NN mot Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen hadde 19. august 2004 et oppslag over seks spalter på side 16 med stikktittel «TV-OPPTAK | Fryseboks-dødsfall i Søgne i «Fornemmelse for mord». Hovedtittelen var: «Håper morens død oppklares «. Ingressen gikk slik:

«[XX] kan ikke slå seg til ro med at moren tok livet sitt i en fryseboks i Søgne i 1999. Nå tar TVNorge saken i «Fornemmelse for mord».»
De første avsnittene i artikkelen:

«SØGNE: – Livet gikk på skinner igjen for mamma i tiden før hun ble funnet død i fryseboksen i hjemmet sitt i juli 1999. Hun kan ikke selv ha krabbet opp i fryseboksen og sittet der til hun døde av fryseskader og oksygenmangel, sier sønnen [XX] (27).
Denne uken gjør TVNorge opptak i Søgne for å kjøre saken om det spesielle dødsfallet i serien «Fornemmelse for mord». TV-kanalen vil sende innslaget i november. I går ble [XX] intervjuet i fem timer om saken.
– Det var tøft, særlig tanken på hva min mor måtte gå gjennom før hun døde, sa [XX] etter intervjuet.
-Mitt håp i denne saken er todelt. Jeg vil renvaske min mor. Jeg er sikker på at hun ikke tok livet sitt. I så fall ville hun gjort det på en annen måte. Mamma hadde klaustrofobi. Derfor er det utenkelig at hun tok livet sitt i en fryseboks. Jeg
håper tv-programmet og mediefokuseringen gjør at det kommer fram opplysninger som kan kaste nytt lys over saken, slik at politiet kan gjenoppta den og oppklare saken, sier [XX]. Riksadvokaten henla saken som intet straffbart forhold i mai 2002.»

Artikkelen var illustrert med tre bilder, det største viser [XX] ved sin mors grav. Bildetekst:

«VIL HA FRED: [XX] (27) kan ikke slå seg til ro med at hans mor [YY] tok livet sitt ved frivillig å krype opp i fryseboksen. Hun ligger begravet ved Lunde kirke i Søgne og ble snaut 45 år gammel.»

Det omtalte tv-programmet ble sendt på TVNorge søndag 31. oktober 2004.

KLAGEN:
Klager er den avdøde kvinnens fraskilte ektemann. Han klager på vegne seg selv og sine to barn. Klagen i sin helhet:

«Familien ble ikke kontaktet forut for trykking av en så vanskelig sak, med mange kompromitterende opplysninger om barnas mor. Det er kun hennes eldste sønn som har kjørt saken uten vår viten og samtykke.

Forholdet som omtales er klassifisert som selvmord. Riksadvokaten har tidligere lagt bort en anke om gjenopptakelse, pga. av at det ikke finnes klanderverdige forhold i politiets etterforskning.

Vær varsom-plakaten skal man benytte i slike saker. Det har man ikke gjort i dette tilfellet. Den offentliggjøring av saken har skadet barnas syn på deres mor, og er en unødig stor belastning for dem selv samt deres oppfatning av hennes omdømme i et lite lokalsamfunn.»

TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen oppfatter at klagen dreier seg om avisens kildebruk, omtale av selvmord og at klagerne ikke er kontaktet før publisering. Avisen hevder den ikke har brutt med de presseetiske normene.

Det vises i avisens tilsvar til at det ikke dreier seg om en «ordinær og opplagt selvmordssak, men et dødsfall som hadde blitt etterforsket som mistenkelig og som hadde vært behandlet av påtalemyndighetene helt opp til riksadvokaten. Det berettiger etter vår mening en offentlig omtale av saken.» Det vises også til at politiet i den innklagde artikkelen karakteriserer saken som uforløst.

Videre heter det at avisen betrakter den innklagede artikkelen som en nyhetssak foranlediget av at TVNorge gjorde opptak til sitt program den uken artikkelen sto på trykk. Når det gjelder kildebruken, mener avisen at de relevante kildene ble brukt i artikkelen, nemlig kvinnens sønn, som hadde tatt initiativ overfor TVNorge, programmets leder og lensmannen. «I denne sammenhengen fant vi det ikke naturlig å intervjue den avdødes fraskilte ektefelle eller hans andre barn, som heller ikke tidligere har ytret seg om saken. Etter vårt syn ville de ikke ha relevante opplysninger å komme med i forhold til det som foranlediget nyhetsoppslaget ? TVNorges interesse for saken.»
Klageren skriver i sitt tilsvar at «i artikkelen omtales hennes (den avdøde kvinnens; sekr. anm.) barn og en barnefordelingssak. Ergo er det kjent at det finnes barn og en tidligere ektefelle med foreldreansvar for disse. Hvorfor ble vi ikke kontaktet forut for artikkelen, med et så sårbart og ømtålig tema ?»

Videre anfører klageren at «Fædrelandsvennen (på)beroper seg et alibi på grunn av at TVNorge skal sende et tv-program om saken, men at dette ikke fritar avisen (fra) et ansvar for å dekke dette lokalt på en seriøs gjennomtenkt og ansvarlig måte. »

Klageren presiserer også at det fra han og barnas side er akseptert at det dreide seg om et selvmord, og at det ikke eksisterer noen funn som tyder på noe annet. Han mener derfor det kun dreier seg om spekulasjoner fra Fædrelandsvennens side når det omtales som et mulig mord.

Fædrlandsvennen gjentar i sitt siste tilsvar at lensmannen i Søgne fortsatt karakteriserer saken som «uforløst» og at det sammen med TVNorges program berettiget det innklagede oppslaget.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Fædrelandsvennen som omtaler et kommende program på TVNorge. I artikkelen er en 27 år gammel navngitt sønn intervjuet om sin mors død. Sønnen mener moren kan ha blitt drept, selv om saken er henlagt som et selvmord. Klagerne, kvinnens fraskilte ektemann og deres to felles barn, mener avisen har påført barna skade og at familien burde vært kontaktet i forkant av publiseringen.

Fædrelandsvennen avviser klagen, og viser til at foranledningen til artikkelen var at saken ville bli tatt opp igjen i et fjernsynsprogram. Dessuten peker avisen på at lensmannen karakteriserer saken som «uforløst», og at det ikke var naturlig å bruke klageren og hans barn som kilder i den innklagede artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, om at selvmord og selvmordsforsøk som hovedregel ikke skal omtales.

I den konkrete saken viser avisen i sine tilsvar til at bakgrunnen for at den innklagede artikkelen ble laget, var at dødsfallet til klagernes tidligere ektefelle og mor skulle bli gjenstand for et tv-program. Etter utvalgets mening fritar ikke dette Fædrelandsvennen fra et selvstendig presseetisk ansvar. Det er et uomtvistelig faktum at avisen var kjent med at det sannsynligvis dreide seg om et selvmord, selv om tv-programmet ville reise tvil om akkurat det.

Med hensyn til spørsmålet om Fædrelandsvennen har utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke, vil utvalget understreke at pressen alltid må veie samfunnets behov for informasjon opp mot den skade publisering kan medføre. Når det gjelder klagens anførsel om at avisen skulle ha kontaktet klagerne før publisering, er utvalget av den mening at det burde vært gjort, ikke nødvendigvis med den hensikt at de skulle være kilder i saken, men ut fra en medmenneskelig tanke om at det er bedre å bli informert i forkant enn å bli presentert for artikkelen uten å være forberedt.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Fædrelandsvennen har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 22. februar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse