OBOS v. adm.dir. Martin Mæland mot NRK

SAMMENDRAG:
NRKs TV-magasin Forbrukerinspektørene (FBI) hadde 14. januar 2004 et reportasjeinnslag som omhandlet eierskiftegebyrer i boligbyggelag generelt og i OBOS spesielt. En boligkjøper opplyser at han har betalt 5240 kroner til OBOS, «bl.a. beskrevet som ?Transport av adkomtsdokumenter?». » – Og da lurer du på, liksom, har OBOS et eget helikopter som de frakter disse dokumentene fra sted til sted med, eller hvor ligger kostnadene? » Professor Kåre Lilleholt i rettsvitenskap bekrefter at slike gebyrer er noe boligbyggelagene «finner på selv». Professoren betegner senere gebyrene som » ulovlige i den forstand at du ikkje har plikt til å betale dei …».

Innslagets reporter forteller:

» Det begynte som et sosialt prosjekt. For 50 år siden var OBOS-blokka redningen for dem uten varmt vann, uten tak over hodet i det hele tatt. Men det er mange år siden. Nå lever borettslagene av husleie og av transportgebyr, depotgebyr, forkjøpsrettsgebyr, eierskiftegebyr. Liten skrift nederst på kontrakten. »

En eiendomsmegler som har protestert mot gebyrene, uttaler seg: » – OBOS skjelte oss ut i forhold til at vi burde visst bedre. Både selger og megler. Og at jeg var udugelig, mer eller mindre, som megler som ikke visste dette her. » Megleren forteller senere om rettsoppgjøret med OBOS, og sier bl.a.: »

» – Jeg føler vel at OBOS ikke gjorde noen særlig god figur i retten. Det var ikke veldig troverdig det de serverte der, og det gjenspeilte seg da i dommen som gikk i vår favør. At OBOS tapte saken fullstendig. I et marked hvor det er få men store aktører som behandler kundene sine dårlig , så utvikler det seg en arroganse, en selvtilfredshet, i forhold til det å kunne ta seg til rette, og hvor de også da etter en 50 år har klart å gjøre løgnen så stor at alle skal kjøpe den, uansett .»

Informasjonssjef Åge Pettersen i OBOS konfronteres med gebyrpraksisen, og forklarer forskjellen i gebyrstørrelsen mellom nære slektninger og andre boligkjøpere. Pettersen opplyser dessuten følgende om den «jobb» OBOS gjør, og som kan medføre samlede gebyrer på opp til 6500 kroner:

» – Vi registrerer ny eier, vi sjekker at det ikke er noen heftelser på eiendommer. Vi sjekker at det ikke er noen klausuler ved eiendommen, vi sørger for innrappor-tering til Skattedirektoratet, og vi produserer og sender ut husleieblanketter .»

FBI-teamet hadde også avlagt OBOS-kontorene et besøk, for å «filme og vise frem hvor mye jobb det er med to utvalgte gebyrer: Transportgebyret og pantegebyret». En saksbehandler gjennomfører «jobben», som presenteres i form av hurtigspoling, og oppgis å ha tatt 6 minutter og 38 sekunder. Saksbehandleren sier seg enig i at gebyrene dermed gir «ganske bra minuttpris».

Mot slutten av reportasjen intervjues også adm. dir. Ralph Nordberg i NBBL. Han forsvarer gebyrene og uttaler bl.a.: » – En ting er at det gjøres en jobb. En annen ting er at man har ansvar for den jobben man gjør, det skal være skikkelig og det skal være ordentlig, og det skal være godt gjennomført…». Nordberg minner om at boligbyggelagene er medlemseid og at «det vedtas at disse gebyrene skal være så og så høye…». Han viser også til «en ny lov som gir visse gebyrer til borettslagene». Nordberg er ellers «dypt uenig» med reporteren i at gebyrene er en «vekstnæring» for boligbyggelagene.

Allerede fra 8. januar forhåndsreklamerte NRK på sine nettsider (NRK.no) for FBI-sendingen uken etter. Under tittelen «Kaffe, gebyr og spåkoner» het det i et avsnitt:

» Ulovlige gebyrer: Mange av landets boligbyggerlag har i flere tiår krevd inn gebyrer som de ikke kan grunngi på annen måte enn at ?slik har det alltid vært?. Snart kommer en lov som regulerer dette, men hvorfor skal vi godta gebyrer på tjenester bare fordi det alltid har vært slik? Forbrukerinspektør Peter Svaar undesøker saken. »

På NRK.no-sidene var det på klagetidspunktet fortsatt tilgang til opptak av FBI-innslaget, med » Ulovlige gebyrer i OBOS » som peker.

KLAGEN:
Klager er OBOS, ved adm. dir. Martin Mæland. Han opplyser at det forut for klagen til PFU ble gjort forsøk på å løse saken direkte med NRK. » Vi ba da om retting av to punkter vi mente Forbrukerinspektørene hadde gitt en gal fremstilling av . NRK har i brev av 1. mars 2004 bestridt at det foreligger noen brudd på Vær Varsom-plakaten, og har heller ikke etterkommet kravet om retting.» Korrespondansen mellom partene følger som vedlegg.

Klageren mener » innslaget etterlot et hovedinntrykk av at gebyrene som OBOS tar som forretningsfører i forbindelse med eierskifter er ulovlige, og at gebyrene er av en størrelse som ikke står i forhold til arbeidet som blir utført . Programinnslaget gir en fremstilling som ikke bare er unyansert og vinklet, men direkte feilaktig på flere punkter. Dette til tross for at Forbrukerinspektørene hadde flere kilder som dokumenterte det motsatte av de konklusjoner som fremmes i programmet. »

«Ut fra de feil og forvrengninger innslaget om OBOS formidler, kan man få inntrykk av at Forbrukerinspektørene snarere enn berettiget forbrukerjournalistikk bedriver en ufundert ? nå-skal-vi-sannelig-ta-dem-journalistikk ?.»

Under mellomtittelen «Gal fremstilling av faktum» viser klageren til at innslagets omtale av en rettssak, og professorens uttalelser, feilaktig brukes til å skape inntrykk av at gebyrene er ulovlige. «Av selve dommen framgår det tydelig at dette er en konkret avgjørelse i en enkeltsak og at avgjørelsen har budt på tvil.» Klageren viser også til at den intervjuede professoren «selv i en tidligere utgave av kommentarutgaven til borettslovene hevdet at forretningsfører kan ta et gebyr for det arbeidet som utføres». I tillegg viser klageren til brev fra Kommunaldepartementet.

Når det gjelder medvirkningen til OBOS? informasjonssjef, opplyses det at opptaket ble gjort en uke før sending. En del av intervjuet skal ha dreid seg om den tidligere nevnte dommen, og det ble redegjort for OBOS? oppfatning av saken. » Dette var overhodet ikke med i det ferdig redigerte innslaget. OBOS? motpart i rettsaken fikk framlegge sin sterkt personlige versjon av både saken og dommen helt uimotsagt. (…) Innslaget etterlater således et grovt feilaktig og villedende inntrykk hos seerne. »

Klageren kritiserer også til den intervjuteknikk som ble brukt overfor informasjonssjefen, med stadige avbrytelser fra reporterens side. Det påpekes også at samme teknikk ble benyttet i intervjuet med NBBL-direktøren. » Det kan da ikke være slik at NRK kan sies å oppfylle plikten til å tillate samtidig imøtegåelse når kanalen bruker sin åpenbare rett til å redigere intervjuer på en slik måte at de faktiske opplysninger som belyser de alvorlige beskyldningene ikke kommer til uttrykk? »

Angående bruken av begrepet «ulovlige» om gebyrene, viser klageren til at OBOS heller ikke her fikk anledning til å gi kommentarer. » NRK/Forbrukerinspektørene påstår videre selv på sine nettsider at gebyrene er ulovlige, uten å ta noe forbehold om at dette spørsmålet er omtvistet. »

Klageren kommer for øvrig med en utdypende gjennomgang av hvilke forhold som ligger til grunn for gebyrenes størrelse.

Om opptakene i OBOS? lokaler hevder klageren at reporteren var klar at «den jobben som var filmet kun var én del av en lengre prosess» og at «eierskiftegebyrbehandling kunne ta opp mot fire timer.» » I det ferdig redigerte opptaket fremhever NRK, åpenbart mot bedre vitende, at hele saksbehandlingen tar 6 minutter og 38 sekunder. (…) I tillegg til å unnslå at saksbehandlingen tar lengre tid, velger Forbrukerinspektørene også å unnlate å ta med overlevert informasjon som dokumenterer at gebyrene også går til dekning av utviklings- og driftskostnader av IT-systemer og IT-infrastruktur .»

«Det må være åpenbart at den fremstillingen NRK brukte kun tjente det hensyn å gjøre innslaget mer spektakulært – og på den måte øke sensasjonspreget og seerlysten. OBOS har ingen forståelse for at dette skal være et legitimt hensyn, all den tid effekten skapes mot bedre vitende. Slik opptreden kan ikke anses som verken saklig eller omtenksom. »

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, 4.4, 4.13 og 4.14.

TILSVARSRUNDEN:
NRK viser til sitt tidligere svar til klageren når det gjelder påstandene om brudd på Vær Varsom-punktene 4.1, 4.4 og 4.14. Her bekreftes det at innslaget bygde på uttalelser som den intervjuede professoren kom med. » Professor Lilleholts oppfatning er at enkelte av gebyrene som kreves av boligbyggelag i forbindelse med eierskifte, både i borettslag og der boligbyggelaget er forretningsfører for sameier eller grendelag – er ulovlige .» Ifølge NRK er det kontrollert «at Lilleholt i ettertid føler seg korrekt fremstilt».

Når det gjelder dommen i den omtalte rettssaken, skriver NRK: «Den viser at rettsgrunnlaget for gebyrene OBOS krever inn – i dette tilfellet som forretningsfører – i beste fall er omstridt, om ikke direkte ulovlig. Dommen i tingretten ble aldri anket av OBOS.»

» Vår oppfatning er at det nevnte innslag er saklig og nyansert både i innhold og presentasjon. Det ble for eksempel uttrykkelig sagt i reportasjen at OBOS slett ikke er dyrest når det gjelder gebyrer. »

NRK mener også å ha god dekning for de overskrifter, programannonseringer og henvisninger som er brukt, både i eteren og på nettet.

» OBOS har rett til samtidig imøtegåelse, og fikk det. Vi benyttet flere lengre intervjustrekk med informasjonssjef Åge Pettersen i reportasjen. NBBLs direktør Ralph Nordberg var studiogjest i etterkant, og representerte som NBBLs direktør også OBOS som medlemsorganisasjon. Nordberg sa også i intervjuet at man også måtte huske kostnader til IT-systemer og drift. NRK har suveren rett til å redigere de intervjuer som ble foretatt .»

NRK kommenterer spesielt uttalelsene fra eiendomsmegleren om rettssaken mot OBOS, og som klageren mener informasjonssjefen skulle ha fått imøtegå i henhold til Vær Varsom-punkt 4.14. » Vår tolkning er at disse uttalelsene er subjektive meningsytringer som ikke omfattes av begrepet ?sterke beskyldninger?, og dermed ikke utløser en rett til samtidig imøtegåelse på dette konkrete punkt .»

Angående klagerens anmodning om rettelser, mener NRK at punktene OBOS viser til delvis må bero på misforståelser. NRK påpeker at det klart framgår av innslaget at det var for prosessen med «transportgebyr» og «depotgebyr» man ville undersøke tidsbruken. «OBOS kunne ikke overfor oss dokumentere arbeidsmengden i forbindelse med det såkalte «eierskiftegebyret». » Det er riktig at en ansatt i OBOS i et upublisert intervju hevder at arbeidsmengden er rundt 4 timer, men det er altså ingen dokumentasjon. »

For øvrig viser NRK til at Kommunaldepartementet, få dager etter det påklagede FBI-innslaget, sendte ut en pressemelding der det blant annet het: » I dagens lovgivning er det usikkert om borettslovene gir boligbyggelagene rett til å kreve gebyr fra selger eller kjøper for dette arbeidet .»

«NRK beklager dersom OBOS føler seg urettmessig eller urettferdig behandlet i arbeidet med vår reportasje. Vi kan derimot ikke se at vi kunne løst denne spesifikke saken annerledes.»

Klageren «konstaterer innledningsvis at NRK i liten utstrekning faktisk har imøtegått de punkter i klagen der vi mener NRK har brutt god presseskikk». «I forhold til hele sakens bakgrunn sitter vi uvegerlig igjen med det inntrykk at NRK aldri var interessert i å høre på, langt mindre gi noen rimelig framstilling av, synspunkter eller argumenter som ikke passet med den framstilling man hadde bestemt seg for at saken skulle ha.»

Videre finner klageren det fortsatt klanderverdig at OBOS ikke ble gitt anledning til til å imøtegå eller kommentere eiendomsmeglerens framstilling av dommen i rettssaken, til tross for at reporteren var klar over OBOS? syn på dommen. Klageren kan derfor ikke godta NRKs forståelse av VV-punkt 4.14, idet han mener det etiske hensynet som ligger bak er «kontradiksjonsmulighet og balanse i fremstillingen».

NRK finner det beklagelig hvis klageren ikke synes det er gitt svar på deler av den kritikken OBOS har framsatt. «Etter vårt syn har denne saken to hovedspørsmål: Har NRK Forbrukerinspektørene gitt feilaktig informasjon i sin reportasje? Har alle sakens parter fått rimelig anledning til å fremme sitt syn? NRK mener å ha gitt svar på de to punktene.»

» Vi gjentar imidlertid vårt hovedanliggende i svaret til OBOS: 1. OBOS er gitt anledning til samtidig imøtegåelse av den generelle problemstilling som som reportasjen fokuserer på. Tilsvarsetten er ivaretatt. 2. OBOS har ikke påvist faktiske feil i reportasjen. 3. OBOS og NRK er grunnleggende uenige om fremstillingen i saken. Vi mener det har vært av samfunnsmessig interesse å sette søkelyset på boligbyggerlagenes gebyrpraksis .»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et reportasjeinnslag i NRKs TV-magasin Forbrukerinspektørene (FBI), der man tok for seg eierskiftegebyrer i boligbyggelag generelt og i OBOS spesielt. Klager er OBOS, som mener innslaget etterlot et feilaktig hovedinntrykk av at gebyrene man tar, er ulovlige, og at gebyrenes størrelse ikke står i forhold til arbeidet som blir utført. Ifølge klageren hadde FBI flere kilder som dokumenterte det motsatte av de konklusjoner som fremmes i innslaget. Klageren mener dessuten at OBOS? informasjonssjef ikke i tilstrekkelig grad fikk anledning til samtidig å imøtegå påstandene. I tillegg kritiseres NRK for i ettertid ikke å ha villet komme med rettelser. I klagen inngår også forhåndsomtale av innslaget på NRKs nettsider.

NRK tilbakeviser klagen på alle punkter, idet man mener å ha dekning i ekspertuttalelser for at eierskiftegebyrer kan betegnes som ulovlige. Når det gjelder målingen av saksbehandlingstiden som inngikk i innslaget, viser NRK til at det overfor seerne ble klart gjort oppmerksom på at denne kun gjaldt to bestemte gebyrer. At tidsbruken for andre gebyrer er større, fant ikke NRK dokumentert. For øvrig mener NRK at OBOS fikk god anledning til å forklare seg under sendingen, og påpeker at man i tillegg intervjuet direktøren i boligbyggelagenes hovedorganisasjon.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK og Forbrukerinspektørene var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på klagerens og andre boligbyggelags gebyrpraksis. Slik utvalget ser det, hadde FBI-redaksjonen god grunn til å legge vekt på uttalelser fra en professor i rettsvitenskap når denne betegner eierskiftegebyrene som ulovlige, i den forstand at verken selger eller kjøper har plikt til å betale. Utvalget ser imidlertid at forhåndsomtalen på NRKs nettsider med fordel kunne vært mer nyansert, men merker seg at OBOS her ikke ble nevnt spesielt.

Når det gjelder innslagets opplysninger om OBOS? tidsbruk i forhold til gebyrenes størrelse, finner utvalget at den dramaturgiske framstillingen av saksbehandlingen var egnet til å gi et skjevt og ufullstendig bilde av virkeligheten. Utvalget finner det godtgjort at FBI satt inne med informasjon som ville vært egnet til å sette forholdet i et riktigere lys, og mener redaksjonen skulle ha sørget for at også disse opplysningene kom fram.

Videre kan utvalget heller ikke se at OBOS? informasjonssjef på en fullgod måte ble gitt mulighet til å imøtegå de fremsatte påstandene, og særlig ikke de sterkt kritiske uttalelsene fra en eiendomsmegler som nylig hadde vært i rettssak med klageren. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Utvalget finner dessuten at NRK, da klageren senere tok kontakt for å få redaksjonen til å bringe enkelte presiseringer, burde ha vist større forståelse og imøtekommenhet.

NRK Forbrukerinspektørene har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2004
Thor Woje,
Kathrine Aspaas, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK og Forbrukerinspektørene brøt god presseskikk i et innslag i januar 2004, der et kritisk søkelys ble satt på eierskiftegebyrer i boligbyggelag generelt og i OBOS spesielt. OBOS klaget innslaget inn til PFU, som mener den dramaturgiske framstillingen av klagerens saksbehandling var egnet til å gi et skjevt og ufullstendig bilde av virkeligheten. PFU kan heller ikke se at OBOS? informasjonssjef på en fullgod måte ble gitt mulighet til å imøtegå de fremsatte påstandene, og særlig ikke de sterkt kritiske uttalelsene fra en eiendomsmegler som nylig hadde vært i rettssak med klageren.»