm-saken.»
«Etter Dagens Næringslivs mening ville det vært et klart brudd på Vær Varsom-plakaten 3.2 om krav til kritisk valg av kilder å basere sin vurdering av fakta på den informasjonen
Hydros informasjonsavdeling har gitt i saken. (…) Dagens Næringsliv mener det er urimelig av en så ressurssterk aktør som Hydro å kreve trykking av et leserinnlegg som får det til å se ut som om Hydro ikke hadde noen avtale om magnesium-eksport knyttet til Korea-krigen overhodet. Dagens Næringsliv mener det her er Hydro som ikke har respektert andre del av Vær Varsom-plakatens paragraf 4.15 om retten til tilsvar. »
Klageren skriver i sitt tilsvar: «Avisen påpeker – og Hydro er enig i – at det utvilsomt finnes mange faktisk korrekte informasjoner i avisens artikler. (…) Hydro har imidlertid ikke klaget på avisens kildegransking eller på at avisen ikke har oppsøkt kilder.»
«Hydro har klaget over at avisen fremstiller feilaktige fakta som grunnlag for usaklige insinuasjoner om at Hydro og tidligere ledere i Hydro skal ha opptrådt kritikkverdig og/eller lovstridig. Ikke på noen av de mange punkter hvor Hydro har påpekt konkrete faktafeil, har avisen i sitt tilsvar fremmet noen dokumentasjon som i forhold til faktiske data svekker Hydros innvendinger. I tillegg til korrekte og ukorrekte fakta har avisen dessuten presentert en del hypoteser, dramatiseringer og vurderinger som fremstilles som om det skulle være dokumenterte realiteter. »
Klageren går tilbake til sine opprinnelige tre klagepunkter. Om punkt 1 (Hydro og Nazi-Tyskland) heter det:
«Dagens Næringsliv skriver i sitt tilsvar at avisen ikke har hevdet at Hydro hadde medansvar for jødeutryddelsene. Avisens faktiske konklusjon må dermed antas å være lik Hydros vurdering, nemlig at det ikke er grunnlag for anklager om noe slikt medansvar. Avisens tilsvar gir dessuten en innrømmelse av at ? det ble brukt svært sterke virkemidler i artikkelen ?.»
Og om punkt 2 (Hydro-fond):
Hydro gir her inntrykk av likevel å ha klaget på reportasjen fra 2. oktober. Dette til tross for at det i klagebrevet klart framgår at Hydro » har valgt å ikke bringe denne saken til PFU «, under henvisning til foreldelsesfristen.
Klageren skriver nemlig i tilsvaret: «Hydros klage gjelder ikke avisens skriverier om tidligere generaldirektør Johan B. Holtes private forhold, som avisen benytter det meste av sitt tilsvar til å kommentere. Hydros klage gjelder at det ikke finnes troverdig dokumentasjon for påstander om at Hydro har hatt et hemmelig fond. Det finnes heller ikke troverdig dokumentasjon for at flere Hydro-ledere i flere tiår skal ha mottatt midler fra noe slikt fond. »
«Det omtalte ?brevet? som antas å være diktert av Holte, fremstår som avisens eneste konkrete kildegrunnlag. (…) Hydro og ? flere Hydro-ledere gjennom flere tiår ? anklages av
Dagens Næringsliv i realiteten for lovstridige handlinger. (…) Selv etter alle undersøkelser gjort av Hydro, mange historikere og Dagens Næringsliv selv, uten at dokumentasjon eller verifikasjon er fremkommet, fortsetter avisen å fremstille sine påstander som fakta – f.eks. i ?faktaboksen? den 3. januar 2005. » (Må være 4. januar; sekr. anm.).
Til slutt angående klagens punkt 3 (magnesium-eksporten):
«Dagens Næringsliv bekrefter i sitt tilsvar at avisen ikke har dekning for påstanden om at ? Hydro leverte flere tusen tonn magnesium til USA under Koreakrigen ?. Det bringes heller ingen ny dokumentasjon for at magnesium fra Hydro noen gang er benyttet i napalm. Avisen er likevel av den oppfatning at det å trykke slike påstander er i samsvar med god presseskikk, fordi det var inngått en salgsavtale for magnesium, selv om produktet ikke ble levert, og selv om det skulle benyttes til helt andre formål. »
«Når leveransene – og bruken i napalm – er gitt et oppslag som dekker 7 sterkt dramatiserte sider samt førsteside henvisning, uten forbehold om at det hefter noen form for usikkerhet ved påstandene, og senere gjengis som dokumenterte fakta i ?faktabokser? knyttet til oppfølgingsartikler, burde det være å forvente at avisen var imøtekommende for å korrigere feilene. Hydros informasjon om ? ingen eller begrenset eksport ? i den aktuelle perioden forelå hos avisen i god tid før trykking. »
«Dagens Næringsliv fikk de mest presise og detaljerte informasjoner i det tilsvaret fra Hydro som avisen nektet å trykke. (…) At avisen nekter å trykke et høyst relevant tilsvar til feilaktige påstander i avisoppslag, uten noen konkret angivelse av avisens begrunnelse, er ikke i samsvar med god presseskikk. »
Dagens Næringsliv mener det nok en gang er «uklart hvilke faktafeil Hydro mener skulle vært korrigert» når det gjelder Hydros forhold til IG Farben ( klagepunkt 1 ). «Hydro klager over at Dagens Næringsliv insinuerer at tidligere ledere har gjort noe som er kritikkverdig og/eller lovstridig. Dagens Næringsliv er likevel slett ikke de eneste som har lagt frem dokumentasjon som viser at ledere og eiere i Hydro frivillig samarbeidet med Hitler og IG Farben .»
DN viser her til uttalelser fra flere historikere, bl.a. når det gjelder landssvikoppgjøret med Norsk Hydro, «som unngikk offentlighetens lys i 60 år».
Angående klagepunkt 2 , finner avisen det vanskelig å skille mellom Johan B. Holtes private forhold og Hydro. «Også to av de anonyme kildene som har fortalt om fondet til Dagens Næringsliv knyttet fondet og utdelingene derfra til Hydro-systemet og Hydro-folk. Dagens Næringsliv har forståelse for at den manglende avklaringen rundt fondets opprinnelse, tildelinger, størrelse og nåværende eksistens er ubehagelig for dagens Hydro-ledere. Dagens Næringsliv mener likevel at brevet (Holtes brev; sekr. anm.) og artiklene klart viser at fondet var knyttet til Hydro – ikke til tilfeldige privatpersoner .»
«Etter Dagens Næringslivs mening er det ut fra en helhetsvurdering av opplysningene som er fremkommet og kildenes uavhengighet og plassering ikke noen tvil om at det i
tilknytning til Hydro har eksistert et fond som i en periode ble brukt som påskjønnelser til utvalgte Hydro-ansatte.»
» I faktaboksen knyttet til Holtesaken stod det følgende: ? «Hydros hemmelighet» fortalte om et hemmelig fond i utlandet som i flere tiår hadde forsynt toppledere i Hydro med penger ?. Dagens Næringsliv kan ikke se at dette er feil. »
Når det gjelder klagepunkt 3 , finner DN det «overraskende hva Hydro mener er korrekt, presis og detaljert informasjon», og nevner eksempler fra Hydros upubliserte innlegg. Avisen registrerer imidlertid at Hydro i sitt tilsvar til PFU for første gang bekrefter at det forelå en avtale om å levere magnesium til USAs forsvar.
» Hvor forsinket leveransen faktisk ble er fortsatt uklart for Dagens Næringsliv, da Hydro så langt har valgt å holde denne informasjonen hemmelig. Så langt har Hydro bekreftet den skipningen Dagens Næringsliv selv har klart å dokumentere. »
DN tar også i sitt siste tilsvar opp det kompliserte forholdet til Norsk Hydro under arbeidet med de historiske artiklene. «Dagens Næringsliv har loggført over tyve henvendelser og spørsmål til ulike personer i Hydros informasjonsavdeling siden september ifjor.(…) Etter Dagens Næringslivs mening har Hydro ved flere anledninger forsøkt å stanse Dagens Næringsliv i å undersøke de historiske hendelsene samt å innhente relevante kommentarer i de omtalte sakene. (…) Avisen mener at Hydro ved gang på gang å repetere feil informasjon som sann, har fratatt seg selv troverdighet. »
«Dagens Næringsliv har ikke – slik klager hevder – nektet å trykke et leserbrev fra Hydro ? uten noen konkret angivelse av avisens begrunnelse ?. To ganger inviterte Dagens Næringsliv Hydro til å reformulere leserinnlegget. Avisen gjorde det også helt klart at avisen var villig til å sette på et innlegg som var kritisk til Dagens Næringsliv. »
Som vedlegg følger kopier av e-korrespondanse med Hydro.
«Dagens Næringsliv vil gjerne peke på at en enkel strategi for Dagens Næringsliv hadde vært å publisere Hydros innlegg, merke denne med ? Dagens Næringsliv er uenig i Hydros fremstilling ? for deretter å skrive en kommentar-artikkel om samme emne. Tidligere har en slik presisering vært regnet som en ?polemisk hale? og dermed uakseptabel sett fra et presseetisk ståsted. »
«Spørsmålet for Dagens Næringsliv er hva slags presedens det skaper dersom ressurssterke og profesjonelle aktører skal ha fri adgang til å dementere på påstander som ikke er fremsatt og/eller påstander som er klart dokumentert. (…) Etter Dagens Næringslivs mening vil det skape et uhyre komplisert mediebilde for allmennheten dersom det innenfor tilsvarsretten ikke kan stilles noen som helst krav til innsenderens informasjon. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen har utgangspunkt i en bredt anlagt reportasjeserie i Dagens Næringsliv (DN) med tilbakeblikk på deler av Norsk Hydros historie. Den første reportasjen var basert på at avdøde Hydro-toppsjef Johan B. Holte angivelig etterlot seg et hemmelig fond med «svarte penger» i utlandet, og at senere Hydro-sjefer mottok midler fra dette. Den andre reportasjen tok for seg Hydros rolle under annen verdenskrig, og koblet konsernet til medeierskap i den tyske bedriften IG Farben som produserte giftgassen Zyklon B ble brukt under jødeutryddelsen. Tredje reportasje omhandlet Hydros eksport av magnesium under Koreakrigen, og at metallet angivelig ble brukt til produksjon av napalm.
Norsk Hydro avstår fra å innklage den første reportasjen, om Holte-fondet, siden denne faller utenfor PFUs klagefrist, men reagerer på at Dagens Næringsliv i senere «faktabokser» framstiller usanne påstander som om det skulle være realiteter. Videre mener Hydro at DN har brutt god presseskikk ved å fremme grunnløse og gjentatte påstander om at selskapet skulle ha hatt et medansvar for Nazi-Tysklands produksjon av giftgass. Hydro mener også at avisen har brutt med presseetiske normer i reportasjen om magnesiumeksporten til USA, særlig ved ikke å ville ta inn et tilsvar fra selskapet.
Dagens Næringsliv tilbakeviser klagen på alle punkter, og viser til et omfattende kildemateriale som grunnlag for alle de tre reportasjene. DN kan ikke se at klageren har kommet med nye opplysninger som skulle tilsi at avisen har noe å beriktige. For Dagens Næringsliv virker det som om Hydro mener det er selskapets framstilling som skal legges til grunn for virkelighetsbeskrivelsen, hvilket er en slutning avisen ikke kan stille seg bak. Når det gjelder klagerens refuserte innlegg etter reportasjen om magnesiumeksporten, mener avisen at Hydro ved gang på gang å repetere feilaktig informasjon, har fratatt seg selv troverdighet. For øvrig hevder DN at klageren ved flere anledninger både har forsøkt å forhindre avisens undersøkelser av de historiske hendelsene, og i å innhente relevante kommentarer.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette søkelys på mer eller mindre ukjente deler av Norsk Hydros historie. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»
Utvalget konstaterer at det fra redaksjonens side er nedlagt et nitid og grundig arbeid for å komme til bunns i forhold som for det store flertall av dagens norske befolkning har vært nærmest ukjent materiale. For øvrig finner ikke utvalget det bestridt fra klagerens side, at Hydro har opptrådt motvillig når avisen ved flere anledninger har anmodet om bistand til å få klarhet i vanskelig tilgjengelige forhold.
På den annen side mener utvalget at DN burde ha strukket seg lengre når det gjaldt å gi klageren mulighet til enda en gang å komme til orde i forbindelse med den siste reportasjen om magnesiumeksporten. Samlet sett anser utvalget imidlertid at klageren har fått rikelig anledning til samtidig imøtegåelse.
Utvalget vil også understreke viktigheten av at opplysninger som bringes videre i såkalte «faktabokser», særlig i omfattende reportasjeserier som denne, er korrekte.
For øvrig kan ikke utvalget se at avisen underveis i den journalistiske prosessen har brutt med de presseetiske kravene om å utøve kildekritikk og så langt det er mulig å kontrollere at de faktiske opplysningene er korrekte.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 31. mars 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland, ,
Siri Bjerke, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller