Tor-Jarle Larsen mot Aftenposten
Aftenposten brakte lørdag 11. september 2004 et førstesideoppslag med tittelen «Drapssiktedes familie i Irak: Barna og faren bør til Norge.» Oppslaget er illustrert med et bilde av fem barn og en voksen på en benk. I bildeteksten står det:
«Lek: De tre døtrene til avdøde Marita Strøm lekte i går med de andre små barna i slekten. Sara til venstre, Sandra til høyre og Sana i forgrunnen.»
I henvisningsteksten står det:
«Vilkår: -Vi vil at ungene skal bli brakt til Norge, men på ett vilkår, Osman bør også bli med, sier drapsmistenkte Osman Omar Osmans søster Goulala. Aftenposten har møtt familien i hjemmet deres i Suleimaniya i den kurdiskkontrollerte delen av Nord-Irak. Dermed er det ikke sikkert at den drepte Marita Strøms tre barn får komme hjem med det første. ?Det er det opp til Osman å avgjøre, sier familien.
Skiftet identitet. Ifølge politiet i Suleimaniya har den drapssiktede Osman Omar Osman operert med navnet Faraidun Latif Shaif i Irak, og at han er født i 1972, og ikke i 1979, slik det står i hans norske papirer. Nå sier familien at de alle endret navn og alder for å slippe unna forfølgelse fra Saddam Hussein.»
Inne i avisen er tittelen «Mener far må avgjøre om barna skal til Norge.» I ingressen står det:
«Det er ikke sikkert de tre små barna til avdøde Marita Strøm og hennes drapssiktede mann Osman Omar Osman får vende tilbake til Norge raskt. ? Det er opp til Osman å avgjøre, sier familien i Irak.»
Oppslaget er illustrert med to bilder, ett stort av Marita Strøms svigerfamilie og ett mindre der vi ser fire barn. I bildeteksten står det:
«Barna lekte. Dørtrene Sana (t.v) og Sara lekte blidt sammen med andre små barn i slekten. Mens moren er død, sitter faren i fengsel for drapet. Når vil far komme tilbake, spurte den eldste datteren i går sin tante.»
KLAGEN:
Klageren, en vanlig leser, reagerer «sterkt på at bildene av og identitenen til barn som er ofre i en kriminalsak, blir offentliggjort?Hvordan vil dette kunne oppleves for barn en gang i framtiden? Den tragiske hendelsen, hvor deres mor ble drept ? og kanskje da av deres egen far ? det må de leve med resten av livet. Savnet/tapet av en mor som døde under slike tragiske omstendigheter, ei mor som de trolig ikke vil huske (bortsett kanskje fra den eldste datteren), er en livserfaring, noe i deres liv som en må kunne anta kan [bli] vanskelig og utfordrene å leve med.»
Klageren viser til at barna, når de blir eldre, vil kunne finne bildet i Aftenposten av de, «som tre små, lekende og smilende barn, noen dager etter at mora er blitt drept?.I hvilken grad har Aftenposten vurdert følger for barna på et senere tidspunkt i deres liv?»
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten viser til at bildene ble tatt med tillatelse fra barnas familie. «Familien til faren presenterte selv barna, med farens samtykke?Vår vurdering den aktuelle kvelden var at barna allerede var grundig identifisert i sine miljøer, både i Namsos og Suleymania, og at det ikke ville oppstå noen skadevirkninger dersom bildene ble publisert. Publiseringen ville derfor ikke være i strid med intensjonene i vær varsom-reglene. Dette var dessuten en svært spesiell sak, der den norske stat på toppnivå hadde startet et engasjement for å overføre barna til Norge, bort fra barnas familie og til norske slektninger. Vår vurdering i etterkant var at vi likevel burde ha unngått publisering, blant annet med henvisning til Vær Varsom-plakatens advarsel mot å identifisere barn i en sårbar situasjon.»
Klageren opprettholder klagen, og mener Aftenposten ikke har tillagt det vekt hvilken belastningen barna kan få ved å lese om hendelsen på et senere tidspunkt.
Aftenposten påpeker at «det var av stor almen interesse å få vite hvordan barna hadde det, og hva som ville skje med dem. Det var også viktig å vise at barna hadde det bra. En
reportasje med utgangspunkt i barnas situasjon anså vi derfor for å være av stor betydning, både som informasjon til almenheten i Norge, og ikke minst av hensyn til barnas velferd og
rettssikkerhet. En slik reportasje er vanskelig uten visse elementer av identifikasjon?I ettertid var imidlertid vår vurdering at vi likevel skulle unngått publisering av bildene. Vurderingen var at de momenter som talte for, ikke var tilstrekkelig tungtveiende til å fravike hovedregelen om ikke å identifisere barn i kriminalsaker?.Barns personvern må stå sterkt, og selv om reportasjen med identifikasjon kan ha positive effekter på kort sikt, kan identifikasjonen ha skadelige virkninger for barna på lang sikt, som vi i dag ikke har oversikt over.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Aftenposten hvor tre barn er avbildet i en drapssak, hvor moren er drept og faren er siktet for drapet. Drapet skjedde under den norske familiens besøk hjemme hos den siktedes familie i Nord-Irak. Klageren, en vanlig leser, reagerer på at avisen har offentliggjort identiteten og avbildet barna i en kriminalsak. Etter klagerens syn har ikke Aftenposten vurdert hvilke følger bildene kan få for barna senere i livet. Klageren viser til at barna vil kunne finne bildene av seg som «tre små, lekende og smilende barn bare noen dager etter at moren er blitt drept».
Aftenposten viser til at bildene er tatt med tillatelse fra barnas familie, og påpeker at barna allerede var grundig identifisert i sine miljøer da bildene ble publisert. På publiseringstidspunktet kunne ikke redaksjonen se at det ville oppstå noen skadevirkninger ved offentliggjøringen av bildene. I etterkant medgir Aftenposten at avisen likevel burde ha unngått å bruke bildene, fordi barna var i en sårbar situasjon og fordi en identifisering kan ha skadelige virkninger for barna på lang sikt.
Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å formidle hvordan barna hadde det i Nord-Irak. Utvalget finner det også akseptabelt at barnas navn blir kjent i saker hvor det er naturlig at foreldrene navngis, som i denne.
Når det gjelder bildebruken, merker utvalget seg at Aftenposten i ettertid er enig i at bildene av barna ikke skulle vært publisert. Utvalget deler også denne oppfatningen, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker og rettssaker.»
Slik utvalget ser det, foreligger det ikke sterke nok grunner til at ovennevnte hovedregel om anonymisering skulle kunne fravikes. Etter utvalgets mening har Aftenposten på en unødvendig måte eksponert barna i en kriminalsak hvor mor er drept og far er siktet. Selv om bildet er egnet til å dokumentere barnas fysiske velferd, kan det tilsynelatende harmoniske bildet, tatt under tragiske omstendigheter, få konsekvenser for barna på lengre sikt. Utvalget legger også vekt på at det på publiseringstidspunktet pågikk en kamp mellom familiene om hvor barna skulle være.
Aftenposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. desember 2004
John Olav Egeland,
Annette Groth,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller