Torgeir Alvestad mot Budstikka
Asker og Bærums Budstikke brakte lørdag 31. januar 2004 i sitt magasin «Pluss» en bredt anlagt featurereportasje, der det under hovedtittelen » Alene på toppen » ble satt søkelys på næringslivslederes og samfunnstoppers personlige opplevelser knyttet til motgang og såkalte «fall». Hovedvekt var lagt på et større intervju med nylig avgåtte KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland.
Som «bokser» nederst på hver av reportasjesidene hadde avisen lagt portrettbilder og korte beskrivelser av » Flere topper i skjærsilden «, og med følgende felles introduksjon: » Det bor flere toppledere i Asker og Bærum enn de fleste andre steder. Her er noen av dem som har vært i kraftigst stormvær de senere årene. » En av «boksene» hadde følgende tekst i tilknytning til et halvspaltet bilde av vedkommende:
» TORGEIR ALVESTAD, Oslo, eks-kommunalsjef i Asker kommune: Barnehagepedagogen som ble hentet inn som kommunalsjef for barnehager i Asker. Fikk masse pepper for sin i overkant kreative håndtering av flere saker. Etter at Budstikka avslørte at han hadde ?solgt? kommunale barnehageplasser til Ericsson fikk han ?andre oppgaver?. Kort etter søkte han ulønnet permisjon. Kom aldri tilbake til Asker. »
KLAGEN:
Klager er Torgeir Alvestad, som innledningsvis skriver:
«Tirsdag 13. januar då, ble jeg kontaktet av journalist Erik Vigander i Asker og Bærums Budstikke. Han informerte meg om at avisen skulle lage en reportasje om mennesker i ledende posisjoner som av forskjellige årsaker har vært igjennom tøffe tider. Jeg viser her til vedlagte elektroniske post fra journalisten, samt mitt svar. Hans spørsmål til meg var om jeg som tidligere kommunalsjef i Asker kommune ville la meg intervjue i forbindelse med reportasjen.»
«Jeg syntes Asker og Bærums Budstikke belyste et viktig samfunnstema, og takket derfor ja til å stille opp til en samtale. Avtalen var at han skulle ringe meg torsdag i samme uke for å bekrefte et intervju torsdag 22. januar klokken 13.00. På morgenen den 22. januar fikk jeg en mobilmelding fra journalisten om at intervjuet måtte utsettes på grunn av sykdom, og at han ville komme tilbake til saken. Så langt er historien grei.»
» Det ble aldri noen intervjusamtale mellom meg og avisa. Like fullt kommer reportasjen i Asker og Bærums Budstikke lørdag 31. januar. Uten at det er varslet, brukes det bilde av meg med en bildetekst som presenterer avisas oppfattelse av en bestemt sak, fra min tid som kommunalsjef. I følge Vær Varsom plakaten er det god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. »
«Jeg opplever at journalisten og avisa i denne sak har gjort et klart etisk overtramp mot meg. Det inviteres til fortrolighet og nært samarbeid. Jeg får beskjed om at ting ikke blir av, greit nok, men jeg får ikke beskjed om at de likevel vil bruke bilde av meg og ytringer, som jeg selv ikke får kommentere. En ting er at man som leder må tåle negativ medieomtale. Så lenge jeg satt i den nevnte stilling, var ikke dette noe problem. Nå sitter jeg ikke i en slik stilling, og må kunne kreve privatlivets fred, for meg og min familie. »
«Jeg er en av de heldige som har funnet min videre vei å gå etter en tøff periode som leder. Jeg har reist meg opp, og var villig til å dele mine erfaringer med Asker og Bærums Budstikke, som gav inntrykk av å ta tema på alvor. Journalisten lovte å holde meg informert. Med hvilken rett kan han og hans avis på en slik måte dolke meg og min familie i ryggen. (…) I denne sak opplever jeg meg misbrukt og regelrett lurt av Asker og Bærums Budstikke. »
TILSVARSRUNDEN:
Asker og Bærums Budstikke medgir at hendelsesforløper i det alt vesentlige er korrekt framstilt av klageren. «Den dagen det planlagte intervjuet skulle gjennomføres, måtte journalisten avlyse avtalen på grunn av syke barn. Kort etter besluttet redaksjonen i vårt lørdagsmagasin ?Pluss? å skrinlegge planen om et eget intervju med Alvestad på grunn av sakens karakter og den totale stoffmengden i reportasjen om ledere som har fått kritisk oppmerksomhet i media.»
» Vår journalist glemte imidlertid å gi Alvestad beskjed om at det ikke ville bli noe av det planlagte intervjuet. Dette beklager vi, og vår journalist Erik Vigander har etter at vi mottok brevet fra PFU, selv ringt Alvestad for å meddele dette. Alvestad ønsket imidlertid ikke å snakke med Vigander før hans klage var vurdert i PFU. »
Som vedlegg til tilsvaret følger kopier av tidligere avisomtaler av forhold der klageren har vært berørt.
Klageren bekrefter at han 19. februar ble kontaktet av journalist Vigander, og dermed før han hadde mottatt melding fra PFUs sekretariat om igangsatt klagebehandling. Klageren skal ha vært «tydelig på» sitt ønske om å få en etisk vurdering i PFU. «Jeg fikk da beskjed, av journalisten, om at avisen i denne sak ville sloss med nebb og klør for å forsvare seg, og at det da ville være avisens redaktør jeg måtte forholde meg til.»
Asker og Bærums Budstikke avviser at journalisten skal ha brukt en formulering av typen » slåss med nebb og klør for å forsvare seg «. For øvrig skriver avisen i sine siste kommentarer:
«Med hensyn til omtalen og bildet av Alvestad i reportasjen 31. januar, er dette benyttet som et av flere eksempler på ledere som har vært i medias kritiske søkelys. Dette er en form for omtale personer i fremskutte posisjoner etter vår oppfatning må regne med – og akseptere, uavhengig av om de fortsatt innehar den stillingen eller det vervet som omtalen er knyttet til. Vi kan heller ikke se at denne omtalen har en utilbørlig form, men at den snarere nøkternt oppsummerer de forhold som førte til Alvestads avgang i Asker kommune. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Asker og Bærums Budstikkes omtale av en tidligere kommunalsjef i Asker, i tilknytning til en bredt anlagt lørdagsreportasje om toppledere som har møtt motgang og opplevd «fall». Den tidligere kommunalsjefen reagerer på at avisen først gjorde avtale med ham om et intervju, deretter utsatte intervjuet, for så å trykke den påklagede omtalen av ham med bilde, uten på forhånd å varsle ham om det. Klageren mener avisen har brakt sin oppfatning av en bestemt sak, uten samtidig å gi ham mulighet til å kommentere. Dessuten påpeker klageren at han ikke lenger er i en stilling der han må tåle negativ medieomtale.
Asker og Bærums Budstikke beklager at journalisten glemte å varsle om at det ikke ville bli noe av det planlagte intervjuet. Ellers mener avisen at den omtalen av klageren som i stedet ble publisert, var i en form som personer i fremskutte posisjoner må regne med og akseptere, uavhengig av om de fortsatt innehar den stillingen eller det vervet som omtalen er knyttet til.
Pressens Faglige Utvalg kan forstå klagerens reaksjon på å bli omtalt slik det skjedde og uten forvarsel, sett på bakgrunn av at han hadde inngått en intervjuavtale med avisen. Utvalget registrerer avisens uforbeholdne beklagelse av at et slikt varsel ikke ble gitt, men kan likevel ikke se at det forelå noen presseetisk plikt til å holde klageren orientert om hva redaksjonen aktet å foreta seg i stedet for intervjuet.
For øvrig konstaterer utvalget at den korte omtalen av klageren er knyttet direkte til et portrettbilde av ham, og for leserne nærmest framstår som en utvidet bildetekst. Utvalget tar det som gitt at avisen i teksten har ment å oppsummere forhold knyttet til klagerens tid som kommunalsjef i Asker, og ikke sett det som påstander klageren måtte få mulighet til samtidig å kommentere. Skulle klageren ha innvendinger mot opplysningene som framkom, forutsetter utvalget at han ville bli gitt mulighet til å komme med korreksjoner i form av et tilsvar.
Asker og Bærums Budstikke har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2004
Thor Woje,
Odd Isungset, Annette Groth, Sigrun Slapgard,
Jan Vincents Johannessen, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen