Advokatfirmaet Danielsen & CO AS, v. adv. Per Danielsen mot Kapital
Kapital brakte i sin utgave nr. 4/2004 et leserbrev under tittelen «Intet utlegg mot Danielsen» . Innlegget er underskrevet av advokat Per Danielsen, og bakgrunnen for leserreaksjonen er en tidligere reportasje om en hustvist mellom advokaten og selgeren. I leserbrevet viser Danielsen til at det ikke er blitt tatt «utlegg» hos ham, og videre at påstanden «advokat Per Danielsen betalte ikke regningen som retten påla ham», er uriktig. «Begge deler er bare tøv, og det er sterkt kritikkverdig av Kapital å skrive slikt uten å spørre meg først om riktigheten.»
Per Danielsen skriver videre at journalisten bak reportasjen, Vibeke Holth, «er jo blitt saksøkt mange ganger for sin uaktsomhet ?Sannheten er altså motsatt av det Kapital skriver. Tapet av oppdraget har ingen andre finansielle implikasjoner enn at det er erstattet av et enda større og enda mer inntektsbringene. Mitt firma har mye å gjøre, og kan ikke hjelpe alle, dessverre. Men dette kunne jo også Kapital fått opplyst, dersom man hadde spurt først. Oppslaget i nr. 2/2004 minner om prinsippet om ?never check a good story?, som enkelte skjødesløse journalister praktiserer.»
Under innlegget står følgende tekst:
«Kapital presiserer
1) Advokat Per Danielsen jukser. Journalist Vibeke Holth hadde kontakt med Danielsen både muntlig og skriftlig før artikkelen ble skrevet, og artikkelen ble basert på dette og andre kilder.
2) Det er korrekt at Per Danielsen har saksøkt Vibeke Holth i flere saker, men hun er ikke dømt i noen sak.»
KLAGEN:
Klageren, advokat Per Danielsen, reagerer på at han har måttet vente en «hel måned på å få inn nevnte innlegg», og ber utvalget vurdere om ikke Kapital har brutt kravene til god presseskikk på to punkter:
«For det første påklages bruken av ?halen?. ?Halen? er hertil ille, i det det påstås ?juks?. Det er opplyst også feilaktig at undertegnende har saksøkt Vibeke Holt. Det har jeg aldri gjort.
Det påklages også at undertegnede ikke fikk svarinnlegg i første, påfølgende utgave av tidsskriftet Kapital.»
TILSVARSRUNDEN:
Kapital viser til at det ikke var mulig å få på trykk Danielsens innlegg tidligere, og påpeker at leserbrevsidene er de sidene som først klargjøres og produseres. «Dette fikk Danielsen beskjed om, og hans innlegg kom i påfølgende utgave.»
Etter redaksjonens syn var det nødvendig med en ?hale?, «fordi advokat Danielsens brev inneholdt usannheter og sjikanøs omtale av en av våre journalister som vi ikke kunne la stå upåtalt. Korrigering av direkte feil er som kjent ikke i strid med Vær Varsom-plakaten.»
Videre påpeker Kapital at Danielsens omtalte søksmål er søksmål som han har anlagt på vegne av sine klienter. «At han nå klager til PFU på en påstand han selv er kommet med i leserbrevet, blir helt surrealistisk for oss.»
Klageren avviser Kapitals påstand om at det ikke var mulig å få hans leserinnlegg på trykk tidligere, og hevder at dette er et «veldig enkelt, administrativt redaktørspørsmål. Om nødvendig kan leserbrev trykkes på en annen side enn selve leserbrevsiden, slik det gjøres i svært mange aviser og publikasjoner i hele Norge. For så vidt gjelder bruken av ?hale? og begrunnelsen av slik bruk, avslører redaktør Hegnar at han fører en helt annen praksis for seg selv enn for de som skal ha tilsvarsrett.»
Kapital viser til at klageren både har fått komme samtidig til orde i den opprinnelige reportasjen, og at hans tilsvar er kommet på trykk i opprinnelig form. «Vi mener derfor at tilsvarsretten er 100 prosent oppfylt.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et leserinnlegg i Kapital fra advokat Per Danielsen. Klageren, Per Danielsen, reagerer på at han måtte vente en måned før bladet publiserte hans tilsvar til en tidligere reportasje. Klageren mener det var fullt mulig å få publisert svarinnlegget tidligere, og påpeker at Kapitals redaktør fører en helt annen praksis for seg selv når han kommenterer tilsvaret med en ?hale?. Klageren mener Kapitals ?hale? har en polemisk form når det hevdes at han ?jukser?, og videre at den feilaktig hevder han skal ha saksøkt journalisten bak reportasjen.
Kapital påpeker at klageren ble gjort oppmerksom på at det av produksjonsmessige grunner ikke var mulig å få på trykk innlegg tidligere. Bladets redaktør viser til at klageren både har fått komme samtidig til orde i den opprinnelige reportasjen, og at hans tilsvar er satt på trykk i sin opprinnelig form. Etter redaksjonens syn var det imidlertid nødvendig med en ?hale? fordi klagerens brev inneholdt usannheter og sjikanøs omtale av en journalist. Etter Kapitals mening er halen en korrigering av feil, og ikke en polemisk replikk.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15; der det blant annet heter: «De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar?Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Kapital har innrømmet klageren rett til tilsvar, men at tilsvaret ikke ble publisert i påfølgende utgave. Selv om Kapital med fordel kunne anstrengt seg for få innlegget på trykk tidligere, legger utvalget vekt på redaksjonens produksjonstekniske begrunnelse for den sene publiseringen. Utvalget merker seg at klageren ble gjort oppmerksom på når innlegget ville bli publisert og årsaken til dette.
Når det gjelder ?haler?, viser utvalget til hovedregelen om at redaksjoner ikke må utnytte sin stilling til å imøtegå et tilsvar i samme utgave som tilsvaret publiseres. Det sentrale i en vurdering må derfor være hvorvidt redaksjonens i ?hale? «avliver» meningsytringene eller ikke. I dette tilfellet mener utvalget at klagerens hovedinnvendinger mot reportasjen får stå uimotsagt, og at Kapitals to presiseringer er av faktisk art som må kunne aksepteres innenfor de presseetiske normer.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Kapital ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 2004
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller