Vegard Thise mot Dagbladet

» En gang var han Spanias mest talentfulle friidrettsutøver. Men så ble livet for tungt for Teófilo Benito (38). »

Oppslagets brødtekst var i sin helhet slik:

» Den spanske mellomdistanseløperen døde etter at han hoppet ut fra 9. etasje i hotellet Puerta Castilla i Madrid sist torsdag.

Benito hadde den siste tida gjennomgått behandling for depresjon.
Prøvde å snakke
Forbipasserende ringte nødtelefonen da de så en mann som hang etter hendene utenfor hotellrommet. Redningsmannskaper tok seg inn i naborommet og prøvde å snakke Benito fra å hoppe, samtidig som brannmenn la ut redningsputer på fortauet.

Etter over tre timers forhandlinger slapp Benito taket.

«På grunn av vinden landet Benito i asfalten, skriver spanske medier.»
Supertalent
På midten av 80-tallet var Benito verdens mest talentfulle 1500-meterløper, og hadde en stund juniorverdenrekord på sterke 3.38,92.

Seinere representerte han Spania i flere mesterskap, men uten særlig suksess.

Spanske medier beskriver Benito som en briljant utøver av sin sport, og hans død som en stor tragedie. »

Reportasjen var illustrert med fire fargebilder. To av dem viste Benito stående utenfor vinduskarmen, mens det tredje var av ham da han hoppet. Det siste bildet viste hjelpemannskapet i arbeid på bakken etterpå. Bildeteksten var:

» FRA 9. ETASJE: Redningsmannskapene forsøkte å hindre Teófilo Benito fra å hoppe. Etter tre timers forhandlinger slapp han taket, og døde momentant i sammenstøt med fortauet. »

KLAGEN:
Klageren , Vegard Thise, reagerer som «vanlig» leser kraftig på reportasjen og mener den bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, om selvmord, og muligens punkt 4.6, om hensyn til ofre.

Han skriver at » det presseetisk er betenkelig å skulle gjøre butikk på andres ulykke. Personen som er omtalt er heller ikke særlig kjent i Norge, og artikkelen bringer ikke inn noen momenter på hvorfor, hvordan etc. »

TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet » erkjenner at reportasjen kan diskuteres i forhold til publiseringsreglene i Vær Varsom-plakten «, men hevder at avisen ikke har brutt god presseskikk.

Vedrørende klagerens anførsel om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, om selvmord, understreker avisen at «[r]egelen setter ikke noe absolutt forbud mot omtale av selvmord eller selvmordsforsøk. Regelen er også laget for å beskytte offeret og hans/hennes pårørende. »

» I dette tilfellet ligger hendelsen flere dager tilbake i tid, og den var behørig dekket i spanske, og også utenlandske medier «, fortsetter avisen. » Dagbladets dekning av saken var derfor ikke relevant i forhold til Benito eller hans pårørende, i forhold til de hensynene som ligger bak VVP pkt. 4.9 «, legger avisen til.

Dagbladet mener også at det her er relevant » at selvmordet er trukket ut i det offentlige rom «, og at det » skjedde så bokstavlig talt midt i offentligheten. »

Når det gjelder klagerens påstand om mulig brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om hensynet til ofre, skriver avisen at dette heller ikke her kan være relevant, » på grunn av at saken allerede var kjent i Spania. »
Dagbladet mener mediene » har et ansvar for å speile virkeligheten, også den uparfymerte virkeligheten «. Avisen vektlegger i denne sammenheng » de nyhetspoengene og den allmenne interesse som lå i at en kjent person valgte å avslutte livet på den meget dramatisk måte og at det skjedde med så mange tilskuere. »

Det hevdes at » bildene i seg selv bidrar til å fortelle en historie. Det at det faktisk fins bilder av hendelsen er et poeng i seg selv «, skriver Dagbladet.

Avisen legger til at den også har » lagt vekt på at den geografiske avstanden det er til hendelsen. Praksis viser både i forhold til ulykker, krig og katastrofer at det skal vises større aktsomhet jo større nærhet det er til hendelsen. »

Dagbladet avslutter med å understreke at » uten å gi seg hen til å spekulere i hypoteser, er det vanskelig å forestille seg at norske medier ikke hadde rykket ut dersom en norsk idrettsutøver som hadde vært i verdenseliten hadde begått samme handling fra et Oslo-hotell. Etter konkrete vurderinger kunne det også blitt aktuelt å publisere bilder fra en slik hendelse. »

Klageren opprettholder påstanden om at Dagbladet har brutt god presseskikk. » Dagbladet skriver i sitt tilsvar at et moment er at selvmordet er trukket ut i det offentlige rom. Dette er ikke noe nytt, da selvmord har vært begått i det offentlige rom siden tidenes morgen. Dagbladet argumenterer også med at «Madrid ble satt på hodet i flere timer.» Det var ikke den vinklingen av saken Dagbladet valgte, tvert om var det knapt nevnt i Dagbladets artikkel «, skriver klageren.

Han fortsetter med å trekke frem at » Dagbladet argumenterer også med nyhetspoenget i saken. Dette synes merkelig da Dagbladet tidligere i sin argumentasjon legger til grunn at saken lå flere dager tilbake i tid. Nyhetspoenget skulle således ikke være relevant, da er det kun skandalepoenget igjen. Nyhetspoenget svekkes ytterligere ved at Dagbladet henviser til at saken hadde vært dekket i internasjonale media, hvilket betyr at de som hadde en viss interesse av saken nok hadde fått med seg det tragiske endeliktet til Teófilio Benito. »

Klageren avslutter med å understreke at » Dagbladets spekulasjon om hva som ville ha skjedd hvis en norsk idrettsutøver valgte å avslutte sitt liv gjennom å hoppe fra et Oslo-hotell synes ikke å bringe noe nytt lys over saken. Det eneste ville i så tilfelle vært at Dagbladet nok ville vært langt mer forsiktig i både sin omtale og valg av bilder, fordi man var redd for publikums reaksjon som følge av at det var en norsk utøver, og ikke en spansk. »

Dagbladet har ikke mer å tilføye i tilsvarsrunden.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nesten helsides reportasje i Dagbladet om selvmordet til en navngitt tidligere spansk friidrettsutøver. Oppslaget var illustrert med fargebilder tatt da mannen hoppet ut fra 9. etasje i et hotell i Madrid. Klageren reagerer som «vanlig» leser kraftig på reportasjen, og mener det er presseetisk betenkelig å skulle «gjøre butikk» av andres ulykke. Han anfører at avdøde ikke er særlig kjent i Norge, og at oppslaget ikke har noen nyhetsverdi.

Dagbladet erkjenner at reportasjen kan diskuteres i forhold til presseetikkens publiseringsnormer, men hevder at avisen har et ansvar for å speile virkeligheten. Avisen viser til at hendelsen var behørig dekket i spanske og utenlandske medier, og at hensynet til avdødes pårørende her ikke kommer inn. Det trekkes også frem at selvmordet skjedde i det offentlige rom, og at det har allmenn interesse at en kjent person valgte å avslutte livet på en så dramatisk måte. Avisen mener bildene i seg selv bidrar til å fortelle en historie.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, der det heter: «Selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales.» I det påklagede tilfellet konstaterer imidlertid utvalget at det dreide seg om en internasjonal kjent idrettsutøver, og at hendelsen fant sted i det offentlige rom. Utvalget mener på denne bakgrunn at selvmordet som sådant kunne omtales.

Utvalget viser videre til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det blant annet manes til saklighet og omtanke i presentasjonen, og understreker at dette kravet særlig bør tillegges vekt i dekningen av dypt tragiske private forhold. Etter utvalgets mening er avisens bildebruk svært nærgående og uten prinsipiell informasjonsverdi. Utvalget legger her særlig vekt på at det framkom av reportasjen at avdøde hadde vært i psykisk ubalanse.

Dagbladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2004
Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse