Human Rights Service mot Her og Nå, NRK
NRK P1 s programpost Her og Nå brakte mandag 1. mars 2004 en reportasje med en innvandrerjentes kritikk av Human Rights Revice (HRS) og Hege Storhaug, og et etterfølgende intervju med Storhaug. I reportasjen kritiseres HRS og Storhaug for sine arbeidsmetoder, og bakgrunnen for innslaget oppgis å være kritikken tre innvandrerkvinner kommer med i VG.
KLAGEN:
Klageren, Human Rights Service representert ved Hege Storhaug og Rita Karlsen, viser til at reportasjens bærende elementer er»udokumenterte (grove) beskyldninger, fremført av Saynab Mohamud, da også på vegne av andre åpne og anonyme unge innvandrerkvinner, samt lederen av Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl. Etter vår oppfatning bryter reportasjen, inkludert direkteintervjuet med Hege Storhaug, flere punkter hva gjelder god presseskikk.»
Klagerne påpeker at ingen har stilt seg kritisk til «bl.a. Smaadahls gjentatte påstander om HRS sine ?arbeidsmetoder knyttet til krisesenter?. Det stilles ingen krav til dokumentasjon fra henne, på tross av påstandenes særdeles grove og krenkende innhold. Medias ukritiske håndtering av Smaadahl som kilde, er ikke bare en belastning for vår troverdighet, men også en personlig belastning.» Klagerne viser til intervjuet med Smaadahl, der det framgår at
jentene som har stått fram, er blitt så truet at de har oppsøkt krisesenter. Videre peker klagerne på at det i intervju framgår at disse jentene har følt seg misbrukt og presset av HRS.
Klagerne viser til at de bare ved én anledning har vært på et krisesenter, etter å ha blitt tilkalt av en innvandrerkvinne. «Denne kvinnen er for øvrig meget opprørt over Smaadahls påstander.» Etter klagernes syn har NRK ukritisk formidlet utsagnene. «Denne typen grove påstander bør kreves konkretisert og dokumentert (eks. hvilke krisesenter, hva forholdene konkret handlet om, samt tidsplassering).» Klageren avviser også at noen som har vært engasjert i HRS har vært på krisesenter «pga HRS og har heller ikke blitt ?rekruttert? fra noe krisesenter.»
Videre viser klageren til følgende utsagn fra intervjuet med Saynab:
«Hun (storhaug, vår merknad) skyr ikke noen midler i det hele tatt. Hun misbruker jenter i stedet for å hjelpe de sånn at de klarer seg selv.»
«Selvfølgelig må vi slåss mot sånne som Hege Storhaug som prøver å utnytte oss, som bare ser dollartegn når de ser oss. Vi er pengemaskiner for de.»
Klageren hevder at dette er påstander det er vanskelig å i imøtegå og diskutere på et saklig nivå, og viser til at Saynab ikke har vært engasjert i HRS. Dette skal også NRK ha vært oppmerksom på.
Klagerne reagerer også på programlederens utsagn om hennes arbeidsforhold i TV 2 og NRK, og mener spørsmålet er usaklig og krenkende i sammenhengen. Programlederen uttaler følgende:
«Men korleis vil du då forklare, Hege Storhaug, at det blir så mykje bråk, særlig rundt din person. Me veit at du vart sparka frå TV 2, du vart sparka frå NRK. Kan du forklara kvifor det blir så mykje bråk og mistydingar og at det alltid er andres skuld?» Klagerne mener programlederen har et forutinntatt syn, og en krenkende måte å framlegge saken på.
TILSVARSRUNDEN:
NRK Her og Nå viser til at flere innvandrerkvinner og lederen for krisesentersekretariatet har uttalt seg negativt om måten HRS opererer på. «Vi mener dette forsvarer vår sak og at HRS derfor må regne med slik omtale, ikke minst fordi det er en organisasjon med statlig støtte.» Videre påpeker NRK at de hovedsakelig har operert med åpne kilder, men at enkelte har beholdt anonymitet, grunnet deres opphold på krisesentre.
NRK viser til at både Tove Smaadahl og Saynab Mohamud har erfaring med HRS gjennom sitt arbeid for innvandrerjenter, «og de uttaler seg følgelig på vegne av disse. Det vil i slike saker selvfølgelig ligge subjektive meninger til grunn for enkelte påstander, og det vil derfor ikke være mulig å kontrollere absolutt alt. Vi mener vårt valg av kilder var riktig og at vi har utført en tilstrekkelig kontroll av påstandene som kommer fram.»
Videre anfører NRK at Hege Storhaug fikk komme samtidig til orde, og at hun i forkant av programmet ble orientert om hva kritikken mot henne og HRS gikk ut på. NRK mener også at det var relevant å stille spørsmål ved oppsigelsene av Storhaug i TV 2 og NRK i denne sammenhengen, og hevder at det er dekning for at hun fikk sparken i begge kanalene grunnet illojalitet og identifisering av en kilde.
Klagerne viser til at HRS ikke har mottatt statsstøtte i 2004, og står fast på at NRK har brukt sine kilder ukritisk og ensidig. Videre påpekes det at ingen kvinner «har endt på krisesenter etter kontakt med HRS eller undertegnende. Klageren avviser også at de to åpne kildene har noen erfaring med HRS. «Begge kildene refererer til hva andre skal ha sagt/opplevd, altså kilder som er annenhånds og anonyme.»
Hege Storhaug viser til at hun «aldri har mottatt noen formell oppsigelse verken fra NRK eller TV 2. Hvorvidt dette gir grunnlag for å offentlig hevde at undertegnende ?fikk sparken? er vel heller en arbeidstvistavgjørelse.»
Klagerne kan heller ikke se at den samtidige imøtegåelsen er reell, så lenge påstandene er feilaktige, sjikanøse og anonyme.
NRK Her og Nå har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag i NRKs aktualitetsprogram Her og Nå, der Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug må svare på kritikken tre innvandrerjenter gjennom VG har rettet mot deres arbeidsmetoder. Klagerne, Human Rights Service representert ved Hege Storhaug og Rita Karlsen, reagerer på at NRK lar en av jentene framsette udokumenterte beskyldninger mot organisasjonen og Storhaug, og mener kanalen har brukt sine kilder ukritisk og ensidig. Videre avviser klagerne at de to åpne kildene har noen erfaring med HRS, og påpeker at begge kildene refererer til hva andre skal ha sagt og opplevd. Klagerne mener også at påstanden om at Storhaug fikk sparken i NRK og TV 2 både er usaklig og feilaktig.
NRK Her og Nå viser til at redaksjonen valgte å sette søkelyset på HRS etter kritikken som framkom mot dem i VG. Redaksjonen påpeker at NRKs kilder har erfaring med organisasjonen gjennom sitt arbeid med innvandrerjenter, og at de uttaler seg på vegne av disse. NRK mener kanalen har utført en tilstrekkelig kontroll av påstandene som framkommer i innslaget, men anfører at det i slike saker vil ligge subjektive meninger til grunn for enkelte påstander som er vanskelige å kontrollere. Videre påpeker NRK at Hege Storhaug fikk komme samtidig til orde, og at hun i forkant av programmet ble orientert om hva kritikken mot henne og HRS gikk ut på. NRK mener også det var relevant å stille spørsmål ved Storhaugs oppsigelser i TV 2 og NRK, og hevder det er dekning for at hun fikk sparken i kanalene.
Pressens Faglige Utvalg mener NRK sto fritt til å følge opp kritikken som ble reist i VG, men minner generelt om at redaksjoner har et selvstendig ansvar for påstander de bringer videre.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at NRK går langt i å formidle åpne og anonyme beskyldninger mot HRS og Storhaugs arbeidsmetoder. Etter utvalgets mening kunne NRK med fordel ha stilt seg mer kritisk til påstandene som rettes mot HRS og Storhaug, særlig i forhold til de anonyme påstandene som hentes fra et brev til barne- og familiedepartementet. Utvalget merker seg imidlertid at krisesentersekretariatets representant blir bedt om å konkretisere kritikken som videreformidles, og videre at en universitetsprofessor mener innvandrerjentenes kritikk er for lite konkret.
Sett i lys av at Storhaug aksepterte å stille til intervju etter å ha blitt gjort kjent med hovedpåstandene som ville komme og hvem som skulle delta, mener utvalget at NRKs debattprogram måtte kunne forfølge beskyldningene fra VG-reportasjen under de premissene som forelå og de rammer en slik redaksjon arbeider innenfor. Etter utvalgets mening var også omtalen av Storhaugs avgang i TV 2 og NRK innenfor de presseetiske normer.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK Her og Nå ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 2004
Thor Woje,
Kathrine Aspaas, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse