Anette Urd Falkum mot Lillesands-Posten
Lillesands-Posten brakte 7. mai 2004 et leserinnlegg med tittelen » Tanker fra en ?rettsløs? far «. I innlegget, som var undertegnet med fullt navn, het det bl.a.:
» Når et samlivsbrudd er et faktum, hva er da riktig og hva er galt når det gjelder samværsordning med felles barn og fordeling av eiendeler.»
«Når det gjelder samvær med barn, er barneloven direkte og veldig klar og er laget for å ivareta barnas interesser. Barna har krav på samvær med begge foreldre. Men når den ene parten velger å trenere og nekte samvær, må den andre parten mer eller mindre godta dette. Ballen er da spilt over til denne parten og må da gå videre til rettsapparatet for å få gjennomført noe som allerede er nedfelt i barneloven. »
» Etter min oppfatning gjør da den parten som hindrer samvær et lovbrudd som burde vært straffbart, som andre typer lovbrudd. Det er alt for enkelt for en av partene å bruke barna i en konflikt med den andre. »
KLAGEN:
Klageren henvender seg til PFU med samtykke fra den navngitte innsenderens tidligere kone, og skriver i klagen:
«Om innlegget hadde vært anonymt ville jeg ikke sett på det som brudd på Vær varsom plakaten . Men når innlegget er signert med fullt navn og Lillesand er en såpass liten by, der er bland annet ingen andre med samme navn, da blir den andre parten og barna identifisert og hengt ut i lokalpressen uten mulighet til å forsvare seg .»
«Når innlegget bærer tittelen ? tanker fra en rettsløs far ? og er signert med fullt navn, kommer det tydelig frem at forfatteren av innlegget ser på seg selv som en rettsløs far og beskriver sin livssituasjon slik han ser den. (…) Avisen har rett og slett latt den ene siden i en sak få lov til å si sin mening uten å gi den andre siden så mye som en advarsel, eller mulighet til å uttale seg . (Mor til barna ville dog ikke ha svart offentlig på innlegget, men ville ha fått en mulighet til å forberede barna på at privatlivet deres kom til å bli hengt ut i lokalpressen.)»
» I innlegget blir mor til barna beskyldt for å begå en kriminell handling, et lovbrudd med å nekte samvær. (…) Leserne vet ingenting om hva som eventuelt foregår. Nektes virkelig samvær? Hva er så grunnen? Er det mor eller kanskje barnevernet som ønsker kontrollert samvær i en overgangsperiode? Er det barna selv som ikke ønsker samvær? »
«Dette er barn som er midt i et samlivsbrudd som nå må møte spørsmål og høre meninger fra kjente og ukjente. (…) Dette innlegget har vært med på å gjøre en vond ting verre.»
Klageren viser til Vær Varsom-punktene 1.2, 1.4, 3.2, 4.1, 4.3, 4.8 og 4.14.
TILSVARSRUNDEN:
Lillesands-Posten s redaktør, Thor Børresen, opplyser at det har vært kontakt med klageren, men at avisen vanskelig kan se at en minnelig løsning er aktuell.
«Klager legger til grunn at innlegget omhandler en konkret skilsmisse. Slik oppfattet vi det ikke, og det gjør vi heller ikke etter å ha gått gjennom saken på nytt. Innlegget er av en generell karakter, og vi kan ikke se at det representerer et brudd på andre menneskers privatliv. »
«Lillesands-Posten vurderer innlegget å være en del av samfunnsdebatten som må kunne tillates i en tid med mye fokus på barneloven. At brevskriveren eventuelt har en erfaringsbakgrunn som gjør at han har førstehånds kunnskap til problemstillingen skal nødvendigvis ikke ekskludere ham fra å kunne delta i debatten med kritiske innlegg.»
Klageren påpeker at det var hun som kontaktet avisen, og ikke omvendt, slik Lillesand-Postens tilsvar kan gi inntrykk av. «Hadde redaktør Børresen kontaktet meg etter at saken kom til PFU, ville jeg, barna og mor vært like interessert i å komme til en minnelig løsning i saken mot hans avis som vi var i saken mot Fædrelandsvennen.»
«Lillesandsposten hevder at saken er generell. Jeg hevder fortsatt at med innleggets tittel: Tanker fra en rettsløs far , og det at innlegget er signert med fullt navn, blir dette ikke sett på som en generell sak av leserne.»
Lillesands-Posten «føler at saken er godt opplyst og har ikke ytterligere kommentarer å tilføre saken med mindre det skulle være spørsmål som dere ønsker svar på».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et leserinnlegg i Lillesands-Posten med tittelen «Tanker fra en ?rettsløs? far» og undertegnet med fullt navn. Klageren, med samtykke fra innsenderens ekskone, påklager at avisen identifiserer ekskonen og parets barn, siden etternavnet er sjeldent og lokalforholdene små. Etter klagerens mening burde ekskonen i det minste blitt varslet på forhånd, slik at hun kunne ha forberedt barna. Klageren ser også alvorlig på at ekskonen i innlegget blir beskyldt for lovbrudd.
Lillesands-Posten avviser klagen, idet avisen ikke er enig i at leserbrevet omhandler en konkret skilsmisse. Redaksjonen mener innlegget er av generell karakter, og ikke trenger seg inn i noens privatliv. Avisen vurderer innlegget til å være en del av samfunnsdebatten som må kunne tillates i en tid med mye fokus på barneloven.
Pressens Faglige Utvalg mener generelt at det for pressen må være legitimt å la parter som opplever urettferdighet i kjølvannet av familietvister, få komme til orde med sitt subjektive syn. Dette opphever imidlertid ikke de presseetiske varsomhetskrav, og i særlig grad ikke de som knytter seg til forhold der barn er involvert.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at leserinnlegget indirekte identifiserer både barna og moren. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det blant annet heter: «Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.» Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for menneskers privatliv.
Etter utvalgets mening kan det ikke herske tvil om at lesere vil oppfatte innlegget som basert på skribentens egen erfaringsbakgrunn. Ved ikke å anonymisere leserbrevet, anser utvalget at avisen bidrar til å formidle konkrete anklager som redaksjonen ikke kan innestå for berettigelsen av. Slik utvalget ser det, forsterkes det presseetiske overtrampet gjennom navnebruken ved at påstandene i innlegget kommer overrumplende på den angrepne part. I annen redaksjonell sammenheng ville det i seg selv vært uakseptabelt å fremme slike anklager uten å la motparten komme samtidig til orde med sin versjon.
Lillesands-Posten har brutt god presseskikk.
Oslo, 28. september 2004
Hilde Haugsgjerd,
Kathrine Aspaas, John Olav Egeland, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller