Kraft Foods Norge AS v. informasjonssjef Irene Gulbransen mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv (DN) hadde lørdag 3. april 2004 en artikkel over til sammen syv sider i sin magasinseksjon om såkalt transfett, herdet vegetabilsk olje. På den første magasinsiden var det bilde av en åpnet Kvikk Lunsj-sjokolade sammen med tittelen » Farlig god » og teksten » Freias Kvikk Lunsj inneholder livsfarlig fett. Men Freia vil ikke si hvor mye .» På de to neste sidene var tittelen » Fettet som dreper «. Ingressen lød:
«Orkla, Toro, Freia og andre matprodusenter har lenge visst at transfett er livsfarlig. Kanskje like farlig som røyk. Likevel er det transfett i mat, kjeks og supper folk spiser hver dag.»
Og videre i artikkelen:
«Sol, appelsiner, kanskje en krimbok ? og Kvikk Lunsj. Det er den store norske drømmepåsken. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt ni Kvikk Lunsj i året. I påsken fortærer vi hele 400-500 tonn. Det er 28 prosent av årsproduksjonen. «En selvskreven turkamerat» heter det i reklamen om påskefavoritten. Men kanskje spiser vi for mange. Den Norske Turistforening er med på å markedsføre Kvikk Lunsj som den «sunne tursjokoladen». Men ifølge innholdsdeklarasjonen er det «herdet vegetabilsk olje» i sjokoladen. Det betyr i klartekst at det farlige fettstoffet transfett finnes i kjeksen i Kvikk Lunsj. Informasjonssjef Irene Gulbransen i Kraft Norge liker ikke å snakke om det. ? Det er absolutt ikke transfett i våre produkter i Norge, sier hun. Noe senere vedgår hun at det er transfett i Kvikk Lunsj. Men hvor mye? Det vil ikke Gulbrandsen svare på.»
Den lange artikkelen omtaler en rekke norske bedrifter, og at noen av deres produkter inneholder transfett. En vesentlig kilde i artikkelen er en dansk professor som har forsket på virkningen av transfett og hvor farlig det er, særlig som årsak til hjerte- og karsykdommer. Langt ute i artikkelen finnes dette avsnittet:
«Kraft, som eier Freia Norge, forsøker å komme seg unna transfettproblemene så raskt som mulig. 18. februar i år innkalte Krafts toppledelse til en konferanse om forbrukerspørsmål i New York. Konsernsjef Roger K. Deromedi gjorde alt for å berolige aksjonærer, finansanalytikere ? og forbrukere. Et dårlig helseimage betyr milliardtap.»
Artikkelen var illustrert med flere kjente produkter, blant annet en Kvikk Lunsj, og med bildeteksten: » FREIA WAY: Hvor mye farlig fett inneholder den?»
Avisens førsteside denne dagen hadde henvisning til den omtalte artikkelen som hovedoppslag. Med en Kvikk Lunsj-pakke som bakgrunn het det » Tier om farlig fett «, og i henvisningsteksten:
«Livsfarlig: Danmark har forbudt det. McDonalds har fjernet det, men Orkla, Toro og Freia fortsetter å bruke livsfarlig transfett i norsk mat. Påskesjokolade: Kraft Norge vedgår motvillig at det er transfett i Kvikk Lunsj ? men vil ikke si hvor mye.»
To dager senere, mandag 5. april , hadde DN en artikkel over fem spalter på side seks med tittelen » Velger å opplyse om transfettet i Kvikk Lunsj «. I artikkelen heter det blant annet:
«Kraft Foods Norge går nå ut med hvor mye av det helsefarlige stoffet transfett som finnes i sjokoladen Kvikk Lunsj.
I lørdagens DN-oppslag om det farlige stoffet transfett, innrømmet informasjons-sjef Irene Gulbransen i Kraft Foods Norge at det var å finne i den populære påskesjokoladen Kvikk Lunsj. Men hun ville ikke si hvor mye. Etter lørdagens oppslag opplyser imidlertid produsenten Kraft Foods at en plate med Kvikk Lunsj inneholder mindre enn 0,01 prosent transfett. En plate Kvikk Lunsj veier 47 gram.
«Svært små mengder»
«- Det er svært små mengder. Innholdet av transfett i Kvikk Lunsj er så lavt at dersom vi i Norge hadde hatt de samme merkingsreglene som i Danmark, ville vi kunne merke Kvikk Lunsj som «fritt for transfett» sier hun. ? Hvorfor opplyste du ikke om transfett-mengden i utgangspunktet? ? Dette er detaljer i våre spesifikasjoner som jeg ikke hadde tilgjengelig, men som vi fikk frem etter å ha satt himmel og jord i bevegelse. Men vi har hele tiden understreket overfor DN at det er tilnærmet innhold av null transfett i Kvikk Lunsj. Forøvrig har vi ingen plikt til å opplyse hverken DN eller andre om dette, sier Gulbransen.
Tirsdag 6. april fulgte DN opp saken på lederplass, under tittelen » Farlig fett «. Også her ble det henvist til Kvikk Lunsj og at den » inneholder ukjente mengder av såkalt transfett som spesialistene regner som mer farlig enn annet fett «. » Problemet som møtte DN da vi ville skrive om dette, er at mange produsenter ikke vil snakke om det. »
KLAGEN:
Klager er Kraft Foods Norge v. den omtalte informasjonssjefen. Hun mener DN ikke hadde dekning for å bruke Kvikk Lunsj som bærende illustrasjon og eksempel i artikkelen, og heller ikke for å hevde at Kraft Foods Norge tier om saken .
«Tvert i mot har journalisten ved to anledninger før publisering av artikkelen fått opplyst fra produsenten at Kvikk Lunsj inneholder «tilnærmet null» og «ubetydelige mengder» transfett og at dette er langt under de verdier som vurderes å ha noen helseeffekt. Vi stiller oss uforstående til at dette ikke er gjengitt i artikkelen . Basert på ovenstående anser vi at Dagens Næringsliv ikke har dekning for Kvikk Lunsj? plassering i den helhetlige framstillingen av saken om transfett, og stiller oss uforstående til den redaksjonelle plasseringen.»
Klageren peker videre på at det er et omstendelig arbeid å beregne eksakte verdier av transfett på et så lavt nivå og mener man ikke kan forvente at en produsent kan redegjøre på et slikt detaljnivå for å slippe «å bli hengt ut i negative oppslag».
I klagebrevet gjengis en pressmelding som ble sendt ut av firmaet dagen etter at den innklagede artikkelen sto i DN. Klageren viser videre til artikkelen 5. april og mener at den, samt en lederartikkel 6. april, bidro til å «forsterke Kvikk Lunsj? bærende rolle i omtalen av transfett og påstanden om at Kraft Foods skulle tie om innholdet, heller enn å rette opp den villedende fremstillingen.» Klageren mener DN har gitt en uetterrettelig framstilling og villedet og skremt publikum . Det vises i klagen til punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten, om saklighet og omtanke, til 4.4, om at overskrifter ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet, og til 4.12, om at de samme aksomhetskrav gjelder for bilder som for skriftlig eller muntlig fremstilling.
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv avviser klagen og går i sitt tilsvar detaljert gjennom hvilken kontakt det var mellom avisen og klageren. DN hevder at Kraft Foods hadde god tid til å fremskaffe opplysningene om den mengde transfett som finnes i Kvikk Lunsj, men først greide det samme dag som artikkelen sto på trykk, i form av en pressemelding. Det anføres videre at utgangspunktet for at Kraft Foods fikk henvendelsen fra DN, var en pressemelding fra Kraft Foods hovedkontor i USA, der man tar fatt i problemet knyttet til transfett. Til slutt i tilsvaret fra DN heter det:
«Kraft Foods hevder at «Dagens Næringsliv gir en uetterrettelig fremstilling av saken som villeder og skremmer publikum og skaper ubegrunnet uro hos forbrukerne». Dagens Næringsliv kan ikke se at dette er korrekt. Skadevirkningene av transfett er både dokumentert og kjent gjennom bred internasjonal forskning. Det har faktisk også skapt bekymring i Kraft Foods? eget hovedkvarter i USA. Selskapet har blinket ut transfett som et stoff som de vil fjerne fra sine produkter. Det er uklart for Dagens Næringsliv hvorfor Kraft Foods Norge A/S ikke vil
informere offentligheten om transfettinnholdet i sine produkter dersom mengden ikke representerer noen helserisiko .»
Klageren anfører nok en gang at de ikke kan se at DN har dekning for å bruke Kvikk Lunsj som «det bærende eksempel i artikkelen om helsefare ved transfett i matvarer». Og videre at man fortsatt stiller seg uforstående til at DN «unnlot å gjengi opplysninger fra produsenten om at transfettinnholdet i Kvikk Lunsj er tilnærmet null, all den tid dette ble opplyst lang tid før publisering».
Videre heter det i tilsvaret at Kvikk Lunsj ikke er omfattet av Kraft Foods program for fjerning av transfett, fordi innholdet fra før er tilnærmet lik null. » Dersom betegnelsen «ubetydelige mengder tilnærmet null» ikke faller i smak hos journalisten legitimerer det verken unndragelse av disse opplysningene eller den bærende rollen Dagens Næringsliv tildeler Kvikk Lunsj i artikkelen .»
Dagens Næringsliv viser i sine siste kommentarer til at «forskere mener det innebærer helsefare når transfettinnholdet overstiger så lite som to prosent av en vares samlede fettinnhold». «Dermed er det klart at ? ubetydelige mengder ? og ? tilnærmet lik null ? blir abstrakte og vage begreper. (?) For forbrukerne er det et åpenbart problem at de store produsentene ikke vil oppgi hvor mye transfett de ulike produktene inneholder. »
DN siterer for øvrig hva Krafts informasjonssjef ordrett skal ha sagt da hun første gang ble kontaktet av avisen: » Det er absolutt ikke transfett i våre produkter «. «I det påfølgende intervjuet med vår journalist hevdet Gulbransen at det var ? lite ?. Hun valgte ikke å svare da Dagens Næringslivs journalist to ganger skriftlig ba om et presist svar.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren er Kraft Foods Norge AS, som mener Dagens Næringsliv brøt god presseskikk i forbindelse med en omfattende artikkel om transfett som en farlig bestanddel i matvarer. Artikkelen trakk fram Kvikk Lunsj som et eksempel, og brukte bilde av sjokoladen som inngang til artikkelen og som hovedillustrasjon på avisens førsteside. Klageren mener avisen bevisst unnlot å opplyse om at sjokoladen kun inneholder «ubetydelige mengder tilnærmet null», selv om dette var blitt opplyst fra klageren før publisering.
Dagens Næringsliv avviser klagen, og viser til at klageren, på tross av flere purringer, ikke kom med opplysninger om hvor mye transfett Kvikk Lunsj inneholder før etter at artikkelen hadde stått på trykk. Avisen viser dessuten til at selskapet selv har iverksatt tiltak for fjerning av transfett fra sine produkter.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at dekningen av forbrukersaker er en viktig del av pressens oppgaver, ikke minst det å formidle informasjon som betydning for folks helse. Slik sett er den innklagede artikkelens tema godt forankret i det journalistiske oppdraget, slik det blant annet er beskrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 og 1.4.
Utvalget finner det videre naturlig at pressen bruker varer som er godt kjent i befolkningen som eksempel på produkter som inneholder farlige stoffer, dersom dette kan dokumenteres. Når det gjelder opplysningen om mengden farlig fett i den omtalte sjokoladen, er utvalget av den mening at Dagens Næringsliv burde ha gjengitt klagerens uttalelse om at Kvikk Lunsj inneholder «ubetydelig mengder tilnærmet null». Utvalget viser her til punkt 3.7 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.»
På dette punkt mener utvalgets flertall at Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 2004
Thor Woje,
Kathrine Aspaas, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse
Utvalgets mindretall nøyer seg med å kritisere avisen. Mindretallet peker på at klageren gjennom sin egen opptreden har et medansvar for uklarheten rundt mengden transfett i produktet Kvikk Lunsj. Klageren benektet først at produktet inneholdt slikt fett, endret dette seinere, men uten å oppgi eksakt mengde. Dagens Næringsliv burde likevel referert opplysningene fra klageren.
Utvalgets mindretall mener Dagens Næringsliv har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 22. juni 2004
John O. Egeland