Anders Breidlid/Morten Conradi p.v.a. Koigi wa Wamwere mot Verdens Gang

PFU-sak 047/04


SAMMENDRAG:
Verdens Gang (VG) brakte fra 4. til 10. april 2003 en rekke større reportasjer som blant annet satte søkelys på at norskkenyanske Koigi wa Wamwere angivelig fikk utbetalt norsk uføretrygd samtidig som han tjente 40 000 kroner i måneden som politiker i Kenya. Det framgikk underveis at norske trygdemyndigheter ville sette i gang granskning. «Selv om Koigi wa Wamwere selv valgte å si opp den norske uføretrygden sin, risikerer han måtte betale tilbake over 120 000 kroner.»

Ifølge VG skulle Wamwere heller ikke ha betalt skatt for et «millionstipend» han mottok fra Utenriksdepartementet. På lederplass ble de påståtte forholdene om trygd og stipend betegnet som «Et tillitsbrudd». Norsk senter for menneskerettigheter gjorde imidlertid oppmerksom på at Wamwere hadde fått innvilget unntak fra beskatning for UD-stipendiet, som NRK-veteran Einar Lunde for øvrig hjalp Wamwere med å få.

I påfølgende reportasjer framkom det videre at Wamwere skulle ha kjørt bil uten gyldig norsk førerkort da han i 1999 frontkolliderte i Oppegård. «Etter ulykken fikk han et forelegg på 3000 kroner. Han nektet, og saken ble henlagt.»

VG tok også for seg at «bare to uker etter at han startet som parlamentsmedlem i Kenya, kom en ny bønn fra Koigi wa Wamwere (51) til utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og Norge: 6,5 millioner».

Tirsdag 24. februar 2004 brakte VG, på side 10, en nyhetsartikkel med tittelen » SLIPPER anmeldelse… men må betale tilbake 14 547 kr. » Artikkelen lød i sin helhet:

» Norskkenyaneren Koigi wa Wamwere (52) slipper å betale tilbake 75 568 kroner som han har fått utbetalt i urettmessig uføretrygd. Det er konklusjonen til Oppegård trygdekontor etter å ha gransket Wamweres trygdesak. Men politikeren og forskeren må betale tilbake 14 547 kroner han fikk i trygd fra Norge mens han samtidig hadde en månedslønn på 40 000 kroner som medlem av det kenyanske parlamentet.

Resultatet kommer etter at VG i april i fjor avslørte at uføretrygdede Wamwere fortsatte å motta trygd fra Norge mens han samtidig hadde mottatt et forskningsstipend på en million kroner og var høyt gasjert rikspolitiker i Kenya.

I kollisjon

Uføretrygden ble innvilget etter at Wamwere var involvert i en kollisjon hvor han angivelig mistet konsentrasjons- og arbeidsevnen.

– Vi mener at Wamwere har fått trygd uberettiget fra 1. september 2001 da han flyttet til USA for å forske. Men han orienterte trygdekontoret om stipendet og USA-oppholdet, og har sånn sett oppfylt den delen av informasjonsplikten. Men han oppfylte ikke informasjonsplikten når det gjaldt den bedrede arbeidsevnen som måtte ligge til grunn for forskningen, sier seksjonssjef Magne Fladby i Rikstrygdeverket. Oppegård trygdekontor burde ha stanset trygdeutbetalingene da Wamwere flyttet, og erkjenner å ha gjort en feil på dette punktet.

– Vi mener at Wamwere klart forsømte informasjonsplikten overfor Oppegård trygdekontor da han ble valgt inn i det kenyanske parlamentet fra årsskiftet 2003. Disse pengene må han betale tilbake. Det har vært flere instanser og personer inne i bildet her. Vi ønsker ikke å fordele skyld. Den totale vurderingen gjør at vi ikke krever tilbake all trygden, sier Fladby.

Etter at VG avslørte trygdeutbetalingene, sa Wamwere selv opp trygden sin. »

Artikkelen var illustrert med et én-spaltet portrettbilde av Wamwere, og bildeteksten lød: » I TRYGDE-TRØBBEL: Den kenyanske politikeren Koigi wa Wamwere .»

KLAGEN:
Klagere er Anders Breidlid og Morten Conradi, med samtykke fra Koigi wa Wamwere. De viser til at det 23.02.04 ble holdt en pressekonferanse i Oslo, der resultatet av
Rikstrygdeverkets gransking ble presentert, uten at VG var til stede. Klagerne refererer det de mener var det viktigste punktet etter granskingen, gjengitt i brev til Wamwere:

» Trygdekontoret finner likevel at årsaken til at din uførepensjon ikke ble opphørt fra 1/9-01 skyldes en feil fra trygdekontorets side. Det feilutbetalte beløp for perioden 1/9-01 til 31/12-02 vil derfor ikke bli krevd tilbake .»

«Som vi ser tar trygdekontoret langt på vei ansvar for det uføret Wamwere havnet i. De bekrefter at Wamwere … informerte dem om oppholdet i USA. Og de bekrefter det Wamwere hele tiden har hevdet, nemlig at han både skriftlig og muntlig ble fortalt at trygdeutbetalingene ville fortsette under oppholdet i USA.»

» Vi var spente på hva VG ville skrive om saken etter pressekonferansen. På bordet hadde de pressemeldingen som entydig slo fast at det var trygdekontoret og ikke Wamwere selv som var skyld i at trygdeutbetalingen ikke var stoppet. Ville avisen benytte anledningen til å rette opp de feilaktige påstandene de hadde kommet med året i forveien? Stor var vår skuffelse da VG, med samme journalister som i fjor, fortsatte med samme negative omtale av Wamwere. »

Klagerne viser til tittelen » Slipper anmeldelse «, som de mener etterlater «et inntrykk av at Wamwere hadde brutt norsk lov, og var heldig som slapp å bli etterforsket. Granskingen av saken har vist at det ikke var tilfelle, noe som var kjent for VG artikkelen ble skrevet. Det er ingen tvil om at VGs vinkling bidro til ytterligere mistenkeliggjøring av Wamwere. » Klagerne mener også at formuleringer i artikkelen måtte oppfattes som at Wamwere hadde fått særbehandling. » VG gir nemlig ingen forklaring på hvorfor Wamwere slapp å betale tilbake disse pengene. (…) VG valgte en vinkling som satte Wamwere i et meget negativt lys.»

Slik klagerne ser det, blir dette ytterligere forsterket når det i artikkelen for eksempel heter: » Uføretrygden ble innvilget etter at Wamwere var involvert i en kollisjon hvor han angivelig mistet konsentrasjons- og arbeidsevnen . »

«I stedet for å referere trygdekontorets ?selvkritikk ? velger VG å intervjue seksjonssjef Magne Fladby i internrevisjonen i Rikstrygdeverket. Fladby er i denne sammenheng ingen nøytral kilde, men representerer trygdeetaten.»

Klagerne mener VGs artikkel 24. februar bryter med Vær Varsom-punktene 4.1, 4.4 og 4.13, idet den må sees på bakrunn av avisens omfattende omtale av Wamwere året før. Slik klagerne ser der, forsømte VG den gang sin undersøkelsesplikt, og viste ikke tilstrekkelig kildekritikk.

«Etter at VG i februar 2004 ble kjent med trygdeetatens egen gransking, benyttet VG ikke anledningen til [å] dementere eller beklage tidligere feilaktige og skadelige opplysninger om Wamwere. De holdt ikke muligheten åpen for at Wamweres opplysninger var korrekte. Dette har klart svekket Wamweres omdømme og troverdighet i det norske samfunn.»

SPØRSMÅL OM BEHANDLING:
Verdens Gang har, etter igangsatt tilsvarsrunde, kommet med innvendinger mot behandling av klagen. Sjefredaktør Bernt Olufsen skriver bl.a.:

«Vi finner det bemerkelsesverdig og klart tvilsomt i forhold til PFU?s vedtekter at klagen foreligger sju måneder etter at PFU ga klagerne beskjed om at nesten alle artiklene i den opprinnelige klagen var avvist på grunn av foreldelse. Såfremt klageren ønsket å oppettholde klagen mot reportasjen 24. februar fikk man gjennom brev av 26. mars beskjed om å levere ?et snarlig svar?.»

«Kravet om tidsfrister i PFU?s vedtekter er satt for at det skal være mulig å rekonstruere det redaksjonelle arbeid med saker, og for å sikre at nødvendig dokumentasjon er tatt vare på. Det sier seg selv at dette er vanskelig når klagen foreligger sju måneder senere. Vi ønsker derfor at PFU skal avvise også den siste klagen som for sent innkommet, og ber i den anledning om at vårt syn legges fram for utvalget og vurderes i lys av vedtektenes
§ 4 .»

For øvrig har VG vedlagt kopi av et innlegg med tittelen » Wamwere urettferdig uthengt «, som en av klagerne hadde på trykk i avisen 09.03.04.

Sekretariatet har overfor VG bekreftet at avisens innsigelser vil bli forelagt PFU til avgjørelse. Samtidig het det i sekretariatets brev:

«Langt på vei kan sekretariatet ha forståelse for avisens syn på den lange tiden det har tatt innen den fornyede klagen ble forelagt oss, og dere. På den annen side har det fra første stund vært klart at artikkelen det nå alene gjelder (24.02.04), var en del av det opprinnelige klagegrunnlaget. Den opprinnelige klageren (Anders Breidlid) ga også tidlig tilbakemelding om at man ville opprettholde klagen for denne artikkelens del. Vi finner det i dette tilfellet derfor vanskelig å forstå argumentene som gjelder mulighetene for å rekonstruere det redaksjonelle arbeidet og sikring av nødvendig dokumentasjon.

Pr. i dag er det i PFU-vedtektene intet som sier noe om at en klage skal kunne avvises hvis klagerne bruker lang tid til ytterligere forberedelse av en klage som allerede er registrert innenfor klagefristen. I denne saken har sekretariatet likevel en rekke ganger etterlyst klagerens oppfølgning av sitt varsel om at en ny beskrivelse av klagegrunnlaget ville komme. Så lenge vi har kontakt med en klager, og vedkommende stadig lover at han ?arbeider med saken?, har ikke sekretariatet noen formell avvisningsgrunn. Henleggelser forekommer utelukkende når klagere etter lang tid ikke lenger lar høre fra seg.»

VEDTAK 23.11.2004:
Klagen behandles.

TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang understreker at avisens reportasjevirksomhet vedrørende Koigi wa Wamwere «har utgangspunkt i at han som eksilpolitiker var erklært 100 prosent ufør mens han drev valgkamp og var lønnet som politiker i sitt hjemland Kenya, og mens han hadde betalte forskningsengasjementer i USA».

«Det er viktig å ha dette klart for seg når man vurderer innholdet i VG?s reportasje 24. februar som satte et foreløpig punktum for vår oppmerksomhet knyttet til Koigi wa Wamwere. VG har ikke hatt noen mening om hvorvidt han har opptrådt urettmessig, men det er på det rene at trygdemyndighetene har undersøkt nærmere omstendighetene rundt utbetalinger og at han fikk utbetalt trygd på feilaktig grunnlag. Derfor var det også i høyeste grad rimelig å omtale konklusjonen på disse vurderingene: Koigi wa Wamwere måtte tilbakebetale et mindre beløp som feilaktig var blitt utbetalt til ham .»

Når det gjelder pressekonferansen klagerne holdt 23. februar, der VG ikke var til stede, vises det til at denne kom i stand på tre timers varsel. «I denne forbindelse vil vi opplyse at det klagerne omtaler som en pressekonferanse, ikke ble varslet som en pressekonferanse, derimot som en visning av Morten Conradis film om Wamwere.»

Videre anfører VG at tittelen » Slipper anmeldelse » var korrekt, i likhet med ingressen. Selv om Oppegård trygdekontor erkjente saksbehandlingsfeil, kan ikke avisen se at dette endrer «det faktum at tittelen uttrykker en korrekt beskrivelse av situasjonen».

Angående klagernes påpekning av at VG brukte begrepet » angivelig » knyttet til følgene av Wamweres biluhell, skriver avisen:

» Sett i lys av at Wamwere rimelig kort tid etterpå fikk innvilget forskerstipend, uten at stipendgiveren var informert om arbeidsuførheten, at han skrev bok som et ledd i forskningen, reiste rundt i Kenya og førte aktiv valgkamp og lot seg velge som parlamentsmedlem i Kenya, vil vi anse begrepet ? angivelig ? som rimelig å bruke. Her vil vi igjen minne om at Wamwere på denne tiden var erklært 100 prosent arbeidsufør, ute av stand til å utføre de enkleste daglige gjøremål og helt uten evne til å drive teoretisk arbeide .»

VG forsvarer bruken av seksjonssjef Magne Fladby i Rikstrygdeverket som kilde, siden han er øverste sjef for internrevisjonen, og «styrer dermed de regionalt oppnevnte team som undersøker eventuelt trygdemisbruk. Han er dermed øverste autoritet og den eneste i etaten som kunne kommentere denne saken offentlig.»

Avisen kan ellers vanskelig se at man med artikkelen 24. februar skulle ha brutt med Vær Varsom-punktene 4.1, 4.4 og 4.13. » Vi har derimot full forståelse for at Støttekomiteen for Koigi wa Wamwere ikke liker at avisen har rettet et kritisk søkelys mot trygdeutbetalingene til forskeren og politikeren Wamwere, men dette mener vi faktisk er et berettiget og betimelig søkelys som fortjener allmennhetens interesse .»

Klagerne hevder, i motsetning til VG, at avisens «mening» kommer til uttrykk «både i valg av tittel, ingress, inngang, valg av opplysninger og kildebruk». De fastholder at tittel og ingress «umiddelbart [gir] assosiasjoner til kriminelle forhold». «Etter vår oppfatning er dette både misvisende og injurierende.» » Oppegård trygdekontor og internrevisjonen i Rikstrygdeverket fant aldri noe grunnlag for å anmelde Wamwere slik VGs oppslag her gir inntrykk av. Ordet ?anmeldelse? er overhodet ikke nevnt i vedtaket.» (Kopi vedlagt). Klagerne mener derfor fortsatt at VG har brutt med VV-punkt 4.4, om titler som går lengre enn det er dekning for.

Og om ingressen: «Hadde VG flyttet nyheten om trygdekontorets innrømmelse av feil til ingressen ville artikkelen blitt en helt annen. Dette har hele tiden vært et av våre hovedpoenger: Hvis trygdekontoret hadde handlet korrekt ville det ikke blitt noen ?Wamwere-sak?. Problemet er at dette ble underkommunisert i VGs oppslag…».

«Etter vår mening er granskingen er klar oppreisning for Wamwere, og dermed indirekte en sterk kritikk av VG.» «VG fokuserte på Wamweres feil og underslo de viktigste punktene i trygdeetatens gransking som gikk i Wamweres favør.»

For øvrig finner klagerne det fortsatt påfallende at VG uteble fra pressekonferansen, «på bakgrunn av avisens tidligere store interesse for Wamwere». «Vi utfordrer VG til å svare på følgende: Hvorfor tok dere ikke kontakt med Wamwere i februar da han var i Norge?»

Når det gjelder bruken av ordet » angivelig «, fastholder klagerne likeledes at avisen » har offentlig sådd tvil om det medisinske grunnlaget for Wamweres uføretrygd uten noe som helst dokumentasjon «.

Klagerne står også fast ved at seksjonssjef Magne Fladby ikke kunne betraktes som en nøytral kilde. » Det burde være innlysende at Fladby på dette tidspunkt hadde et helt klart motiv for å dempe kritikken av sin egen etat …». «Wamweres forklaringer ble fremstilt som unnvikende og lite troverdige.»

Verdens Gang viser i siste tilsvar til hva Oppegård trygdekontor skriver i sin vurdering av saken: » Trygdekontoret mener medlemmet uaktsomt har unnlatt å gi opplysninger eller gitt feil opplysninger. » «Slik sett er det for så vidt betimelig at klagerne vedlegger kopi av trygdekontorets konklusjoner i saken. Vår mening er heller ikke annerledes enn det som er konklusjonen i saken, nemlig en risikodeling i forhold til utbetalingen av drøye 75 000 kroner og tilbakebetalingen av nesten 15 000 kroner. Dette er ingen oppreisning for Wamwere og indirekte sterk kritikk av VG, slik klagerne hevder. Vi oppfatter konklusjonen mer som en skylddeling mellom sakens parter.»

Videre avviser avisen «kategorisk» at den påklagede reportasjen » gir assosiasjoner til kriminelle forhold «. «Her handler det mest om klagernes partiske assosiasjoner til de konkrete forhold. I hele Wamweresaken, som vi da ikke skal berøre her, handlet det om mulig anmeldelse og straff. Rikstrygdeverket uttalte til flere medier at dette var rutinen i slike saker, de uttalte seg om politianmeldelse og om strafferamme. Nyheten i forhold til alle de tidligere reportasjer som var trykket om Wamwere var følgelig at han nå slipper anmeldelse og at han slipper å betale tilbake deler av uberettiget utbetalt trygd. »

VG tilbakeviser også at ordet » angivelig » skulle antyde tvil om det medisinske grunnlaget for Wamweres uføretrygd. Etter avisens mening er det en tvil som Wamwere i tilfelle selv har skapt.»

For øvrig påpeker avisen at Wamwere pr. 23. februar hadde kommentert VGs reportasjer flere ganger, så vel i VG som i andre medier, og at det av den grunn ikke var behov for oppsøke ham på ny.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Verdens Gang i februar 2004, der avisen omtaler resultatet av Oppegård trygdekontors granskning av den norskkenyanske politikeren Koigi wa Wamweres trygdesak. Avisen hadde våren 2003 hatt en serie oppslag om at Wamwere angivelig fikk utbetalt norsk uføretrygd samtidig som han hadde høy lønn som politiker i Kenya. To norske venner av Wamwere klager med hans samtykke over at VG gir en skjev framstilling av granskningsresultatet, og ikke får klart fram at trygdekontoret påtok seg ansvaret for feilaktige utbetalinger. Blant annet mener klagerne at tittelen » Slipper anmeldelse » bidrar til ytterligere mistenkeliggjøring av Wamwere.

Verdens Gang fastholder som et faktum at Wamwere var erklært hundre prosent ufør i Norge, samtidig som han drev valgkamp og var lønnet politiker i sitt hjemland. VG mener det er viktig å ha dette klart for seg når den påklagede artikkelen skal vurderes. Avisen understreker at den selv ikke har hatt noen mening om hvorvidt Wamwere har opptrådt urettmessig, men konstaterer at undersøkelsene har vist at trygd ble utbetalt på feil grunnlag. VG innestår derfor for sin framstilling av saken, herunder tittelbruken.

Pressens Faglige Utvalg kan forstå klagernes ønske om å få Wamwere renvasket fra all mistanke, sett på bakgrunn av den store mediaoppmerksomhet trygdesaken hans fikk året før.

På den annen side finner utvalget at saken på tidspunktet for den påklagede artikkelen, fortsatt er av en såpass spesiell art at det må være akseptabelt at pressen igjen trekker fram de bakenforliggende momenter. Også når det gjelder tittelbruken, anser utvalget at avisen har dekning for sitt valg av innfallsvinkel, siden det må sees som sannsynlig at anmeldelse ville blitt inngitt hvis trygdekontorets granskning hadde gitt et annet resultat. Utvalget vil videre påpeke at Wamwere ikke går helt «fri», i den forstand at han må tilbakebetale et mindre beløp, noe som tittelmessig også måtte kunne fremheves. For øvrig legger utvalget til grunn at Rikstrygdeverket fortsatt mente Wamwere klart hadde forsømt sin informasjonsplikt.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller