Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) Oslo og Akershus, v. leder Christian Møllero mot Romerikes Blad
Romerikes Blad (RB) gjenga 28. juli 2004 i sin » Klar Melding «-spalte på sistesiden en rekke anonyme SMS-meldinger som hadde utgangspunkt i debatten om homofiles rett til å adoptere. Her noen eksempler:
» Hvis homofile får adoptere, så ska jeg jaggu mørbanke hver homse jeg treffer! T.D. »
» Til Eva. Barna har det nok like bra hos homofile par. Men de vil nok bli mobbet av andre barn, og det skader barna. NN «.
» Barn bør ikke overlates til seksuelle avvikere! Homofili er seksuelt avvik! Forbannet «.
» Homser er syke. De vil jo dø ut etter en generasjon. Forklar den! ØSL «.
» Til Eva, m.fl. Man velger ikke å bli pedofil heller. Snart blir det ?in? å akseptere det også! Da må jo de få adoptere barn også? »
» Barn er ikke en ting man skaffer seg for å farge sin egen tilværelse! Sopere, skaff dere et marsvin om dere trenger å gi omsorg. Big «.
» Ikkepraktiserende pedo eller nekrofile bør vel også få adoptere? De har jo bare avvikende seksuell legning slik som homser. Gammelgris «.
KLAGEN:
Klager er Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) Oslo og Akershus, ved leder Christian Møllerop. Han henviser til den omfattende debatt og diskusjon det har vært rundt Romerikes Blads SMS-spalte «Klar Melding».
» Slike anonyme innlegg er blant annet med på å trekke frem gamle og stigmatiserende myter om homofile og lesbiske. Publisering av åpenbare hetsuttalelser enten de er religiøst betinget eller baserer seg på graverende mangel på allmennkunnskaper om minoritetsgrupper, kan etter vårt syn ikke være i henhold til norsk lov, ?Redaktørplakaten? eller pressens ?Vær varsom plakat?. »
Klageren viser til Vær Varsom-punkt 1.5, om at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Videre mener klageren at pressen bør opptre ekstra varsomt overfor barn og unge. «Da Romerikes Blad begrunner sms spalten ?Klar Melding? med å være spesielt rettet mot unge har pressen et ekstra ansvar for hva som legges på trykk. Dette mener vi Romerikes Blad klart og tydelig gjennom å trykke denne typen hetsende innlegg ikke har tatt ansvar for. »
«Dette problematiseres idet innsenderen av innlegget eller meldingen er anonym da man ikke kan anklage innsenderen for hets og diskriminering i henhold til straffelovens § 135a. Vi anser det dit hen at ansvaret da hviler på mediet som trykker uttalelsen, i dette tilfellet Romerikes Blad. »
Klageren påpeker også at det av hensyn til barn og unge er «veldig viktig å sette fokus på hvordan ungdom som er usikker på sin seksuelle orientering reagerer på innlegg som klart og tydelig omtaler deres usikkerhet og identitet som skitten, forkastelig og noe andre mener er mindre verdt.»
Etter klagerens syn bør det være et minstekrav at «åpenbare ekstreme synspunkter som i dette tilfellet» undertegnes med fullt navn. Han viser til en uttalelse fra NPs generalsekretær Per Edgar Kokkvold til Dagsavisen: » – Sterke innlegg bør ikke under noen omstendighet stå anonymt. At noen som skal mene noe sterkt skal ha rett til å gjemme seg, er høyst forkastelig. Ytringsfrihetskommisjonen ønsker jo sterkt at håpløse synspunkter best kan møtes i det offentlige rom, men da må det også være navn bak innleggene. »
Videre viser klageren til Vær Varsom-punkt 3.2, idet han ikke kan se at de påklagede meldingene har vært utsatt for noen form for kildekritikk. «Man kan også dokumentere at uttalelsene ikke er korrekte, da homofile eller lesbiske ikke på noen måte kan sykeliggjøres og eller anklages for å være pedofile, nekrofile.»
TILSVARSRUNDEN:
Romerikes Blad sier om «Klar Melding»-spalten at den åpner for «ytrere som ellers ikke er å høre i det offentlige rom». «Spalten fungerer som et folkelig meningstorg eller samtaletorg. (?) Sms er ikke minst ungdommens kommunikasjonsmedium. Derfor har vi valgt å ha stor takhøyde for både tema og ytringsformer. Dette inkluderer den sjargong og overdrevne språkbruk ungdom ofte benytter. I så måte tøyer vi grensen noe i forhold til det vi aksepterer på andre arenaer i avisen. »
«Vi aksepterer at innleggene trykkes under anonym signatur. Et hovedunntak er innlegg med personlige angrep på navngitte eller klart identifiserbare enkelt-personer. Slike innlegg skal avvises i denne spalten, som for øvrig gjennomgås og redigeres av avisens debattredaksjon før publisering. (?) Vi tror ikke sms-spalten vil fungere etter intensjonene dersom navn og adresse skal oppgis på trykk.»
Romerikes Blad anfører at «slike anonyme meningsinnlegg er ikke noe nytt i norsk presse». «En rekke aviser trykker reaksjoner ?fra folkedypet? i telefonspalter, under og etter tv-debatter formidles både i tekst og lyd spontanmeldinger fra seere, og mange nettaviser har debatt- og samtalearenaer der innlegg publiseres fortløpende, også uten forhåndsgodkjenning ? for å nevne noen eksempler.»
«Innlegg i overdrivelsens språkform i sms-spalten, kan vanskelig leses bokstavelig. Vi har også den tiltro til våre unge lesere at de vet å forholde seg til overdrivelser og provokasjoner sett mot hva som må tas på alvor, jfr mange av de tekster ungdomskulturen inneholder.»
Videre påpeker avisen at de påklagede innleggene bare utgjør noen få av i alt 25 om samme tema i den samme «Klar Melding»-spalten. » Et flertall av innsenderne uttrykker seg positive til homofile og adopsjon, og flere reagerer også på provoserende innlegg som tidligere har stått på trykk. »
«Noen av de påklagede innleggene finner vi helt kurante, og de går dessuten ikke lenger enn det Barneombudet og enkelte politikere har gjort så langt i debatten. Noen innlegg avspeiler et syn på og en holdning til homofile som er basert på fordommer og kunnskapsløshet. Men slike møter vi fortsatt på mange andre arenaer, som fra talerstolene i religiøse og også politiske forsamlinger . Ytringer herfra blir tidvis gjengitt i mediene som en naturlig dokumentasjon på holdninger som andre kan gripe fatt i og forsøke å bekjempe.»
Avisen medgir imidlertid at » to-tre av innleggene har en form og et ordvalg som vi vil definere i grenseland i forhold til hva vi bør trykke, både i forhold til allmenn presseetikk og til de interne retningslinjer vi følger. Men ut fra den sammenheng de er satt i og av hensyn til den ytringsfrihet vårt samfunn må tåle ikke minst i kontroversielle spørsmål, mener vi de også presseetisk må kunne aksepteres, uansett hvor usaklige, fordomsfulle, myteomspunne og smakløse de måtte framstå. »
«Vi har forståelse for at enkelte av innleggene kan virke støtende eller sårende på personer med homofil eller lesbisk legning. Vi innser også at unge homofile og lesbiske er i en sårbar posisjon. Men samtidig mener vi både dem og vårt samfunn er best tjent med at fortsatt eksisterende fordommer og holdninger basert på manglende kunnskap, kommer ut i det
offentlige rom, spesielt når konkrete politiske forslag er til debatt. Derfra kan de også debatteres og bekjempes i stedet for å leve sitt liv i det skjulte. »
«LLH mener et minstekrav må være at innlegg av denne type trykkes under fullt navn. Det kan oppfattes som om LLH aksepterer ytringene offentliggjort dersom avsender er kjent. Men innholdet er det samme om innsender er kjent eller anonym. (?) Det foreligger heller ikke noe presseetisk krav til at sterke meninger bare skal kunne formidles dersom avsender er identifisert. Det er et redaksjonelt policyspørsmål som ansvarlig redaktør avgjør. Vurdert slik faller grunnlaget for LLHs klage bort. »
Klageren har overlatt til LLHs juridiske rådgiver å kommentere avisens tilsvar. Rådgiveren viser til en høyesterettsdom, den såkalte Leserbrevdommen fra 1978, som omhandler redaktør- og forfatteransvar i tilknytning til leserbrev: «Dommen gjelder utsagn rettet mot fremmedarbeidere, men har også relevans for tolkningen av utsagn rettet mot homofile.»
LLHs rådgiver er ikke opptatt av Vær Varsom-punkt 3.2, som det vises til i klagen, men finner derimot punkt 1.5 relevant. » Det må uten videre slås fast at lesbiske og homofile generelt vernes som ?gruppe? .» Rådgiveren kan derfor ikke dele avisens oppfatning når den sier at det » ikke [kan] defineres som et overgrep om en avis i leserbrev eller debattspalter formidler kontroversielle meninger som enkeltpersoner eller grupper føler seg støtt av ?.»
Rådgiveren griper også fatt i avisens utsagn om at » spalten fungerer som et folkelig meningstorg eller samtaletorg «. «Dette er sikkert også tilfellet, men man må også stille seg spørsmålet om det virkelig er et tverrsnitt av målgruppen som benytter seg av tilbudet eller om det i realiteten fungerer som et medium der enkeltpersoner kan spre eder og galle langt utover det akseptable for så å gjemme seg bak anonymitetens slør.»
«RB uttaler i sitt tilsvar at det ? kan oppfattes som om LLH aksepterer ytringene offentliggjort dersom avsender er kjent ?. Her mener jeg RB trekker fokus bort fra problemstillingen og foretar en meningsløs tolkning som ikke har rot i virkeligheten. LLH aksepterer ikke på noen måte
utsagnene, anonyme eller ikke. Det som er poenget her er at terskelen for å fremsette hetsende ytringer vil være høyere dersom man ved fullt navn er nødt til å stå for sine standpunkter. »
For øvrig mener rådgiveren at RBs redaktør røper «total mangel på forståelse for problemet» når han til Dagsavisen uttaler at «hensynet til debatt og meningsutveksling må gå foran hensynet til grupper «. Rådgiveren kan heller ikke forstå redaktøren når han sier at de som reagerer på denne typen ytringer, heller bør komme med motytringer. «Slike utsagn det her er snakk om er det lite hensiktsmessig å imøtegå gjennom sms da størrelsen på sms setter naturlige begrensninger for tekstmengde.»
Romerikes Blad kan ikke se at Vær Varsom-punkt 1.5 er formulert med henblikk på å begrense innsendte ytringer. «Skulle den få anvendelse slik klager mener, måtte det i tilfelle dreie seg om hva avisen aktivt foretar seg av egen journalistisk reportasjevirksomhet gjennom en urimelig eller klanderverdig saksdekning, eller ved en opptreden som framstår som et overgrep. Men vi kan ut fra presseetisk praksis heller ikke finne dekning i en slik tolkning.»
Når det gjelder de siterte uttalelsene fra NPs generealsekretær, tar RB det som en selvfølge at disse «ikke framstår eller er ment som noen forhåndsdom før en sak er underlagt normal saksbehandling, eller at uttalelsene legger begrensninger for PFUs selvstendige vurdering av klagen».
«Det er ikke riktig slik klager hevder at vi har en total mangel på forståelse for problemstillingene som her er reist. Det er en avveining av hensyn som hele tiden foretas ? og i den avveiningen er det at vi mener hensynet til meningsutveksling og ytringsfrihet må veie tyngre enn særhensyn overfor grupper når begge forhold ligger i vektskålene. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) i Oslo og Akershus, mener Romerikes Blad har brutt god presseskikk ved å ta inn det de betegner som stigmatiserende anonyme sms-meldinger mot homofile i sin «Klar melding»-spalte . Meldingene kom i sammenheng med debatten om homofile og adopsjon. Slik klagerne ser det, dreier det seg om publisering av åpenbare hetsuttalelser, enten de er religiøst betinget eller baserer seg på mangel på allmennkunnskaper om minoritetsgrupper. Klagerne ser særlig alvorlig på hvordan sårbare barn og unge kan oppleve lesermeldingene.
Romerikes Blad forsvarer publiseringen av de anonyme innleggene, og hevder at de inneholder den sjargong og den overdrevne språkbruk som ungdom ofte benytter. RB tror ikke sms-spalten ville fungere etter intensjonene dersom navn og adresse skal oppgis på trykk. Romerikes Blad medgir imidlertid at grensen dermed tøyes i forhold til hva som er akseptabelt i andre av avisens spalter. For øvrig påpeker avisen at et flertall av innsenderne uttrykker seg positivt om homofile og adopsjon, og flere reagerer også på provoserende innlegg som tidligere har stått på trykk.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at ytringsfriheten ikke er til for at bare de «rette» meninger skal komme fram. I tråd med hva Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har uttalt, mener også utvalget at ytringsfrihet ikke bare omfatter rett til å framsette utsagn som anses som nødvendige, ubetydelige eller ufarlige, men også utsagn som virker forstyrrende, støtende, krenkende eller sjokkerende. Utvalget viser imidlertid generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet manes til å vise respekt for menneskers egenart og identitet.
I det påklagede tilfellet har ikke utvalget vanskelig for å forstå at klagerne reagerer på de holdninger som framkommer i sms-meldinger Romerikes Blad har formidlet. Etter utvalgets mening vil det være ønskelig at slike innlegg undertegnes med fullt navn. Utvalget aksepterer likevel at meningsytringer av denne type kan publiseres anonymt, men i slike tilfeller må det stilles særlige krav til redaktøransvaret med hensyn til hva som settes på trykk. Etter utvalgets mening har ikke avisen levd opp til dette kravet når det gjelder enkelte av de innklagede sms-meldingene.
På dette punkt har Romerikes Blad opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 26. oktober 2004
Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland
Siri Bjerke, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen