NN mot Dine Penger
Ukebladet «Dine Penger» brakte i sin utgave nr. 2 2004 en tresiders artikkel under tittelen «Betal lavere barnebidrag». I ingressen står det:
«Unngå at eks-en stikker av med alt etter skilsmissen: Med noen grep kan du være mer sammen med barna og betale mindre i barnebidrag.»
I teksten opplyses det om hvordan du kan få mer samvær med barna etter skilsmisse, og hvordan de nye bidragsreglene er.
I en rammesak med tittelen «-Rettssak er galskap», står det følgende i ingressen:
«I en rettssak er det tilfeldig hvordan utfallet blir, sier XX fra Bærum. Han mener han ble offer for et gammeldags kjønnsrollesyn i retten da han forsøkte å få delt omsorg for barna sine.»
Rammesaken er illustrert med et mindre bilde av en mann. I billedteksten står det:
«Barna i fokus: Økonomiske motiver bør aldri være drivkraften for å kreve mer omsorg, mener XX.»
I teksten går det fram at XX prøvde å få delt omsorg for sine to barn etter skilsmissen, men «hans eks-kone fikk medhold i to rettsinstanser da hun stevnet ham». Det framgår videre at det ble avsagt dom etter dissens, der det kvinnelige mindretallet gikk inn for delt omsorg.
Videre opplyses det at omkostningene ved en rettssak er store. «Det er astronomiske summer. Men for meg var det viktig å kunne se meg selv i øynene og vite at jeg har prøvd, særlig siden barna ønsket sterkt å bo like mye hos hver. Dette med at barn over 12 år skal høres og tillegges vekt, oppfatter jeg som et narrespill. Ønskene deres tas ikke nødvendigvis hensyn til. Som far er du ofte prisgitt morens versjon, uansett hvilke argumenter som legges frem, og hun får som regel viljen sin, sier XX ?.- Økonomiske motiver, der den ene krever mest mulig omsorg for å få størst mulig bidrag for å klare utgiftene, må aldri være drivkraften, sier han.»
KLAGEN:
Klageren , den omtalte eks-kona, reagerer på at hun ikke ble informert om oppslaget, og mener at både hun og barna er krenket i oppslaget. Klageren anfører at hun ikke er gitt anledning til å korrigere eks-mannens versjon av tvisten, og opplyser at barna reagerte svært sterkt på oppslaget.
«Undertegnende er indirekte i slekt med YY i Dine Penger. Han er bror til min svigerinne. XX er freelance pressefotograf og har hatt og har foto-oppdrag for Dine Penger. Journalist ZZ (journalisten som har skrevet reportasjen, sekr. anm.) har jobbet sammen med XX i Høyres Avis for flere år tilbake. De involverte i Dine Penger har sikkert kjennskap til vår skilsmisse fra flere hold. De burde ha skjønt at denne saken ikke skulle vært trykket. Dersom XX hadde opptrådt anonymt, ville saken selvsagt stilt seg annerledes».
I en vedlagt mailkorrespondanse mellom Dine Pengers redaktør og klageren, hevder klageren at det ikke er korrekt at hun stevnet eks-mannen to ganger. «Han anket selv avgjørelsen fra Tingretten. Han avviste og avviser selv alle konstruktive forslag til samarbeid. Barna ønsker i dag ikke mer samvær med far enn det de har. Det er ikke riktig at jeg har hatt økonomiske motiver i denne sak (noe som påstås).»
Klageren avviser at det var tilfeldigheter som avgjorde i retten.
TILSVARSRUNDEN:
Dine Penger hevder hensikten med caset var å illustrere hvordan en rettssak kan slå ut, «hvis enighet ikke oppnås. Intervjuet balanserer vinklingen mot økonomi i hovedartikkelen. Case-personens poeng er at en rettssak ikke er noen god løsning. Mottager av hans kritikk er ikke hans tidligere kone. Det er rettsvesenet og deres holdninger som kritiseres. Vi ønsker å formidle en erfaring fra retten som andre lesere kunne lære noe av. Ekern sier at vi burde kontaktet henne før artikkelen kom på trykk. Det mente vi, og mener fortsatt, ikke var påkrevd i og med at det er rettens behandling av saken som kritiseres, ikke henne.»
Videre mener Dine Penger at ingen andre enn eks-mannen er identifisert. «De eneste som kan identifisere alle involverte, er de som allerede kjenner saken. Og da mener vi at vi er innenfor den linje PFU tidligere har trukket i slike saker». Etter redaktørens syn, ville en anonymisering svekket troverdigheten til saken. «Og det kan heller ikke være slik at en
person som har vært gjennom en barnefordelingssak i retten, skal nektes å si sin mening om rettssystemet under fullt navn.»
Dine Penger avviser at de har skrevet feil om selve rettssaken, og kan ikke se at bladet har påstått at klageren har hatt økonomiske motiver for å få omsorgen.
«Vi har tilbudt fornærmede plass for et leserbrev, noe jeg forstår ikke har vært ønskelig i og med hun velger å sende saken til PFU.»
Klageren opprettholder klagen, og bemerker følgende:
«Dine Penger velger å la en person stå fram med fullt navn og bilde for å få fram en problemstilling i barnefordelingssaker uten å sjekke opplysningene, og bare la den ene parten komme fram med sitt syn og sin framstiling. Det er ingen tvil om hvem som er motpart, og hvem barna er i denne saken. Barna (og jeg) kan tydelig identifiseres også for folk som ikke kjenner saken, men vet hvem vi er.»
Klageren kan ikke se at tilbudet om et leserbrev ville rette opp den skaden som alt er påført familien. «Jeg vil ikke på noe tidspunkt stå fram i media med denne saken av hensyn til barna. Fremstillingen føles på ingen måte generell for oss saken gjelder, og vi føler oss krenket av den. Etter min mening bør pressen vise stor varsomhet i slike saker spesielt hvor barn er involvert.»
Videre bemerker klageren at «Dine Penger påstår at dommere kan dømme tilfeldig. Når de velger å presentere vår sak, føles det svært uheldig at saken blir fremstilt som tilfeldig.» Klageren legger til at dersom Dine Penger hadde lest domspremissene, «ville de ha skjønt at det aldri var noen tvil om hvilken vei saken skulle gå.» Eksmannen opplyses å ha blitt tildømt alle saksomkostningene.
Dine Penger har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en firesiders reportasje om barnebidrag og barnefordeling i ukebladet Dine Penger. I en rammesak er en navngitt og avbildet mann intervjuet om hvor tilfeldig det rettslige utfallet i hans barnefordelingssak var. Klageren, mannens eks-kone, reagerer på at Dine Penger velger deres sak for å illustrere at en dom er tilfeldig, og avviser insinuasjonen om at rettssaken var økonomisk motivert fra hennes side. Klageren viser til at hun ikke ble informert om oppslaget, og at hun ikke er gitt anledning til å korrigere hans opplysninger. Videre anfører klageren at siden eks-mannen sto fram med navn og bilde, er både hun og barna identifisert, også overfor folk som ikke kjenner saken.
Dine Penger hevder hensikten med rammesaken var å illustrere hvordan en rettssak kan slå ut, hvis enighet ikke oppnås. Videre viser redaktøren til at det er rettsvesenet som kritiseres, og at det derfor ikke var påkrevd å innhente klagerens kommentarer. Etter bladets syn ville en anonymisering svekket troverdigheten til saken, og redaktøren mener at personer som har vært gjennom en barnefordelingssak, må ha rett til, under fullt navn, å si sin mening om rettssystemet. Dine Penger avviser at bladet har påstått at klageren hadde økonomiske motiver for rettssaken. Bladet kan heller ikke se at hun er identifisert ut over kretsen som allerede kjenner tvisten.
Pressens Faglige Utvalg mener Dine Penger måtte stå fritt til å formidle reaksjoner på hvordan rettssaker kan oppleves av involverte i barnefordelingssaker, og betviler ikke bladets legitime motiver for å sette søkelyset på konsekvensene av slike rettssaker.
Likevel kan ikke utvalget se at dette kan endre varsomhetskravet som følger omtale av barn og familietvister. Etter utvalgets mening har bladet gjennom bruk av bilde og farens fulle navn, også indirekte identifisert både barna og barnas mor. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det blant annet heter: «Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»
Videre konstaterer utvalget at klageren ikke ble kontaktet for samtidig kommentar i en sak med sterke motsetninger og med ulikt syn på rettsbehandlingen. Etter utvalgets mening skulle bladet ha innhentet klagerens kommentarer når bladet valgte å identifisere eks-mannen sammen med hans versjon av rettstvisten. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse. Slik utvalget ser det, er det fullt mulig å formidle troverdige reaksjoner i barnefordelingssaker uten å måtte identifisere partene.
Dine Penger har brutt god presseskikk
Oslo, 27. april 2004
Thor Woje,
Odd Isungset, Annette Groth, Sigrun Slapgard,
Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen