Marco Cueto Calvera mot Ungdomsbladet ?S?

SAMMENDRAG:
Ungdomsbladet ?S? , et tidsskrift på samisk, hadde i sitt nr. 26/ 2004 en artikkel over en dobbeltside, der en samisk kvinne som er skilt fra en mann fra Sør-Amerika, ble intervjuet. Temaet var kulturforskjeller, og kvinnen var eneste kilde. I ingressen het det:

«- Jeg vet ikke om det var riktig at jeg, en hissigpropp, fant meg en hissigpropp fra Sør-Amerika, ler Kaia Francescas mor, Maj Rita Storvik (30). Vi samer tror kanskje at vi er flinkere til å komme overens med personer fra andre kulturer, jeg vet ikke sikkert, sier hun.»

Og senere i artikkelen:

«Søramerikansk far
– Jeg var redd for hvordan det ville bli når jeg får barn. Prøvde å skjule det så lenge som mulig og tenke «huff og huff altså ? nå kan jeg ikke lenger som før arbeide som for eksempel hjelpepleier, og jeg er langt ifra klar til å få et barn». Det skiftet mellom sorg og glede. Visste også at forholdet til Kaias far ikke kommer til å vare. Jeg visste at Kaias far ikke kom til å være en far for henne, en sånn far som vi norske jenter forventer at en far skal være. For sør-amerikanske menn synes at barnestell er mødrenes ansvar. Og selv om jeg visste at det bli tungt så var det mye tyngre å akseptere det faktum at han ikke hjalp til, erindrer Mai Rita og legger til at graviditeten, fødselen og «baby-tiden» åpnet hennes øyne på mange måter. «Mamma, kor e barbiedukka mi»» spør Kaia. Ho sutrer litt og kryper opp i mammas fang ? å være mor er en heltidsjobb.»

«Mennene bestemmer navnet
– Det vart Kaias far som bestemte navnet hennes. Han følte at det var en fars rett å gjøre det, slik det er tradisjon i søramerika. Det var veldig tungt og på en måte føltes det som om ho ikke var mitt barn fordi jeg ikke fikk lov til å velge navnet hennes. Og Kaias far sa også, før hennes fødsel, at hvis det blir en gutt så skal han omskjæres. Mai Rita ville ikke tro at han virkelig mente det. Men det viste seg at det stemte. ? Jeg gråt og gråt, det var veldig tungt. Da Kaia ble født og jeg så at det var en jente, så var jeg lykkelig. Mai Rita og hennes mann skilte seg etter at Kaia ble født. Mai Rita forteller at det var tungt å innrømme det, at det ikke går og at det ikke lenger var mulig å endre på det. ? Det var ikke fordi han er søramerikaner at det ikke gikk bra. Men kulturforskjeller var det jo også, forteller Mai Rita.»

Artikkelen er illustrert med tre fargebiler, hvorav ett viser den omtalte kvinnen og datteren, og ett av datteren og et annet barn. Det var ingen bildetekster.

Artikkelen foreligger oversatt fra samisk fra klagerens side.

KLAGEN:
Klager er den omtalte søramerikanske mannen, far til Kaia og tidligere gift med den intervjuede kvinnen. Han skriver innledningsvis at han føler seg uthengt og at uttalelsene i artikkelen er farget av hans tidligere ekstefelles ønske om «hevn» . «Min eks-kone kaster rett og slett dritt om meg, noe av det hun sier er rent oppspinn.»

Videre skriver klageren at han synes det er ok at et blad som dette skriver en artikkel om kulturforskjeller, men at denne artikkelen i stor grad handler om hvor dårlig ektemann han var og hvor dårlig far han er. Han beklager å måtte gå til det skritt å klage til PFU, men gjør det fordi han har fått så mange tilbakemeldinger av sårende karakter. Selv om han ikke er navngitt i artikkelen, hevder klageren at de fleste i Kautokeino, der han bor, vil skjønne at det er han som er «pappaen til Kaia».

TILSVARSRUNDEN:
Ungdomsbladet ?S? , ved bladets redaktør, som også var den som hadde skrevet intervjuet, beklager at klageren føler seg krenket. Hun understreker at det ikke på noen måte var bladets intensjon å henge ham ut.

Videre peker hun på at oversettelsen fra klagerens side inneholder en faktisk feil. Det står ikke at han ikke kom til å være «en far for henne». Det riktige skal være: » Jeg visste at Kaias far ikke ville være en slik far som vi norske jenter forventer at en far skal være .»

Redaktøren viser til Vær Varsom-plakatens punkt om ytringsfrihet (punkt 1.1) og anfører at » denne kvinnen har rett til å fortelle om sin livserfaring fra et kvinneperspektiv . Dette er historien om en alenemor og hennes utfordringer i møtet med en mann fra en annen kultur ? som i dette tilfellet er klageren». Hun peker videre på at det dreier seg om et portrett som på
ingen måte fokuserer på barnefaren, at det ikke er naturlig å gi plass til tilsvar i et portrettintervju, at bladet utgis fire ganger per år og at det er temabasert.

Senere i tilsvaret peker redaktøren på at det ville være vanskelig å kontakte barnefaren, fordi det dreier seg om et portrett av kvinnen. Videre heter det: «Hans syn på saken ville også stride mot hennes versjon, noe han jo påpeker i sin klage. I dette tilfellet er det kvinnen som er den svake part, og derfor var det for vårt magasin spesielt viktig å forteller akkurat hennes historie . Og det er pressens særlige ansvar å peke på kritikkverdige forhold i vårt samfunn, selv om det er på det menneskelige plan.»

I tilsvaret viser redaktøren ellers til at klageren ikke er navngitt, og mener at selv om Kautokeino bare har 3000 innbyggere, vil det være mange som ikke vet hvem han er. Videre gjentar redaktøren at artikkelen ikke fokuserer på klageren som ektemann, men på kulturforskjeller. Dessuten vises det til at det også finnes mange uttalelser i artikkelen som er positive for klageren. Og redaktøren avslutter slik:

» Jeg håper da inderlig at takhøyden i norsk (og samisk) presse er såpass romslig at det i ytringsfrihetens navn er lov å debattere omskjæringer, valg av barnets navn og ansvarsfordeling i hjemmet. I den grad dette portrettet gjør det, så påstår jeg at dette ikke er krenkende på noen part i denne sak .»

Klageren går i sitt tilsvar gjennom de utsagnene i artikkelen han mener er krenkende. Han peker på at navnevalget ble gjort i felleskap og at de valgte ett navn hver. Om omskjæring skriver han at det er vanlig og naturlig å omskjære guttebarn i hans hjemland (Peru), men at det ikke var aktuelt å gjøre det for deres barn, om det skulle blitt en gutt. Om anvaret for barn og barnestell skriver han at dette ikke er annerledes i Peru enn i Norge. Klageren hevder igjen at han er lett identifiserbar fordi han er den eneste søramerikaner bosatt i Kautokeino .

Han avslutter med å peke på at redaktørens tilsvar avslører at hun ikke ønsket hans versjon, fordi hun da ikke ville fått den historien hun kanskje ønsket å skrive.

Ungdomsbladet S ?s redaktør anfører i sitt siste tilsvar at hun står for portrettet og «mener fortsatt at kvinner bør ha rett til å uttale seg om kritikkverdige forhold i deres liv. Dette portrettet er i så måte meget uskyldig og klageren er anonymisert. Dette må kunne skje selv under små forhold i det samiske området, uten at disse kvinnene i ettertid skal knebles av ektemenn, som ikler seg offerrollen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en intervjuartikkel i det samiske ungdomsbladet ?S?, der en fraskilt samisk kvinne og alenemor forteller hvordan det var å være gift med en mann fra Sør-Amerika, identisk med klageren. I artikkelen framkommer en del uttalelser som han mener er krenkende for ham, særlig sett i lys av at han bor i et så lite samfunn som Kautokeino, der han er lett gjenkjennelig.

Ungdomsbladet ?S? avviser klagen og anfører at det dreier seg om et portrett av kvinnen, at temaet er kulturforskjeller og at klageren ikke er identifisert. Bladet mener kvinnen må ha sin ytringsrett og at portrettet er av uskyldig karakter. Redaktøren mener også at det ikke vanlig å innhente «tilsvar» i artikler av denne typen.

Pressens Faglige Utvalg mener generelt at også så personlige temaer som samlivsforhold og samlivsbrudd har en naturlig plass i mediene, men vil samtidig påpeke at dette er områder som stiller spesielle krav til varsomhet når det gjelder å viderebringe påstander som rammer den andre part.

I den innklagede artikkelen videreformidler bladet påstander som etter utvalgets mening må kunne karakteriseres som sterke, slik det forutsettes i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Utvalget vil understreke at dette prinsippet gjelder i all nyhetsjournalistikk, uansett sjanger. Samtidig tar utvalget det for gitt at klageren kan identifiseres i sitt hjemmemiljø, selv om han ikke var navngitt i artikkelen.

Ungdomsbladet ?S? har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2004
Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse