Avd.leder Svein Ottar Helander, Utviklingsavdelingen, Tana kommune mot Finnmarken
Finnmarken brakte onsdag 30. juni 2004 en nyhetsartikkel med tittelen » Tana skviser ut eget selskap «, og det het i ingressen:
» TANA BRU: Til tross for at de hadde alliert seg med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), ble ikke SEG funnet gode nok til å konkurrere på like vilkår om et oppdrag gitt av deres egen eier: Tana kommune. »
Det framgår videre at anbudet gjelder det såkalte Joddu-prosjektet – et planlagt kompetansesenter for villaks og elvesamisk kultur. «SEG har anket avgjørelsen til formannskapet med krav om ny runde». «I dag skal kommunen etter planen underskrive kontrakten med Noodt og Reiding i Alta, som fikk jobben.» Avisen går detaljert igjennom den første anbudsrunden, inntil det gjensto tre firmaer som man ønsket tilleggsopplysninger fra. I et avsnitt het det deretter:
» SEG med NINA på laget fikk ikke denne sjansen. Ekspertisen i kommunens utviklingsavdeling hadde allerede konkludert med at de ikke var kompetente for jobben. – Dette skjedde uten at vi fikk beskjed, noe som er stikk i strid med loven om offentlige innkjøp. Vi finner avgjørelsen meningsløs med tanke på at kommunen i første omgang konkluderte med [at] SEG var den eneste som hadde en godkjent oppgaveforståelse, sier daglig leder i SEG, Steinar Pedersen. »
Under mellomtittelen » Sjokkert » presiserer Pedersen at SEG ikke er ute etter noen spesialbehandling, «men vi forlanger at prinsippet om likebehandling ikke brytes, slik kommunen har gjort». Det opplyses at SEG har utarbeidet en anke, der det bl.a. heter at «nye kvalifiseringskriterier er innført uten at de er kunngjort på forhånd». » Pedersen ønsker ikke å kommentere påstander som har versert, om at kommunens utviklingsavdeling ser på SEG som en konkurrent. »
Leder av utviklingsavdelingen i Tana kommune, Svein Ottar Helander, uttaler i samme artikkel «at de kun har fulgt loven». Og han tilføyer:
» – Etter vår mening er ikke formannskapet klageorgan for denne saken. SEG skal få svar i dag på anken. Noen utsettelse av kontraktsinngåelsen er ikke aktuelt. Utover dette har jeg ingen kommentar, sier Helander.
– Ser utviklingsavdelingen på SEG som en konkurrent?
– Absolutt ikke. SEG er kommunens hjelper, sier Helander. »
I en underartikkel, med tittelen » – Underlig sak » er det NINA-forsker Børre Dervo som uttaler seg. «Han sier at det ville vært helt fair å tape et anbud, men liker dårlig at det skjer på et grunnlag som sår tvil om NINAs kompetanse. Dervo sier deretter:
«- For NINA er dette en relativt liten jobb, men for SEG betyr den nok en del. Men det er måten vi er blitt vurdert på som krever et dementi . (…) Det har skjedd formelle feil, og vi skal angivelig ikke ha prosjektledererfaring. Kommunen kjenner sannsynligvis ikke til vurderingsmåtene som vanligvis brukes innen akademia og om forskningsinstitusjoner. »
Og i et senere avsnitt:
» – At Tana kommune vurderer dette på en helt annen måte, ja det blir nesten morsomt, men mest underlig. Det hadde vært greit at de ikke kjenner til dette, og at de derfor hadde bedt om mer informasjon. Men det grove her er at de andre blir bedt om slikt, men ikke vi. Jeg skjønner ikke hvorfor kommunen har gjort det på denne måten, sier Dervo til Finnmarken. »
I en annen underartikkel, med tittelen » Skal vurdere utsettelse «, finner ordfører Ingrid Smuk Rolstad det «helt naturlig at formannskapet behandler saken». Hun vil ellers diskutere med rådmannen om kontraktsinngåelsen skal utsettes. «Smuk Rolstad sier at fra hennes ståsted skulle hun gjerne sett at SEG fikk jobben, men at loven må følges.»
På spørsmål om ordføreren skjønner hvorfor SEG/NINA ikke er funnet kvalifisert, svarer hun:
» – Logisk sett virker det litt rart, men jeg må ha tiltro til at dette har gått riktig for seg. At administrasjonen har vurdert riktig ut fra de gitte kriterier. »
Torsdag 1. juli kunne avisen, under tittelen » SEG vant fram «, opplyse at et ekstraordinært formannskapsmøte hadde besluttet «å avlyse hele anbudskonkurransen på Joddu-prosjektet». «Ordfører Ingrid Smuk Rolstad mener at administrasjonen ikke har gjort feil,
men formannskapet vedtok onsdag likevel en ny anbudsrunde om Joddu-prosjektet.» Senere i artikkelen spør journalisten ordføreren:
» – Men det at Tana kommunes utviklingsavdeling trekker prosjektlederkompetansen i tvil, blir vel litt rart når NINA har samarbeidspartnere som EU, forskningsrådet og internasjonale forskningskomiteer? »
– Vi ser ikke på det som at vi har underkjent kompetansen til NINA og SEG. Det er heller ikke slik at man har vektet tilbyderne på ulike områder. Det er heller ikke slik at det alltid er forskerkompetansen vi først og fremst skal ha, sier Smuk Rolstad. »
«Avdelingsleder i kommunens utviklingsavdeling, Svein Ottar Helander, sier til Finnmarken at han fremdeles ikke synes de har gjort noen feil i saken.» » – Men hvis dere ikke har gjort noen feil, er det noe dere kunne ha gjort annerledes? » » – Det er det alltid i alt man gjør. Men det ville ikke ført til noe annet resultat, sier Helander .»
I en underartikkel uttrykker styreleder i SEG, Elin Sabbasen, «stor lettelse over at Tana kommune snudde på hælen». » – Det er flaut på SEGs vegne at kommunen har sådd tvil om NINAs kompetanse .» Styrelederen berømmer formannskapet, som «har tatt klagen seriøst, og direkte feil i saksbehandlingen er tatt til følge .»
I en faktaramme med vignetten » Finnmarken følger saken » på samme side, gjentas hovedinnholdet i reportasjen 30. juni. To av punktene i rammen hadde denne ordlyden:
» * Til tross at oppdragsgiveren karakteriserte SEGs anbud som det eneste med godkjent oppgaveforståelse, ble SEG/NINA kuttet ut på grunn av manglende kompetanse, uten at de fikk beskjed slik loven krever. De tre andre ble bedt om tilleggsopplysninger. Deretter ble Noodt og Reiding i Alta valgt.
* SEG klaget avgjørelsen inn til formannskapet med krav om ny runde. Klagen gikk både på formelle feil og det de mener var feilaktig vurdering av kompetansen. »
Fredag 2. juli kommenterte Finnmarken saken på lederplass, under tittelen » Maktmisbruk «. Her het det bl.a.:
» Forsøket på å stenge SEG (Samisk nærings- og utredningssenter) og NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) ute fra det såkalte Joddu-prosjektet, er en studie i maktmisbruk.»
«Logisk sett ville det være nesten umulig å konkurrere med SEG/NINA, menutviklingsavdelingen konkluderte med at de var uten mulighet til å klare
oppdraget – blant annet ut fra en snedig vektlegging av kriteriene for oppdraget. Samisk kompetanse fikk utrolig nok bare ti prosent.
Heldigvis viste formannskapet seg voksent nok til å bestemme en ny runde. I realiteten ble administrasjonens arbeid slaktet. Spesielt etter som det ble stadig mer klart at de ikke hadde gode svar. Det virker rett og slett som om at de har saksbehandlet ut fra egne meninger/følelser i stedet for sunn forvatningsskikk. »
» Politikerne i Tana har gitt klare føringer for satsing på kompetansebedriften SEG, noe altså administrasjonen undergraver. En fornuftig årsak er umulig å finne. Kanskje er det slik noen hevder, at de ser SEG som en trussel mot egen posisjon. »
KLAGEN:
Klager er avdelingsleder Svein Ottar Helander i Tana kommunes utviklingsavdeling. «Det klages på feilaktige opplysninger, manglende kontroll på at de opplysninger som er gitt er riktige, feilaktig kildehenvisninger, sammenblanding av (feil)informasjon og egne meninger særlig i forbindelse med lederartikkelen ? Maktmisbruk ?…men også i ? Finnmarken følger saken ?.»
» Det er direkte feilinformasjon av Finnmarken å skrive at SEGs tilbud ble forkastet. (…) Vi mener at Finnmarken ikke har kontrollert bestemmelsene (kilden) om forkasting (avvisning) av tilbud før de har skrevet artikkelen. Finnmarken har heller ikke kontrollert hva som står i svarbrevet om valg av leverandør før de kom med en slik feil informasjon. (…) Siden Finnmarken ikke har fått tilgang til alle sider ved de interne vurderinger av tilbud, er dette å betrakte som rene spekulasjoner og feilinformasjon fra Finnmarkes side. »
«I kommunens interne vurderinger av leverandører og tilbud, som for øvrig er unntatt offentlighet, fremgår det at de tre andre tilbyderne hadde høyere score på utvelgelseskriteriet ?oppdragsforståelse?. Det er også derfor direkte feilinformasjon når Finnmarken skriver at SEG var den ? eneste med god nok forståelse av oppdraget. ? Siden Finnmarken ikke har fått tilgang til alle sider ved de interne vurderinger av tilbud, er dette å betrakte som rene spekulsjoner og feilinformasjon… «.
Videre finner klageren det også «sterkt misvisende at Finnmarken sidestiller SEG og NINA».
«Tilbudet fra SEG ble ikke avvist. Det fremkommer av svarbrevet om valg av leverandør. Det er derfor helt feil av Finnmarken å skrive at SEG ikke var funnet kompetent til oppdraget og derfor ikke fått melding om det slik loven krever . (…) Finnmarken refererer for øvrig her til loven og ikke til forskriften om offentlige anskaffelser.»
Karakteristikken «misvisende» brukes av klageren ytterligere om innholdet i lederartikkelen, når det der heter: » Heldigvis viste formannskapet seg voksen nok til å bestemme en ny runde » og » De (formannskapet) besluttet å stoppe hele saken . » » Dersom hadde sjekket med lov om offentlige anskaffelser og delegasjonsvedtaket om ansettelse av prosjektleder, ville avisen hatt kunnskaper om at formannskapet ikke er klageorgan for dette tjenestekjøpet slik avisen fremstiller saken . »
Med «delegasjonsvedtaket»sikter klageren til at rådmannen satt inne med fullmakt til å engasjere prosjektleder for Joddu-prosjektet. Ifølge klageren var det derfor rådmannen som
besluttet å utlyse ny anbudskonkurranse, etter anmodning fra formannskapet i det ekstraordinære møtet.
Om lederformuleringen » I realiteten ble administrasjonens arbeid slaktet «, skriver klageren:
» Redaktøren har ikke grunnlag for en slik påstand da formannskapsmøtet var et lukket møte. Hvis redaktøren har denne formuleringen fra et formannskapsmedlem, bør han vise til en slik kilde. Har ikke redaktøren en kilde for slik feil informasjon må det helt klart fremgå at dette er hans egen synsing… «.
Klageren mener det samme må gjelde påstandene i lederen om at administrasjonen ikke hadde gode svar til formannskapet, og at saksbehandlingen ikke hadde vært i samsvar med sunn forvaltningsskikk.
«I slutten av artikkelen spekulerer Finnmarken med ? Kanskje er det slik noen hevder, at de ser SEG som en trusel mot egen posisjon ?. Her er det usikkert hvem som er kilden til en slik påstand. Denne kilden kan være redaktørens egen synsing. Vi mener også at det ikke finnes saklige grunner for å beskytte kildene til en slik påstand. »
«Overskriften ? Maktmisbruk ? er sterkt misvisende i forhold til lederartikkelens innhold og de reelle fakta i saken.»
Og klageren konkluderer slik:
» Tana kommune mener at Finnmarkens lettvinte og ukritiske kildebruk, direkte feilinformasjon og sammenblanding av egne meninger og faktainformasjon er med på å svekke tilliten til forvaltningen på et usaklig grunnlag. Samtidig beklager Tana kommune sterkt at Finnmarkens fremstilling av saken har satt SEG i et ugunstig lys med feilinformasjon om SEGs kompetanse. »
TILSVARSRUNDEN:
Finnmarken «oppfatter klagen som et spissfindig forsøk på å tåkelegge en sak som klager (avdelingsleder Svein Ottar Helander) sikkert finner ubehagelig». «Det er nok rett at vi har kommet i skade for å skrive loven i stedet for forskriften , men utover det kan vi ikke se å ha gjort feil. At klager ikke liker våre meninger på lederplass, kan vi, etter vår oppfatning, ikke lastes for av PFU.»
» Uansett hvordan klager vrir og vrenger på ordene, er det et faktum at SEG/NINA ikke ble funnet gode nok til å være med videre i prosessen. De andre tre som hadde levert anbud, ble bedt om tilleggsopplysninger. SEG/NINA fikk ikke beskjed om dette slik forskriften krever. » » Finnmarken mener klager fusker med hensyn til flere påstander. SEG/NINA klaget til formannskapet på avgjørelsen. Ordføreren hadde i første omgang ikke tenkt å ta opp saken i
formannskapet før kontrakten ble underskrevet med Noodt & Reiding som fikk oppdraget, men hun ombestemte seg etter at Finnmarken fattet interesse for saken. (…) I den lukkede
behandling ble det etterhvert klart at i hvert fall et flertall i formannskapet ønsket en ny runde. Da la rådmannen fram forslag om nettopp dette, noe som ble enstemmig vedtatt.»
«Finnmarken akter selvsagt ikke å oppgi sine kilder med hensyn til det som skjedde i formannskapet. Heller ikke hvordan vi får tilgang på mange av dokumentene i saken.»
» Klager synes å leve i den villfarelse at hemmeligstempling av dokumenter og lukking av møter betyr at aviser ikke kan skrive om det. Mye av det vi har skrevet om ?den indre prosess? framgår av klagen fra SEG/NINA. Der har de først skrevet ned ordlyden fra oppdragsgiver (også noe som var unntatt offentlighet), etterfulgt av sine kommentarer med tilbakevisning av påstander fra oppdragsgiver. »
«Når det gjelder vår lederartikkel om saken, finner vi liten grunn til å kommentere den… Vi godtar at enkeltpersoner ikke liker våre meninger, men kan ikke se at nevnte lederartikkel er brudd på god presseskikk.»
«Finnmarken hadde gjerne ønsket å gi bedre bakgrunn for det arbeid og de vurderinger oppdragsgiveren (ledet av klager) gjorde, men klager var særdeles lite villig til å kommentere saken, noe som skulle gå fram av våre artikler. »
«Klagers siste påstand om at Finnmarken har satt SEG i et ugunstig lys, velger vi å se humoristisk på, selv om den er til de grader frekk. SEG har mer enn klart nok sagt hvem det er som har satt dem i et ugunstig lys, nemlig Tana kommunes utviklingsavdeling, ledet av klager… Vi merker oss også at klager her tar hele Tana kommune til inntekt for sitt syn. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at det ikke er Tana kommune som har klaget Finnmarken inn for PFU, men enkeltpersonen Helander.»
Klageren vender tilbake til faktarammen 1. juli, og skriver: «Med ? fakta ? menes en faktisk presentasjon av reelle forhold og ikke de omtalte aktørers eller redaktørens egen synsing og meninger. En slik vignett som ? Finnmarken følger saken ? stiller derfor store krav til kritisk og etisk journalistikk, noe som Finnmarken i denne saken bevisst unnlot å følge…».
«Vi har merket oss at innholdet i de etterfølgende ? Finnmarken følger saken ?-artiklene 8., 15. og 20. juli er endret slik at de er mer i samsvar med faktiske forhold. Imidlertid er det først etter at Tana kommune hadde sendt inn klage til PFU.»
Likeledes tar klageren på ny for seg forskriften om offentlige anskaffelser. Han «finner det ikke overraskende at Finnmarken tviholder på utsagn som at ? forskriften (loven) krever ? det, selv uten å ha en bestemmelse i forskriften å kunne vise til da det er temmelig representativt og beskrivende for Finnmarkens uetiske og lettvinte journalistikk…»
Klageren tar igjen også for seg avisens kildegrunnlag, som redaksjonen ikke har villet synliggjøre. «Etter vår oppfatning strider det mot punkt 3.1 og 3.2 i ?Vær varsom plakaten?,
fordi Finnmarkens kildebruk i denne saken bidrar til en feilaktig fremstilling av saken. (…) Dersom Finnmarken hadde offentliggjort kildene sine, hadde det også vært mulighet for leserne å selv kunne vurdere riktigheten i det Finnmarken skriver. »
Videre vender klageren tilbake til artikkelen 30. juli, der journalisten stiller spørsmålet: » – Ser utviklingsavdelingen på SEG som en konkurrent? » » Med det spørsmålet mer enn antyder journalisten at tildeling av kontrakten ikke skjedde på et saklig grunnlag… «.
«Gjennomgang av saken i formannskapet og gjennomføring av den andre konkurranserunden har vist at administrasjonen har gjort en saklig og grundig vurdering av samtlige tilbud. Vi er overbevist om at begrunnelsene for valget av det beste tilbudet i anbudssaken også vil holde i en rettslig instans.»
» Hvorvidt det er begått feil i forhold til gjeldende lover og forskrifter for offentlige anskaffelser, mener vi ikke bør være gjenstand for synsing av avisa Finnmarken. Det hører eventuelt hjemme for avgjørelse hos domstolene… «.
For øvrig opplyses det at klagen til PFU er klarert med rådmannen, og derfor er å betrakte som sendt på Tana kommunes vegne.
Finnmarken anfører som sin «viktigste tilføyelse» at » klager var svært lite villig til å kommentere saken (jfr artiklene). Vi hadde en lang rekke spørsmål vi ønsket å stille, slik at vi best mulig fikk belyst saken fra kommunens side. Dette fikk vi dessverre ikke sjansen til.»
Avisen tilbakeviser klagerens utlegning av hvordan forskriften om innkjøp skal forstås. Ifølge Finnmarken var heller ikke formannskapet enig med klageren. «Nettopp det at SEG/NINA ikke hadde samme sjanse som de øvrige, og heller ikke var varslet om det, ble avgjørende da man besluttet å ta en ny runde.» » Det kan neppe herske tvil om at formannskapet i praksis sluttet seg til dette, selv om de ikke gjorde et vedtak med slik ordlyd.»
Som vedlegg følger utskrifter fra Tana kommunes nettsider, der klagen til PFU er omtalt.
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsunde, kommet med ytterligere kommentarer. I motsetning til Finnmarkens framstilling, mener klageren det er avisen som «ikke har vært særlig opptatt av å stille spørsmål til oss i administrasjonen». » Det er imidlertid forskjell på å la være å kommentere siterte utsagn fra personer som avisa fokuserer og det å la være å svare på spørsmål om saken. Vi vil derfor sterkt benekte at vi ved noen anledning har unndratt oss å svare på spørsmål om saken. »
Her har klageren vedlagt utskrifter av e-korrespondanse han medio juli hadde med Finnmarkens redaksjonssjef.
» Vår oppfatning er at Finnmarken har spilt en vesentlig rolle i et forsøk på å skape en politisk sak ut av en sak som er av privatrettslig karakter (avtale om tjenestekjøp). (…) Ved siden av hensikten om å bidra til å tildele oppdraget til en bestemt tilbyder så synes hensikten å være å forsøke å underkjenne utviklingsavdelingens kompetanse. »
Finnmarken skriver i sin sluttkommentar: «Som det helt klart framgår av våre første artikler om saken, var Helander lite villig til å kommentere. Noen få av mange spørsmål vi stilte og ønsket å stille, svarte han på første dagen, før han konkluderte med at han ikke hadde ytterligere kommentarer. (…) Med ett unntak står alt han sa, i avisa. Unntaket var at han
påsto at klagesaken ikke skulle opp i formannskapet. (…) Neste dag svarte han på ett spørsmål.»
Avisen understreker at det først var etter de påklagede artiklene at klageren sa seg villig til å e-korrespondere med redaksjonen. «For vår del var dette lite tilfredsstillende, i og med at oppfølgingsspørsmål blir vanskeligere å få til. Men vi fulgte lojalt avtalen og gjenga alt vesentlig. Følgelig er det ingen motsetning mot det vi skrev i forrige brev og Helanders nye påstander.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to nyhetsartikler og en lederartikkel i Finnmarken, med kritisk søkelys på en kommunal anbudsrunde. Lederen av utviklingsavdelingen i Tana kommune påklager at avisen på forhånd ikke gjorde tilstrekklige undersøkelser, ikke kontrollerte de opplysningene redaksjonen fikk, og dermed både feilinformerte og spekulerte om hva som skulle ha skjedd. Særlig finner klageren lederartikkelen med tittelen «Maktmisbruk» svært misvisende, siden den bygger på Finnmarkens egne uriktige opplysninger. Slik klageren ser det, har avisen på feilaktig grunnlag bidratt til å svekke tilliten til den kommunale forvaltningen.
Finnmarken tilbakeviser klagen på alle punkter, og anser at klageren gjør et spissfindig forsøk på å tåkelegge en sak han finner ubehagelig. Uansett hvordan klageren «vrir og vrenger», mener avisen at de faktiske forhold står fast. I avisens øyne synes klageren å leve i den villfarelse at hemmeligstempling av dokumenter og lukking av møter betyr at pressen ikke kan befatte seg med saken. Ellers påpeker avisen at klageren har vært særdeles lite villig til å gi kommentarer, slik man mener det klart framgår av artiklene.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens oppgave å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Utvalget viser også til punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
I det påklagede tilfellet mener utvalget at Finnmarken var i sin fulle rett til å stille spørsmål ved gjennomføringen av den aktuelle anbudsrunden, ut fra de reaksjoner som kom fra en skuffet og forbauset anbyder. Utvalget legger også til grunn at ordfører og formannskap stilte tilsvarende spørsmål. Slik utvalget vurderer saken, har avisen gått fram på en journalistisk forsvarlig måte for å få fram et best mulig faktagrunnlag.
Utvalget konstaterer at avisen, forut for de påklagede artiklene, har hatt store problemer med å få klageren til å korrigere eller kommentere påstandene han fikk seg forelagt. Ut fra dette mener utvalget at klageren selv må bære en del ansvaret for at den publiserte informasjonen på visse punkter framstår som misvisende. Utvalget finner det imidlertid godtgjort i tilsvarsrunden mellom partene at kommunikasjonen senere har bedret seg, og at klageren ikke har hatt innsigelser mot Finnmarkens videre dekning av saken.
Når det gjelder den påklagede lederartikkelen, kan utvalget forstå klagerens reaksjon på den konstaterende tittelen og formuleringer som ellers er brukt. På den annen side må utvalget igjen slå fast at det i leder- og kommentarsammenheng må være rom for sterk ordbruk. At enkelte av opplysningene som lederen bygger på i ettertid viser seg ikke å være helt korrekte, kan vanskelig få tilbakevirkende kraft. For øvrig mener utvalget at et åpent angrep på lederplass, måtte kunne møtes med tilsvar fra en offentlig etat som klagerens.
Finnmarken har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 2004
Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse