Moss kommune, v. adv. Heidi Andresen mot Moss Dagblad
Moss Dagblad (MD) brakte i tidsrommet fra mars til mai 2004 en serie kritiske nyhets- og lederartikler angående barnevernet i Moss kommune.
19. mars hadde avisen et helsides intervju med en anonymisert mossekvinne, «Irene (46)», under tittelen » – Barnevernet truet meg! «. Innledningsvis het det:
» Historien om den 46 år gamle mossekvinnen og hennes tre sønner er lang og trist. To av de tre guttene har vært sendt til fosterhjem, den eldste på 17 år er fortsatt bosatt utenbys. Mellomste sønn, nå 15 og et halvt, kom tilbake i år 2000 etter at han ble tatt fra moren i 1997. Yngstemann på drøye 13 har bodd hjemme hele tiden.
– Den eldste sønnen min fikk diagnosen F 84, autismespekter-forstyrrelse. Han er en såkalt høytfungerende autist som ser helt vanlig ut. Ingen tror det er noe galt med ham, sier moren og tillegger at vedkommende utvikler store psykiske problemer og ofte blir misforstått og oppfattet som en uoppdragen gutt. »
» Barnevernet i Moss sendte 17-åringen til et fosterhjem i Fredrikstad for syv år siden. (…) Moren forteller at det er så godt som umulig å komme i kontakt med sønnen som til daglig går på Borg videregående skole. »
Under mellomtittelen » Hjernevaskes » het det videre i intervjuet med kvinnen:
» Hun kommer nok en gang innpå hverdagen til den eldste sønnen i Fredrikstad. – Han har ingen venner. Bor hos et eldre ektepar hvor kona sitter og løser kryssord hele dagen. Jeg vet dessuten at begge fosterforeldrene snakker dritt om meg og at det ville vært best om også yngstemann flyttet i fosterhjem.
– De driver med drittkasting og ren hjernevasking, sier mossekvinnen. »
» Mat er det også tidvis dårlig med skal vi tro moren. – Det hender han ikke får mat. Hvis han i følge forsterforeldrene ikke har vært ?snill? nok blir han straffet med å sitte på rommet sitt uten noe som helst å spise.
Hun setter også spørsmålstegn ved barnefarens rolle. – Ja, han ?belønner? sønnen min hvis han snakker dritt om meg. Og av en eller annen grunn ga Barnevernet ham tillatelse til å stille opp ?på egne premisser!?.»
Under mellomtittelen » Motarbeides » viser moren til et brev som den yngste sønnen skrev:
» Han forteller inngående fra en kort periode hos samme fosterfamilie som storebroren i Fredrikstad. Fra den tiden skriver han om hvordan de to guttene gikk lange perioder uten mat, ofte så lenge at de til slutt måtte stjele brød. Han skiver dessuten om penger som forsvant og at han hadde sine klare mistanker om hvor de ble av. »
I en underartikkel hevder mossekvinnens advokat at det fra barnevernets side har » gått ren prestisje i saken». » – Utredningene i dette tilfellet har for lengst kjørt seg fast i et galt spor. Det er tydelig at Barnevernet ikke vil se saken med nye øyne og heller ikke vil høre hva gutten trenger. »
Mossekvinnen er avbildet med ryggen til.
22. mars tok avisen på lederplass til orde for et kontrollutvalg for barnevernet: «Det som synes å være på det rene er at dagens kontrollmulighet, der det finnes en fylkesnemd som skal overprøve enkeltsaker, fungerer dårlig. (…) Et slikt utvalg må bestå av både legfolk og fagfolk, og ikke politikere som faller i fella når det gjelder bindinger til både partier og den offentlige administrasjon.»
24. mars hadde Moss Dagblad som hovedoppslag på førstesiden: » Anbefaler flukt! » I henvisningsteksten het det:
» Marianne Haslev Skånland ved Universitetet i Bergen mener 12-åringen som ble tatt bort fra sin forsterfar i fjor våres bør flykte tilbake til Moss. – Gutten vil med en slik handling gi klare signaler om at han ønsker seg tilbake. Bakdelen er vel at det står åtte barnevernsarbeidere og venter på ham! En annen mulighet er at den
opprinnelige fosterfaren går til uavhengig sak mot staten, tordner den engasjerte og kjente professoren som var på besøk i Moss i går ettermiddag. »
Inne i avisen ble det opplyst om «skarpe motsetninger mellom fosterfaren og barnevernet». «Ryggemannen hevder det er begått klare saksbehandlingsfeil og har sendt flere klager.» Han uttaler:
» – Kontrollsystemet har smittet, kommunen har låst seg til sin vurdering i stedet for å holde alle muligheter åpne til beste for barnet. At Fylkesmannen ba kommunen besvare mine klager tror jeg ikke saksbehandleren tok hensyn til i det hele tatt. Det er i alle fall mitt inntrykk, hevder han.
Ryggemannen mener videre at Moss kommune utviser en utrolig arrogant innstilling til hele saken. »
26. mars brakte avisen et tilnærmet helsides intervju med professor Marianne Haslev Skånland, der hun «slakter det norske barnevernet». Under tittelen » – De snakker ALDRI sant » opplyses det at professoren ble invitert til Moss av Moss Dagblad «for å gi sin generelle mening om det norske barnevernet som hun har fulgt på kloss hold i en årrekke». Hun «mener de har feil i 99 prosent av sakene de er involvert i», og uttaler: » – Det er helt topp at pressen tar tak i dette. Og det fine er at dere ikke går i fella ved å ?legge? dere for barnevernet. »
På spørsmål fra journalisten om professorens inntrykk av folk som går ut med sine problemer, for eksempel til pressen, svarer hun: » – De blir ofte forsøkt straffet av barnevernet som har svært lett for å snu saker og ting på hodet. Og som liksom tror man bare kan kutte biologiske bånd uten videre. »
I en underartikkel får professoren støtte av Frp-veteran John Alvheim , som samtidig kommer med «10 råd til deg som kommer i kontakt med barnevernet!».
19. april kommer barnevernet til orde i en lengre redaksjonell artikkel, under tittelen » Barnevernet ønsker tillit «. I ingressen het det at » Moss Dagblad ønsket før påske å stille spørsmål til Barnevernet i Moss. Betingelsene fra sistnevnte var at vi mailet samtlige spørsmål på forhånd. Det er leder for Barnevernet i Moss, Brit Torvbråten, som har svart på spørsmålene.»
I en parentes etter spørsmål og svar opplyses det at Moss Dagblad på et tidligere tidspunkt var blitt invitert til å skrive generelt om barnevernet i Moss, men at avisen angivelig ikke hadde gitt noen respons. «Invitasjonen kom muntlig fra Bjørn Olavesen for flere måneder siden, og det var faktisk denne vi hadde i tankene da en MD-journalist tok kontakt med Brit Torvbråten før påske.»
21. april tok redaktør Ernst Rolf for seg barnevernet på lederplass, med henvisning til MDs artikler og intervjuer. «Som resultat av dette har vi fått en storm av henvendelser. Fra folk
som er glade for at vi har tatt opp problematikken, og fra folk som er mindre blide på det vi har skrevet. Ikke underlig, kanskje, at de kritiske reaksjonene har kommet fra barnevernshold . » I et avsnitt het det:
» Når barnevernet i Moss forlanger å få oversent spørsmål fra Moss Dagblad skriftlig i stedet for å stille opp på et intervju, minner det om forholdene i forlorne stater som Sovjetsamveldet og DDR. »
Og senere:
» Til slutt har vi et spørsmål til barnevernet i Moss, og siden de vil ha spørsmål skriftlig, får de det herved:
Ved ett av tilfellene vi har skrevet om er et barn fjernet fra sitt hjem og plassert i et fosterhjem med en helt spesiell og rigorøs religiøs holdning. Vi har selvsagt full forståelse for at sektmedlemmer og alle religiøse foreldre oppdrar sine barn i den tro de selv har valgt, men ved plassering av et barn som kommer fra en annen kultur, finner vi slike valg svært besynderlig og på grensen til hva som er etisk og moralsk riktig. Deler barnevernet i Moss dette synet? »
28. april kom Moss Dagblad med enda en reportasje om fosterhjemsaken fra 19. mars. Under tittelen » – Barnevernet har splittet oss » er det brødrene «Arne» (15) og «Erik» (17) som omtales. 15-åringen er intervjuet, og kommer med ytterligere sterk kritikk av forholdene i fosterhjemmet der broren fortsatt er. «Arne» er avbildet fra siden, med ansiktet vendt bort.
Mot slutten av artikkelen opplyses det at avisen fikk en telefon fra fostermoren i Fredrikstad etter den første reportasjen. «- Hun sa at du og broren din ikke likte hverandre og helst ikke ville være i samme rom. Hva synes du om den påstanden? – Det er det verste jeg har hørt, sier 15-åringen og ser oppriktig overrasket og lei seg ut.»
På motstående side, under tittelen » Dyrt for kommunen «, framgår det at rettssakene som guttenes biologiske mor har ført, er «de dyreste for Moss kommune gjennom tidene». Og kvinnen uttaler:
» – Desto større grunn til å la min eldste sønn ?Erik? få komme hjem. Han bor i et såkalt forsterket fosterhjem og jeg mener det er både omfattende og totalt unødvendige økonomiske utgifter kommunen her påfører seg selv. (…) – At jeg i tillegg gikk til pressen har helt sikkert ikke gjort saken bedre, heller. Men – det er noe jeg ikke bryr meg det minste om. Målet er å få tilbake den eldste sønnen min før det er for sent. »
12. mai kunne Moss Dagblad meddele at «Moss tingrett har avgjort at en 12 år gammel gutt, opprinnelig fra Moss, og som ble flyttet fra sine fosterforeldre i Sarpsborg/Rygge i fjor, nå skal flyttes tilbake.»
» Rett etter domsavigelsen har Moss kommune bedt om å bli frikjent av Fylkesmannen om anklager å ha drevet dårlig saksbehandling. Fosterfaren har i et brev til Fylkesmannen sagt seg enig i at saksbehandlingen må granskes grundig. (…) Ryggemannen forklarer at en hel rekke artikler som var skrevet i Moss Dagblad i forbindelse med denne og andre saker, var lagt fram i retten. (…) At barnevernet gikk så knallhardt ut som de gjorde, og til slutt endte opp med noe som for dem må betraktes som et klart tap, kan tolkes som et klart korreks til barnevernet. »
KLAGEN:
Klager er Moss kommune (kommuneadvokaten) på vegne av barneverntjenesten, idet man mener Moss Dagblad på ulike måter har brutt med Vær Varsom-plakaten. Det vises til punktene 3.2, 3.9, 4.3 og 4.8.
«Moss Dagblads artikler har, som avisen skriver, ført til både positive og negative reaksjoner fra mennesker som har hatt befatning med barnevernet. Barneverntjenestens arbeid, og spesielt tjenestens myndighetsutøvelse, er et område som vil engasjere både ut fra en alminnelig generell interesse og ut fra enkeltsaker som refereres og behandles i media. Og man vil naturlig også få reaksjoner fra enkeltmennesker som selv har hatt befatning med barneverntjenesten.»
Klageren finner det derfor » særdeles viktig at en avis foretar nøye avveininger og vurderinger da det i slike saker er involvert personer som ikke nødvendigvis er av den samme oppfatning som de personer som avisen baserer sine artikler på. (…) Ikke minst barna må ha krav på en særlig aktsomhet og beskyttelse da det i barnevernsaker ofte vil være tale om svært sårbare barn. (…) Det vil være behov for at flere parter gis anledning til å uttale seg. »
Etter klagerens mening framstår avisens dekning, «ved sin manglende vurdering av sakens ulike sider… mer som en kamp mot barnevernet enn som en balansert formidler av eventuelle kritikkverdige forhold». «Moss Dagblad viser også gjennom sine artikler en manglende kunnskap om forvaltnings- og rettssystemet i barnevernsaker. Dette til tross for at barneverntjenesten tidligere har hatt møte med en av avisens journalister for å forklare systemet. (…) Avisen har således blitt en feil-informatør overfor allmennheten.»
Når det gjelder artikkelen 19. mars, finner klageren personene «lett å identifisere». » Den identifiserer gutten ved alder, skole og problematikk . (…) Moss Dagblad synes ikke å reflektere over at gutten kan ha egne meninger om saken og de ulike forhold og heller ikke over hans følelser ved at det tillates mor å videreformidle egen oppfatning av bl.a. diagnose. Hun utleverer også i artikkelen andre barns diagnose. I artikkelen dras [også] aktører som far og fosterforeldre inn. Parter som blir stående ubeskyttet igjen. »
«Artikkelen av 19.3.04 får senere en oppfølger ved artikkelen 28. april 2004. Barna blir igjen lett å identifisere ved at det nå også brukes barnas mellomnavn. I denne artikkelen lar avisen en 15 år gammel gutt, som avisen tidligere har beskrevet, uttale seg i en sak, på tross av guttens situasjon og utvikling. (…) Avisen kan på ingen måte sies å ha vernet barnet mot konsekvenser av egne uttalelser. »
Likeledes har klageren synspunkter på artikkelen 24. mars: «Også i denne saken har man gått langt i identifisering av barnet . (…) Flere forhold rundt flere av sakens parter er gjengitt i Moss Dagblad. Og igjen står disse ubeskyttet. Dette gjelder både for tidligere fostermor, det tilflyttede fosterhjem, biologisk familie og barnet. »
Klageren tar videre for seg lederartikkelen 21. april, der det rettes kritikk mot barneverntjenesten «for motvilligheten til å innrømme feil». Og klageren skriver bl.a.:
«I de saker som er referert i Moss Dagblad og som er saker som Moss kommune har ansvaret for, foreligger ikke en slik motvillighet. Moss kommune er imidlertid av en annen oppfatning av sakens faktum enn den som avisen legger til grunn. Avisen fremsetter ved sin holdning på denne måten sin egen kilde som ?sannhetsvitnet? i saken. Dette synes påfallende som innfallsvinkel. Moss kommune, barneverntjenesten, har ikke hatt slik betenkelighet mot å innrømme feil, man kan ikke se at det er begått slike feil som avisen refererer til. »
Klageren finner det påfallende at avisen i flere saker inntar motsatt standpunkt i forhold til barnevern og fylkesnemnd, «uten å ha fullstendig grunnlag for en slik slutning».
«Det er også svært beklagelig at barneverntjenesten i denne artikkelen blir knyttet opp mot regimer som forholdene i tidligere Sovjetunionen og DDR. (…) At tjenesten ut fra et ønske om å se spørsmål og svar skriftlig, med bakgrunn i hensynet til korrekthet og ivaretakelse av mange ulike hensyn, blir karakterisert på denne måten virker sjikanøst og understreker manglende ansvar for konsekvenser av feilinformasjon. Dette forsterkes også, etter kommunens skjønn, ved at avisen etter å ha mottatt svar fra barnevernstjenesten går ut på denne måten. »
Klageren griper dessuten fatt i at lederen også tar for seg en konkret fosterhjemsak. «At det her brukes informasjon fra en av partene i et tidligere fosterhjem – uten forståelse for at det i saken er mange ulike forhold som skal ivaretas ved en plassering – er svært uheldig.» » At redaktøren her går ut mot nytt fosterhjem og karakteriserer deres religiøse tilknytning, er et overtramp etter kommunens mening. (…) Andre parter i denne saken har informert om at så vel barn som fosterforeldre tidligere er identifisert gjennom artikler i Moss Dagblad. Dette gjør selvfølgelig at en slik vinkling er svært skadelig. »
Til slutt i klagen kommenteres artikkelen 12. mai, om dommen i Moss tingrett. Klageren mener artikkelen viser «at avisen ikke sjekker ut sine kilder». «Her refereres et faktum som ikke stemmer overens med deler av avsagt dom. Her er igjen kun den ene partens opplysninger, som man forstår fremkommer i brev til avisen, tatt til følge. (…) Faktum er altså et klart annet enn det som fremkommer av artikkelen. »
SPØRSMÅL OM SAMTYKKE:
Sekretariatet stilte innledningsvis klageren spørsmål om hvilke personer klagen tok sikte på omfatte, ut over barneverntjenesten selv og de omtalte fosterbarna. Dvs. om også fosterforeldre og biologiske foreldre skal inngå, med de samtykkekrav dette innebærer.
Klageren bekrefter i svarbrev av 14.07.04 at barneverntjenesten i Moss har overtatt ansvaret for de omtalte barna. «At det således skal kreves samtykke fra biologiske foreldre kan derfor ikke anses som riktig i saker som dette. (…) I saken vedlegges fosterforeldrenes samtykke til å påklage de forhold som omhandler dem. De finner det svært krenkende at de blir fremstilt på en slik måte.»
«Når det gjelder saken som bl.a. er omhandlet 12.5.04, har man valgt, ut fra sakens karakter, kun å innhente samtykke fra biologisk foreldre med foreldreansvar. Mor finner det svært klanderverdig at saken vedrørende hennes sønn blir omhandlet som beskrevet i Moss Dagblad.»
» Det kan til slutt understrekes at Moss kommune ikke har blitt kontaktet før påklagede artikler har blitt trykket. »
TILSVARSRUNDEN:
Moss Dagblad viser til at avisen også har hatt andre artikler av svært positiv karakter om barnevernet i Moss, og dessuten det helsides «intervju» med Brit Torvbråten som man brakte 19. april. » Etter dette har vi stilt spørsmål til barnevernet i Moss både skriftlig og på trykk, men ikke fått respons eller svar på noen måte. » Avisen stusser over dette, siden Statens barnevern har tatt til orde for større åpenhet overfor pressen.
Når de gjelder klagerens påstand om flere presseetiske brudd, finner ikke avisen dette særlig godt dokumentert. » Det som refereres til artikkelen av 21. april, er en lederartikkel, der alle muligheter for å gjenkjenne personer det er snakk om selvsagt er totalt utvisket. At Moss kommune er uenig i innholdet i en lederartikkel er neppe noen sak for PFU. »
«Å antyde at det er et overtramp når vi stilte spørsmål ved om det er riktig å plassere et barn i et sterkt sekt-religiøst fosterhjem når vedkommende gjennom ti år (fra 2 til 12 år) har bodd i et ?vanlig? hjem med ?normalt? livssyn, er ikke noe overtramp. (…) Navn og andre muligheter for identifikasjon var selvsagt ikke tilstedeværende i denne lederartikkelen. Verken far eller fosterhjem ble ? stående ubeskyttet igjen ?, som kommuneadvokaten påpeker .»
Når det gjelder artikkelen 28. april, kan ikke avisen se at » barna blir lett(e) å identifisere ved at barnas mellomnavn brukes «, slik klageren påstår. «Noe Moss kommunes advokat ikke har berørt, er at det også er bilde av gutten, rett nok tatt på en måte som også gjør ham vanskelig identifiserbar.»
» Det tilfellet vi muligens kan ha opptrådt på kanten av det som betegnes som ?god presseskikk? er i intervjuet med 15 år gamle ?Arne?. Spørsmålet er: Skal hensynet til personvernet for vedkommendes foreldre, eller i dette tilfellet: brorens fosterforeldre, telle mer enn hensynet til ytringsfriheten? Vil det faktum at ?Arne? får uttale seg fritt om sin livssituasjon, kunne ramme noen så lenge vedkommende ikke er identifiserbar for andre enn dem som på forhånd kjenner saken? Neppe. »
«Skal pressen ta barn og ungdom på alvor, må man gi dem plass til andre spørsmål enn årets klesmoter eller deres mobiltelefonvaner. (…) Det er vedkommendes ytringsfrihet som står på spill, og fora langt større enn Moss Dagblad, Moss kommune og Pressens faglige utvalg har slått fast at ytringsfrihet er noe som også må komme barn og unge til gode.»
Avisen tar videre avstand fra at artikkelen 12. mai, om dommen i Moss tingrett, skulle bygge på den ene partens opplysninger. Slik avisen ser det, står det fast hva som ble rettssakens resultat, slik det ble referert.
Moss Dagblad tilbakeviser ellers klagerens påstand om at kommunen ikke er blitt kontaktet før de påklagede artiklene kom på trykk. » Vi har alltid forsøkt å kontakte barnevernet eller andre impliserte i disse sakene, men det har, av en eller annen merkelig årsak, aldri latt seg gjøre å få disse personene i tale. De ringer i hvert fall aldri tilbake til Moss Dagblad. »
Klageren ser pressens viktige rolle i forhold til «synliggjøring av eventuelle manglende/feil skjønnsutøvelse i det offentliges mulighet til ?maktmisbruk?, men anser ikke de innklagede artikler som en ivaretakelse av dette hensyn».
«Saken vedrørende det omtalte barn og plassering i nytt fosterhjem verserer i flere artikler og gjennom avisens beskrivelse av faktum, anses det mulig å identifisere barn, tidligere omsorgsbase og fosterfamilie. Tilsvarende gjelder artikkel av 28.04.04. Mulighet for identifisering er ikke kun på bakgrunn av bruk av mellomnavn, men derimot det samlede faktum og den mulighet som gis for å fremlegge egen sak. At det da i tillegg brukes mellomnavn, som i dagliglivet brukes, styrker ytterligere muligheten for identifisering .»
Klageren mener fortsatt at artikkelen 12. mai viser avisens «manglende nødvendige objektivitet». «I det ligger det man i klagen har uttrykt om kun en vinkling, en skjevvinkling, hvor avisen ikke viser en kritisk vurdering av sin kilde.»
» Moss Dagblads påstand om at det ikke har vært mulig å få barnevernets reaksjoner er en situasjon barneverntjenesten ikke kjenner seg igjen i. »
Moss Dagblad har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en serie kritiske nyhets- og lederartikler i Moss Dagblad om det lokale barnevernet. Moss kommune påklager at avisen ikke har utvist nødvendig kildekritikk og ikke tatt tilstrekkelig hensyn til involverte barn, som lett kan identifiseres. Klageren peker også på at fosterforeldre uten motforestillinger henges ut. Etter klagerens mening framstår avisens dekning mer som en kamp mot barnevernet enn som en balansert formidling av eventuelle kritikkverdige forhold. Klageren mener også at dekningen er preget av manglende kunnskap om forvaltnings- og rettssystemet i barnevernsaker, til tross for møte med en av avisens journalister.
Moss Dagblad viser til at avisen i et helsides intervju har latt barneverntjenesten i Moss få komme til orde med sitt syn på de aktuelle sakene, men etter dette har ikke barnevernet på noen måte villet svare på spørsmål. Bare i ett tilfelle medgir Moss Dagblad at man kan ha beveget seg på kanten av god presseskikk, nærmere bestemt i et intervju med en 15-åring som omtaler sin og brorens forsterforeldre. Avisen spør likevel om personvernet skal telle mer enn hensynet til ytringsfriheten, når et barn uttaler seg om sin livssituasjon.
Pressens Faglige Utvalg mener Moss Dagblad var i sin fulle rett til å sette søkelys på de aktuelle barnevernsakene, og mener også det må være rom for å la barn komme til orde. Utvalget viser imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker og rettssaker.»
I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen har gått for langt i å gi identifiserende opplysninger, både om barn og forsterforeldre. Etter utvalgets mening har avisen dessuten på en uakseptabel måte latt en biologisk mor få opplyse om en av sønnenes diagnose. Utvalget kan heller ikke se at avisen har gjort forsøk på å innhente fosterforeldrenes versjon av til dels sterke anklager fra fosterbarnas side. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
Utvalget vil samtidig understreke redaksjoners selvstendige ansvar for hvilke enkildeopplysninger man bringer videre, selv om den angrepne part ? i dette tilfellet det lokale barnevernet ? ikke øyeblikkelig er rede til å svare på henvendelser fra pressen.
Moss Dagblad har brutt god presseskikk.
Oslo, 26. oktober 2004
Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland
Siri Bjerke, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen