Advokatfirmaet Haavind Vislie, v. adv. Anne Marie Sejersted p.v.a. klient mot Stavanger Aftenblad
Stavanger Aftenblad brakte fredag 10. september 2004 en førstesidehenvisning med tittelen «Ut av et liv i Smiths Venner». I henvisningsteksten står det:
«Utstøtt: For 20 år siden brøt hun med trossamfunnet Smiths Venner. Nå tar (NN)(45) et oppgjør med den verden hun vokste opp i.»
Oppslaget er illustrert med et lite portrettbilde av kvinnen.
Selve featureartikkelen står i Stavangers Aftenblads ukemagasin, «Pluss». Tittelen er «-Jeg ble hjernevasket i Guds navn». I ingressen står det:
«Hun brøt ut av Smiths Venner 25 år gammel. Nå kan ikke (NN) lenger tie om sine personlige opplevelser i menigheten.»
Oppslaget er illustrert med et helsides portrettbilde av kvinnen. I billedteksten står det:
«-Den som tier samtykker. Derfor må jeg fortelle om det jeg har opplevd, sier (NN).»
I teksten går det blant annet fram hvordan kvinnen opplevde å vokse opp i Smiths Venner, og senere hvordan det var å bryte med dem. «For ni år siden gikk hun i terapi hos psykolog.
Vonde bilder fløt opp i bevisstheten. En av de eldste i menigheten forgrep seg på henne da hun var seks-syv år. (NN) vet at de nærmeste kjenner til dette, men det skal forties.
? Overgrep foregår over alt, men kanskje de er flere i Smiths Venner enn andre steder. Der hører seksualiteten først og fremst mannen til. Ser han på en kvinne med begjær, er det jevngodt med å drive hor. Slik lære skaper nevroser. Sekten nekter å forholde seg til virkeligheten, og selvfølgelig lærer barna som vokser opp der, å gjøre likeså.
Sexovergrepene jeg ble utsatt for, er ikke noe hovedpoeng i min kritikk av Smiths Venner. Hovedmotivet mitt er å dra i gang en debatt om hva fundamentalistiske sekter gjør med sine egne, med samfunnets tillatelse ?Vi som vokste opp i Smiths Venner, ble utsatt for hjernevask. Dersom jeg stilte spørsmål, fikk jeg til svar at jeg ikke hadde forstått Sannheten. Den forvaltet eldstebrødrene, sier (NN).»
Fredag 8. oktober brakte Stavanger Aftenblad Smiths Venners tilsvar. I det to-spaltede innlegget går menigheten kraftig i rette med påstandene i ovennevnte reportasje. Menigheten kan ikke se at det er dekning for å kalle kvinnen «utstøtt», så lenge hun selv valgte å forlate dem. Når det gjelder påstanden om overgrepet, anfører menigheten følgende:
«?En av de eldste forgrep seg på henne da hun var seks-syv år?, skriver Aftenbladet. Dette er en påstand som rammer menigheten veldig sterkt, ved at det setter en stygg mistanke til en liten krets av personer som er døde for 25-30 år siden.»
Etter menighetens syn er det «uholdbart når påstanden settes på trykk, uten at det samtidig går helt klart fram at dette er en helt udokumentert ytring fra intervjuobjektet. Avisen burde også latt noen fått uttale seg samtidig på vegne av den krets påstanden rettes mot? ?Overgrep foregår over alt, men kanskje de er flere i Smiths Venner enn andre steder?, sier Aftenbladet. Forstår Aftenbladet hva de her gjør mot en minoritet i samfunnet, uten at de kan bevise sannheten i utsagnet?»
«Til slutt i dette innlegget vil vi si at menigheten selvfølgelig ikke har kontroll med hva enkeltmennesker hos oss sier, særlig ikke i den private sfære. Vi kan imidlertid ikke akseptere at det generaliseres ut ifra mulige enkeltutsagn.»
KLAGEN:
Klageren, Den Kristelige Menighet, også kalt Smiths Venner, representert ved advokat, reagerer på at den ikke er gitt anledning til samtidig kommentar. Klageren påpeker at det rettes flere «grove anklager mot menigheten, og viser særlig til påstanden om at kvinnen skal ha blitt utsatt for et sexovergrep.
«Det bemerkes i denne sammenheng at ?de eldste? i menigheten i Stavanger kun besto av tre personer den gang den omtalte kvinnen mener overgrepet fant sted, og at det således er en meget begrenset krets av personer kvinnen kan ha siktet til med sine påstander.» Klageren avviser også at kvinnen ble «utstøtt» og at hun ble «hjernevasket».
Videre påpeker klageren at Stavanger Aftenblad, etter en henvendelse fra dem, bekreftet at reportasjen ikke ville bli publisert 10. september, og at klageren av den grunn ikke valgte å
gjøre mer med saken. «I ettertid viste det seg imidlertid at tilbakemeldingen fra Refseth (journalisten; sekr. anm.) var uriktig, og den aktuelle artikkelen kom på trykk den 10. september…Feilen er imidlertid beklaget fra avisens side. Feilen fritar imidlertid ikke Stavanger Aftenblad for brudd på regelen om samtidig imøtegåelse. Det er på det rene at Stavanger Aftenblad ikke på noe tidspunkt, verken i brevet av 13. september eller muntlig, har akseptert at avisen begikk en feil ved å ikke la DKM komme med en samtidig imøtegåelse.»
TILSVARSRUNDEN: Stavanger Aftenblad viser til at intervjuet med kvinnen «er en gjengivelse av hennes subjektive opplevelser av å vokse opp i et strengt religiøst miljø, hvor hverdagslige aktiviteter for andre barn, som dans, kino, teater, fødselsdagsselskap, var omfattet av forbud og religiøse trusler.» Avisen påpeker at slike opplevelser er vel dokumentert i en rekke bøker og artikler.
Når det gjelder utsagnet om at kvinnen skal ha blitt utsatt for et sexovergrep, påpeker Stavanger Aftenblad at dette ikke er et angrep på en liten identifiserbar gruppe. «Det står at ?en av de eldste? forgrep seg på henne. For vanlige lesere vil den normale tolkningen være at anklagene rettes mot en av menighetens eldste medlemmer. Hvordan det kan bli oppfattet innad i en menighet hvor begrepet ?de eldste? muligens har en dobbel betydning, kan vi ikke uttale oss om. Men for det allmenne publikum, som Aftenbladet retter seg mot, vil advokat Sejersteds tolkning av uttrykk være søkt.»
Stavanger Aftenblad viser også til Den Kristelige Menighets tilsvar, hvor det framgår at «de personer mistanken rettes mot ?er døde for 25-30 år siden?. Med mindre det er andre i menigheten som kjenner det påståtte overgrepet, uten å ha gjort noe med saken, som faktisk er det kvinnen (NN) hevder, vil altså ingen av de som eventuelt måtte ha samtidig imøtegåelsesrett, kunne benytte seg av denne.»
Redaksjonen viser ellers til at klageren ble innrømmet tilsvarsrett, men at de ventet en måned før dette nådde redaksjonen. «Med unntak av påstanden om overgrep, er alle (NN)påstander enten ikke omstridt, noe tilsvaret fra menigheten viser, eller det er åpenbart at det er hennes egen oppfatning av det religiøse systemet hun en gang var en del av.»
Klageren viser til det påståtte overgrepet, og mener «det er åpenbart for leseren at intervjuobjektet klandrer menigheten. Det kan her bl.a vises til overskriften der det står: ?Nå kan ikke (NN) lenger tie om sine personlige opplevelser i menigheten.? Det vises også til følgende sitat, hvorved menigheten beskyldes for å oppfordre til overgrep: ?Overgrep foregår over alt, men kanskje de er flere i Smiths Venner enn andre steder. Der hører seksualiteten først og fremst mannen til. Ser han på en kvinne med begjær, er det jevngodt med å drive hor. Slik lære skaper nevroser. Sekten nekter å forholde seg til virkeligheten, og selvfølgelig lærer barna som vokser opp der, å gjøre likeså?.»
Klageren anfører at «samlet sett fremstår artikkelen som et så hardt angrep mot
menigheten at det må være klart at DKM skulle ha vært gitt rett til samtidig imøtegåelse ?Artikkelen inneholder en rekke konkrete beskyldninger rettet mot menigheten, og som klart går lenger enn det menigheten må tåle uten å få rett til samtidig imøtegåelse.»
Stavanger Aftenblad mener det er et helt urimelig krav «at dagens ledelse skal ha rett til å imøtegå påstander om døde enkeltpersoner i saker som de uansett ikke kan ha kjennskap til. Hvilken samtidig imøtegåelse skulle Den kristne menighet kunne gi på dette punkt? Benekte at overgrepet har funnet sted for rundt 40 år siden? Hvordan skal slikt bevises?»
Når det gjelder de øvrige påstandene er det etter avisens syn kvinnens «subjektive oppfatning av livet i den bevegelse som formet hennes barndom. Etter at menighetens tilsvar ble trykket, har Aftenbladet brakt to leserinnlegg som bekrefter og forsterker hennes påstander, ett fra hennes tidligere ektemann, og ett fra et annet tidligere medlem av Smiths venner. Vi vedlegger også disse som en ytterligere dokumentasjon av vårt hovedpoeng: Smiths venner er ikke en liten og sårbar gruppe som skal beskyttes, men en mektig organisasjon, velstående og med en autoritær historie. Den må tåle åpen kritikk av sin lære og praksis på samme måte som andre ideologiske organisasjoner?Dersom det var rettet konkrete beskyldninger mot navngitte, eller lett identifiserbare medlemmer av menigheten, ville det forholdt seg annerledes».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en featurereportasje i Stavanger Aftenblad, der en kvinne forteller om sin oppvekst i menigheten Smiths Venner. I reportasjen opplyser kvinnen at hun som liten blant annet ble utsatt for et overgrep fra en i menigheten. Klageren, Smiths Venner representert ved advokat, reagerer på at menigheten ikke er blitt gitt anledning til samtidig imøtegåelse. Klageren viser til at den angivelige overgriperen kan identifiseres selv om han har vært død i 30 år. Etter klagerens syn burde den krets i menigheten som angripes, fått kommentere beskyldningen. Videre mener klageren at Stavanger Aftenblad framsetter flere andre grove påstander som menigheten uansett skulle fått imøtegått samtidig.
Stavanger Aftenblad kan ikke se at menigheten har en samtidig imøtegåelsesrett for påstanden som rettes mot en anonymisert person som har vært død i 30 år. Etter redaksjonens mening er det ikke er mulig å få fastslått hva som skjedde. Avisen påpeker at det klart framgår av reportasjen at det er kvinnens subjektive opplevelse som formidles. Videre anfører redaksjonen at menigheten er en mektig organisasjon med en autoritær historie, og at den må tåle åpen kritikk av sin lære og praksis når det ikke rettes konkrete beskyldninger mot identifiserbare medlemmer av menigheten. Stavanger Aftenblad viser ellers til at klageren har fått komme til orde med et lengre leserinnlegg.
Pressens Faglige Utvalg mener Stavanger Aftenblad var i sin fulle rett til å viderebringe kvinnens opplevelser fra sin tid i Smiths Venner. Etter utvalgets mening må klageren tåle at utmeldte medlemmer står fram med sterke personlige vitnesbyrd om tiden i menigheten.
I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at kvinnens kritikk i all hovedsak retter seg mot selve bevegelsen, og ikke mot identifiserbare personer eller grupperinger. Utvalget legger også vekt på at påstandene klart framstår som kvinnens subjektive oppfatning av Smiths Venner.
Når det gjelder påstanden om overgrep, mener utvalget at avisen med fordel kunne ha utelatt informasjonen som bidrar til å tidfeste handlingen. Utvalget kan imidlertid ikke se at denne opplysningen er egnet til å identifisere mannen ut over den krets som angivelig skal være kjent med overgrepet.
Etter utvalgets mening har ikke Smiths Venner en automatisk samtidig imøtegåelsesrett, idet påstanden om overgrep ikke rettes mot menigheten, men mot en avdød mann i miljøet. Utvalget legger dessuten vekt på at klageren har fått komme til orde med tilsvar for angrepet som rettes mot dem.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Stavanger Aftenblad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. desember 2004
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Annette Groth,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller