["142"] mot Namdalsavisa
Namdalsavisa brakte onsdag 6. oktober 2004 et førstesideoppslag med tittelen «På veg heim». Oppslaget er illustrert av et større bilder av tre barn. I ingressen står det:
«Zara (5) snakket om barnehagen og om å spise ?kak?, det har hun pleid å kalle bestemors vaffelkaker. Zana, Zandra og Zara kommer trolig heim til Namsos i kveld. En drøy måned etter at mora Marita Strøm ble skutt og drept, lyktes det å få de tre søstrene ut av Irak i går. Tante Tove Strøm møtte dem på grensa mellom Irak og Tyrkia. Nå skal de tilbake til kjente omgivelser.»
Inne i avisen er tittelen «-Herlig gjensyn med småjentene.» Oppslaget går over to sider og det er illustrert med tre bilder. Ett av bildene er det samme som forsidebildet. I billedteksten står det :
«PÅ VEG HEIM: De tre jentenes tante, Tove Trsøm, kan fortelle at det står bra til med Zane, Zandra og Zara.
I teksten går det fram hvordan transporten av barna har foregått, og Tove Strøm intervjues på telefon fra Tyrkia. I en mindre rammesak, med tittelen «Mener de burde vært hos far», framgår det at bror til barnas far ikke visste at barna var på vei til Norge. «-De har mistet mora si, nå mister de faren sin også. Jeg sier bare stakkars barn, sier broren som ikke legger skjul på at han mener at barna er brorens ansvar, og at de burde bli i nærheten av ham.
?Men jeg er bare barnas onkel, og kan ikke gjøre noe med det. Hvis jeg treffer dem igjen i Namsos, blir jeg glad, sier Farhad Omer Osman.»
KLAGEN:
Klager er Norsk Presseforbunds generalsekretær, som bruker sin initiativrett. Klagen gjelder bildene av de tre barna «over hele førstesida, pluss bildet på side 9.» Klageren mener publiseringen av barna strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, og viser til siste formulering i punktet, hvor det står: «Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker». Videre viser klageren til den innledende formuleringen, hvor det står: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering (min utheving).»
Klageren påpeker at «denne saken dreier seg om tre små barn som i høyeste grad må sies å være ofre i en tragisk kriminalsak hvor det er vanskelig å se noe unntak fra anonymitetsregelen: Barnas mor er drept. I hvert fall ett av barna var vitne til forbrytelsen. Samtidig sitter barnas far i fengsel i Nord-Irak, mistenkt for drapet. Det skulle være unødvendig å si mer.» Etter klagerens syn er det behov «for at Pressens Faglige Utvalg trekker opp noen linjer og foretar noen konkrete grenseoppganger som redaksjonene også i praksis kan dra nytte av.» Klageren viser til at en rekke redaksjoner som har vurdert ikke å publisere bilder av barna, nå «spør seg om de faktisk har tolket Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, eventuelt pkt 3.9, altfor strengt.»
TILSVARSRUNDEN:
Namdalsavisas redaktør viser til at avisen har 85 prosent husstandsdekning i Namsos, og at avisen har «en sentral posisjon i namdalingenes hverdag, og avisa har høy grad av troverdighet, og samlet gjør relasjonene til innbyggerne at vi kommer dem nært inn på livet. Det er nødvendig å understreke at bare 5 prosent av vårt opplag stammer fra løssalg.» Videre påpeker redaktøren at redaksjonen i sitt arbeid legger vesentlig vekt på Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.
Namdalsavisa viser til at den har omtalt «Marita-saken» jevnlig siden 6. september, og at den har knyttet et nært forhold til familien. Avisen viser til at familien har vært glad for engasjementet den har vist i saken. Videre påpeker NA at den vurderte om den skulle slutte å skrive om barna da avisen ble kjent med at saken trolig handlet om «et konedrap». «Samlet kom vi fram til at det var korrekt å fortsette linjen vi la oss på fra og med 6. september 2004?Både da og nå mener jeg fortsatt at dette var en riktig avgjørelse. Med den publisitet saken fikk, ville det være unaturlig i et lite lokalsamfunn å unnlate å fortelle helheten.»
Avisens redaktør viser til at de publiserte bilde av barna alt 11. september, men antar at denne ikke er innklaget da klageren ikke har lest avisens helhetlige dekning av saken. Videre oppgir redaktøren flere grunner for bildepubliseringen av barna, og peker på at en av jentene angivelig skulle være truffet av et streifskudd og skadet etter drapet. Videre ble det bekreftet at to av barna var vitner til drapet. Den norske ambassadøren skal ha uttalt seg om tilstanden til barna. Norsk Folkehjelp mener barna bør sendes hjem snarest mulig. «I løpet av uka gikk flere hundre namsosinger i fakkeltog og mintes Marita Strøm i Namsos sentrum
(Festplassen) ? der barna også var tema. Et helt lokalsamfunn slo ring om familien, både de som var i Irak og de som oppholdt seg i Namsos.»
«I en slik setting er det forholdsvis vanskelig for ei nær lokalavis å la være å formidle informasjon om helheten til sine lesere. For NA har det vært nødvendig å gi mest mulig korrekt og troverdig informasjon. Dette har vi kombinert med de forventningene lokalbefolkningen har til oss ? uten at presseetiske kjøreregler brytes.»
Namdalsavisa har lagt vekt på at mange kjente familien før tragedien, «de var ingen anonym familie i et gjennomsiktig lite lokalsamfunn. Uansett bildebruk eller ikke, Namsos-samfunnet har kjennskap til hvem de er. En av jentene var blant annet fraværende fra sin plass i en lokal barnehage. Samlet var det slik vi ser det riktig og viktig å bringe et autentisk bilde fra Irak ? der liten og stor med selvsyn kunne se at barna etter forholdene hadde det bra.»
Avisen viser til at de har lagt vekt på «hovedregel» i Vær Varsom-plakatens formulering. «Vi mener at det er gode grunner til å benytte bilde av jentene. Vi ber om at PFU ikke glemmer at barna oppholdt seg i en krigssone, og at et helt lokalsamfunn ventet på å få dem hjem ? slik at de kunne få nødvendig pleie, omsorg og beskyttelse. » Namdalsavisa kan ikke se at denne saken er godt egnet som prinsippsak. «?Marita-saken? er i våre øyne ikke en representativ kriminalsak?.Ved å anonymisere dem mener jeg at NA ville ha bidratt til å delvis kriminalisere familien. Ved å bringe dem offentlig fram i lyset, med familiens godkjennelse ? vil sannsynligvis flertallet av innbyggerne i Namsos gjøre sitt for at det ikke skal tilkomme barna noe vondt. Vi ønsker ikke å benytte familiens godkjennelse som argument, bare som en faktaopplysning. For oss var godkjennelsen ikke avgjørende?I sum er vi av den oppfatning at barna muligens ville hatt det vanskeligere i Namsos nå etter hjemkomsten, hvis vi hadde valgt å ikke identifisere dem. Dette er familien og vergene til jentene enige med oss i, og har i ettertid overfor oss meddelt at de ikke angrer på at de bidro til at NA kunne skrive om jentene på en grundig, seriøs og informativ måte.»
Klageren forstår at Namdalsavisa, «som hovedavis for familien Strøms hjemstad, sto over for andre og større utfordringer enn så å si alle andre medier når det gjaldt dekningen av den tragiske drapssaken? Jeg har ingen innvendinger mot at Namdalsavisa identifiserer barna, og at den viste et sterkt engasjement når det gjaldt barnas skjebne. Det er den sterke billedmessige eksponeringen av barna jeg vil PFU skal vurdere . Igjen: Det dreier seg om tre sårbare småbarn som har mistet sin mor, i en drapssak hvor barnas far er siktet. To av barna var vitne til det som skjedde, og ett av barna var truffet av et streifskudd under selve ugjerningen. Her må man i høysete grad snakke om ?ofre?.»
Klageren viser også til at han, i en telefonsamtale med NAs redaktør, har fått bekreftet at bildet ikke er et aktuelt bilde. «Avisa gir sine lesere et feilaktig inntrykk av barnas situasjon når den velger å publisere et eldre bilde fra Nord-Irak. Jeg kan ikke i alle fall se at bildet har nyhetsverdi i den forstand Namdalsavisa vil ha det til, at det sier noe som helst om hvordan barna har det, når de 6. oktober er på vei hjem til Namsos?Jeg betrakter tvert imot bildet som en unødig og en altfor sterk eksponering av barna.»
Videre viser klageren til at barn ikke skal kunne brukes «som middel til å fremme andres rettigheter og oppfatninger. I denne sammenheng kan det nevnes at den drapssiktedes bror mener barna ?burde vært hos far? (Namdalsavisa 6. oktober, side 9), mens den drapssiktede
selv skal ha uttalt at han ville ha barna hos seg så lenge han var siktet, fordi han fryktet å bli ?glemt? av norske myndigheter etter at barna var tilbake i Norge.»
Klageren understreker også at ingen kan forutse hvordan «barna senere vil reagere på det tilsynelatende harmoniske bildet sammen med den dypt tragiske historien om deres mor og far. Jeg vil derfor mene at Namdalsavisa sterke eksponering av de tre barna 6. oktober 2004 ligger langt utenfor avisas informasjonsansvar, og er i strid med Vær Varsom-plakatens pkt. 4.8.»
Namdalsavisa viser til at «vår argumentasjonsrekke bygde nesten i sin helhet på det faktum at vi benyttet bilde av barna allerede 11. september ? mens klager hele tiden forholder seg til vår avis datert 6. oktober. Derfor forsterker han, slik jeg ser det, sin klage på et feilaktig/misforstått grunnlag? For oss er det vesentlig at vi trykte bilde nesten en måned forut for selve det innklagede bildet. Nettopp trykkingen 11. september er også et moment i vurderingen vi foretok da vi valgte å trykke arkivbilde av barna 6. oktober. Jeg ber innstendig om at PFU legger vekt på at det er stor forskjell på argumentasjonsrekka for bruk av bildet i NA 11. september og bildebruken i vår avis 6. oktober.»
NA er fornøyd med at de ikke kritiseres for identifiseringen av barna eller bildet i avisa 11. september. «I sum er det, slik jeg ser det, vår bruk av arkivbilde (av jentene) i vår avis 6. oktober side 1 og side 9, klageren ønsker å få vurdert.» Etter NAs syn var «det en gledens dag for nasjonen, spesielt for familien og innbyggerne i Namsos, da det ble klart at jentene endelig var på veg heim. For oss var det i den sammenheng både naturlig og riktig å fortelle i tekst og bilder at nå var saken omkring de tre barnas opphold i krigsherjete Nord-Irak over. Ikke minst fordi vi på et tidlig tidspunkt i saken valgte å bringe barna ut i offentlighet, både med navn og bilde. I dette lyset ville det for oss ha vært unaturlig å bringe dette glade budskapet på en billedløs og neddempet måte.»
Avisen påpeker at den etter 6. oktober endret kurs. «Først og fremst fordi barna var i sikkerhet, og det faktum at nå hadde alle parter behov for ro.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Norsk Presseforbunds generalsekretær bruker sin initiativrett, og ber Pressens Faglige Utvalg vurdere Namdalsavisas publisering av flere bilder av tre barn i en drapssak, hvor moren er drept og faren er siktet for drapet. Klagen gjelder et oppslag i forbindelse med at barna er fraktet ut fra Nord-Irak og på vei hjem. Etter klagerens syn dreier denne saken seg om tre små barn som i høyeste grad må sies å være ofre i en tragisk kriminalsak. Klageren kan ikke se at anonymitetsregelen, slik den framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, er overholdt, og ber Pressens Faglige Utvalg vurdere den bildemessige eksponeringen av barna.
Namdalsavisa viser til avisens sentrale posisjon i namdalingenes hverdag, og at den jevnlig har fulgt drapssaken. Avisen påpeker at den publiserte bilder av barna alllerede tre uker før den innklagede artikkelen, for å vise at alt var vel med dem. Videre påpekes det at den berørte familien var kjent i Namsos-samfunnet, og at det var viktig for avisen å fortelle befolkningen, både med bilder og tekst, at barna nå var ute av det krigsherjede Nord-Irak. Etter avisens syn ville det vært unaturlig å bringe det glade budskap på en bildeløs og neddempet måte. Namdalsavisa kan heller ikke se at saken er representativ som kriminalsak, og mener en anonymisering ville bidratt til delvis å kriminalisere familien.
Avisen opplyser at den ikke har brakt bilder av barna etter hjemkomsten.
Pressens Faglige Utvalg mener Namdalsavisa var i sin fulle rett til å formidle hvordan det sto til med barna da de forlot Nord-Irak. Etter utvalgets mening må det også aksepteres at barns navn blir kjent i saker hvor det er naturlig å identifisere foreldrene, som i denne saken.
Utvalget anerkjenner lokalavisens særlige ansvar for å informere om saker som rører sterkt ved lokalmiljøet, og finner det godtgjort at bildebruken av barna har støtte blant barnas familie og omsorgspersoner. Utvalget tviler heller ikke på at avisens publisering av bildene var gjort etter en grundig og selvstendig redaksjonell vurdering. Utvalget vil imidlertid understreke behovet for å sikre barn et selvstendig rettsvern i mediene. Barns personvern må stå særlig sterkt i kriminalsaker, hvor hensynet til barnet både på kort og lang sikt må underkastes en grundig vurdering av redaksjonen.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen blottstiller barna i en dypt tragisk sak hvor mor er drept og far er siktet, uten at man har forutsetninger for å se hvilke konsekvenser bildene kan få for barna. Selv om bildene kan ha positive effekter på kort sikt, kan de tilsynelatende harmoniske bildene, tatt under tragiske omstendigheter, ha skadelige virkninger for barna på lang sikt. Utvalget merker seg også at avisens arkivbilder av barna ikke på noen måte dokumenterer deres velferd fra hjemreisen. Utvalget vil også påpeke at informasjonsverdien på et aktuelt bilde uansett bare ville være egnet til å dokumentere barnas fysiske velferd.
Ut fra ovennevnte kan ikke utvalget se at Namdalsavisa hadde vektige nok grunner til å fravike hovedregelen om anonymisering med hensyn til bildebruk. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker og rettssaker.»
Namdalsavisa har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. desember 2004
John Olav Egeland,
Annette Groth,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller