Menneskerettsalliansen , v. leder Dag Øystein Endsjø mot Aftenposten
Aftenposten brakte 18. november 2004 en kommentarartikkel med tittelen » Homofil adopsjon overser barnets beste «, signert Jon Kvalbein. I kommentaren står det blant annet:
«I FNs Barnekonvensjon av 1989 heter det: ?Barn har rett til sin biologiske mor og far, og dersom dette ikke er mulig ? for eksempel ved foreldreløshet ? skal adoptivforeldre ligne mest mulig på det biologiske opphav, dvs. bestå av mann og kvinne. I alle saker som kan være tvilstilfelle, skal barnets beste interesse legges til grunn; aldri voksnes interesser.
Alle barn har pr. definisjon mor og far ? selv om den naturlige seksualakten er erstattet av en eller annen teknikk. Barn har faktisk rett til å kjenne sitt opphav ? sin reelle mor og far.?»
23. november 2004 brakte Aftenposten følgende rettelse fra artikkelforfatteren, under overskriften «Homofili og menneskerettigheter»:
«I min Signert-artikkel i Aftenposten 18. november er jeg kommet i skade for å videreformidle et feilaktig sitat fra Barnekonvensjonen, noe jeg dypt beklager. Dette svekker ikke de øvrige argumenter jeg anfører mot homofiles rett til adopsjon. Når det gjelder homofiles menneskerettigheter generelt, viser jeg til en leseverdig artikkel av professor Halvor Moxnes i Nytt Norsk Kirkeblad nr. 6 2004. Den er i samsvar med St.meld. Nr. 25 (2000-2001), som stadfester at ingen av
menneskerettighetskonvensjonene inneholder særskilte regler til vern om homofile.»
KLAGEN:
Klager er Menneskerettsalliansen, ved leder Dag Øystein Endsjø. Han mener det i artikkelen ikke blir gjort klart hva som er kommentarer og hva som er faktiske opplysninger, og klageren skriver:
«[ S]aken gjelder en alvorlig forfalskning av menneskerettighetene gjort med den hensikt å ramme rettighetene primært til lesbiske og homofile [.]»
Klageren gjengir artiklene 20 og 21 i Barnekonvensjonen, som omhandler adopsjon, og skriver på grunnlag av disse:
«Kvalbeins forfalskning er med andre ord ikke bare en forfalskning av konvensjonens tekst, men en fordreining av dens innhold. Det står ingenting om at adoptivforeldre skal ligne mest mulig på det biologiske opphav. (…) Kvalbeins forfalskning av Barnekonvensjonen er tilsynelatende gjort med det formål å skape en uriktig forestilling om at det er imot menneskerettighetene å vurdere homofile som adopsjonsforeldre.»
Klageren refererer videre fra Odelstinget samme dag som kommentaren kom på trykk. Der var «et forslag om likekjønnete ekteskap og indirekte dermed også et forslag om å åpne adgangen for adopsjon for homofile par» oppe til behandling. Og klageren fortsetter:
«Det kan synes som om artikkelen faktisk også indirekte fikk innvirkning på hvordan Odelstingets debatt artet seg. Kl. 13.26 uttalte representant Ola T. Lånke følgende: ?Lovverket om adopsjon handler imidlertid først og fremst om å sikre barnas rettigheter. Derfor er Kristelig Folkeparti imot adopsjonsrett for homofile. Dette har også støtte i FNs Barnekonvensjon, der vi finner klare definisjoner av barns rett til både mor og far ?. Her refereres det altså til Barnekonvensjonen på en måte som synes å være nærmere beslektet med den forfalskningen som sto i Aftenposten samme morgen, enn selve konvensjonen.»
Klageren viser også til to tidligere artikler i Aftenposten, som han hevder gjengir feilaktige opplysninger fra menneskerettighetsdokumenter. Disse artiklene har klageren selv svart på i avisen. (Begge faller utenfor klagefristen; sekr. anm.). Klageren skriver:
«På tross av gjentatte påpekninger, synes Aftenposten på ingen måte å ta menneske-rettighetene alvorlig, og igjen og igjen fordreies og forfalskes av deres faste spaltister.»
Sekretariatet ba om en foreløpig redegjørelse fra Aftenposten, innen klagegrunnlaget ble vurdert.
Aftenposten viser til artikkelforfatterens rettelse og beklagelse, som sto på trykk i avisen 23. november.
Sekretariatet ba klageren klargjøre om han fortsatt fant grunnlag for opprettholdelsen av klagen.
Klageren skriver at han «har merket seg innlegget», men at beklagelsen ikke er tilfredsstillende. Klageren reagerer spesielt på formuleringen » kommet i skade for å videreformidle et feilaktig sitat «. Han skriver:
» Det er andre gang Kvalheim i Aftenposten har forfalsket sentrale
menneskerettighetsdokumenter med den hensikt å frata visse sosiale grupper grunnleggende menneskerettigheter og komme med grunnløse påstander om at myndighetene bryter med menneskerettighetene .»
Og videre:
» [S]paltistene har ikke rett til å systematisk blande ?informasjon og fakta? med sine ?egne meninger og vurderinger? .»
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten påpeker at de to øvrige artiklene klageren trekker frem, faller utenfor foreldelsesfristen og dermed må sees bort ifra. Avisen skriver videre:
«Jon Kvalheim er en av mange faste spaltister i Aftenposten, som har artikler på trykk med ujevne mellomrom. De synspunkter som fremkommer i disse artiklene samsvarer ikke nødvendigvis med Aftenpostens syn. Tvert imot er spaltistene valgt for å dekke et bredt spekter av meninger i samfunnsdebatten, gjerne meninger som ellers ikke ville funnet sin plass i Aftenpostens spalter. Spaltistene har selvfølgelig stor frihet i utformingen av sine artikler, både når det gjelder form og innhold.»
Aftenposten hevder følgende om det feilaktige sitatet i artikkelen:
» Kvalheim har hentet sitatet fra en annen artikkel, som han hadde grunn til å tro gjengav konvensjonens tekst, men som i virkeligheten var en tolkning av konvensjonen .»
» Aftenposten har ingen grunn til å tro at Kvalbein bevisst har forfalsket konvensjonsteksten, og det sier seg selv at Aftenposten ikke kan beklage det Menneskerettighetsalliansen påstår er uhederlige hensikter bak den sitatfeil spaltisten har gjort seg skyldig i. (…) Avstanden mellom klageren og Kvalbein bunner ikke først og fremst i uenighet om fakta, men uenighet om sak .»
Avisen skriver avslutningsvis at artikkelen er et legitimt «innlegg i en aktuell debatt og fortjener å komme på trykk».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommentarartikkel i Aftenposten om homofiles rett til å adoptere. Artikkelen inneholder et feilaktig sitat fra Barnekonvensjonen om barns rett til enten sine biologiske foreldre, eller til en erstatning som i størst mulig grad ligner barnets biologiske foreldre. Feilen ble påpekt og beklaget i avisen kort tid etter at artikkelen sto på trykk. Klageren, Menneskerettsalliansen, hevder feilsiteringen er gjort med hensikt og reagerer på forbehold i beklagelsen. Klageren mener avisen ikke har vært klar på hva som var faktiske opplysninger og hva som var kommentarer i artikkelen.
Aftenposten mener artikkelforfatteren handlet i god tro, idet han siterte fra en tidligere artikkel. Avisen påpeker at spaltister får stor frihet i utforming av sine innlegg, nettopp for å bidra til å dekke et bredt spekter av meninger i samfunnsdebatten.
Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å bringe artikkelforfatterens synspunkter og kommentarer.
Utvalget antar at feilsiteringen fra Barnekonvensjonen ikke er gjort med hensikt. Men ettersom artikkelforfatteren også tidligere har skrevet om disse spørsmålene, og fått tilbakemelding om at han har feilsitert om menneskerettighetene, finner utvalget det rimelig å forvente at forfatteren ville være ekstra nøye med å kontrollere sine senere sitater.
Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk. Etter utvalgets mening er innholdet i sitatet såpass oppsiktsvekkende at det fra redaksjonens side burde vært dobbeltsjekket.
Utvalget konstaterer imidlertid at Aftenposten flere ganger tidligere har latt klageren komme til orde i spaltene for å korrigere påstander fra spaltister. Også i det påklagede tilfellet har avisen sørget for å bringe rettelse og beklagelse av det feilaktige sitatet, kort tid etter at kommentarartikkelen sto på trykk, slik det manes til i Vær Varsom-plakatens punkt 4.13.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. februar 2005
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse