Posten Norge AS v. konserndirektør Elisabeth H. Gjølme mot NRK
NRK Dagsrevyen hadde lørdag 6. november 2004 et innslag om nedbemanning i Posten Norge. I introduksjonen til selve sendingen, til et bilde av et postkontor, het det:
«Nedbemanningen i Posten koster fellesskapet dyrt. Trygd og ventelønn tapper statskassen.»
I introduksjonen til selve innslaget het det:
«Først til de siste årenes innsparinger i Posten. Dette er blitt alt annet enn et spareprosjekt for Posten. Ja, nesten halvparten av de overtallige i Posten har nå trygdeordninger betalt av Staten, til sammen lyder regningen for nedbemanningen på mange millioner kroner.»
Litt senere i innslaget het det:
«Omstillingen i Posten er blitt kostbar for Staten. Får ikke de 1220 på ventelønn arbeid, må Staten betale helt fram til pensjonsalder. Prislappen kan bli 2 ½ milliard kroner. 3850 postansatte er blitt uføretrygda siden 97. Hvis en legger til grunn at enhver trygda får full uførepensjon i tre år, er prislappen 1.3 milliarder kroner. Det urovekkende høye sykefraværet på over 11 prosent undeveis i omstillingsprosessen koster også Staten millioner av kroner hvert år.»
KLAGEN:
Klager er Posten Norge AS, ved bedriftens informasjonsdirektør. Klagen dreier seg om at innslaget brakte feilaktige opplysninger som NRK i ettertid ikke har vært villig til å korrigere og beklage. Klageren mener dette er brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 3.2, om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte, og 4.1, om saklighet og omtanke.
I klagen heter det blant annet:
«Når Dagsrevyen i sin fremstilling fremsetter påstand at at «nesten halvparten av de overtallige i Posten har nå trygdeordninger betalt av Staten», gjøres det således en kobling mellom antall overtallige og antallet uføretrygdede som følge av nedbemanning, som ikke er korrekt. Dagsrevyen henfører alle uføretrygdede i Posten til omstilling/ nedbemanningssituasjonen. Det er i hovedsak medisinske årsaker til at også postansatte blir uføretrygdet. Det er således ikke grunnlag for å knytte uføresituasjonen til omstillingene.
Av de vel 10.000 som har blitt overtallige i Posten, er det ca. 1.000 personer (hhv. 785 på ventelønn og vel 200 uføre) som går på trygdeordninger betalt av staten. Dette utgjør ca. 10% av de overtallige og ikke nærmere 50%, slik Dagsrevyen hevder.»
Klageren peker på at de feilaktige opplysningene som er gitt, ikke er vurderinger «som kunne rettferdiggjøre et visst slingringsmonn, men en presentasjon av eksakte opplysninger på en feilaktig måte».
Det pekes videre i klagen på at den delen av innslaget som handler om lederlønninger i Posten, i stor grad bygger på de feilaktige fakta fra første del av reportasjen.
Videre viser klageren til punktene 4.14 og 4.15, om rett til samtidig imøtegåelse og rett til tilsvar, og peker på at det ikke ble gitt anledning til dette. Avslutningsvis i klagen vises det til punkt 4.13, om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages.
TILSVARSRUNDEN:
NRK Dagsrevyen avviser at det foreligger brudd på de presseetiske reglene i den innklagede reportasjen, og mener det ligger ulike tolkninger til grunn for uenigheten mellom klager og innklaget redaksjon. Det heter i tilsvaret:
«Det er ikke tvil om at mange har sett det som naturlig å se de høye uførhetstrygdtallene og det høye sykefraværet i sammenheng med en tøff omstillingsprosess i Posten. Det er like klart at det for Posten er viktig at en slik forbindelse i minst mulig grad trekkes. I St. meld. 26 (2000-2001) står det: » Reduksjon av sykefraværet og antall uføretrygdede er en av de kritiske faktorene for å kunne lykkes med de strategiske valgene til konsernet. » Det vi har gjort er å se dette i sammenheng, noe Posten Norge ikke liker særlig godt. Vi har konstatert hvor mange som er blitt uføretrygdet siden 1997, og vi har brukt de definisjonene som Aetat bruker når det gjelder ventelønn. Når det er sagt har posten rett i at tolkningen er trukket for langt i introen til innslaget. Der sies det at «nesten halvparten av de overtallige i Posten nå har trygdeordninger betalt av staten». Men i selve reportasjen blir ikke denne forbindelsen trukket på samme måte.»
Om klagens punkt om manglende mulighet til imøtegåelse og tilsvar, viser NRK til at det har vært en løpende dialog mellom klageren og Dagsrevyen i etterkant av at innslaget ble sendt. NRK viser til at klageren er blitt tilbudt et oppklarende innslag i Dagsrevyen, «laget etter vanlige journalistiske prinsipper», der klageren kunne få svare for seg, men at klageren har forlangt å få innsyn i «reportasjens inngang, vinkling og faktainnhold», noe NRK mener er helt uakseptabelt.
Helt til slutt i tilsvaret heter det at «(D)et å lage et «samfunnsregnskap» i stedet for bare en suksesshistorie om Posten Norges omstilling, var en god idé og et viktig journalistisk bidrag i samfunnsdebatten. Vi mener tallene vi har brukt er korrekte, men ser klart at tallene gir rom for tolkning.»
Klageren anfører at klagens hovedpunkter er at det aktuelle innslaget ble feil og ga et «fullstendig feilaktig inntrykk av Postens virksomhet, samt at Posten ikke fikk noen samtidig adgang til imøtegåelse». Klageren mener at NRK erkjenner disse to feilene i sitt tilsvar.
Det heter senere i tilsvaret at det ikke primært er feilen i Dagsrevyens tallgrunnlag det klages over, men «den feilaktige koplingen av tallene som gjøres i introduksjonen og som setter sitt preg på hele reportasjen. Påstanden at at » nesten halvparten av de overtallige har nå trygdeordninger » ? når faktum er at til sammen 15 prosent av de overtallige har trygdeordninger (2 prosent uføre og 13 prosent ventelønn). Det er ingen tvil om at introduksjonen til innslaget objektivt sett er feilaktig». I tilsvaret fra klageren presiseres det også at det er manglende mulighet til samtidig imøtegåelse det klages over.
NRK Dagsrevyen opprettholder sin konklusjon om at det ikke foreligger brudd på god presseskikk. I sitt siste tilsvar peker NRK på at det er begrepet tilsvar man har forholdt seg til i saken så langt, men at klageren nå bringer inn begrepet samtidig imøtegåelse. Det vises til at samtidig imøtegåelse kreves ved svært grove beskyldninger, noe man ikke kan se at det innklagede innslaget inneholder. Det anføres videre at Posten Norge, som en sentral samfunnsaktør bør vente å bli utsatt for slik oppmerksomhet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag i NRK Dagsrevyen i november 2004, med fokus på at omstillingene i Posten koster samfunnet dyrt, fordi kostnader til trygd og ventelønn «tapper statskassen». Klageren, Posten Norge AS, hevder Dagsrevyen brakte feil fakta da de i innannonseringen til innslaget opplyste at «nesten halvparten av de overtallige i Posten har nå trygdeordninger betalt av Staten». Faktum er, ifølge klageren, at det dreier seg om ca. ti prosent. Det vises i klagen til at man ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse, og at man heller ikke i etterkant er blitt enig med Dagsrevyen om hvordan en mulig korrigering skulle skje.
NRK Dagsrevyen avviser klagen og anfører at innslaget dreide seg om et samfunnsregnskap, i stedet for en suksesshistorie om Posten. Dagsrevyen mener det ligger ulike tolkninger av tallmaterialet til grunn for uenigheten og medgir samtidig at innannonseringen trakk tallmaterialet for langt, men at dette ble rettet opp i selve reportasjen. Når det gjelder tilsvarsretten, mener NRK at klageren stilte krav til kontroll med en ny reportasje, noe NRK ikke kunne akseptere.
Pressens Faglige Utvalg mener NRK Dagsrevyen var i sin fulle rett til å sette søkelyset på hvilke samfunnskostnader Postens nedbemanningsprosess medførte. Dette har for øvrig klageren sagt seg enig i . Utvalget mener videre at det måtte være opp til NRK hvilken vinkling en reportasje om dette tema skulle ha.
Slik utvalget ser det, har NRK Dagsrevyen brakt feil fakta i innledningen til den innklagede reportasjen, ved å påstå, uten forbehold, at nesten halvparten av de som er blitt overtallige i Posten, har trygdeordninger betalt av staten. I realiteten dreier det seg om rundt ti prosent. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»
Videre mener utvalget at NRK Dagsrevyen, da redaksjonen ble klar over at man hadde brakt feilaktige opplysninger, viste liten imøtekommenhet overfor klageren når det gjaldt å korrigere feilene overfor seerne. Utvalget mener dette kunne vært gjort uten at man måtte være nødt til å bryte med prinsippene om journalistisk uavhengighet. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»
NRK Dagsrevyen har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. februar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse
FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Dagsrevyen brøt god presseskikk ved å bringe feil fakta i et innslag om nedbemanning i Posten Norge. I innslaget ble det hevdet at nesten halvparten av de overtallige i Posten nå har trygdeordninger betalt av staten, mens det i realiteten kun dreier seg om rundt ti prosent. PFU mener også at Dagsrevyen i etterkant burde vært mer imøtekommende med å korrigere feilene i innslaget.»