NN mot Stavanger Aftenblad

PFU-sak 044/04


SAMMENDRAG:
Stavanger Aftenblad brakte lørdag 29. november 2003 en forsidehenvisning med tittelen «Bankdirektør sparket på dagen». I henvisningsteksten står det følgende:

«FINANS: Sjefen for kapitalmarkedet i Sandnes Sparebank måtte gå på dagen da den øvrige ledelsen fikk vite at ektefellen var hovedaksjonær i et eiendomsselskap, sammen med flere av bankens storkunder.
STORKUNDER: Partnerne i selskapet Midgard Investering AS har lånt flere hundre millioner kroner av Sandnes Sparebank. Direktøren har sannsynligvis overtrådt minst to bestemmelser i sparebankloven.
LEILIGHETER: Midgard Investering har tegnet seg for fire leiligheter i det oppstartede Sverdrup Plataa. Investoren Tore Lie eier prosjektet, Sandnes Sparebank har finansiert det.»

Inne i avisen er tittelen «Eiendomseventyr felte banksjef.» I ingressen står det:

«En toppleder i Sandnes Sparebank måtte gå på dagen tidligere denne måneden. Grunnen er hans tilknytning til et eiendomsselskap der noen av bankes kunder er med.»

I brødteksten går det fram at saken dreier seg om «at bankdirektøren har etablert et selskap i kompaniskap med noen av bankens største bedriftskunder. Selskapet Midgard Investering AS, der bankdirektørens ektefelle er oppført med 41 prosent av aksjene, er et eiendomsselskap som ble stiftet 17. juni i fjor. Ektefellen har en stilling som ikke naturlig kan settes i forbindelse med større operasjoner i eiendomsmarkedet.»

Administrerende direktør i banken, Jon Ledaal, opplyser at det var uenighet mellom den ansatte og banken som var årsaken til at det ble inngått en «overenskomst.» Den avgåtte ansatte opplyser at uenigheten mellom ham og banksjefen «var så fundamental at han valgte å si opp med øyeblikkelig virkning.» Videre framgår det at den ansatte ikke ønsker å kommentere oppsigelsen ytterligere.

Stavanger Aftenblad forteller at bak de tre andre aksjonærene, Otium, Lutex AS og Einar Hanasand, står det betydningsfulle bedriftskunder i Sandnes Sparebank. Disse skal ha satt seg i pant på henholdsvis 180 millioner kroner, 56 millioner kroner og 45 millioner kroner til banken.

Videre framgår det at Lutex og Otium har kjøpt ut de 41 prosentene av Midgard «i løpet av den siste uken.» Det opplyses at det ble tatt ut 1,3 millioner kroner «av overkursfondet i Midgard. Disse pengene ble benyttet til tilbakebetaling til aksjonærene.»

I en rammesak, med tittelen «Sparebankloven», vises det til to paragrafer som omhandler hvordan en ansatt skal forholde seg til prosjekter der nære slektninger er involvert.

Tirsdag 2. desember følger Stavanger Aftenblad opp saken på sin førsteside. Nå er tittelen «Ledelsen la lokk på bankskandalen.» I ingressen står det:

«FINANS: Bare noen få personer i Sandnes Sparebank kjente sannheten om den brå avgangen til direktøren for kapitalmarkedet. Tidspunktet for den pinlige saken kunne knapt vært verre.
EMISJON: Denne uken skal banken lokke investorer til å sprøyte inn 130 millioner i frisk kapital. Styreleder Eimund Nygaard forventer full orientering fra bankledelsen.
SJOKK: De 90 ansatte ble først orientert fredag, da det var klart at Aftenbladet hadde kjennskap til saken. De reagerte med vantro på direktørens dobbeltrolle.»

Inne i avisen er tittelen «Ville legge lokk på bankskandalen.» I ingressen står det :

«Bare et fåtall personer i styret og ledelsen i Sandnes Sparebank kjente sannheten om direktørens avgang. De ansatte reagerte med vantro da nyheten sprakk.»

I saken framgår det at bankens ansatte ble muntlig orientert om saken av ledelsen. Verken banksjefen, juridisk sjef eller eiendomsinvestor Tore Lie, med aksjer i Midgard Investering ønsker å kommentere saken.

I en rammesak, med tittelen «Bankskandalen», står det følgende:

«MÅTTE GÅ: Direktøren for kapitalmarkedet i Sandnes Sparebank fikk sparken da banken oppdaget at hans ektefelle var hovedaksjonær i et eiendomsselskap der tre av bankes store kunder er medeiere.
PROSJEKTER: Midgard Investering AS har kjøpt andeler i minst to eiendomsprosjekter; Sverdrup Plataa og Verven 2. Eierandeler i disse prosjektene er i sin tur tilbudt bankens kunder.
LIE: Stavanger-investoren Tore Lie står bak begge prosjektene. Lie har engasjementer i Sandnes Sparebank verdt flere hundre millioner kroner.»

Fredag 5. desember brakte Stavanger Aftenblad en kommentarartikkel med tittelen «Sikker som banken». Store deler av omtalen handler om bank og finansnæring generelt. Mot slutten av artikkelen omtales oppsigelsen i Sandnes Sparebank. Der står det blant annet:

«I den første saken, der leder for bedriftsmarkedet, brukte sin kone som stråmann i et investeringsselskap sammen med bankens storkunder, er det rimelig innlysende at både Sparebanklovens § 18 og § 19 er overtrådt. Men banken har ikke valgt andre sanksjoner enn å sparke vedkommende.
Å gi en direktør sparken hjelper lite dersom dette er en grådighetskultur som gjennomsyrer kollegiet. Det er problematisk når banker både finansierer bygging, tilrettelegger salg og sågar låner penger til kjøperne i store leilighetsprosjekter. Når banken opptrer som eiendomsmegler, er du og jeg som kjøper selvsagt klar over bankens fordel av at vi bruker dem som mellommann, men det er ikke det samme som at vi, uten å vite det, bidrar til lukrativ avkastning på den enkelte bankansattes private investeringer.»

Under kommentaren følger en artikkel med tittelen «Sandnes Sparebank vil revidere reglene.» I ingressen står det:

«Pålegg fra styrelederen etter massiv medieomtale får Sandnes Sparebank til å se på sine interne regler på ny.»

I artikkelen framgår det at administrerende direktør i banken, Jon Ledaal, mener kritikken mot banken er urettferdig. På spørsmål om han har full oversikt over hva slags engasjementer bankens ansatte er involvert i, svarer han:

«-Nei, det har jeg ikke. Det er ikke slik det fungerer. Bankens ansatte skal forholde seg til de regler som gjelder, både lover og forskrifter og bankens interne håndbok. Dersom det forekommer brudd, skal banken reagere på dem, og det har vi gjort.»

9. desember, under tittelen «Ingen grådighet i Sandnes Sparebank «, reagerer styreleder Eimund Nygaard på Aftenbladets dekning av saken. Han skriver blant annet:

«Sakens fakta er at det oppsto en uenighet mellom den ledende ansatte og banken om viktige forhold angående bankens drift. Denne uenigheten fant sin omforente
løsning gjennom en avtale. Den aktuelle bankdirektøren valgte å si opp sin stilling og fratrådte umiddelbart. Partene i avtalen var enige om ikke å kommentere saken videre overfor omverdenen, noe som er helt vanlig i personalsaker. Bankens ledelse har derfor også vært avskåret fra å kunne
kommentere de forskjellige beskrivelser av hendelsesforløpet som har versert i pressen.»

Tirsdag 16. desember bringer Aftenbladet en ny artikkel om Sandnes Sparebank under tittelen «Et meget nyttig nettverk.» I ingressen står det:

«Medieblesten rundt Sandnes Sparebank har avdekket et klassisk nettverk, der alle kjenner alle og de fleste tjener på det.»

Her synliggjør avisen hvor tette forhold det er mellom enkelte storkunder av banken og ledelsen i banken. Mot slutten av reportasjen gjentas konflikten mellom den avgåtte ansatte og bankens ledelse.

Torsdag 18. desember svarer den avgåtte bankdirektøren med et innlegg. Tittelen er «Min oppsigelse i Sandnes Sparebank». Her avviser direktøren at han ble sparket og insinuasjonene om at han skal ha benyttet sin posisjon i banken til å låne ut penger til Midgard selskapet. «Selskapet Midgard Investering AS har aldri hatt låneforhold eller søkt lån i Sandnes Sparebank?.Ut over de nevnte presiseringer, er jeg i likhet med banken avskåret fra å gi ytterligere kommentarer i saken med bakgrunn i den avtale som er inngått mellom partene.»

KLAGEN:
Klageren, den omtalte avsatte bankdirektøren, reagerer på avisens arbeidsmetodikk, faktiske feil og kraftige insinuasjoner og hentydninger. Etter klagerens mening er oppslagene misvisende, og leder «leserne til å trekke feil konklusjon.» Klageren hevder at det var en kraftig uenighet med bankens adm. dir. og ledelse som førte til hans oppsigelse, og han avviser at han ble sagt opp eller avskjediget. «Noe bankes styreformann Eimund Nygaard og adm. dir Jon Ledaal også har tilkjennegitt i flere sammenhenger?.Grunnlaget for min oppsigelse er en fundamental uenighet mellom bankens ledelse og meg.»

Klageren reagerer også på koblingen mellom hans oppsigelse og hans ektefelles eierforhold i Midgard Investering AS. «Et selskap hvis virksomhet var kjøp, salg og på noe sikt forvaltning (utleie) av sentrumsnære leiligheter i Stavanger og Oslo.» Klageren opplyser at de øvrige aksjonærene var kunder i Sandnes Sparebank (SSB), men at Midgard benytter Nordea som bankforbindelse.

Klageren anfører at han ble oppringt av Stavanger Aftenblad forut for den første artikkelen, hvor han ga uttrykk for at han ikke ønsket eller kunne kommentere oppsigelsen «med bakgrunn i den overenskomst som var inngått mellom SSB og meg?.IKKE på noe tidspunkt spurte journalist Birkevold noe omkring min ektefelles aksjonærforhold i Midgard. Ikke på noe tidspunkt gav han uttrykk for at dette tydeligvis hadde fanget hans interesse, og at han gransket dette forholdet med tanke på å komme med en artikkel. Min ektefelle, som var aksjonær i selskapet, ble heller ikke på noe tidspunkt kontaktet av SA. »

Videre reagerer klageren på formuleringen «Direktøren har sannsynligvis overtrådt to bestemmelser i sparebankloven.». Klageren viser til at påstanden kommer alt i det første oppslaget, 29/11, «men påstanden er også gjentatt flere ganger i de påfølgende artiklene.»

Klageren avviser at bestemmelsene i Sparebankloven er relevante for hans sak. «Jeg er derfor av den oppfatning at påstanden om brudd på Sparebanklovens § 19 ikke er korrekt.»

Klageren mener at leserne sitter igjen med et inntrykk av at «jeg skal ha benyttet meg av min stilling i banken til å låne ut penger til selskapet Midgard Investering AS hvor min kone var hovedaksjonær… Allikevel gjentar SA i en artikkel om ?Et meget nyttig nettverk? den 6/12 påstanden om at Midgard Investering AS ?investerte i leiligheter finansiert av Sandnes Sparebank?.»

Klageren hevder også at det er konas sykdom som har gjort at hun ønsker å omskolere seg innen næringslivsbransjen.

Videre reagerer klageren på SAs lederartikkel, 5/12, der det påstås at når ??lederen for bedriftsmarkedet, brukte sin kone som stråmann i et investeringsselskap sammen med bankes storkunder, er det rimelig innlysende at både Sparebanklovens § 18 og § 19 er overtrådt. Men banken har ikke valgt andre sanksjoner enn å sparke vedkommende?.»

Klageren mener beskrivelsen av hans kone som ?stråmann?, er urimelig. Klageren viser til at han og hans kone har vært åpen om selskapet hele tiden, og at de ikke på noe tidspunkt har forsøkt å skjule noe av informasjonen om dette overfor finansmiljøet, rådgivere, kunder, familie, venner eller kolleger. «Vi er rett og slett ikke gitt anledning av SA til å uttale oss, verken forut for eller underveis i den omfattende presseomtalen og artikkel føljetongen som fulgte.»

TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad (SA) viser til at avisen har holdt flere møter med klageren. «Vi har gjentatt ganger tilbudt NN å komme til orde, enten i form av intervju eller ved å skrive innlegg.» Redaktøren anfører at saken dreier seg om «en banksjef som er blitt fjernet fra stillingen med umiddelbar virkning etter at banken har oppdaget at han, gjennom et selskap der hans kone er hovedaksjonær, har kjøpt og solgt leiligheter i prosjektet som banken har finansiert. Flere av bankes største kunder er også aksjonærer i dette selskapet. Banken var av den oppfatning at NN har gjort seg skyldig i flere brudd på Sparebankloven. Dette er bakgrunnen for at han ble presset til å si opp stillingen. Aftenbladet fikk tips på helt normalt vis, og har gjennom omfattende kildearbeid brakt sakens realiteter fram i lyset.»

SA mener avisen har vist hvordan personer «i et nettverk beriker seg på spekulasjon med ikke ferdigstilte leiligheter, med den konsekvens at de som til slutt flytter inn i boligene, betaler langt høyere pris enn den byggherren i utgangspunktet forlangte. Det er en selvfølgelig oppgave for pressen å gjøre allmennheten kjent med slike forhold.»

Videre hevder avisen at realiteten i saken er at klageren ble sparket på dagen, «selv om han formelt sa opp selv. Vi anser det som vår rett til å omtale det som faktisk er skjedd, så lenge vi kan dokumentere dette, uansett om partene velger å framstille fakta på en annen måte.»

SA opplyser også at juridisk direktør i Sandnes Sparebank uttalte til avisen «at NN hadde gjort seg skyldig i brudd på minst de to omtalte paragrafene i Sparebankloven. Vi kontaktet Kredittilsynet, som på generelt grunnlag, og etter å ha blitt orientert om de grove trekkene rundt konstruksjonen av Midgard Investering, sa at det kunne late til at dette ville komme i konflikt med lovbestemmelsene 18 og 19 i Sparebankloven. På dette grunnlag ble formuleringen: ?Direktøren har sannsynligvis overtrådt minst to bestemmelser?? valgt. Vi fastholder at det er dekning for denne formuleringen.»

SA avviser at avisen har skapt et inntrykk av at klageren skal ha benyttet seg av sin stilling i banken til å låne ut penger til Midgard Investering. «Vi har aldri påstått noe slikt, og trenger derfor ikke redegjøre for dette.» Derimot hevder avisen at den har dekning for å skrive at Midgard har investert i leiligheter som Sandnes Sparebank har finansiert. Når det gjelder utsagnet om at klagerens kone har opptrådt som en «stråmann», hevder avisen «at hun fungerer som en stråperson for sin mann i et selskap hvor flere av bankens store kunder også er medeiere. Det er jo denne konstruksjonen banken har reagert på.»

Klageren viser til Stavanger Aftenblads påstand om at «Midgard selskapet var en konstruksjon for at vi skulle kunne drive eiendomsspekulasjon, og at min ektefelle ble benyttet som ?stråmann?. Dette er grove påstander. Til dette er det å si; omkring vår deltagelse i selskapet har det til enhver tid hersket full åpenhet. Ikke på noe tidspunkt har vi forsøkt å skjule dette ? eller for den saks skyld hatt noe å skjule. Bankens ledelse ble orientert om investeringen FØR selskapet ble etablert i juni 2002, og at selskapets øvrige aksjonærer var kunder av banken.»

Videre benekter klageren at han har fått spørsmål om eiendomsselskapet fra avisen, og viser til at han ikke kan stille til intervju fordi han er bundet av avtalen han har inngått med banken. Klageren omtaler hendelsen i banken, forut for oppsigelsen, som «en uverdig handling og umenneskelig fremferd. I dette møtet aksepterte jeg verken ledelsens press eller den historien de forsøkte å sy sammen.» Klageren opplyser også at bankens ledelse ønsket at den offisielle varianten skulle være ? jeg hadde valgt å fratre for å starte egen virksomhet?. Uenigheten består i at bankens ledelse i dag hevder at de ?ikke var kjent med? eierskapet i Midgard.» Klageren spør hvor sannsynlig det er at hans to nærmeste kolleger, adm. dir. Jon Ledaal og jur. dir. Atle Fyllingen, ikke visste om aksjonærforholdet når de hadde investert i leiligheter i samme prosjekt som Midgard.

Klageren påpeker igjen at avisen ikke har dekning for å si at han ble sparket, og ber om at avisen beklager dette sammen med påstandene om at hans kone er ?stråmann?.

Stavanger Aftenblad viser til at «Sandnes Sparebank mener at NN har brutt reglene som gjelder for den stilling han hadde.» SA viser videre til følgende uttalelse fra Jon Ledaal:

«Bankens ansatte skal forholde seg til de reglene som gjelder, både lover og forskrifter, og bankens interne håndbok. Dersom det forekommer brudd, skal banken reagere på dem, og det
har vi gjort.»

Videre fastholder avisen at den har dekning for bruken av ?stråmann?, «og at det uansett er innenfor de regler som gjelder for kommentarer. Saken dreier seg ikke om henne. Hun er ikke anklaget for brudd på noens regler, og har heller ikke måttet fratre noen stilling.»

SA hevder også at NN «fikk ? men avslo ? en fullverdig mulighet til samtidig imøtegåelse. Hans tilsvarsrett er senere ivaretatt ved at han har fått flere tilbud om å gi uttrykk for sin versjon, noe han da også gjorde i et større innlegg på vår lederside den 18.12.03.»

Klageren kom tilbake etter endt tilsvarsrunde med et lengre brev. Der går blant annet følgende fram:

«Jeg fremholder på det sterkeste at det IKKE på noe tidspunkt ble spurt om eiendomsprosjekter ei heller selskapet Midgard Investering AS?I forhold til meg er det snakk om reell samtidig imøtegåelse , og i forhold til min ektefelle er det snakk om samtidig imøtegåelse overhode.» Klageren kan ikke se at avisen har vært tilstrekkelig kritisk og analytisk i sin tilnærming til bankens versjon av saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere reportasjer og en kommentarartikkel i Stavanger Aftenblad, der det hevdes at en ikke navngitt bankleder skal ha fått sparken for sin nære forbindelse med et investeringsselskap, der hans kone og bankens storkunder var eiere. Klageren, den omtalte direktøren, avviser at han er sparket, og mener reportasjene gir et feilaktig inntrykk av at han skal ha benyttet sin stilling til å låne ut penger til selskapet. Etter klagerens syn er han ikke gitt en reell mulighet til samtidig å kommentere sitt forhold til investeringsselskapet eller påstanden om at han ?sannsynligvis? skal ha overtrådt bestemmelser i Sparebankloven.
Klageren kan heller ikke se at avisen har dekning for å hevde at hans kone skal ha vært en «stråmann» for ham.

Stavanger Aftenblad hevder klageren fikk, men avslo en fullverdig mulighet til samtidig imøtegåelse. Videre påpeker avisen at klagerens tilsvarsrett er ivaretatt ved at han har fått, og benyttet seg av, tilbud om å gi uttrykk for sin versjon. Avisen mener den har dekning for bruken av ?stråmann? i sin kommentarartikkel, og hevder at klageren, gjennom sin kones selskap, kunne spekulere i leiligheter hvor arbeidsgiver var involvert. Videre anfører avisen at dette også er grunnen til at banken sparket klageren da forholdet ble kjent. Redaksjonen avviser at den skal ha påstått at klageren lånte ut penger til selskapet, og mener den har tatt de nødvendige forbehold når det gjelder påstanden om brudd på sparebankloven.

Pressens Faglige Utvalg mener Stavanger Aftenblad var i sin fulle rett til å sette søkelyset på klagerens avgang og bakgrunnen for denne. Etter utvalgets mening har avisen i tilstrekkelig grad dokumentert at det var dekning for påstanden om at klageren ble sparket, selv om partene har avtalt å omtale avgangen som en oppsigelse. Utvalget legger vekt på at det ikke er bestridt at klagerens nære forhold til investeringsselskapet er bakgrunnen for konflikten med bankledelsen og hans umiddelbare avgang. Etter utvalgets mening var det også relevant å gjøre leserne oppmerksomme på hvilke regler og retningslinjer som gjelder for ledende bankansatte. Selv om avisen går langt i antyde at klageren har brutt bestemmelser i sparebankloven, finner utvalget at avisen har tatt de nødvendige forbehold i teksten, og gjort de nødvendige undersøkelser av saken.

Når det gjelder avisens kommentarartikkel, og påstanden om at klagerens kone ble brukt som ?stråmann?, vil utvalget påpeke at det er tradisjon for større presseetisk takhøyde i leder- og kommentarartikler enn i faktabasert nyhetsjournalistikk. Etter utvalgets mening har ytringen tilstrekkelig dekning i de faktiske forhold. Utvalget finner det også godtgjort at klageren er gitt en reell mulighet til å kommentere omstendighetene rundt hans avgang, og kan ikke se at avisen kan lastes for sin omtale når klageren og banken har valgt ikke å kommentere realitetene i saken. Videre noterer utvalget seg at klageren ikke er identifisert med navn eller bilde, og at han senere har kommentert saken i et leserbrev.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. mai 2004
Thor Woje,
Kathrine Aspaas, John Olav NN, Liv Ekeberg,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen