Dr. Arne Eivindson mot Agderposten
Agderposten hadde tirsdag 8. juni 2004 en henvisning over én spalte på førstesiden med tittel » Vil stanse gynekolog «. Henvisningsteksten lød: » Fylkeslege Anne Sofe (skal være Sofie; sekr. anm.) Syvertsen (bildet) mener at gynekologen driver uansvarlig. Legen har to skriftlige advarsel fra tidligere. Nå foreligger åtte nye klagesaker. » Teksten er illustrert med et enspaltet bilde av den nevnte fylkeslegen.
Oppslaget om saken på side seks gikk over syv spalter og hadde tittelen » Vil frata gynekolog lisensen «. I ingressen het det:
«Arendal: Etter manglende oppfølging av kvinner som er henvist med mistanke om underlivskreft, vil fylkeslegen frata gynekologen legelisensen.»
Og videre artikkelen i sin helhet:
» ? NN ?vurderes som uegnet til å utøve legegjerningen?. ?Autorisasjonen bør kalles tilbake?. Slik lyder de brutale konklusjonene fylkeslege Anne Sofie Syvertsen trekker i et brev til Statens helsetilsyn som blir oppfordret til å aksjonere mot en gynekologisk spesialist i distriktet.
Også to ganger tidligere i løpet av de ti siste årene har legen fått skriftlige advarsler fra Statens helsetilsyn. Nå foreligger nye kritikkverdige forhold innrapportert fra en og samme lege, og fylkeslegen finner det dermed dokumentert at ?NN mangler den nødvendige tillit for å kunne praktisere som lege?.
Oppdage kreft
Det vises til at gynekologens manglende oppfølging er egnet til å påføre pasientene betydelig belastning og at både helse og sikkerhet til pasientene kan ha vært satt i fare fordi de ikke er blitt fulgt opp skikkelig. Legens praksis dreier seg i stor grad om å ta prøver for å avdekke alvorlige sykdommer, og fylkeslege Anne Sofie Syvertsen bekrefter at dette dreier seg om blant annet mistanke om underlivskreft ? som altså kan ha blitt oppdaget senere fordi legen ikke har gjort det han skulle.
Voldtekstsoffer
Det er en henvisende lege som har varslet fylkeslegen om den gynekologiske spesialisten, etter at legen åtte ganger de to siste årene har opplevd manglende tilbakemelding fra spesialisten etter å ha henvist pasienter. Konkrete tilfeller som listes opp er oppfølging etter et voldtektsforsøk, og flere observasjoner om celleforandringer, samt anbefalinger om regelmessig oppfølging av GynLab ved sykehuset. Etter å ha purret gjentatte ganger, har fylkeslegen fortsatt ikke mottatt svar fra legen vedrørende de åtte konkrete sakene. Legen har begrenset seg til å forklare sin manglende oppfølging ved å vise til sin egen sykdom, og har i sitt siste brev nå i mars i år vist til at sekretæren sluttet og han nå har en nyutdannet som må læres opp.
Rask reaksjon
– Spesialisten fratar oss dermed muligheten for innsyn i disse sakene, og der er i seg selv svært alvorlig, påpeker fylkeslege Anne Sofie Syvertsen overfor Agderposten. Sammenholdt med de to tidligere advarslene, mener Syvertsen det nå er tid for å inndra mannens legelisens. «Helhetsinntrykket er at NN har vist grov mangel på faglig innsikt og at praksisen er uforsvarlig» heter det i den uvanlig krasse henvendelsen til helsetilsynet. I løpet av Syvertsens fire år som fylkeslege er dette første gang hun gir helsetilsynet råd om å ta autorisasjonen fra en legespesialist. ? Heldigvis er det sjelden at slike saker dukker opp, sier Syvetsen, som i brevet til helsetilsynet ber vurdert om ikke gynekologens praksis bør stanses umiddelbart. Erfaringsmessig vil det likevel kunne ta en seks måneders tid før det foreligger en avgjørelse fra helsetilsynet i saken.»
Artikkelen var illustrert med et lite bilde av fylkeslegen.
Tirsdag 7. september brakte Agderposten en notis under vignetten «Kort nytt» der det het:
«Agderposten beklager
Agderposten beklager at en faktisk feil i en artikkel i avisen 8. juni i år kan ha gitt inntrykk av at den privatpraktiserende gynekologen dr. Bjørn Ruud sto i fare for å miste sin legelisens. Vi vil presisere at klagene som var omtalt i artikkelen ikke gjaldt dr. Ruud, og at det følgelig heller ikke er ham fylkeslegen har innrapportert til Statens helsetilsyn. Det gjelder heller ikke noen av overlegene ved Sørlandet sykehus med praksis på kveldstid.
Red.»
KLAGEN:
Klageren er lege i Arendal. Han klager med skriftlig samtykke fra den privatpraktiserende gynekologen som er navngitt i Agderpostens publiserte beklagelse. I klagebrevet heter det:
«Dette dreier seg i korthet om en gynekolog som i følge avisoppslaget hører hjemme i distriktet til Arendal. Vedkommnende beskrives som en mann. Personen er lett identifiserbar. Ved hjelp av ?gule sider? kommer en lett fram til dr. Bjørn Ruud i Arendal. Denne legen har fått en rekke henvendelser/kommentarer om oppslaget. Men poenget er at her har man klart å henge ut feil person . Som utvalget vil skjønne, ble jeg meget opprørt over oppslaget i avisen. Her har man altså klart å lage en avisartikkel og henge ut feil person i en alvorlig sak. Hva er vitsen i at pressen skal bringe denne typen saker til torgs ? annet enn et forsøk på å øke sitt eget opplag?»
Som et vedlegg til klagen har klageren lagt ved et brev til helsedirektøren. Der går han blant annet i rette med fylkeslegen for hennes «medvirkning i avisen», og oppfordrer helsedirektøren til å medvirke til at slike saker blir unntatt offentlighet.
TILSVARSRUNDEN:
Agderposten viser innledningsvis i sitt til tilsvar til beklagelsen avisen hadde på trykk 7. september. «Vi ble først lenge etter at artikkelen sto på trykk gjort oppmerksom på at vi hadde gjort en konkret feil ved angivelsen av gynekologens kjønn («han» og «mannen», et stykke ut i artikkelen). Dette kan ha ledet til at enkelte trakk feilaktig konklusjon med hensyn til hvilken gynekolog det kan ha vært snakk om. Dette beklager vi på det sterkeste, og dette har vi også forsøkt å rette opp ved beklagelsen i avisen .»
Videre viser avisen til at sakens innhold har offentlig interesse. «Når et statlig tilsyn påtaler åtte kritikkverdige forhold etter at det også er gitt to skriftlige advarsler om manglende oppfølging av pasienter, og det overfor helsetilsynet anbefales at vedkommende fratas sin autorisasjon som lege, anser vi det naturlig nok som interessant for våre lesere. Skal statlige tilsyn ha en fullgod funksjon, må det etter vårt syn være offentlighet omkring deres virksomhet.»
Klageren skriver i sitt tilsvar at han ønsker PFUs vurdering av to forhold, nemlig om denne typen saker i det hele tatt skal publiseres, og om personer skal gjenkjennes. Han karakteriser imidlertid Agderpostens beklagelse som ryddig.
Agderposten har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en lege i Arendal, mener Agderposten brøt god presseskikk med et nyhetsoppslag om at fylkeslegen i Aust-Agder mente en gynekolog burde fratas sin legelisens. Klageren anser generelt at slike «personalsaker» ikke har noe i pressen å gjøre, men påklager spesielt at avisen har «hengt ut» feil lege. Sistnevnte har gitt sitt samtykke til klagebehandling.
Agderposten beklager at avisen kom i skade for å bruke feil betegnelse på legen, slik at vedkommende fikk «feil kjønn». Dette har avisen beklaget på trykk. For øvrig mener avisen at fylkeslegens henvendelse og anbefaling til helsetilsynet har allmenn interesse og allmenn betydning.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag påpeke at helsevesenet, inkludert privat legevirksomhet, bør være gjenstand for journalistisk oppmerksomhet. Dette må også gjelde når det offentlige tilsynet anbefaler noe så alvorlig som at en lege bør fratas lisensen.
I det konkrete tilfellet mener utvalget at Agderposten var i sin fulle rett til å gi allmennheten opplysning om at en gynekolog i distriktet var gjenstand for tilsynsmyndighetens oppmerksomhet, og faktisk kunne bli fratatt sin rett til å drive legevirksomhet.
Utvalget konstaterer at avisen har rettet og beklaget at den ga legen «feil kjønn», og at beklagelsen ble trykt så snart redaksjonen ble gjort oppmerksom på forholdet. Likevel anser utvalget at beklagelsen presseetisk ikke opphever den opprinnelige feilen, som indirekte identifiserer uriktig person. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
På dette punkt har Agderposten brutt god presseskikk.
Oslo, 26. oktober 2004
Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland
Siri Bjerke, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen