NN mot Tromsø
Tromsø brakte torsdag 2. september 2004 en førstesidehenvisning med tittelen «Etterforsker dødsfall på Tromsø-kvinne».
Inne i avisen er tittelen «Mistenkelig dødsfall». I ingressen står det:
«Politiet etterforsker dødsfallet til en 68 år gammel tromsøkvinne på Gibostad som et mulig drap.»
Oppslaget er illustrert med et bilde av noen personer som bærer en kiste ut i en bil.
I oppslaget går det fram at «fordi ingen etter politiets kjennskap har vært vitne til kvinnens død, har man valgt å etterforske dødsfallet som mistenkelig. ? Det skjer noen ganger i året, sier Nilsen (lensmannen i Lenvik; sekr. anm.)?I en politibil på åstedet satt en av avdødes sønner og hadde en lengre samtale med en politibetjent fra Lenvik. Klokken 14.24 ankom det to kriminaltekniske etterforskere og en patolog fra Tromsø. Iført hvite arbeidsklær tok de seg inn i avdødes bolig. Halvannen time senere kom etterforskerne ut av leiligheten og konkluderte med at avdøde måtte til obduksjon. ? Det må undersøkes nærmere. Foreløpig har vi ikke grunn til å tro noe som helst, sier kriminaltekniker Pål Moe ved Tromsø politistasjon.»
Videre står det følgende:
«Er det riktig at en av sønnene var i deres forvaring i går?
-Forvaring er et galt ord. Han har ikke noe med oss å gjøre nå, svarer Nilsen, og bekrefter at sønnen er blitt tatt hånd om av psykiatrisk helsevesen.
-Er det riktig at det ble funnet blodspor på stedet?
-Åstedet kommenterer jeg ikke, sier Nilsen.»
Dagen etter følges saken opp under tittelen «69-åring døde av naturlige årsaker.» I reportasjen framgår det at kvinnen ikke ble utsatt for noen straffbar handling.
KLAGEN:
Klageren, den avdødes sønn, hevder artikkelen bygger på feilaktig grunnlag. «Familien visste samme ettermiddag hun ble funnet at det ikke forelå noen kriminell handling bak hennes død. Dette ble opplyst av stedets politimyndigheter til familien, samt til andre medier som refererte saken noenlunde korrekt påfølgende dag.» Klageren mener reportasjen framstår som «forhastet og feilaktig. Dette medførte at sjokket og sorgen over min mors bortgang ble forsterket av ovennevnte artikler. Resultatet av artiklene påførte familien og venner ytterligere belastninger i en sorgtung tid.» Klageren ønsker en beklagelse fra avisen.
TILSVARSRUNDEN:
Tromsø viser til at den samarbeidet med Troms Folkeblad om å dekke saken, og anfører at det ble slått full drapsalarm da kvinnen ble funnet død i sitt hjem. «Saken ble etterforsket som et mistenkelig dødsfall. Saken ble sjekket gjentatte ganger ? siste gang ved 22-tiden. Det ble ikke gitt noen signaler om annet enn at dødsfallet ble etterforsket som mistenkelig, og at resultatet av obduksjonen ville foreligge dagen etter ? torsdag 2. september?Det ble ikke gitt noen opplysninger fra politiets side om at kvinnen døde av naturlige årsaker?.Klageren hevder at avisen trykket feilaktige påstander om etterforskningen av et mistenkelig dødsfall. Det er feil, fordi avisen ikke hadde noen andre opplysninger på det tidspunktet vi gikk i trykken.»
Tromsø påpeker at den ikke identifiserte kvinnen, og at avisen fulgte opp saken og publiserte politiets konklusjon dagen etter.
Klageren ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer, men ber PFU vurdere saken opp mot «lensmann Nilsens og avisen Dagbladets leserinnlegg fredag 03.09.2004 i avisen Troms Folkeblad som underbygger min kritikk av avisen Tromsø. Avslutningsvis vil jeg henlede til forholdet at onsdag formiddag 01.09.2004 var landets samlede presse opptatt av saken. Samme ettermiddag gikk politiet ut med informasjon at det ikke forelå en kriminell handling bak dødsfallet. Alle medier, med unntak av avisene Troms Folkeblad og Tromsø, informerte dette neste dag. Hvorfor kunne ikke avisen Tromsø gjøre det samme?»
Tromsø hevder den ikke var alene om «å publisere sak om det mistenkelige dødsfallet?Tromsø trykket to saker ? en om polititeorien om mistenkelig dødsfall og en om obduksjonsrapporten som tilbakeviste dette.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en førstesidehenvisning og en reportasje i avisen Tromsø i forbindelse med funnet av en død kvinne. I reportasjen hevdes det at dødsfallet etterforskes som mistenkelig. Klageren, sønnen til den avdøde, hevder artikkelen bygger på feilaktig grunnlag og viser til at familien visste samme ettermiddag som kvinnen ble funnet, at det ikke lå noen kriminell handling bak hennes død. Klageren viser også til et leserbrev fra lensmannen som avviser at de etterforsket et mulig drap. Videre påpeker klageren at Tromsøs reportasje påførte familien en ytterligere belastning i en sorgtung tid.
Tromsø viser til at det ble slått full drapsalarm da kvinnen ble funnet død i sitt hjem og at saken ble etterforsket som et mistenkelig dødsfall. Videre hevder Tromsø at redaksjonen sjekket saken med politiet gjentatte ganger ut over dagen, men at den ikke hadde noen andre opplysninger om dødsårsaken da avisen gikk i trykken. Tromsø påpeker at den ikke identifiserte kvinnen, og at avisen fulgte opp saken og publiserte politiets konklusjon dagen etter.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen Tromsø måtte stå fritt til å sette søkelyset på funnet av en død kvinne og den etterfølgende etterforskningen av hendelsen.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at påstand står mot påstand om hvorvidt det er dekning for å hevde at politiet etterforsket dødsfallet som et mulig drap da avisen gikk i trykken. Utvalget merker seg i den forbindelse at lensmannen, i et leserinnlegg dagen etter i Troms Folkeblad, påpeker at pressen ble gjort oppmerksom på at det ikke forelå mistanke om drap. Dette bekreftes også i et annet leserinnlegg i samme avis fra en Dagbladet-journalist som kontaktet politiet for informasjon om dødsfallet. Utvalget vil understreke at etterforskning av et dødsfall i seg selv ikke gir grunnlag for å hevde at man står overfor en mulig drapssak.
Sett i lys av ovennevnte, og den usikkerhet avisen uansett måtte forstå var knyttet til dødsfallet, framstår det som skjerpende at avisen, sammen med drapsmistanken, trekker inn avdødes nære familie på en måte som er egnet til å kaste en uberettiget mistanke mot disse. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, hvor det manes til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og punkt 4.5, hvor det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.»
Tromsø har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. desember 2004
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Annette Groth,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller