Redaksjonsklubben i Smaalenenes Avis v. leder Per Uno Blørstad mot Smaalenenes Avis
Smaalenenes Avis brakte 13. mai 2004 en innsideartikkel med tittelen » Styrelederskifte – Tormod Mel[n]æs overtar i Askim kulturhus «. Artikkelen var i hovedsak et referat fra generalforsamlingen dagen før, og det ble bl.a. opplyst at det avgåtte styret fikk «ros av aksjonærene for det arbeidet de har gjort» etter at «det ble oppdaget underslag og økonomisk rot i Askim kulturhus i november i fjor». På vegne av hovedaksjonæren, Askim kommune, ble det rettet «en stor takk til styret som påtok seg den tunge jobben å rydde opp».
Det framgikk at artikkelen var skrevet av Jarle Bentzen, ansvarlig redaktør i Smaalenenes Avis.
KLAGEN:
Klagere er Redaksjonsklubben (NJ-klubben) i Smaalenenes Avis. Utgangspunktet for klagen er at avisen 13. mai utkom «i sterkt redusert versjon» på grunn av journaliststreik, og at den aktuelle artikkelen av den grunn var skrevet av ansvarlig redaktør.
» Det som imidlertid ikke står opplyst i saken er at Smaalenene Medier as, hvor Jarle Benzen er sjefredaktør og administrerende direktør, er aksjonær i selskapet Askim kulturhus as. Det står heller ingenting om at Jarle Bentzen deltok og stemte på generalforsamlingen som aksjonær, før han umiddelbart gikk ut og intervjuet de to
styrlederne. Som om ikke dette er nok, så var den ene kilden i saken, Tormod Melnæs, inntil for kort tid siden styreleder i Smaalenene Medier as – og dermed altså Jarle Bentzens overordnede. Heller ikke dette er omtalt i saken. »
Klagerne anser dette for å være brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, om bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til redaksjonelle oppgaver. De betrakter seg for øvrig som part i saken, siden «journalistene er avhengige av at deres troverdighet og integritet ikke trekkes i tvil». For » når sjefredaktøren bidrar til å svekke avisens integritet og troverdighet, går det også ut over avisens journalister – deres omdømme og tillit blant publikum .»
Likevel stiller klagerne spørsmålet: «Kan det gjøres unntak fra Vær varsom-plakaten fordi Smaalenenes Avis var rammet av en arbeidskonflikt?» «NJ-klubben i Smaalenenes Avis mener svaret på dette må være klart nei. Pressens etiske kjøreregler gjelder, også når avisen er rammet av journaliststreik.»
TILSVARSRUNDEN:
Smaalenenes Avis ? sjefredaktør understreker at han «selvsagt ikke er av den oppfatning at streiken setter Vær Varsom-plakatens regler til side». Redaktøren opplyser videre at klagerne to ganger er blitt invitert til samtaler som følge av klagen(e) til PFU. «Anmodningen ble avvist begge ganger.» Deretter heter det i tilsvaret:
» I sin klage gjør redaksjonsklubben det til et poeng at påtroppende styreleder i Askim kulturhus tidligere har vært styreformann i Smaalenene Medier as. Etter vår oppfatning er dette punktet ikke relevant for klagen om habilitet. Medhold i denne saken ville i praksis si at alle med et tidligere arbeidsforhold, tidligere sjefer, medarbeidere måtte gjøre leserne oppmerksomme på dette. En slik praksis er det ingen medier som gjennomfører, og hvilken binding skal et tidligere sjef/ansatt-forhold gi ett år etter? En søkt konstruksjon uten hold i annet enn ønsket synsing. »
Redaktøren bekrefter at Smaalenene Medier eier aksjer i Askim kulturhus, nærmere bestemt 0,1 prosent. Ifølge redaktøren er Smaalenene Medier » helt uten innflytelse i hvilke disponeringer, beslutninger Askim kulturhus tar «. «Redaksjonsklubben hevder at ansvarlig redaktør Jarle Bentzen stemte på generalforsamlingen. Det er ikke korrekt. » Videre opplyses det at «utbytte ikke kan utbetales», idet «selskapet er et rent driftsselskap».
«I den grad aksjeposten har noen verdi for avisen er det gjennom innsyn i et kommunalt eid aksjeselskap, gjennom å være en lyttepost. Som kjent har tilgangen til informasjon i kommunale selskap blitt vanskeligere gjennom at flere kommuner organiserer virksomhet gjennom aksjeselskap.» Redaktøren finner det derfor prinsipielt interessant å få PFUs mening om at en avis skaffer seg innsyn ved å eie en såkalt lyttepost i et kommunalt aksjeselskap .
Det vises også til tidligere reportasjer som er blitt til som følge av «lytteposten». «Vi fortalte i mange av artiklene, som ble svært mange i tallet, at avisen var eier i selskapet (se vedlegg 1, 2 og 3). Det burde vi selvsagt også gjort i den innklagede artikkelen. Men det er en
hastverksfeil fra vår side og ingen bevisst handling. (…) Hadde det vært en bevisst linje fra avisens side er vi helt enig at det hadde vært/kunne vært et brudd på de etiske retningslinjer vi bestreber oss for å etterleve, men vi klarer ikke å se det er tilfelle når vi har gjort våre lesere oppmerksomme på forholdet en rekke ganger. »
Klagerne hevder at de ikke har oppfattet «motpartens utspill» som «invitasjoner til samtaler», og har derfor heller ikke funnet grunnlag for en minnelig ordning mellom partene.
Når det gjelder sjefredaktørens redegjørelse knyttet til «lytteposten» i Askim kulturhus, mener klagerne at » dette er et forsøk på bortforklaring «. «For det første: Dersom innsyn i selskapet var begrunnelsen for å kjøpe aksjer i det, ville det vært nok å eie én eneste aksje. Men Smaalenene Medier as eier 200 aksjer i det aktuelle selskapet (se vedlegg). For det andre; dersom aksjene i Askim kulturhus as er en lyttepost, hvorfor har da ikke lokalavisen brukt aksjene til å dekke tidligere generalforsamlinger i selskapet?»
«Sjefredaktøren deltok høsten 2003 på flere ekstraordinære generalforsamlinger i et kriserammet Askim kulturhus as. Han lekket opplysninger fra disse møtene til avisens journalister som skrev om krisen. Men hvis avisens aksjer i Askim kulturhus as var kjøpt for å sikre innsyn, hvorfor gikk sjefredaktøren selv på disse møtene? Hvorfor vek han ikke plass for de to journalistene som faktisk dekket saken? Sjefredaktøren deltok på disse ekstraordinære generalforsamlingene som aksjonær – akkurat slik han gjorde i den innklagede sak. At han lekker fra lukkede møter han deltar i, gir ham ikke mer integritet som redaktør.»
Når det gjelder sjefredaktørens opplysning om at han ikke stemte under generalforsamlingen, viser klagerne til vedlagt kopi av møteprotokollen. » Dette kan tyde på at sjefredaktøren er tatt i et forsøk på å lyve for Pressens faglige utvalg. Klager overlater konklusjonen til utvalgets medlemmer. »
Klagerne opprettholder sin påstand «om at sjefredaktøren i denne saken har hatt et for nært forhold til kildene sine». «Han har sådd tvil om sin integritet når han først deltar på en generalforsamling som aksjonær og deretter skriver om den i avisen. Det må også anses skjerpende at den innklagede artikkelen fremstår som panegyrisk, ukritisk hyldning av ledelsen i selskapet. »
Smaalenenes Avis ? sjefredaktør fastholder sin opplysning om at klagerne ble invitert til samtaler som følge av klagen(e). «Klubben avviste invitasjonen skriftlig.» Ifølge redaktøren skal klagerne ha hevdet at det var prinsipielt viktig å få klagen(e) behandlet av PFU.
Redaktøren fastholder likeledes sin tidligere framstilling av bakgrunnen for aksjekjøpet i kulturhuset. «NJ-klubben bekrefter også i sitt svar at journalistene og avisen har fått innsyn de ellers ikke ville fått.»
» Vi vil også på ny understreke at ansvarlig redaktør Jarle Bentzen ikke stemte på generalforsamlingen. Når en aksjeeier, kommunen, eier over 90 prosent av aksjene er
generalforsamlingen en ren papirøvelse, og kun denne ene eieren som har innflytelse. Påstanden om at vi skulle ha forsøkt å lyve for PFU faller på sin egen mangel på logikk, og protokollen forteller to ting: Bentzen var til stede og var passiv under generalforsamlingen. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Smaalenenes Avis, skrevet av avisens sjefredaktør under journaliststreiken forsommeren 2004. Artikkelen omtalte generalforsamlingen for Askim kulturhus dagen før. Redaksjonsklubben i Smaalenenes Avis påklager at det i artikkelen ikke opplyses at Smaalenene Medier AS, der sjefredaktøren også er adm. direktør, er aksjonær i Askim kulturhus AS. Klagerne hevder at sjefredaktøren deltok i og stemte som aksjonær under generalforsamlingen. Dessuten tilføyes det at kulturhusets nyvalgte styreleder inntil for kort tid siden var styreleder i Smaalenene Medier AS.
Sjefredaktøren viser til at aksjeposten i kulturhuset er av minimal art, og ikke gir Smaalenene Medier noen innflytelse på disponeringer og beslutninger. Derimot anser redaktøren at Smaalenene Medier som aksjonær har gitt både han og avisen en nyttig «lyttepost», med innsyn i et kommunalt eid aksjeselskap. Redaktøren viser dessuten til at Smaalenene Mediers beskjedne medeierskap er blitt omtalt i flere tidligere reportasjer om kulturhuset. For øvrig tilbakeviser redaktøren at han stemte under generalforsamlingen, og han kan heller ikke se at den nye styrelederens tidligere rolle skulle være relevant i klagesammenhengen.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det heter: «Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.»
I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at avisen tidligere hadde meddelt leserne at Smaalenene Medier, som utgir Smaalenenes Avis, er aksjonær i Askim kulturhus. Utvalget legger likeledes vekt på at den aksjepost det er snakk om, er av tilnærmet symbolsk betydning og ikke medfører noen økonomisk gevinst for innehaveren. Selv om avisen med fordel kunne ha nevnt medeierskapet også i den påklagede artikkelen, kan ikke utvalget se at det i denne saken eksisterer forhold som gjør at redaktørens «dobbeltrolle» som aksjonær og journalist i streikesituasjonen, skulle være presseetisk uakseptabel.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Smaalenenes Avis ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. februar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse