Kunnskapsforlaget v. adm. dir. Kristin W. Wieland mot NRK
NRK Dagsrevyen sendte 2. januar 2004 et nyhetsinnslag om mobbing på arbeidsplassen. Innslaget introduseres fra studio med følgende kommentarer fra programlederne Jon Gelius og Nina Owing:
«Gelius: Statsministeren sa i sin nyttårstale at han vil ha en storsatsing mot mobbing på arbeidsplassene, men det er ikke sikkert det blir så lett.
Owing: Nei, for det viser seg at mobbeofrene svært sjelden vinner når de går til sak.»
I reportasjen presenteres Elna Strengelsrud, som er aktiv i ?Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen?.
Journalisten uttaler følgende:
«Hun vet absolutt hva det handler om. Elna ble sjøl mobbet av sjefen sin.
Elna Strengelsrud: -Jeg vet jeg var godt likt, jeg hadde vært der i såpass mange år, og?og…ja lett for å le, godt humør har jeg hatt , og?han likte det ikke, han likte ikke at jeg var godt likt, det var han som skulle være likt.»
Videre opplyses det at kvinnen arbeidet som kasserer i 10 år i Kunnskapsforlaget, og at hun fikk en sjef som ville ha kontroll.
Så fikk jeg skriftlig om at jeg ikke skulle gå ut av kontoret mer enn høyst nødvendig, altså jeg følte meg innelåst, avstengt i fra kolleger og det hele, jeg fikk angst må jeg si, for å gjøre noe galt.»
Det framgår at Strengelsrud tapte rettssakene mot sin arbeidsgiver. En ekspert på området uttaler at en rettssak mellom «et mobbeoffer og mobberen» kan ta mange år og kan være en «enorm belastning». Strengelsrud avslutter reportasjen med å mene at statsministeren bør ta kontakt med mobbeofrene.
Tilbake i studio spør Gelius om statsminister Bondevik vil møte foreningen, noe statsministeren bekrefter. Deretter stiller Gelius følgende spørsmål:
» Du hører i reportasjen også at mobbeofre vinner svært sjelden når de går til rettssak mot mobberne. Bør det etableres en egen rettshjelpsordning for mobbeofre?»
Bondevik redegjør deretter for hva han mener kan gjøres.
KLAGEN:
Klageren, Kunnskapsforlaget ved adm. dir., reagerer på at selskapet som part ikke ble kontaktet for kommentar, og videre at journalisten ikke hadde satt seg inn i saken ved å lese domspapirene, hvor det framgår at det gjelder en oppsigelsessak og ikke en mobbesak.
Videre anfører klageren at Stregelsruds tidligere sjef er indirekte identifisert og at Kunnskapsforlaget er kraftig eksponert i innslaget. Klageren viser til at kvinnen ble oppsagt fordi hun ikke ville rette seg etter arbeidsgivers styringsrett, og at Lagmannsretten fant oppsigelsen gyldig. Videre opplyses det at Lagmannsretten ikke fant holdepunkter for anklagene om mobbing.
Klageren viser også til at forlaget tok kontakt med NRK, men at de ikke var villige til å komme med noen beklagelse eller innrømmelse av feil. «I denne saken ble Kunnskapsforlaget som arbeidsgiver og produktleverandør stilt i et meget dårlig lys ? vi ble rett og slett svertet som en arbeidsplass der det utøves mobbing. I tillegg ble det fremsatt meget sterke anklager mot en uskyldig person som via navn på arbeidsgiver og funksjon var meget lett identifiserbar?Dersom utgangspunktet for innslaget var å lage en historie rundt at rettsapparatet svikter mobbeofrene, kunne det blitt gjort like godt ved å anonymisere arbeidsgiver.»
Klageren har vedlagt kopi av rettsuttalelsene.
TILSVARSRUNDEN:
NRK Dagsrevyen viser til at Elna Strengelsrud er en av frontfigurene i foreningen. «Hun er i dag uføretrygdet etter at hun i to rettsinstanser tapte en oppsigelsessak mot Kunnskapsforlaget. Vår reporter oppfattet henne som svært troverdig, og hadde ingen betenkeligheter med å bringe hennes historie, selv om han visste at hun hadde tapt i rettsapparatet. Vårt utgangspunkt var å fortelle hennes historie, slik hun opplevde den. Og hun opplevde at hun ble mobbet fra jobben som kasserer i Kunnskapsforlaget for 15 år siden?Vi mener det var riktig å reise spørsmålet om mennesker som blir mobbet på arbeidsplassen har vanskelig for å vinne frem i rettsvesenet?Dette var ikke en historie om Kunnskapsforlaget, men om mobbing i arbeidslivet med en tidligere ansatt i Kunnskapsforlaget som eksempel.»
NRK viser til at det klart framgår at hun tapte i begge rettsinstanser. «Publikum vil forstå at Kunnskapsforlaget ikke deler Strengelsruds subjektive opplevelse. Vi vil også påpeke at det er ca. 15 år siden hun var ansatt i Kunnskapsforlaget. På den bakgrunn mener vi at Kunnskapsforlaget ikke hadde krav på noe tilsvar, og at NRK Dagsrevyen ikke brøt god presseskikk.»
Klageren opprettholder klagen på alle punkter, og hevder NRK bagatelliserer undersøkelsesplikten som påhvile dem. Slik klageren ser det brukes Strengelsrud som et eksempel «på et mobbeoffer hvis rettsikkerhet ikke var blitt tilstrekkelig ivaretatt og hvis arbeidsgiver (Kunnskapsforlaget) burde vært felt?.Vi mener NRK viste dårlig skjønn ved ikke å sette seg inn i den saken de valgte å trekke frem som eksempel, både ved å studere rettsdokumentene på forhånd, og å høre begge parter før reportasjen ble utarbeidet.»
Videre stiller klageren seg uforstående til at de ikke hadde rett på tilsvar. «Litt enkelt sagt var den historien NRK Dagsrevyen formildet ?Elna Strengelsrud som ble mobbet til uføre av sin tidligere sjef i Kunnskapsforlaget, og der rettsapparatet ikke sørget for at hennes rettigheter ble ivaretatt. Historien underbygges gjennom den redaksjonelle dekningen med direkte produkteksponering og beskrivelse av forlagets virksomhet?.»
NRK har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et nyhetsinnslag i NRK Dagsrevyen om rettssikkerhet og mobbing på arbeidsplassen. I innslaget forteller en kvinne at hun ble mobbet mens hun var ansatt i Kunnskapsforlaget, men at hun ikke vant fram i rettsapparatet med sin sak. Klageren, Kunnskapsforlaget ved adm. dir., reagerer på at selskapet ikke ble kontaktet for kommentar, og viser til at rettsprøvingen ikke gjaldt en mobbesak men en oppsigelsessak. Klageren anfører at kvinnen tapte rettssakene, og videre at retten ikke fant holdepunkter for anklagene om mobbing. Etter klagerens syn skulle NRK ha beklaget feilen når de ble gjort oppmerksom på denne.
NRK Dagsrevyen hevder at innslaget ikke var en historie om Kunnskapsforlaget, men om mobbing i arbeidslivet, med en tidligere ansatt i forlaget som eksempel. Etter redaksjonens syn var det riktig å vise at mennesker som blir mobbet på arbeidsplassen, har vanskelig for å vinne frem i rettsvesenet. NRK påpeker at det klart framgår at kvinnen tapte i begge rettsinstanser, og at publikum vil forstå at klageren ikke deler kvinnens subjektive opplevelse. Kanalen kan ikke se at klageren har krav på noe tilsvar, og viser til at det er 15 år siden kvinnen var ansatt i selskapet.
Pressens Faglige Utvalg mener NRK var i sin fulle rett til å sette søkelyset på hvordan mobbesaker faller ut i rettsapparatet, samt å viderebringe enkeltopplevelser fra slike saker.
Utvalget merker seg imidlertid at kvinnens sak er en oppsigelsessak, og at NRK, uten reservasjoner, påstår at kvinnen er et mobbeoffer, og at hun på det grunnlaget gikk til sak og tapte mot sin tidligere arbeidsgiver. Selv om kvinnen opplever en slik versjon som riktig, kan ikke utvalget, ut fra det foreliggende materiale, se at NRK har dekning for sine konstateringer. Etter utvalgets mening kunne NRK på en enkel måte kontrollert kvinnens opplysninger, enten gjennom domspapirene eller ved direkte kontakt med klageren som identifiseres i innslaget. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å være kritisk til kilder og å kontrollere opplysninger, samt punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger.
NRK Dagsrevyen har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 2004
Thor Woje,
Kathrine Aspaas, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse
FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
» Pressens Faglige Utvalg (PFU) som er klageorgan for norske medier, har behandlet en klage fra Kunnskapsforlaget på NRK Dagsrevyen. Bakgrunnen er påstander om at forlaget skal ha mobbet en kvinne fra sin arbeidsplass og deretter vunnet saken i retten.
Utvalget mener NRK sto fritt til å omtale hvordan mobbesaker faller ut for domstolene, men merker seg at kvinnens rettssak gjaldt en oppsigelsessak. Slik utvalget ser det, skulle NRK kontrollert kvinnens opplysninger om bakgrunnen for rettssaken og tatt direkte kontakt med forlaget for kommentar. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt om å være kritisk til kilder og å kontrollere opplysninger, samt punktet om retten til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger. NRK Dagsrevyen har brutt god presseskikk.»